Archives

Hvorfor het de så mye fint og rart før? Gamle jentenavn funnet ved slektsforskning

Navnet skjemmer ingen, sies det, men når man sitter å forsker på slekter, så kan man begynne å lure. Noen navn er usigelige vakre, mens andre er litt uforståelig i vår tid.

Navneforsker Ivar Utne sier at; navn går ofte i 100-års sykluser eller der omkring. Derfor vil navn som var (mye) i bruk på begynnelsen av 1900-tallet passe godt nå.

Bestefar Nordahl Aubert Rødsand (Han hadde tre etternavn til navn han) var en av 17 søsken som ble født for rundt 100 år siden. Kanskje noen av de navnene er på vei inn? Navnene deres var Leif, Johan, Hjørdis, Kåre, Arnolda, Jonas, Kristine Amanda, Borghild Margrete, Valborg, Ekrolf, Ruth, Harriet Josefa Kaspara, Arnold, Karl, Emil. Bildet er i fra oldemor Kasparas 80-årsdag.

Nedenfor har jeg samlet noen gamle pikenavn som ikke er i så mye bruk i dag. Det vakreste av dem alle synes jeg er Sisselle og Thyri. Men navn er jo smak og behag. Hvilke gamle uvanlige navn synes dere er vakre?

Det navnet som stresser meg mest er Sekunda 🙂

Jeg blir litt passivt-aggresiv av navnet Aldri 🙂

Og jeg ville ikke ha kalt barnet mitt Gjær eller Blondine.

Jeg forstår at navn hadde nok en annen klang og betydning for mennesker før enn noen av navnene under klinger i våre ører, men tenk om Blondine fikk mørkt hår som voksen (He, he). Kunne vært fint å hente det når du ble gammel og grå i håret, slik at alle visste du var blond som ung.

Gamle jentenavn

Ablund, Ahlet, Aldri, Alette, Alvilde, Ambiør/Ambor, Anngerd, Annvår, Arnlaug, Arris, Asora, Audhild

Ba, Babriana, Barona, Bergly, Berthea, Billa, Bjarta, Blancheflor, Blondine, Bojine, Bol, Brunetta, Boggey,

Dallene, Dania, Diis, Dordi

Ebrikka/e, Edita, Edme, Einy, Elida, Elinda, Ellina, Elevine, Elselill, Elvine, Emerentia, Ermegaard, Eudemia, Eveline

Flora, Florry

Gaula, Gjær, Gliceron, Godine, Golla, Grevenpop, Grine, Grissilde, Gubiør,  Gundmanda, Gunelie, Gurina, Gønner

Hadda, Halkatla, Halperen, Helmine, Helgunda, Herdis, Hermine, Herolda, Hertovikka, Hildora, Hæge

Indiana, Ingerline, Ingelill, Ingine, Ingløw, Irun

Jentine, Jesenia, Jinda, Jodda, Jossi, Judea

Karethe, Karijanne, Kassiania, Kemma, Kjerstine, Kjodvår, Knuthild

Lagerta, Larine, Laudith, Laurine, Lava, Leny, Lesbeth, Leviken, Lillunn, Linette, Lisken, Livny, Livø, Judita, Lyssy, Løssi

Magga, Magdeli, Mailill, Mainy, Maivår, Marlaug, Melborg, Miliane, Mjella, Mossa, Myrthild, Målfrid

Nanina, Nelborg, Neleta, Nelfrid, Nelly, Nenne, Nelia, Nilla, Norid, Norild, Norny

Oliv, Ououg, Ovidia/e

Palma, Paluda, Penetta, Peolofie

Ragla, Randine, Rangdi, Ranny, Redna, Rehilda, Renhild, Rosine, Rutine

Samelena, Sarke, Sedsel, Sekunda, Selja, Serianna/e, Serina/e, Seselle, Sidonia, Sigdis, Sigga, Sigtona/Sihtona, Sine, Siss, Sissi, Sisselle, Snefryd, Solbritt, Solfryd, Solgull, Sollin, Solo, Svanhvit, Sylvei

Tabitha, Tekkla, Thala, Theresia, Thyra, Thyri, Tjodvor, Trygdis, Tøren

Ulette

Varna, Velinda, Veline, Venevil, Vengel, Vessa, Vigda, Vindius, Voldine

Øllegård, Øtelje, Øyan

Ådel

Guttenavn  – jentifisert

En annen sjanger av jentenavn, er de som har sin opprinnelse i guttenavn. De finner vi mange av når vi driver med slektsforskning, og noen av de er ikke så uvanlige. Nedenfor har jeg lagt til de jeg kommer på, men det er sikkert mange flere her også.

Adamine, Adolfine, Alberta, Arnbjørg, Arnolda, Augustine, Axeline

Berendina, Bjørnlaug

Chalvor

Edvardine, Erikke

Frederikke

Jensenette, Jensine, Josefa

Gjertine, Gustava

Haftordine, Halvordine, Henriche

Ingelev, Ingvaldine, Ingvarda

Jacobea, Jacobine, Janfrid, Janhild, Jarla, Joakime, Jørgi, Jørgine

Konradine

Larsine, Ludevika

Martine, Mikkoline, Monsine

Nicolea, Nilsine

Olava, Oleane, Olefine/Olufine, Oleif, Olette, Olevine, Olgine, Olgunn, Olly, Ottoline,  Ovedie

Paulfrid, Pauline, Pauluda, Pedrikke, Perda, Perhild, Perline, Peroline, Peternella, Petrea, Petrikke, Petrine

Ragnvarda, Rasmine, Reinhardine, Roberta

Staalene, Syverine, Søvrina,

Theodine, Theolinde, Thomasine, Thora, Tordine,Torine,

Hvis dere har noen uvanlige, gamle jentenavn dere har funnet når dere har drevet med slektsforskning, eller dere vet om flere jentifiserte guttenavn, så skriv de gjerne i kommentarfeltet under denne bloggen. Slik kan jeg samle de – fordi det er jo så artig med slike navn.


Kilder:

Egen forskning

Innspill fra lesere

SSB – Uvanlige fornavn i folketellingen 1801 

SSB – Uvanlige fornavn i folketellingen 1900

Bergens Tidende – Velg et oldemorsnavn til babyen

Liste over kvinnenavn med norsk opprinnelse

Mer om uvanlige navn:

Språkteigen 17.04.2011 «Oldus, Analius og Stinken Dass»


Flere blogginnlegg

Hvor kommer mitt etternavn Apelseth i fra?

Apalseth-gården 2004

Graven i Roma: (1) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Her i midskipet i San Augustino-kirken står jeg ved gravskriften til biskop Olav Trondsson

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Hva slags slektsforsker er du, og hva vil du prioritere i fremtiden?

Anetavler, personhistorier, systematisk kartlegging eller søskenbarntreff. Hva liker du å driver med?

Hvilken slektsforekser er du og fremtiden 11102015

Jeg gjennomfører et MOOC-kurset i slektsforskning på HIV for tiden. Der hadde vi en aktivitet hvor vi skulle skrive litt hvem vi kjente oss best igjen i av fire uttalelser (se under), og hva vi ønsket å prioritere i fremtiden.

Uttalelse 1: Handlet om gleden og begeistringen ved å samle på navn for å fullføre din anetavlen og samtidig se hvor langt du kommer tilbake. Altså å linke familiene sammen.

Uttalelse 2: Handlet om at man synes det er mest givende å bli «kjent» med sine forfedre og fordype seg i deres skjebne, og omgivelser.

Uttalelse 3: Handlet om systematisk kartlegging av f.eks husmannsplasser på et gitt sted, eller annen emne man kan fordypes seg i eller kartlegge.

Uttalelse 4. Handlet mer om levende slektning, at de forgagne aner blir litt fjernt, men at et søskenbarntreff o.l. er det som betyr noe for denne typen person

Mitt svar:

Slektsforskning har vært en så stor del av livet mitt lenge. Derfor var det fint å få en slik oppgave der jeg kunne gå inn i meg selv og grunne litt på hva som kjennetegner min slektsforskning og hva jeg ønsker å prioritere i tiden fremover.

Jeg kjenner meg nok mest igjen i uttalelse 1 og 2. Det er virkelig en fest når jeg greier å finne en av mine forfedre og linke de til min anetavle. Særlig når det er personer jeg har lett etter i flere år fordi det av forskjellige grunner var vanskelig å finne dem eller opphavet. Særlig der jeg måtte innhente mye informasjon i fra forskjellige kilder før jeg med sikkerhet kunne hevde at, ja – dette var min forfar.

Jeg prøver også som uttalelse 2 handler om å se for meg de enkelte menneskers skjebne, og da særlig hvordan det var å være kvinne før i tiden. Alle barnefødslene, dårlig hygiene, tidlig død , det harde arbeidet og ikke minst hvordan var det å miste flere barn som de ofte gjorde på denne tiden. Jeg har ofte stått på mine formødres bosted og sett ut over et vann eller en annen utsikt og tenkt; «Hadde min formor tid til å stoppe opp slik som jeg gjør nå og lot hun blikket gli utover vannet og tenkte sine tanker om sitt liv og sin familie. Kjente hun vinden på sitt ansikt en fin vårdag, og tenkte at livet er jo flott, tross alt.» Derfor skriver jeg disse enkeltmenneskenes historie der jeg har kilder nok og tid nok.

Uttalelse 3 om systematisk kartlegging resonerer i tanker jeg har om fremtiden. Det er et bildeprosjekt jeg ønsker å starte, men det er ikke ferdigtenkt ennå, så jeg vil ikke gå nærmere inn på det her.

Skulle gjerne vært litt mer som i uttalelse 4, men ønsker helst at andre lager søskenbarntreff og slektstreff. Jeg kommer gjerne.

Etter min menig så mangler det en uttalelse i oppgaven. Det er at slektsforskning for meg er også å hjelpe andre å lære seg til å finne slekten, linke sammen familiene og finne ut om hvem de var ut i fra de forskjellige kildene. Det er det stor slektsforskerglede i.

I fremtiden ønsker jeg å prioritere følgende fem ting:

  1. Fortsette å prioritere å hjelpe andre med å lære seg eller være interessert i slektsforskning. Særlig barn og unge da det er bevist at de har større motstandsdyktighet når f.eks bestefar eller bestemor forteller om sine forfedre og sitt liv. Se Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke 
  2. Få mere faglig utdannelse i historie og slektsforskning. Gjerne linket til hvordan kvinner har hatt det gjennom tiden.
  3. Fortsette å spre slektsforskerglede gjennom min blogg.
  4. Mitt bildeprosjekt.
  5. Skrive en slektsbok om syv døtre et sted i Sogn og Fjordane hvor nesten alle der fremdeles er etterkommere av disse syv.

Så jeg gleder meg over å gjennomføre dette kurset og ta en eksamen i det. Jeg gleder meg til ta fatt på eller fortsette med punktene over. Fremtiden ser lys og spennende ut, selv om jeg tror punkt fem er noe jeg ikke vil få tid til før jeg er pensjonist:-)

Hvem kjenner du deg igjen i og hva ønsker du å prioritere i din slektsforskning fremover?

_________________________________________________

Relaterte blogginnlegg

Oldemor Kaspara som fikk 17. barn – hennes livshistorie

Genealogisk Bucket-liste – en ønskeutfordring!

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

 

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Jeg brenner for at barn og unge skal få vite mer om sin familiehistorie. Når barn og unge lærer mer om sin familiehistorie hjelper det barn å kjenne og forstå seg selv og andre familiemedlemmer litt bedre. Det hjelper også voksne til å forstå hvordan deres historie har formet nåtiden. Jeg vil påstå at familiehistorien er svært viktig for en families identitet og hjelper barn i en ustabil verden.

Nedenfor har jeg samlet noen forslag til prosjekter som kan være morsomme og lærerike for barn og unge.

1. Historiefortelling:

Fortell historier om din egen barndom og andre historier som du har blitt fortalt av din mor eller bestemor. Jo yngere de er jo kortere historier, og omvendt – jo eldre de er jo lengere historier. Barn elsker historier, uansett hvor enkle de kan virke; campingturer, hvordan foreldrene dine møttes, fovorittsteder du hadde som barn, historie om vennskap, baking med mamma, hvordan barndomshjemmet ditt så ut inne, når du fikset noe sammen med bestefaren din, hvordan du kom til å bli en korsanger, kristen eller elsket musikk osv.

grandpa-read-aloud

Jeg har før skrevet om hvor utrolig viktig familiehistorie er for et barns motstandskraft. Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – – 20 spørsmål du kan stille

2. Intervju et eldre familiemedlem:

Bruk Skype, brevskriving (så spennende i disse dager nå alle bruker e-mail), e-mail hvis dere ikke har anledning til å treffe dem personlig. Ha en liste klar med spørsmål før intervjuet. Sett av tiden på forhånd. Utstyr barnet/ungdommen med opptaker, videokamere (ungdommen kan som oftes bruke smarttelefonene sin). Hvis de ikke tenner på selve ideen kan du spørre dem om å være teknisk hjelper. Lag en serie med intervjuer, og få eldre barn til å hjelpe deg med å redigere de både hvis det er opptak og hvis det er skriftlig.

Boy using video camera

3. Familiemåltid:

Hjelp barna å lage et måltid som dine forfedre kan ha spist (og gjerne inkluderer en leksjon i måtids-etikett som å dra frem stolen for damene/jentene etc.).  Du har kanskje en spesiell kakeoppskrift som du har arvet. Eller du kan rett og slett sette sammen et måltid som dine forfedre sannsynligvis kan ha spist – ved spesielle anledninger.

Old fashion dinner

4. Særemne:

Velg et emne for å lage og/eller skrive om, det være seg en person av interesse, sted, yrke, eller historisk periode (for å nevne noen). Du kan gjerne velge en stamfar som du har rikelig med informasjon om, eller rett og slett noen som levde under en interessant periode av historien hvor du kan lære om deres yrke, levestandard, og historiske hendelsene som finner sted. Jo yngere barnet er jo enklere emne.

dv1710018

5. Familiekart:

Finn ut på et kart hvor forfedrene bodde og marker eller merk disse stedene. Les om de på nettet. Spore ruten(e) som de ulike slektslinjer har tatt for å komme frem til stedet familien nå bor, med tråd i forskjellige farger.  Lim gjerne bilde av de personene som kom i fra det forskjellige stedene og annen informasjon. Kommer noen av forfedrene fra andre land er dette ekstra spennende.

Familymap

6. Lag en familieavis:

Lage et (enkelt) tidsskrift sammen med dem av ulike medlemmer av sin familie, både levende og døde. Ta med vital informasjon som fødte, døde, ekteskap, etterkommere, men også andre opplysninger som yrker, bosted, samt hva interessante fakta som de kan finne ut av å snakke til deg og/eller andre familiemedlemmer. Lag det på PC og legg inn bilder, print ut eller send til andre familiemedlemmer.

family-reading-newspaper-george-marks

7. Kunst:

Man kan innkludere familiehistorie i kunst ved å fotografere lokale historiske landemerker; opprette en mappe med avisutklipp; lage en collage av en familie gruppe som kan inneholde kopier av bilder og brev, og dekorere med scrapbooking pynt, avis utklipp og tegninger av arvestykker; lage et stor familie treet plakat med et gigantisk tre i sentrum og inkluderer forfedrenes relasjoner opp grenene (inkluderer foreldre, besteforeldre, oldeforeldre).

Kunst familiehistorie

8. Besøk et lokalhistorisk sted av interesse:

Ta en «studietur» til å besøke et lokalhistorisk sted, selv om det ikke er direkte en del av din slektshistorie. Du kan fremdeles snakke om hva som skjedde i familien på den tiden, og hvilken relevans det har til stedet dere besøker.

Fredrikstan festning i Halden er et sted vi har besøkt sammen med barna. Min mann er direkte etterkommer i 9. ledd til arkitekten/byggeleder av bygningen Wyllem Coucheron

Fredriksten festning i Halden er et sted vi har besøkt sammen med barna. Min mann er direkte etterkommer i 9. ledd til arkitekten/byggeleder av bygningen Wyllem Coucheron

9. Besøk ditt lokale bibliotek:

Se på gamle aviser sammen eller et eldre barn kan foreta en konkret prosjekt, som for eksempel hvordan livet var for 50 år siden, eller hvordan en bestemt yrke har endret seg (f.eks. Bygg, baking eller meieri-oppdrett).

archivelibrary

___________

Barn og ungdom vil helt sikkert være ivrig etter å engasjere seg i og lære mer om sin familiehistorie, når (hvis) dere fullføre disse prosjektene sammen. Jeg tror at de vil elske å se familiehistorie komme til liv på denne måten. HUSK hva familiehistorie gjør med barn og unge – se: Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke

_______________________________________________

Mer om familiehistorie:

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Familiehistorie – hvor går grensen?

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

 

 

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Robuste barn og familiehistorie

For noen dager siden kom jeg over en utrolig interessant artikkel om barn og familiehistorie. Den viser sammenhengen mellom familiehistorier og et barns robusthet. Etter å ha lest denne artikkelen måtte jeg bare finne ut mer om emnet.

Det jeg fant ut har jeg prøvd å samle i en lite resymé på denne bloggen og resten kan du lese om i kildene som står nederst.

Familiemiddag 1947 - min oldefars 80-årsdag. Hvilke historier ble fortalt under denne middagen?

Familiemiddag 1947 – min oldefars 80-årsdag. Hvilke historier ble fortalt under denne middagen?

Barn som vet mye om sin familie ser ut til å greie seg bedre når de møter utfordringer/vanskeligheter.

I løpet av de siste 10 årene har Marshall Duke, en psykolog fra Emeroy University, utforsket verdien av familiehistorie i livene til barn. Han utviklet en liste med 20 spørsmål som « Vet du hvor foreldrene dine møttes?» «Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på?» og «Vet du noen av de jobbene dine foreldre hadde som ung?». Duke fant ut at jo høyrer poengsum barn hadde på denne familiehistorie-testen, jo høyrere poengsum hadde de på mål av selvtillit og på selvkontroll og jo lavere på bl.a. angst

Duke til og med undersøkte barn som opplevde terroristangrepet på USA, 11. september 2001. Selv i et slikt ekstremt tilfelle, synes kunnskap om familiehistorie å indikere hvor robuste/motstandsdyktige barna var i månedene som fulgte. Duke forklarte at det er ikke nødvendigvis alle fakta om familien som gir barna disse egenskapene, med det at hvis barn kan svare på disse spørsmålene, betyr det vanligvis at de har en sterk tilhørighet med mødre og bestemødre (studiene viste at det var mødre og bestemødre som først og fremst førte dette videre til barna, men jeg husker godt min bestefars historier og hvor knyttet jeg var til ham også), og at en god del tid hadde blitt brukt til å kommunisere under familiemiddager og familieferier. Alle historiene i en familie samler seg sammen til hva Duke kaller et intergenerational (mellom generasjonene) selvbilde, som han forbinder med personlig styrke. Disse barna vet at de tilhører noe som er større enn de selv.

Så hvis du ønsker å ha en familie som trives gjennom generasjonene, inviter de eldre sammen med de yngere, snakk sammen  og fortell familiehistorie både om de selv og andre. Finnes det ikke noen eldre igjen så holder det med deg. Har du ikke barn – snakke med noen tantebarn. Inviter de hjem, på ferie eller skap nye tradisjoner.

Min 11- årsdag 1977. omgitt av oldemor, mormor, tante onkel og fetter. Mitt bakhode nr. 2 fra venstre.

Min 11- årsdag 1977. omgitt av oldemor, bestefar, mormor, tante onkel og fetter. Mitt bakhode nr. 3 fra venstre. Praten gikk og historiene fløt. Dette gav meg en forankring og jeg tror at dette har styrket meg på en måte som jeg kanskje først forstår nå.

De 20 spørsmålene

Nedenfor er de 20 spørsmålene som ble brukt i undersøkelsen:

Vær så snill å besvar følgende spørsmål ved å sirkle inn J for JA og N for Nei. Selv om du vet informasjonen vi spør om skal du ikke skrive det ned.

  1. Vet du hvor dine foreldre møttes? J N
  2. Vet du hvor din mor vokste opp? J N
  3. Vet du hvor din far vokste opp? J N
  4. Vet du hvor noen av dine besteforeldre vokste opp? J N
  5. Vet du hvordan noen av dine besteforeldre møttes? J N
  6. Vet du hvor dine foreldre ble gift? J N
  7. Vet du hva som skjedde da du ble født? J N
  8. Vet du hvorfor du fikk det navnet du har? J N
  9. Vet du noen om hva som skjedde da din bror eller søster ble født? J N
  10. Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på? J N
  11. Vet du hvilken person i familien du har dine fakter og ansiktsuttrykk i fra?
  12. Vet du om noen sykdommer og skader som foreldrene dine opplevde som yngre? J N
  13. Vet du noen av de lærdommene dine foreldre lærte fra gode eller dårlige opplevelser? J N
  14. Vet du om noen ting som skjedde med din mor eller far da de gikk på skolen? J N
  15. Vet du om din families nasjonale bakgrunn (som om de var norske, nederlandske, skotske, tyske osv)? J N
  16. Vet du om noen av jobbene dine foreldre hadde da de var unge? J N
  17. Vet du om noen av foreldrene dine fikk noen priser da de var unge? J N
  18. Vet du navnet på skolen din mor gikk på? J N
  19. Vet du navnet på skolen din far gikk på? J N
  20. Vet du om en av dine slektninger som hadde et ansikt som “frøs fast” Ii en sur posisjon fordi han eller hun ikke smilte nok? Y N

Jeg lo godt da jeg leste det siste spørsmålet, men det viste seg at 15 % hadde svart ja. Det var visst ikke så viktig hva av detaljer som blir husket av familiehistorier. Flere i samme familie kan huske historien forskjellige. Det var det at historien ble en del av de, som var det viktige i denne sammenheng. (Ellers så er det jo veldig viktig for og slektsforskere å få skrevet ned familiehistoriene og sjekke kilder for å finne ut hva som egentlig skjedde)

Kilder:

Duke, M.P., Lazarus, A., & Fivush, R. (2008):  Knowledge of family history as a clinically useful index of psychological well-being and prognosis: A brief report. Psychotherapy Theory, Research, Practice, Training, 45, 268-272.

Duke, Marshall P. (2013): «The Stories That Bind Us»: What Are the Twenty Questions?, published 23. March 2013 in the Huffington Post.

Feiler, Bruce (2013): “The Secrets of Happy Families: How to Improve Your Morning, Rethink Family Dinner, Fight Smart, Go Out and Play, and Much More.”

Feiler, Bruce (2013): «The Stories That Bind Us», published in New York Times 15. March 2013