Min mormor Erna drev med nupereller, særlig i sine yngre dager. Jeg har en del «bånd» av nupreller som hun lagde men ikke noe særlig mer enn det. For et par år siden kom en av mormor svigerinner (takk (grand)tante Gunvor) med en nydelig liten duk som mormor hadde lagd og gitt til henne. Nå har jeg rammet den inn å hengt den på veggen. Er litt for å bruke slike arveklenodier i interiøret.
Jeg synes den er så vakker at den fortjener er slik hedersplass. Denne gamle duken, med en moderne ramme lager stilige kontraster. Jeg er for å omringe meg med det som betyr noe, og denne duken gjør jo det.
Mormor brukte en lignende skyttel som på bildet over. Hvor den er blitt av vet vi ikke sikkert. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde spurt mormor om å lære meg å slå nupereller.
Nupereller er en håndarbeidsteknikk hvor man lager blonder av ringer og buer som igjen er laget av knuter. Som oftest blir en liten skyttel benyttet, men det er mulig å lage slikt med en nål. Ved hjelp av en skyttel kan en lage ringer. Med en skyttel og tråden fra garnnøstet kan en lage ringer og buer. To skytler gjør det mulig å lage ringer på ringer. Det er best å bruka en fast tråd. Heklegarn er ofte godt egnet. Teknikken egner seg til blonder. Den kan brukes til bokmerke, duker o.l.
(Kilde: Wikipedia)
Du kan lese mer om min mormor her: Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte
Aldeles nydelig!
Jeg kunne en gang kunsten å slå nupereller (som det heter). Tror ikke jeg husker det lenger…
Ønsker en fortsatt nydelig søndag ^^,