Search Results for: rykter

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

For å illustrere overskriften vil jeg fortelle om en av de første gangene jeg oppdaget at rykter og familiehistorier har noe for seg.

Mormor Ernas «elleville» historie
Som barn da min bror og jeg samlet inn informasjon fra min mormor Erna om hennes familie, så fortalte mormor om sin farmor som het Janiche Martens og som kom fra en fin familie fra Bergen. Jeg skrev Janiche inn på mitt aneark (før PC-tiden), og der sto hun uten at jeg visste noe mer om hverken henne eller bakgrunnen hennes. Mormor skrøt (synes vi som hørte på) videre at det var skrevet en slektsbok om denne Martensslekten og at en av våre forfedre var oberst i den prøyssiske hær. «Ja, særlig»; tenkte vi, og gjorde ikke noe mer med den saken. Det var vel et for stort sprang i vårt sinn fra mormor på Innlandet i Kristiansund til en oberst i den prøyssiske hær.

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Lette etter boken – innfall som 15-åring
Noen år senere, jeg var vel ca.15 år, satt jeg på Riksarkivet for å se gjennom noen kirkebøker på mikrofilm. Mens jeg satt der kommer tanken til meg at jeg kunne jo se om denne boken som mormor påsto var skrevet om hennes familie – Martens slekten – om den fantes. Jeg sjekket kartotekkortene og fant noen bøker under Martens. Jeg bestilte alle opp fra arkivet. Jeg husker det var et par store gamle bøker og noen mindre bøker.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Jeg begynte med en av de mindre bøkene, som het: Stamtavle over slægten Martens i Bergen : med dens grene paa kvindesiden 1698-1897, samt «spredte» personer af samme navn i Norge fra 1898 (Denne boken kunne før leses digitalt på Nasjonalbiblioteket, men etter at de begynte med et nytt digitaliseringsverktøy «mistet» de en del av de allerede skannede bøkene som de hadde. bl.a. denne boken). Den første og største delen handlet om Dietlef Martens og han etterkommere. Den mindre delen handlet om Ludvig Martens og hans etterkommer. Mens jeg bladde i Ludvigs sine etterkommerne så jeg plutselig navnene til 4 av min mormor Ernas brødre.

Detre var et av de store slektsforskerøyeblikkene i mitt liv. Håret reiste seg på armen min og jeg ble så glad. Indianerdans på lesesalen på Riksarkivet passet seg ikke, men jeg danset denne dansen inne i meg alikevel. Ikke bare var det navn, på alle forfedrene på denne linjen, men det var også skrevet litt om noen av de. Alt jeg fikk oppleve og fant om denne Martensfamilien vil jeg ta for meg i et senere blogginnlegg.

Så var det denne obersten i den prøyssiske hær
Det jeg visste om Ludvig Martens var «opphav ukjendt» og at han var «Kjøbmand og taxadør» i Bergen. Etter hvert som digitalarkivet la ut søkbare kilder fant jeg denne under Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 (link til «gamle digitalarkivet). Drenger innflyttet til Bergen 1671-1760 (søkbar 1671-1760) (link til «nye» digitalarkivet).

Her står det at Ludvig (Ludwig) Martens var Geselle og kom i fra Barnstorf. Det er i Diepholz som ligger i Niedersachsen i Tyskland.

Videre i Gesellar i Bergen 1675-1763: (link til gamle digitalarkivet) Geseller i Bergen 1675-1763 (søkbar 1675-1763) (link til «nye» digitalarkivet) står det:

Ladewig (Ludwig) Martens kom sommeren 1689 til Bergen for å jobbe/tjene/utdanne seg til Gesell (en slags læregutt se linken). Før det hadde han tjent hos J. Leopoldius. Han arbeidet hos Peter Christopher Scharffenberg i Bredsgården i Bergen. Ludvig fikk sitt vitnemål 28.10.1695. Faren var skomaker!!! Hadde skomakere råd til å sende sin sønn til Norge som Gesell? Han var kanskje da en skomakermester og hadde flere lærlinger under seg? Dette er ting å finne ut av. Uansett så vitner ikke dette om en militærfamilie.

En annen ting er at Sachsen ikke er Preussen. Jeg gikk ut i fra at Bamstorf, Dipholz som ligger i nedre Sachsen er en del av Sachsen. Det tydet på at det ikke fantes noen Oberst i den prøyssiske hær.

Tiden er en venn.

(Ordtak av Cathrine)

At tiden er en venn i slektsforskning har vi vel alle opplevd. Nye kilder bli mer tilgjengelig for alle, du treffer slektninger som vet mer o.l. Her om dagen (for et par uker siden) kom jeg over nettside som het Family Roots Publishing hvor de hadde mange «Kart guider» (Map Guides) til bl.a Tyskland. I hver bok finnes det en oversikt over alle steder som bokens områdte dekker. Jeg så gjennom stedsregistrene til flere av bøkene som innbefattet Sachsen og Preussen.

Utrag fra FamilyRottsPublishing – oversikt over kartbøker fra Tyskland

Ingen hadde stedet Barnstorf, Dipholz. Jeg Googlet og så at på kartet ligger Barnstorf, Dipholz i nærheten av Hannover. I Map Guide To German Parish Registers – Kingdom Of Prussia, Province Of Hannover I fant jeg Barnstorf og Dipholz. Det viste seg at selv om det het Niedersachsen, så var dette en del av det gamle Preussen.

Ludvig Martens kom altså alikevel i fra Preussen.
Nesten alt mormor fortale oss har stemt. Det jeg ennå ikke har fått bekreftet eller avkreftet er at en av Martens-forfedrene mine var en oberst. Men nå sier jeg; «Kanskje det, ja» Jeg må vel ta meg en tur og sjekke arkivene i Tyskland, så kanskje dukker det opp et soldat eller en oberst i den Prøyssiske hær som en av mine forfedre?

Stol på rykter og familiehistorier til du får bevist det motsatte.

Jeg synes Anne Marie Sandhaug hadde et godt tips da jeg intervjuet henne:
Arranger et ”kaffeslabberas” med gamle tanter, besteforeldre og kusiner/fettere. Be dem ta med gamle bilder og album. F eks så sa min mor alltid at hun ikke husket noe særlig fra barndom og ungdomstiden. Jeg inviterte mor og hennes søster på kaffe samtidige, og skravla gikk og historier som de begge trodde de hadde glemt, dukket opp. Det var gull verdt!

Har du opplevd noe lignende?
Hørte du på et familierykter eller en slektshistoriehistorie som var sann? Legg gjerne igjen en kommentar om du har opplevd noe slikt.

Graven i Roma: (1) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

mai21

Her står jeg ved siden av gravskriften til Olav Trondsson i San Agustino kirken i Roma

Jeg har nettopp vært i Roma og besøkt kirken som bror til min 15. tippoldefar er begravet i. Erkebiskop Olav Trondsson (1439-1474) av Aspa-slekten, er bror til Arne Trondsson Huseby som skal være min 15. tippoldefar. Er dette helt sikkert? Går dette an å bevise, eller er det bare antakelser. (Del 2 av dette blogginnlegget vil gi svar på det).

Cui dederat sacram merito Norwegia sedem hic tegit Olavi frigidus ossa lapis. Obit Romae anno Salutis MCCCC LXXIIII die XXV Mensis Novembris.

Under denne gravskrift kvilte fordum her i Sankt Augustins kyrkje Nordmannen OLAV Throndsson 24de erkebiskop i Nidaros 1439-1474 Det apostoliske setes legatus i Norge
Ved hans lenge gløymde legstad sette landsmenn honom ein ny stein til minne i Herrens år 1924

Det var farmors fetter Ole Christian Aspen som nå er over 90 år gammel, som fortalte meg at erkebiskop Olav Trondsson av Aspa-slekten, lå begravd i Roma i en kirke. Ole Christan trodde selv han var en etterkommer av Aspa-slekten, men dessverre så viser det seg at Aspen-navnet hans er bare fra samme sted på Nordmøre. Jeg fant senere ut at jeg gjennom min mors slekt med stor sannsynlighet kan være i slekt med Aspa-slekten. (Som sagt over – blogginnlegg del 2 om Olav Trondssson som jeg holder på å skrive).

I Roma på jakt etter graven til Olav Trondsson

Dette var min første gang i Roma, og et av mine store ønsker var å se hvor erkebiskop Olav Trondsson var begravd. Vi stilte med GPS (som ikke fungerte så godt mellom alle bygårdene) og kart og vi fant kirken ikke lang i fra Piazza Navona Jeg trodde kirken skulle være liten men det var den ikke. (Den hadde også et berømte kunstverk av Raphael og et meget berømt et av Carvaggio.) De personene vi traff inne i kirken som jobbet der, visste ingen ting om en begravd nordmann. De faktisk nektet for det 🙂 , men jeg visste det var en gravskrift på en av søylene, så vi begynte å lete.

Her i midskipet i San Augustino-kirken står jeg ved gravskriften til biskop Olav Trondsson. Høy-alteret sees i midten bak.

Det tok litt tid å lete i hele kirken, men til slutt fant jeg søylen og gravskriften. Jeg synes det var både fint å litt stort å få se den, og visste at nå måtte jeg hjem for å finne ut helt sikkert om dette var en slektning av meg. Etterpå da vi gikk ut måtte jeg jo ringe Ole Christian for å fortelle hvor jeg var. Han ble så glad og rørt fordi jeg ringte. Ole Christian nevnte så at da han var i Roma for mange år siden, så fikk han fortalt at Olav Trondsson var begravd bak høy-alteret, men at han ikke fikk lov å gå inn der. Dermed så vinker jeg på min mann, og sa at vi skulle inn igjen for å spørre om vi kunne få lov til å gå bak høy-alteret.

Ringer her min farmors fetter Ole Christian for å fortelle hvor jeg var

Ble erkebiskop Olav Trondsson begravd bak høy-alteret i San Agustino – kirken?

Først fortalte jeg og viste gravskriften til Olav Trondsson, til personene som jobbet der, og at dette var bror til min 15. oldefar som var begravd her (selv om det må bevises først .-) ). Med Norsk – Italiens app på mobilen fikk jeg spurt om jeg kunne få komme bak høy-alteret, fordi det var visst der Olav Trondsson var opprinnelig var begravd. 12 år etter at Olav Trondsson døde i 1486 ble det lagt en gravstein på hans grav (ikke den vi fant over – den er fra 1924) hvor det sto:

Cui dederat sacram merito Norwegia sedem
Hic tegit Olaui frigidus lapis

Olav, som Norge med rett hadde gitt den hellige stolen, her er hans ben lagt under den kalde sten

Jeg var jo derfor litt spent på hva som fant seg bak høy-alteret, så inn dit ønsket jeg å komme. Mitt ønske ble oppfylt og personen som jobbet der åpnet ringen rundt høy-alteret og viste oss inn bak på siden.

Her er jeg på vei inn bak høyalteret i San Augustiono – kirken.

Bak høyalteret var det mer eller mindre bare marmor og ingen indikasjon på hverken graver eller innskrifter. Det var jo litt skuffende, men jeg fikk i alle fall vært der å sett, i tilfelle det var der Olav Trondsson ble begravd.

Her er jeg bar høy-alteret. Det er mørkt der og vi fikk ikke bruke blitz, men det går an å skimte litt

Kilder:

Norsk biografisk leksikon: Olav Trondsson
Den katolske kirke: Olav Trondsson (1458-1474)
St Olav katolske Domsogn, Trondheim: Ved erkebiskop Olav Trondssons grav i Roma

Les fortsettelsen under:

Graven i Roma: (2) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Kopi av ættetavle som Gerhard Schøning samlet som forteller mye om Aspa- ætten.

__________________________________________________________________

Flere slektshistorier:

Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926)

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1
Om min oldemor som fikk 17 barn.

Tippoldemors suppeterrin i tinn: Hvilken historie forteller den

feb18

Fødselsdag med tippoldemors suppe-terrin
For litt siden var jeg i en jubileumsfødselsdag hjemme hos min datter, og der midt på bordet troner min barndoms suppe-terrin i hamret tinn. Jeg hadde nesten glemt den. Det viste seg at min datter hadde arvet den, men i løpet av kvelden skiftet den eier, pga av en nesten skjult inskripsjon.

Tippoldemors suppeterrin på fest

Jeg visste at den hadde tilhørt min mormor Erna, men når var jeg litt nysgjerrig på hva mer mor visste om denne terrinen. Mor mente at den faktisk kom i fra min tippoldemor Anne Olina Jørgensdatter Søvik. Hun ble født i 1828 på en gård i Skodje. Dette var nytt for meg, fordi jeg trodde at den eneste slektskatten vi hadde etter hennes var en gammel liten rød lysestake.

Bruksting og kjøkkenpynt
Det vi sikkert vet er at mormor fikk denne av sin mor (som sannsynligvis fikk den av sin mor igjen) Anna Sophie Lønberg født 1870. Min mormor hadde den til pynt på kjøkkenbordet da min mor vokste opp, men den ble ofte brukt til å servere suppe i. Da min mor og far flyttet inn i egen leilighet etter to års ekteskap (de bodde først hos mors foreldre), fikk mor denne suppe-terrinen med seg som gave. Mor brukte også å ha den på kjøkkenbordet til pynt, men også hun brukte den til å servere supper i, og til å ha småkaker i. Jeg husker det godt i fra min barndom. Hos min datter sto den også på kjøkkenet til pynt, men på en hylle. På festen ble den brukt til å ha poteter i.

Suppeterrin fra siden

Hvem er suppe-terrinens nye eier
Under jubileumsfesten får jeg vite at en av mine eldre brødre har risset inn navnet sitt på suppe-terrinen som ung, og han følte at den var litt sin pga det. Å jammen finner vi ikke innrissingen hans. Svak men synlig. Jeg prøvde å få et bilde av det, men det gikk ikke. Min storhjertede datter synes også at den da tilhørte onkelen, så i løpet av kvelden var det min bror som ble den heldige eier av tippoldemors suppe-terrin.

6 generasjoner eiere
Så en festkveld, med familien og en gammel arveting resulterte i nok en god historie. Jeg lærte om hvem som hadde opprinnelig eid den, hvordan den ble brukt og om min storebror som risse inn navnet sitt en ubemerket stund. Vi er også i en ny tid, siden det nå ikke er en mor eller datter som eier denne terrinen, men en sønn!. 6 generasjoner eier har denne terrinen hatt, og det slutter ikke her.

Hva med deg? Har du noen arveting med historie?

___________________________________________________________

Mer om familiehistorie

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

Familiehistorie – hvor går grensen?

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Flere slektskatter

Skatter for en slektsforsker

Hvordan kan du finne slektsskatter? 10 tips til å finne slektsklenodier/bilder eller informasjon

okt4

Min tippoldemor bønnebok, som jeg fant i forbindelse med et slektsstevne

Min tippoldemors bønnebok, som jeg fant bortgjemt oppå en hylle, i forbindelse med et slektsstevne

Er tante Magdas historie om oldefar sann? Ble tippoldemor myrdet i Argentine. Ja slike slektshistorie har vi i vår familie. Vil du finne ut hvilke «skjulte» slektsskatter som finnes i din familie kan de 10 tipsene nedenfor være til hjelp.

1. Finn ut hva du ønsker å vite/finne
Kanskje har du så vidt fått høre om en slektsbibel, eller en konfirmasjonsgave som tilhørte din mormor. Eller en reisedagbok som tilhørte din oldefar. Ble faktisk tippoldemor myrdet i Argentina (ja, det skjedde med min sønns formor). Kanskje du ikke har noe konkret du leter etter, men ønsker å finne ut om det er noen etterlatenskaper fra noen av dine forfedre.

2. Kontakt folk
Når du vet hva slags informasjon du mangler, eller en familieklenodie du gjerne vil vite hvor er, så vil det neste trinnet trolig være å kontakte de du tror har den informasjonen du søker etter. Dette kan være familiemedlemmer, venner av familien, eller noen andre du tror kan vite.

Familiegjenforeninger, slektstreff, fødselsdager mm. er fine plasser å møte din utvidede familie.

3. Still spørsmål
Still konkrete spørsmål, men også still ledende spørsmål som kan påvirke minnet deres, som igjen kan føre til noen ledetråder som kan være nyttig for deg.
Hvis du er ute etter en gammel familiebibel kan du stille spørsmål som:

Har du den?
Har du noen gang sett det?
Hvem hadde den sist?
Hvis du kan gjette, hvem tror du kan ha den nå?
Var noen interessert i slektshistorie?
Hvem håndtert arven til den personen som sist hadde det?

Selv om den eneste informasjonen du får ut av dette er at oldefars datter var interesse i familiens historie, men de husker ikke navnet, er det et hint som du kan følge videre.

4. Gå bakover til andre medlemmer av familien
Du har vært så heldig å få snakket (eller uheldig og ikke fikk anledning) med dine foreldre og alle dine søsken. Da kan du gå bakover til besteforeldrene dine og finne alle deres barn og barnebarn. Igjen, kan din nærmeste familie hjelpe deg her.

5. Be om historier og informasjon fra og om den utvidede familien.

6. Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

7. Ta vare på all informasjon du får
De kan hende en person vet at fetter Anton flyttet til Tromsø og at onkel Donald dro til USA. Konstruer i slektstreet/slektsprogrammet ditt som best du kan med alle de tipsene du får. Du vil sannsynligvis få litt motstridende informasjon; ikke bry deg om det nå. Men ikke se bort i fra motstridende opplysninger, selv om du vet at det er galt. Du kan oppleve at historien om tante Aud aldri skjedd med henne, men at det skjedde med tante Alfhild.

8. Spør om å få kopi av dokumenter eller bilder som de måtte ha.
Lag kopier; ikke ta originaler.

9. Registrer nøye
Sørg for å holde styr på hvor hvert enkelt familiedokument kom fra. Du vil senere ønske å vite hvor informasjonen kom fra når du beveger deg videre inn din forskning.

10. Vis dine dokumenter/ting til slektninger
Du kan også begynne å samle dokumentasjon fra ulike nettsteder, biblioteker og arkiver. Vis disse dokumentene til andre familiemedlemmer for å se om de kan hjelpe dem til å huske flere minner.

I DIS-Norge blad Slekt og Data nr 3/2015 kan du lese om og se bilder av noen av mine funn i artikkelen Tingenes historie. (Du må være medlem av DIS- Norge for å kunne lese dette bladet.)

______________________________________________

Flere tips om å finne informasjon

6 kilder du kan finne hjemme

Bestefars Nordhals telefonregister – Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

Amerikabesøk av mors firmenning: En utvandret gren på besøk i hjemtraktene

jun29

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På søndag fikk jeg en telefon ut av det blå. Det var en slektning i fra USA. Han var i Norge og lurte på om han kunne få stikke innom på mandag med sin kone. Selvsagt fikk han det. Jeg ringte sporenstreks til mor, fordi hun måtte jo være med på dette. Mor hadde jo hørt om denne fetteren til sin bestemor, som ble mormoner, dro til Salt Lake City i Utah (1909) og hadde mange koner. «Er du sikker på at han hadde mange koner» spurte min mor. Det var min oldemor Kaspara helt sikker på. Noe mer visste vi ikke på mange år. Men som så ofte var det en del sannheter i dette familiehistorieryktet også. Det stemte at oldemors fetter ble mormoner og dro til USA, men han hadde ikke flere koner.

Gary, min mor Anny og Diana

For noen år siden fikk jeg kontakt med Gary Thomson som er barnebarn av denne fetteren til oldemor. Jeg ringte opplysningen utlandet, siden jeg visste navnet og byen de bodde i (se 14 tips til å finne levende slektninger). Vi har holdt litt sporadisk kontakt for å oppdateres når det gjaldt slekten, og når jeg har skrevet om familien deres og utvandringen. Den kan du lese under.

Slektskapsforholdet til min mor Anny og til Gary

Jeg hadde selvsagt lagd kjøttkaker, med brun saus, nypoteter, surkål, tyttebær og grønnsaker. Til dessert hadde vi norske jordbær med vaniljesaus. (De hadde spist laks to dager på rad, så jeg måtte finne på noe annet :-))

Vi hadde en hyggelig stund sammen hvor de fortalte om sitt besøk i Vesterålen, hvor forfedrene våre kommer i fra. Gary hadde vært misjonær (for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige) her i Norge som ung fra 1961-1964, og snakket fremdeles litt norsk. Gary har ikke vært tilbake til Norge siden den gang. Derfor tok de nå en skikkelig rundtur som de begynte 2 juni. De hadde reist rundt i Norge langs hele kysten både i sør, vest og nord for å ta bilder av alle steder deres forfedre kom i fra. Jeg følte vi virkelig var i slekt da vi satt der å snakket om familiehistorie. Dette blir et fint minne å ta med seg.

Gary, meg selv og hans kone Diana.

Her kan du lese utvandringshistorien:

Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

mai27

Slektsforskning i andre land

Viser her med eksempler på hvordan man søker etter slekten i andre land. Jeg fant igjen informasjon jeg ikke visste noe om. Fra Gibraltar til Argentina.

Noen av dine forfedre kom kanskje fra et annet land eller noen dro kanskje til et annet land. Slik er det med min sønns farsslekt. Noen av de kommer i fra Gibraltar som hører under UK. I flere år har det ikke vært noen særlige kilder på nettet fra Gibralter. Jeg har kun kunne bestille mikrofilmer av kirkebøker til slektssenteret nær der jeg bor.

Nå er det slik at FamilySearch har (og legger til millioner) kilder fra hele verden. Jeg har tenkt å vise hvordan jeg går frem for å se om det finnes kilder for Gibraltar (og litt Argentina). Samme fremgangsmåte kan benyttes ved alle land man søker i. Finner du ikke noe i dag, kan det hende du finner noe om en måned eller neste år. Det har jeg gjort. Så prøv gjerne igjen.

Søk på Gibraltar – min sønns slekt

FS søke i land 1

Gå til FamilySearch , så Search på menyen øverst og trykk så på Records. Da vil du få opp bildet under.

FS søke i land 2

Selv om Gibraltar hører under UK, så kommer ikke den frem når man trykker på England på kartet, men på Europa. (England har en egen.)

FS søke i land 3

Da kommer en nedtrekksmenyen frem og her finner jeg Gibraltar. (Ble så glad når det endelig var kommet noen kilder derifra.)

FS søke i land 4

Etter jeg har trykket på Gibraltar kommer det en liten oversikt over hvor mange kilder (= Collection 4), hvor mange forskjellige indekseringe (=33802) osv. Disse går det ikke an å trykke på for å komme videre men når du trykker på «Start researching in Gibraltar», så kommer du kildene.

FS søke i land 5

På denne siden (bilde over) kan du søke direkte (øverst) i alle kildene som står underst på bildet, eller man kan søke direkte i spesifikke kilder, som her er innringet i rødt – dåp og vielser.

Jeg valgte å søke i Gibraltar, Marriages, 1879-1918 og med etternavnet Victory. Siden Gibraltar ikke er så stor, så regner jeg med å finne et bra treff på kun etternavnet. Dette er resultatet av mitt søk:

FS søke i land 6

Mary Antonia Victory er min sønns tippoldemor. Her er det en innføring av hennes vielse med John Jose Forbes – min sønn er en Forbes. Er jo så artig når man finner slik informasjon, på denne enkle måten. – Takk til alle som har vært med å indeksert alle disse kilder.

Søk i Argentina – min sønns tipptippoldefar

Jeg hørte rykter om at foreldrene til Mary Antonia Victory bodde i Argentina en stund og hennes mor ble drept (skutt) der. (Det lønner seg alltid å høre på rykter). Jeg søkte da på samme måte som over, men trykket denne gangen på kartet for Sør-Amerika, og så Argentina. Der tok jeg et generelt søk på alle kilder i Argentina på navnet Ricardo Victory som var far til Mary Antonia. Resultatet ser du under.

FS søke i land 7 - argentina

Jammen fant jeg bevis på at de hadde vært i Argentina. Her er dåpen til søsteren til Mary Antonia, Otilia Maria. Helt til høyre er det et ikon som ser ut som et fotoapparat og det betyr at det er bilde av originaldokumentet. Å lese originaldokumentet gir alltid mer informasjon. Her fant jeg en lite godbit til. Siden dokumentet er på Spansk brukte jeg Google Translate og skrev inn det jeg ville vite.

FS søke i land 8 - argentina

Her står det bl.a at de er i fra Gibraltar, men at de kommer nå i fra California!!!! Vil det si at de kom med båt derifra, eller bodde de i California en stund? Ble moren skutt i Argentina? Dette er jo bare så spennende. Mors fornavn er en form av Henriette – Enriqueta (Rivero) og kan skrives på mange måter. Jeg prøvde å søke på moren i Argentina også, for å finne dødsfallet, men det var ikke indeksert så mange dødsfall ennå på Argentina, så da prøver jeg igjen senere.

Jeg er veldig fornøyd med det jeg har funnet. I alle fall så anbefaler jeg å søke i FamilySearch med visse mellomrom, for å se om det kommer nye søkbare kilder for din familie. Lykke til.

_________________________________________________________________

Mer tips om FamilySearch:

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Noen tanker om hvorfor jeg liker FamilySearch Tree bedre enn andre nettbaserte slektstrær

«Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

apr1

Det var vel litt drøyt å kalle mitt kontor slektsforskerhimmelen 😀 , men det er jo faktisk her hjemme på kontoret mitt jeg holder på mest med slektsforskning. Her omgir jeg meg med det jeg trenger og det er praktisk og koselig (synes jeg). Jeg ville bare vise at det er ikke så mye som skal til for å lage et «lite slektsforskermiljø» hjemme. Det er her jeg sitte å skriver mine blogginnlegg også.

Hvis du trykker på videoen under så kan dere høre meg (så skru på lyden) vise dere rundt på kontoret vårt. Tenkte det var litt morsomt for dere å se hvorfor jeg trives slik her, og hvor all action skjer.

Ellers så vil jeg benytte sjansen til å ønske dere alle mine flotte lesere en riktig

GOD SLEKTSFORSKERPÅSKE……

….må den være fylt av masse spennede familiebesøk, tradisjonsmiddager, slektsforksning og fred og ro.

Bilde er lånt fra http://fannycornforth.blogspot.no/

___________________________________________________________

Mer om meg:

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Hva er min forfedre – poengsum?

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

feb26

Jeg brenner for at barn og unge skal få vite mer om sin familiehistorie. Når barn og unge lærer mer om sin familiehistorie hjelper det barn å kjenne og forstå seg selv og andre familiemedlemmer litt bedre. Det hjelper også voksne til å forstå hvordan deres historie har formet nåtiden. Jeg vil påstå at familiehistorien er svært viktig for en families identitet og hjelper barn i en ustabil verden.

Nedenfor har jeg samlet noen forslag til prosjekter som kan være morsomme og lærerike for barn og unge.

1. Historiefortelling:

Fortell historier om din egen barndom og andre historier som du har blitt fortalt av din mor eller bestemor. Jo yngere de er jo kortere historier, og omvendt – jo eldre de er jo lengere historier. Barn elsker historier, uansett hvor enkle de kan virke; campingturer, hvordan foreldrene dine møttes, fovorittsteder du hadde som barn, historie om vennskap, baking med mamma, hvordan barndomshjemmet ditt så ut inne, når du fikset noe sammen med bestefaren din, hvordan du kom til å bli en korsanger, kristen eller elsket musikk osv.

grandpa-read-aloud

Jeg har før skrevet om hvor utrolig viktig familiehistorie er for et barns motstandskraft. Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – – 20 spørsmål du kan stille

2. Intervju et eldre familiemedlem:

Bruk Skype, brevskriving (så spennende i disse dager nå alle bruker e-mail), e-mail hvis dere ikke har anledning til å treffe dem personlig. Ha en liste klar med spørsmål før intervjuet. Sett av tiden på forhånd. Utstyr barnet/ungdommen med opptaker, videokamere (ungdommen kan som oftes bruke smarttelefonene sin). Hvis de ikke tenner på selve ideen kan du spørre dem om å være teknisk hjelper. Lag en serie med intervjuer, og få eldre barn til å hjelpe deg med å redigere de både hvis det er opptak og hvis det er skriftlig.

Boy using video camera

3. Familiemåltid:

Hjelp barna å lage et måltid som dine forfedre kan ha spist (og gjerne inkluderer en leksjon i måtids-etikett som å dra frem stolen for damene/jentene etc.). Du har kanskje en spesiell kakeoppskrift som du har arvet. Eller du kan rett og slett sette sammen et måltid som dine forfedre sannsynligvis kan ha spist – ved spesielle anledninger.

Old fashion dinner

4. Særemne:

Velg et emne for å lage og/eller skrive om, det være seg en person av interesse, sted, yrke, eller historisk periode (for å nevne noen). Du kan gjerne velge en stamfar som du har rikelig med informasjon om, eller rett og slett noen som levde under en interessant periode av historien hvor du kan lære om deres yrke, levestandard, og historiske hendelsene som finner sted. Jo yngere barnet er jo enklere emne.

dv1710018

5. Familiekart:

Finn ut på et kart hvor forfedrene bodde og marker eller merk disse stedene. Les om de på nettet. Spore ruten(e) som de ulike slektslinjer har tatt for å komme frem til stedet familien nå bor, med tråd i forskjellige farger. Lim gjerne bilde av de personene som kom i fra det forskjellige stedene og annen informasjon. Kommer noen av forfedrene fra andre land er dette ekstra spennende.

Familymap

6. Lag en familieavis:

Lage et (enkelt) tidsskrift sammen med dem av ulike medlemmer av sin familie, både levende og døde. Ta med vital informasjon som fødte, døde, ekteskap, etterkommere, men også andre opplysninger som yrker, bosted, samt hva interessante fakta som de kan finne ut av å snakke til deg og/eller andre familiemedlemmer. Lag det på PC og legg inn bilder, print ut eller send til andre familiemedlemmer.

family-reading-newspaper-george-marks

7. Kunst:

Man kan innkludere familiehistorie i kunst ved å fotografere lokale historiske landemerker; opprette en mappe med avisutklipp; lage en collage av en familie gruppe som kan inneholde kopier av bilder og brev, og dekorere med scrapbooking pynt, avis utklipp og tegninger av arvestykker; lage et stor familie treet plakat med et gigantisk tre i sentrum og inkluderer forfedrenes relasjoner opp grenene (inkluderer foreldre, besteforeldre, oldeforeldre).

Kunst familiehistorie

8. Besøk et lokalhistorisk sted av interesse:

Ta en «studietur» til å besøke et lokalhistorisk sted, selv om det ikke er direkte en del av din slektshistorie. Du kan fremdeles snakke om hva som skjedde i familien på den tiden, og hvilken relevans det har til stedet dere besøker.

Fredrikstan festning i Halden er et sted vi har besøkt sammen med barna. Min mann er direkte etterkommer i 9. ledd til arkitekten/byggeleder av bygningen Wyllem Coucheron

Fredriksten festning i Halden er et sted vi har besøkt sammen med barna. Min mann er direkte etterkommer i 9. ledd til arkitekten/byggeleder av bygningen Wyllem Coucheron

9. Besøk ditt lokale bibliotek:

Se på gamle aviser sammen eller et eldre barn kan foreta en konkret prosjekt, som for eksempel hvordan livet var for 50 år siden, eller hvordan en bestemt yrke har endret seg (f.eks. Bygg, baking eller meieri-oppdrett).

archivelibrary

___________

Barn og ungdom vil helt sikkert være ivrig etter å engasjere seg i og lære mer om sin familiehistorie, når (hvis) dere fullføre disse prosjektene sammen. Jeg tror at de vil elske å se familiehistorie komme til liv på denne måten. HUSK hva familiehistorie gjør med barn og unge – se: Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke

_______________________________________________

Mer om familiehistorie:

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Familiehistorie – hvor går grensen?

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Etterlysning – etterkommere etter hanseatene i Bergen: Jeg er en!

jan28

DIS- Hordalands samarbeid med Det Hanseatiske Museum

Jeg er 9. ledd etter hanseaten Ludwig Martens

Som medlem i DIS-Norge, Slekt og Data (Norges største slektsforskerorganisasjon), så får jeg noe som heter DIS-POSTEN digitalt en gang i måneden. Har kan jeg lese informasjon om hva de forskjellige lokallagene rundt i Norge driver med. Der sto det bl.a at:

DIS-Hordaland har et pågående samarbeidsprosjekt med Det Hanseatiske Museum, som har som formål å avdekke alle de familier og slekter som er etterkommere av personer forbundet med hanseatene og slekter som er etterkommere av personer forbundet med hanseatene og bryggen i Bergen, og som valgte å etablere seg i Bergen eller ellers i Norge. Resultatet av prosjektet vil bli presentert i forbindelse med Hansadagene 2016 i Bergen, 9. til 12. juni.

Siden jeg er en etterkommer av Martens-slekten (en annen mindre en, enn den mest kjente Martens-slekten), har jeg nå sendt inn det jeg vet om mitt slektskap og det jeg vet om min forfar Ludwig Martens.

Jeg er i 9. ledd etter hanseaten Ludwig Martens (Omkrig 1672- før 1749). Jonsen er mitt pikenavn.

Hvordan fant jeg min hanseat forfar?

Jeg har før skrevet om hvordan jeg satt på Riksarkivets lesesal som 15-åring og fant boken om min mormors slekt i 7 generasjoner bakover. (Du kan les om hvordan det foregikk her: Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier.)

Boken heter Stamtavle over slægten Martens i Bergen: med dens grene paa kvindesiden 1698-1897, samt «spredte» personer af samme navn i Norge av Johan Martens.

Det jeg fikk vite her om Ludwig Martens var «opphav ukjendt» og at han var «Kjøbmand og taxadør» i Bergen. Ved nærmere undersøkelser fant jeg Ludwigs vielse og barnas dåp nedtegnet i kirkebøkene. Det finnes vel kanskje et Borgerbrev, men det har jeg ikke søkt etter ennå. (Hvis noen har noen bra tips om det så kom gjerne med det.)

Utdrag fra boken Stamtavle over slækten Martens i Bergen…..

Etter hvert som digitalarkivet la ut søkbare kilder fant jeg denne under Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 (link til «gamle digitalarkivet). Drenger innflyttet til Bergen 1671-1760 (søkbar 1671-1760) (link til «nye» digitalarkivet).

Ladewig flyttet inn

Her fikk jeg vite at min forfar Ludwig (Ladewig), kom fra i Tyskland, fra Barnstorf, Diepholz, Niedersachsen som ikke er langt i fra Bremen og Hannover, og at far heter Hinrich Marten, og hva slags stilling Hinrich hadde – skomaker.

Videre i Gesellar i Bergen 1675-1763: (link til gamle digitalarkivet) Geseller i Bergen 1675-1763 (søkbar 1675-1763) (link til «nye» digitalarkivet) står det:

Ladewig (Ludwig) Martens kom sommeren 1689 til Bergen for å jobbe/tjene/utdanne seg til Gesell. Før det hadde han tjent hos en J. Leopoldius. Han arbeidet hos Peter Christopher Scharffenberg i Bredsgården i Bergen. Ludvig fikk sitt vitnemål 28.10.1695.

Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt, både i den hanseatiske perioden og senere. Unge menn kom inn i fellesskapet som stuedrenger (stabenjungen) med oppgaver knyttet til dagliglivet i stuene, etter 3-4 år avanserte de til skutedrenger (schutenjungen) som hadde oppgaver bl.a. knyttet til lossing og lasting av nordlandsjektene. Etter nok noen år kunne man – etter å ha avlagt prøve i handelslære, varekunnskap og regning – avansere til gesell. Gesellen opptrådte som forvalterens eller kjøpmannens stedfortreder og ne stkommandernde. Kjøpmennene kalte hverandre gjerne for naboer. Gesellen hadde oversynet med selve handelsprosessen, og gjorde en god del av skrivearbeidet. De såkalte gesellkladdene ble ført løpende med varekontrollen, og resultatet ble så overført til nordfarkladdene som gjerne også ble ført av gesellen. Transaksjonens sluttresultat – the bottom line – ble så ført inn i hovedboken eller nordfaruttrekket. Gesellene organiserte seg i Gesellauget. (Kilde: Bergen byarkiv)

Jeg har prøvd å søke litt i Tyske kilder for å se om jeg kan finne noe om Ludwig og hans familie der, men så langt har jeg ikke greid å finne noe.

Hvorfor Ludwig Martens slapp å tjenestegjøre i den Store nordiske krig

Den siste opplysningen jeg har om min hanseatforfar fant jeg for et par dager siden på Nasjonalbiblioteket. (Jeg søker med visse mellomrom på forskjellige navn for å se om det er digitalisert nye kilder som mine forfedre er nevnt i.)

Mitt søk på Nasjonalbiblioteket

I den siste boken I Kongens tjeneste»: militær utskriving frå Bergen stift under Store nordiske krig 1709-1719 fant jeg en interessant opplysning om Ludwig. Heldigvis kan man søke inne i e-bøkene også på Nasjonalbiblioteket. Her er det viktig at hele navnet står inne i anførselstegn.

Slik søker jeg inne i e-boken ved å trykke på lupen øverst til venstre

I liste 35 Matrosar innrullerte 1704-1709 under Bergen verving, i byen, utan opplysningar om utskriving eller avgang, s. 254 står det at Ludwig Martens tjenestegjorde aldri i den Store nordisk krig fordi han hadde brokk. Jeg blir så glad når jeg får informasjon om mine forfedre som lar meg lære mer om hvordan de levde og hvordan de hadde det.

Ludwig har brock

Så de spørsmålene som jeg nå sitter igjen med er:

1. Finnes det et borgerbrev med Ludwig Martens navn på?

2. Hvorfor var han innrullert i liste 35 som omhandlet Matroser?

3. Hvordan kunne en skomaker (Hinrich Martens) få sønnen sin Ludwig som Gesell?

4. Finnes det opplysninger om Ludwig og hans familie i Barnstorp, Diepholz i Tyskland?

Jeg håper at mitt bidrag kan være til hjelp i denne kartleggingen som DIS-Hordaland hjelper Det Hanseatiske Museum med.

Ett år med slektsblogging

okt28

Tusen takk

Prøvde meg på den nye appen med gotsik skrift

Det er nå ett år siden jeg startet med denne slektsbloggen og jeg tenkte jeg skulle oppsummere litt fakta. Men først av alt vil jeg bar takke alle leserne mine for alle kommentarer, innspill, bidrag og ikke minst alle de nye slektsforskerne jeg har blitt kjent med og slektninger jeg har fått mer kontakt med. Uten dere så hadde det ikke vært det samme å blogge.

Hvor mange besøk: 33.000

Fra hvor: Alle verdensdeler; Utenom Norge så er de fleste i fra USA, så Sverige, Danmark og Canada

Første blogginnlegg: 16 oktober 2013

Antall publiserte blogginnlegg: 127

Antall publiserte blogginnlegg per uke: 2,44

Antall videreformidlede lenker fra mine sider: ca 5400

De mest besøkte innlegg/sider:

Oversikt over søkbare billedbaser med historiske fotografier
Søkbare bygdebøker
18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel
50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning
10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet
Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker (Morsom betrakning over det å leve med og være en slektsforsker)

Intervju med en slektsforsker – de 2 mest leste:

De mest leste av mine familiehistorier:

Hvor mange nye slektninger har jeg funnet gjennom slektsbloggen:
Jeg har funnet to nye linjer gjennom å blogge. To linjer jeg har stått fast på i flere år. Den ene fant jeg gjennom å lage en oversikt for meg selv (nr. 1) den andre var en tremenning av meg som fant etter å ha begynt å lese på bloggen min (nr. 2).

Det har vært et lærerikt, morsomt, spennende, inspirerende, utvidende slektsbloggår. Igjen takk til alle venner, familie og lesere.

Tiden er en venn.

Stol på rykter og familiehistorier til du får bevist det motsatte.

Del dette:

Lik dette:

I Roma på jakt etter graven til Olav Trondsson

Ble erkebiskop Olav Trondsson begravd bak høy-alteret i San Agustino – kirken?

Del dette:

Lik dette:

Mer om familiehistorie

Flere slektskatter

Del dette:

Lik dette:

Flere tips om å finne informasjon

Del dette:

Lik dette:

Her kan du lese utvandringshistorien:

Del dette:

Lik dette:

Slektsforskning i andre land

Viser her med eksempler på hvordan man søker etter slekten i andre land. Jeg fant igjen informasjon jeg ikke visste noe om. Fra Gibraltar til Argentina.

Søk på Gibraltar – min sønns slekt

Søk i Argentina – min sønns tipptippoldefar

Mer tips om FamilySearch:

Del dette:

Lik dette:

GOD SLEKTSFORSKERPÅSKE……

Mer om meg:

Del dette:

Lik dette:

1. Historiefortelling:

2. Intervju et eldre familiemedlem:

3. Familiemåltid:

4. Særemne:

5. Familiekart:

6. Lag en familieavis:

7. Kunst:

8. Besøk et lokalhistorisk sted av interesse:

9. Besøk ditt lokale bibliotek:

Mer om familiehistorie:

Del dette:

Lik dette:

Del dette:

Lik dette:

Tusen takk

Del dette:

Lik dette: