På veggen hjemme henger en singel øredobb innrammet. Den tilhørt min mormor Erna Louise Margareth Apelseth (1906-1985). Hun fikk den av sin storebror Klemet som dro hjemmefra de mormor var liten baby og bodde bland annet i Shanghai på 1920-tallet. Storebror Klemet har en fantastisk historie som virkelig er verdt å lese. Den er ikke ferdigskrevet men du kan lese litt om han her: Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920 og nederst i dette blogginnlegget: Fra Ålesund til Shanghai.
Øredobbene er skruøredobber (for de som ikke har hull i ørene), med et slags filigransarbeid og tre hengende krystaller. Jeg vokste opp med disse øredobbene og min mor vokste opp med disse øredobbene. Min mormor Erna fikk disse øredobbene da hun var 15 år – sansynligvis i konfirmasjonsgave – av sin storebror Klemet.
Da min mor var 15 år gammel fikk hun låne de i et bryllup hun var på i Ålesund til sin fetter Marvin.
Da mor var ca 25 år gammel fikk hun øredobbene fordi hun hadde så lyst på de. Hun brukt opp gjennom årene selv om hun har hull i ørene. Jeg fikk også låne de. Følte meg merkelig fin da jeg brukte de. En mørk vinterdag da mor skulle besøke meg for en ca 12 år siden, kjente hun at hun mistetden ene øredobben og prøvde å gripe fatt i den. Desverre så fikk hun ikke tak i den og den falt i snøen og var umulig å finne igjen. Derfor har vi nå bare 1 øredobb, men den fortjener å henge på veggen i stuen.
Rammen med mormors øredobb er et sett av bilder som består av 4 slektsrelatert bilder.
Min mann og jeg bestemte oss for noen år siden og bare ha ting rundt oss som betyr noe. Derfor henger det 5 generasjoner damer på veggen, mormors slevlagde nuperelleduk og mormor øredobb. Som slektsforker og veldig interesert i alt som har med familie å gjøre er dette klart en favorittvegg i vårt hjem
Du kan lese om de to andre bildene på blogginnleggene nedenfor.