DIS- Hordalands samarbeid med Det Hanseatiske Museum

Som medlem i DIS-Norge, Slekt og Data (Norges største slektsforskerorganisasjon), så får jeg noe som heter DIS-POSTEN digitalt en gang i måneden. Har kan jeg lese informasjon om hva de forskjellige lokallagene rundt i Norge driver med. Der sto det bl.a at:

DIS-Hordaland har et pågående samarbeidsprosjekt med Det Hanseatiske Museum, som har som formål å avdekke alle de familier og slekter som er etterkommere av personer forbundet med hanseatene og slekter som er etterkommere av personer forbundet med hanseatene og bryggen i Bergen, og som valgte å etablere seg i Bergen eller ellers i Norge. Resultatet av prosjektet vil bli presentert i forbindelse med Hansadagene 2016 i Bergen, 9. til 12. juni.

Siden jeg er en etterkommer av Martens-slekten (en annen mindre en, enn den mest kjente Martens-slekten), har jeg nå sendt inn det jeg vet om mitt slektskap og det jeg vet om min forfar Ludwig Martens.

Jeg er i 9. ledd etter hanseaten Ludwig Martens (Omkrig 1672- før 1749). Jonsen er mitt pikenavn.

Hvordan fant jeg min hanseat forfar?

Jeg har før skrevet om hvordan jeg satt på Riksarkivets lesesal som 15-åring og fant boken om min mormors slekt i 7 generasjoner bakover. (Du kan les om hvordan det foregikk her: Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier.)

Boken heter  Stamtavle over slægten Martens i Bergen: med dens grene paa kvindesiden 1698-1897, samt «spredte» personer af samme navn i Norge av Johan Martens.

Det jeg fikk vite her om Ludwig Martens var «opphav ukjendt»  og at han var «Kjøbmand og taxadør» i Bergen. Ved nærmere undersøkelser fant jeg Ludwigs vielse og barnas dåp nedtegnet i kirkebøkene. Det finnes vel kanskje et Borgerbrev, men det har jeg ikke søkt etter ennå. (Hvis noen har noen bra tips om det så kom gjerne med det.)

Etter hvert som digitalarkivet la ut søkbare kilder fant jeg denne under Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 (link til «gamle digitalarkivet). Drenger innflyttet til Bergen 1671-1760 (søkbar 1671-1760) (link til «nye» digitalarkivet).

Her fikk jeg vite at min forfar Ludwig (Ladewig), kom fra i Tyskland, fra Barnstorf, Diepholz, Niedersachsen som ikke er langt i fra Bremen og Hannover, og at far heter Hinrich Marten,  og hva slags stilling Hinrich hadde – skomaker.

Videre i  Gesellar i Bergen 1675-1763: (link til gamle digitalarkivet) Geseller i Bergen 1675-1763 (søkbar 1675-1763)  (link til «nye» digitalarkivet) står det:

Ladewig (Ludwig) Martens kom sommeren 1689 til Bergen for å jobbe/tjene/utdanne seg til Gesell. Før det hadde han tjent hos en J. Leopoldius. Han arbeidet hos Peter Christopher Scharffenberg i Bredsgården i Bergen. Ludvig fikk sitt vitnemål 28.10.1695.

Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt, både i den hanseatiske perioden og senere. Unge menn kom inn i fellesskapet som stuedrenger (stabenjungen) med oppgaver knyttet til dagliglivet i stuene, etter 3-4 år avanserte de til skutedrenger (schutenjungen) som hadde oppgaver bl.a. knyttet til lossing og lasting av nordlandsjektene. Etter nok noen år kunne man – etter å ha avlagt prøve i handelslære, varekunnskap og regning – avansere til gesell. Gesellen opptrådte som forvalterens eller kjøpmannens stedfortreder og ne stkommandernde. Kjøpmennene kalte hverandre gjerne for naboer. Gesellen hadde oversynet med selve handelsprosessen, og gjorde en god del av skrivearbeidet. De såkalte gesellkladdene ble ført løpende med varekontrollen, og resultatet ble så overført til nordfarkladdene som gjerne også ble ført av gesellen. Transaksjonens sluttresultat – the bottom line – ble så ført inn i hovedboken eller nordfaruttrekket. Gesellene organiserte seg i Gesellauget. (Kilde: Bergen byarkiv)

Jeg har prøvd å søke litt i Tyske kilder for å se om jeg kan finne noe om Ludwig og hans familie der, men så langt har jeg ikke greid å finne noe.

Hvorfor Ludwig Martens slapp å tjenestegjøre i den Store nordiske krig

Den siste opplysningen jeg har om min hanseatforfar fant jeg for et par dager siden på Nasjonalbiblioteket. (Jeg søker med visse mellomrom på forskjellige navn for å se om det er digitalisert nye kilder som mine forfedre er nevnt i.)

I den siste boken I Kongens tjeneste»: militær utskriving frå Bergen stift under Store nordiske krig 1709-1719 fant jeg en interessant opplysning om Ludwig. Heldigvis kan man søke inne i e-bøkene også på Nasjonalbiblioteket. Her er det viktig at hele navnet står inne i anførselstegn.

I liste 35  Matrosar innrullerte 1704-1709 under Bergen verving, i byen, utan opplysningar om utskriving eller avgang, s. 254 står det at Ludwig Martens tjenestegjorde aldri i den Store nordisk krig fordi han hadde brokk. Jeg blir så glad når jeg får informasjon om mine forfedre som lar meg lære mer om hvordan de levde og hvordan de hadde det.

Så de spørsmålene som jeg nå sitter igjen med er:

1. Finnes det et borgerbrev med Ludwig Martens navn på?

2. Hvorfor var han innrullert i liste 35 som omhandlet Matroser?

3. Hvordan kunne en skomaker (Hinrich Martens) få sønnen sin Ludwig som Gesell?

4. Finnes det opplysninger om Ludwig og hans familie i Barnstorp, Diepholz i Tyskland?

Jeg håper at mitt bidrag kan være til hjelp i denne kartleggingen som DIS-Hordaland hjelper Det Hanseatiske Museum med.