Archives

Slektsgranskerstedet ditt: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

aug25

Vi får «besøke» flere leseres kontor

Jeg har tatt skikkelig lang sommerferie fra bloggingen. Det var så mange prosjekter på gang, bla. en del oppussing på huset vårt (noen som kjenner seg igjen? 🙂 ) Men nå er jeg i gang igjen. Det er grått og vått ute, og det for meg er slektsforskertid.

Etter å ha vist dere rundt på mitt kontor (se videoen her: «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor), fikk jeg flere bilder av mine lesere som resulterte i en blogginnlegg som het: Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor». Dette resulterte i ennå flere bilder. Denne gangen skal vi «besøke» 4 forskjellige slektsforskerplasser, med hvert sitt særpreg.

Lager gjerne flere slike blogginlegg. Det er jo litt stas å få se hvor vi sitter å gransker slekten vår og hva som inspirerer oss. Kos dere med bildene og beskrivelsene under.

Kathrin Jansen er først ute. Hun er en leser som først la ut bilde sitt på FaceBook som kommentar til mitt første blogginnlegg om andres slektsforskerplass. Jeg liker så godt den røde radioen og den røde veggen bak.  Her har hun alt hun trenger. vifte for varme dager og netter, radio, kamera og PC. Flott sted å sitte.

Kathrin Jansens kontor

Kathrin Jansens kontor

Liker at jeg har egen stor pult med plass til notatblokker og radio. Elsker å kunne sitte her i nattestimer og leite i kirkebøker.

Liv Ofsdal sendte meg også et koselig kontorbilde etter forrige blogginnlegg. Liker godt at hun bruker to skjermer. Det letter arbeidet med å hoppe frem og tilbake mellom kirkebøker og slektsprogrammet ditt. Stilig kontorstol må jeg si – ser ut som man kan sitte i den i mange timer. Herlig at katten Rasmus er med. Her jobbes det med litt av hvert. Denne damen er aktiv med på mye. Dessuten er hun superkoselig.

Liv Ofsdals kontor

Liv Ofsdals kontor

Kunne ikke dy meg, måtte jo ta bilde av min lille hule og! Med Rasmus som fast «inventar» hehe.

Her ser du min arbeidsplass i heimen, der jeg jobber med diverse både for andre og for meg selv – nemlig som:

Konsulent for DIS-Norge, Slekt og Data
Redaktør for DISputten, medlemsbladet til DIS-Oslo/Akershus
Kursadministrator for DIS-Oslo/Akershus
Koordinator for KraFt 1923, et registreringsprosjekt for folketelling 1923 i Oslo/Aker
Redaktør for Botnar, Botne Historielags årsskrift
Oppdragsforskning
Og ikke minst – min egen slektsforsking når det er tid til det!
… samt diverse andre ting…

Som du ser har jeg selskap av herlige Rasmus, den mest selskapssyke katt jeg noen gang har hatt!

Olav Flottorp sendte meg bilder av sitt kontor i slutten av april i år. Siden han var russ og en ung slektsgransker, så fikk jeg så lyst til å intervjue ham. Intervjuet av Olav kan du lese ved å trykke på navnet hans. Det er mye som tiltaler meg ved kontoret til Olav. Foruten PC, så er det bygdeboken, ukulelen og russeluen som lager en flott ramme, men det som jeg kanskje liker aller best er kartet på oppslagstavlen. Nedenfor kan du lese hva han bruker det til.

Olav flottops kontor

Har lagt ved et par bilder at plassen jeg finner ut om mine aner 🙂 Det første bildet er av pulten på rommet mitt. Her har jeg permer fulle av kilder og andre godsaker innen slekt. Jeg hadde et prosjekt der jeg lagde et norgeskart ut fra kart av fylker inndelt i kommuner som jeg har printet ut. Fylkeskartene er delt inn i kommuner som kanskje ikke eksisterer i dag, men er slått sammen til større. Jeg setter en nål inn for hvert sted en ane vokste opp. Min hjemkommune er snart helt full. Det er nåler stort sett over hele Norge. Prosjektet er ikke i nærheten av ferdig, men det kommer seg 🙂
Russelua visst med 🙂 Er russ nå skjønner du 🙂
Olav flottops kontor - kart 2

Utsnitt av slektskartet som henger på oppslagstavlen

Det siste bilde har jeg fått av en som vil være anonym, og det forstår jeg godt. Han har så mye mange spennende duppeditter på sitt kontor, som er til stor nytte i slektsforskning. Denne personen hjelper til med mangt og mye som kommer oss slektsgranskere til nytte, som å få data ut av gamle disketter, og utgåtte programmer. Skulle gjerne hatt et slikt kontor ja!
Kontoret med mange funksjoner

Kontoret med mange funksjoner

Det er ikke så ofte det er ryddet, men her er et bilde som viser omtrent det ryddigste det blir.

Bordet til venstre brukes til avfotografering av dokumenter og er stort nok til at jeg kan sette kameraet på stativ oppå det. Under der står en VHS spiller for digitalisering av gamle VHS-opptak. Det står det også 2 skannere og to skrivere.
Det er to skjermer som kan kobles til tre PCer. En PC for Videoredigering og en for alt det andre. Den siste kjører Linux og brukes til ymse eksperimentering.
En av skjermene kan vise bilde fra kameraet slik at det er lettere å se innstillinger og dokumentet som skal avfotograferes.
Lyden går via mikserpulten til høyre slik at jeg kan høre spotify på en pc samtidig som lyd fra andre maskiner.

 Jeg har utstyr for å digitalisere bilder, negativer, VHS video, gamle lydbånd (i ustand ved siste forsøk) og dokumenter. (Ikke Super 8 eller annen smalfilm). Kan også ta Video 8 eller Hi8 hvis jeg får låne et kamera som er i orden. Det jeg hadde ble stjålet.

Er så smått i gang med å eksperimentere med OCR.

Som jeg skrev sist: Jeg er sikker på at mange av dere kjenner seg igjen på en eller flere av disse bildene og beskrivelsene. Budskapet er jo at man kan drive med slektsforskning hvor som helst hjemme. Det du liker og det som fungerer for deg, er det som teller.

Tusen takk til alle som har delt bilder og beskrivelser.

Vil du dele bilder av din slektsforskerplass?

Send meg gjerne bilder av din slektsforskerplass på cathrine@eblix.com , fordi jeg lager gjerne flere blogginnlegg om slektsforskerplasser.

_______________________________________________________________

Flere blogginnlegg med slektsgranskertips:

Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar – Hvordan gjøre enkle søk i Nasjonalbiblioteket

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

 

 

 

Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

apr21

Jeg fikk mange både fine og artige beskriver av andres slektsforskeres kontor da jeg skrev artikkelen «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor (Her viste jeg også frem en video av mitt kontor.) Det som slo meg er at om kontoret er stort eller lite, har mange ting eller få ting, om det er et eget kontor eller et hjørne, så er det plassen din hvor du trives og det er der slektsforskningen din kommer til liv.

Lesernes «slektsforskerhimmel»

Først ute er Kari Schiøtz, som er sekretær i styret i DIS-Østfold. Jeg bare liker så godt hennes bilde, og hennes tilnærming til å ha en slektsforskerplass. Du kan selv lese hva Kari skriver om plassen sin under.

Karis Schiøtz sitt "kontor"

Karis Schiøtz sitt «kontor»

Akkurat i  kveld oppdaget jeg at det er reprise av amerikanske Hvem tror du at du er på Nrk 2, så her får du et bilde av mitt mest avslappede slektsforsker”kontor”. I  stolen med strikketøyet og PC’n innen rekkevidde – bedre blir det ikke! Når du ikke finner det du leter etter, da er en omgang eller to på strikketøyet utrolig beroligende mens du tenker ut nye angrepsvinkler. Har et ordentlig kontor-opplegg også, men jeg finner meg oftere og oftere akkurat her i godstolen….

Mathias Rødahl er en leser som la igjen en kommentar på FaceBook om hvor han hadde sitt slektsforskerkontor. Det hørtes så fint ut at jeg spurte om jeg kunne få noen bilder å legge ut. Av alle de koselige bildene valgte jeg ut de to under.

Mathias Rødals slektsforskersted på oldefars pult

Mathias Rødals slektsforskersted på tippoldefars pult

Når jeg skal sette meg ned å holde på med slektsforskning, så liker jeg å besøke min farfar og farmor som bor bare 100 meter unna oss. Det huset de bor er både jeg, min far, farfar og oldefar og tippoldefar født og oppvokst i, så oppe på loftstuen henger det fult av bilder av mine tipp, tipptipp og tipptipptipp oldeforeldre. Så er det et gammelt skrivebord som tilhørte min tippoldefar Olai Iversen Rødahl som står oppe og i skuffene er det fult av bilder han har fotografert og masse gamle brev og bøker som har tilhørt han. Så blir litt koslig når man sitter med masse gamle ting rundt deg som har tilhørt familien i flere generasjoner 🙂

Dette er jo så inspirerende omgivelser å sitte å forske på slekten i. Selv jeg med mitt store kontor, kunne gjerne tenkt meg å sitte her.

Mathias Rødahls slektsforskersted

Mathias Rødahls slektsforskersted

En annen leser Anne Lise Hovdal kom også med en kommentar på FaceBook om sin slektsforskerplass som jeg har fått lov til å gjengi her:

Ja dette var en flott arbeidsplass for slektsforskningen. Jeg må ha såkalt kontor på stua, og bygdebøker og andre bøker og permeri tilknytning til slektsforskningen er spredt på stue, soverom og kjellerbod. Den må også sloss om plassen med blant annet trekkspillnoter og pocketbøker. Hvis jeg skulle ha tatt bilder fra kontoret mitt, måtte jeg ha tatt bilder fra stua, soverommet, gangen og bod i kjelleren. Leiligheten er på 55 kvm, med skrivepult på stua og skap med bokhylle på stua. Et skap i gangen er fylt med permer og bøker som har med slektsforskningen å gjøre, en bokhylle med bygdebøker og slektsbøker er på soverommet og en bokhylle med blant annet permer fra slektsforskningen er i boden i kjelleren.

 Laila Synnøve Storli sitter også sammen med meg i styret i DIS-Østfold, og hun har også sendt med slektsforskerstedet sitt.

Lailas slektsfroskersted

Lailas slektsforskersted

Her er noen bilder av mitt slekts/kontor/oppbevaringsrom.
Jeg har nok for mange prosjekter på gang ser jeg, for jeg har ikke mere bordplass.

Jeg bare elsker at det er fult av prosjekter på gang. Inspirerende å jobbe i slike omgivelser. Ingen fare for å kjede seg da.

Resten av Lailas kontor

Resten av Lailas kontor

Jeg er sikker på at mange av dere kjenner seg igjen på en eller flere av disse bildene og beskrivelsene. Budskapet er jo at man kan drive med slektsforskning hvor som helst hjemme. Det du liker og det som fungerer for deg, er det som teller.

Tusen takk til alle som har delt bilder og beskrivelser.

Vil du dele bilder av din slektsforskerplass?

Send meg gjerne bilder av din slektsforskerplass på cathrine@eblix.com , fordi jeg lager gjerne flere blogginnlegg om slektsforskerplasser.

__________________________________________________

Flere blogginnlegg:

MORMOR SIN FAMILIES FOTOAPARAT – I mormors fotoapparat fra 1930-årene fant jeg noe jeg ikke trodde var mulig.

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

«Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

apr1

Det var vel litt drøyt å kalle mitt kontor slektsforskerhimmelen 😀 , men det er jo faktisk her hjemme på kontoret mitt jeg holder på mest med slektsforskning. Her omgir jeg meg med det jeg trenger og det er praktisk og koselig (synes jeg). Jeg ville bare vise at det er ikke så mye som skal til for å lage et «lite slektsforskermiljø» hjemme. Det er her jeg sitte å skriver mine blogginnlegg også.

Hvis du trykker på videoen under så kan dere høre meg (så skru på lyden) vise dere rundt på kontoret vårt. Tenkte det var litt morsomt for dere å se hvorfor jeg trives slik her, og hvor all action skjer.

Ellers så vil jeg benytte sjansen til å ønske dere alle mine flotte lesere en riktig

GOD SLEKTSFORSKERPÅSKE……

….må den være fylt av masse spennede familiebesøk, tradisjonsmiddager, slektsforksning og fred og ro.

Bilde er lånt fra http://fannycornforth.blogspot.no/

Bilde er lånt fra http://fannycornforth.blogspot.no/

___________________________________________________________

Mer om meg:

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Hva er min forfedre – poengsum?

 

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

okt21

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Robuste barn og familiehistorie

For noen dager siden kom jeg over en utrolig interessant artikkel om barn og familiehistorie. Den viser sammenhengen mellom familiehistorier og et barns robusthet. Etter å ha lest denne artikkelen måtte jeg bare finne ut mer om emnet.

Det jeg fant ut har jeg prøvd å samle i en lite resymé på denne bloggen og resten kan du lese om i kildene som står nederst.

Familiemiddag 1947 - min oldefars 80-årsdag. Hvilke historier ble fortalt under denne middagen?

Familiemiddag 1947 – min oldefars 80-årsdag. Hvilke historier ble fortalt under denne middagen?

Barn som vet mye om sin familie ser ut til å greie seg bedre når de møter utfordringer/vanskeligheter.

I løpet av de siste 10 årene har Marshall Duke, en psykolog fra Emeroy University, utforsket verdien av familiehistorie i livene til barn. Han utviklet en liste med 20 spørsmål som « Vet du hvor foreldrene dine møttes?» «Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på?» og «Vet du noen av de jobbene dine foreldre hadde som ung?». Duke fant ut at jo høyrer poengsum barn hadde på denne familiehistorie-testen, jo høyrere poengsum hadde de på mål av selvtillit og på selvkontroll og jo lavere på bl.a. angst

Duke til og med undersøkte barn som opplevde terroristangrepet på USA, 11. september 2001. Selv i et slikt ekstremt tilfelle, synes kunnskap om familiehistorie å indikere hvor robuste/motstandsdyktige barna var i månedene som fulgte. Duke forklarte at det er ikke nødvendigvis alle fakta om familien som gir barna disse egenskapene, med det at hvis barn kan svare på disse spørsmålene, betyr det vanligvis at de har en sterk tilhørighet med mødre og bestemødre (studiene viste at det var mødre og bestemødre som først og fremst førte dette videre til barna, men jeg husker godt min bestefars historier og hvor knyttet jeg var til ham også), og at en god del tid hadde blitt brukt til å kommunisere under familiemiddager og familieferier. Alle historiene i en familie samler seg sammen til hva Duke kaller et intergenerational (mellom generasjonene) selvbilde, som han forbinder med personlig styrke. Disse barna vet at de tilhører noe som er større enn de selv.

Så hvis du ønsker å ha en familie som trives gjennom generasjonene, inviter de eldre sammen med de yngere, snakk sammen  og fortell familiehistorie både om de selv og andre. Finnes det ikke noen eldre igjen så holder det med deg. Har du ikke barn – snakke med noen tantebarn. Inviter de hjem, på ferie eller skap nye tradisjoner.

Min 11- årsdag 1977. omgitt av oldemor, mormor, tante onkel og fetter. Mitt bakhode nr. 2 fra venstre.

Min 11- årsdag 1977. omgitt av oldemor, bestefar, mormor, tante onkel og fetter. Mitt bakhode nr. 3 fra venstre. Praten gikk og historiene fløt. Dette gav meg en forankring og jeg tror at dette har styrket meg på en måte som jeg kanskje først forstår nå.

De 20 spørsmålene

Nedenfor er de 20 spørsmålene som ble brukt i undersøkelsen:

Vær så snill å besvar følgende spørsmål ved å sirkle inn J for JA og N for Nei. Selv om du vet informasjonen vi spør om skal du ikke skrive det ned.

  1. Vet du hvor dine foreldre møttes? J N
  2. Vet du hvor din mor vokste opp? J N
  3. Vet du hvor din far vokste opp? J N
  4. Vet du hvor noen av dine besteforeldre vokste opp? J N
  5. Vet du hvordan noen av dine besteforeldre møttes? J N
  6. Vet du hvor dine foreldre ble gift? J N
  7. Vet du hva som skjedde da du ble født? J N
  8. Vet du hvorfor du fikk det navnet du har? J N
  9. Vet du noen om hva som skjedde da din bror eller søster ble født? J N
  10. Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på? J N
  11. Vet du hvilken person i familien du har dine fakter og ansiktsuttrykk i fra?
  12. Vet du om noen sykdommer og skader som foreldrene dine opplevde som yngre? J N
  13. Vet du noen av de lærdommene dine foreldre lærte fra gode eller dårlige opplevelser? J N
  14. Vet du om noen ting som skjedde med din mor eller far da de gikk på skolen? J N
  15. Vet du om din families nasjonale bakgrunn (som om de var norske, nederlandske, skotske, tyske osv)? J N
  16. Vet du om noen av jobbene dine foreldre hadde da de var unge? J N
  17. Vet du om noen av foreldrene dine fikk noen priser da de var unge? J N
  18. Vet du navnet på skolen din mor gikk på? J N
  19. Vet du navnet på skolen din far gikk på? J N
  20. Vet du om en av dine slektninger som hadde et ansikt som “frøs fast” Ii en sur posisjon fordi han eller hun ikke smilte nok? Y N

Jeg lo godt da jeg leste det siste spørsmålet, men det viste seg at 15 % hadde svart ja. Det var visst ikke så viktig hva av detaljer som blir husket av familiehistorier. Flere i samme familie kan huske historien forskjellige. Det var det at historien ble en del av de, som var det viktige i denne sammenheng. (Ellers så er det jo veldig viktig for og slektsforskere å få skrevet ned familiehistoriene og sjekke kilder for å finne ut hva som egentlig skjedde)

Kilder:

Duke, M.P., Lazarus, A., & Fivush, R. (2008):  Knowledge of family history as a clinically useful index of psychological well-being and prognosis: A brief report. Psychotherapy Theory, Research, Practice, Training, 45, 268-272.

Duke, Marshall P. (2013): «The Stories That Bind Us»: What Are the Twenty Questions?, published 23. March 2013 in the Huffington Post.

Feiler, Bruce (2013): “The Secrets of Happy Families: How to Improve Your Morning, Rethink Family Dinner, Fight Smart, Go Out and Play, and Much More.”

Feiler, Bruce (2013): «The Stories That Bind Us», published in New York Times 15. March 2013

 

Slektsforskerdagene i Karlstad – en inspirerende opplevelse

sep1

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Da har jeg for første gang vært med på et stort slektsforskerarrangement. DIS – Norge, Slekt og Data satte opp en buss for alle de som ønsket å være med på slektsforskerdagene og for de som hadde blitt spurt om å hjelpe til på DIS-Norge sin stand. Jeg anbefaler virkelig å dra på et slik arrangement, særlig hvis du også har forfedre i Sverige. Men du kan se frem til 25. oktober 2014. Jeg srkiver mer om hvorfor nedenfor.

Migration – dåtid nutid framtid

Slektsforskerdagene ble holdt på Karlstad Congress Culture Centre som er en av nordens største og mest moderne møteananlegg og konferanselokaler.  18 000 kvadratmeter med plass til å boltre seg på. I hele  5 etg var det stands fra mange forskjellige slektsforsker organisasjoner, offentlige arkiver og slektsrelaterte organisasjoner. Her kunne du få hjelp til svensk slektforskning og norsk slektsforskning (av DIS-gjengen). Siden tema for Slektsforskerdagene var Migration – dåtid nutid framtid speilet standene mye av dette.

Lørdag morgen. Odd Marthinsen - leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk.

Lørdag morgen. Odd Marthinsen – leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk. DIS-Stand var i midten av 5 etg, med andre organisasjoner rundt oss.

Foredrag

Det var mange spennede og flotte foredrag å velge melleom på disse slektsforskerdagene. Du kan se hvilke man kunne velge mellom her. Jeg var å hørte på tre foredrag.

Riksarkivet SVARs Digitala forskarsal. Dette foredraget var veldig matnyttig i den forstand at jeg lært hvordan jeg kunne søke i nye kilder som gir mer kjøtt på beina i min svanske slektsforskning. Jeg vil lage et blogginnlegg om det senere.

Ancestry.com v Crista Cowan – The Barefoot genealogist. Hun var faktisk barfot. Igjen et matnyttig foredrag som viste hvilke muligheter man hadde for å søke etter forfedre som emigrerte til USA. Dette vil jeg også lage et blogginnlegg om.

The Bearfoot Genealogist - Crista Cowan - i aksjon

The Bearfoot Genealogist – Crista Cowan – i aksjon

Nicklas Hertzman – Arkiv Digital och dess möjligheter. Følte at dette foredraget ble kun en informasjon og ikke så mange tips jeg kunne ta med i videre slektsforskning.

Arkiv Digital sin forelesning

Arkiv Digital sin forelesning

Slektsforskerhjelp

Det var flere foredrag jeg kunne tenkt meg å høre på, men siden jeg var der for å hjelpe til på DIS-Norge sin stand, var det det jeg gjorde. Jeg møtte mange hyggelige folk, og ekstra hyggelig var det når jeg fant forfedrene deres i Norge. Spesielt en et tilfelle hvor de hadde lett etter en formor i mange år, som nå ble funnet. Da kom det noen tårer i øynene på de jeg hjalp. Slike ting gjør slektsforskning enda mer hyggelig.

En annen ting som var ekstra gledelig var at det var flere unge mennesker som kom for å få hjelp med slektsgranskningen sin.

Her har jeg nettopp hjulpet dette paret med 3 nye generasjoner normenn i deres slektsforskning. Vi ble nesten venner pga. av dette. Jeg fikk tillatelse til å bruke bildet.

Her har jeg nettopp hjulpet dette paret med 3 nye generasjoner normenn i deres slektsforskning. Vi ble nesten venner pga. av dette. Jeg fikk tillatelse til å bruke bildet.

Slektsforskerdagen i Norge – 25. oktober 2014

Dette var bare en kort rapport over hva som skjedde på Slektsforskerdagene i Sverige. Dette var en stor nasjonal begivenhet med mange tusen besøkende. Det er inspirerende å møte så mange likesinnede og ikke minst å få ny kunnskap og lærdom samt treffe mange hyggelige slektsinteresserte menneske. Snart skal vi i Norge ha slektsforskerdagen også. Den finner sted 25. oktober 2014. I motsetninge til de Svenske slektsforskerdagene er vår slektsforskerdag lokal og det er DIS som av holder den. Dvs. at vi i DIS- Østfold avholder den på Roald Amundsens Minne kl. 11.00 .Tema: «Det skjedde i 1814» Vi vil også ha foredragsholdere, slektsforskerhjelp (både svensk og norsk) og stands,  så pass på å holde av denne dagen.

En billedkavalkade av andre utstillere på Slektsforskerdagene i Karlstad.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Du kan lese mer om utstillerne her: http://www.sfd2014.se/

 

5 tips for sommertid og slektsforskning

jun11
Sommer og sol

Sommer og sol

Etter en masse familiesaker, sykdom og alt for fint vær til å sitte foran PC, har jeg endelig somlet med til å skrive et blogginnlegg igjen.

For noen mennesker er vinteren den beste tiden til å gjøre slektsforskning. Vi er nok mer hjemmekjære på vinteren og når sommeren kommer vil vi gjerne ut i sol, lys og varme (forhåpentligvis). Andre synes at sommeren er den beste tiden å drive med slektsforskning. Kanskje er det et slektsstevne som vil bli holdt, og som gir en gylden mulighet til å få de siste navnene på familietreet. Ferier kan inkludere gravsteder, besøke familiegårder/steder, eller byarkiver. Uansett når din favoritt-tid for å gjøre slektsforskning er, så kan du være forberedt for å få mest ut av din sommertid–genealogi med følgende 5 tips:

1. Slektsstevner/familiebesøk:
Hvis du er så heldig at du har blitt invitert på et slektstevne så er dette en gylden mulighet til å snakke med andre i familien som kanskje driver med slektsforksning, har historier om slekten eller husker en som har det. Hvis du ønsker å lage et slektstevne selv kan du sjekke Digitalarkivets Brukerforum tema nr 35449  og DIS-Norges slektsforum og brukerforum på Digitalarkivet.

Du kan også google ordene: «Slektsstevne» og «invitasjon» og få tips om invitasjoner.

Uformell slektstevne kan oppstå spontant fordi du besøker en slektning og så kommer flere av familien på besøk i fra dette området for å hilse på deg eller for bare å samles. Igjen mange muligheter til å samle informasjon.

Her er jeg på slektsstevene hvor jeg holder et lite foredrag om min oldefar fra Aspen-slekten.

Her er jeg på slektsstevne hvor jeg holder et lite foredrag om min oldefar fra Aspen-slekten.

2. Gravsted tips:
Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene. På nettsiden til DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner  kan du finne ut hvor graven er og er medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database. Disse databasene gir ofte opp koordinatene (plassen) til gravene. Hvis du vet hvor graven ligger kan du også ringe kirkegårdskontoret for den aktuelle kommunen og de kan som oftes hjelpe deg med koordinatene for graven.

Ønsker du å bidra i registreringsarbeidet for graver kan du ta kontakt med DIS- Norge pr e-post.

Jeg legger ved en link til et bilde fra Midge Frazel, fra bloggen «Granite in My Blood «. Her deler hun et bilde hvor hun viser hvilke vertøy hun har med seg når hun skal registrere graver. Trykk på bilde så får du det i større format. Hun deler også en serie som heter: «Learning Cemetery Research», med videoer her.

Noen gamle graver fra mine direkte aner - Stavang, Sogn og Fjordane.

Noen gamle graver fra mine direkte aner – Stavang, Sogn og Fjordane.

3. Reiser til forfedres eiendommer og steder
Planlegge en reise rundt i Norge hvor du besøker gårder, eller bygninger dine forfedre bodde på/i.  Kanskje hadde du slektninger som utvandret. På tide å besøke USA eller Australia?

Planlegging: Snakk gjerne med de som eier stedet nå før du kommer. Ofte er det slik at når du kommer på besøk,  har disse funnet frem aktuelle bilder og ting, eller noen de kjenner som kan fortelle mer om stedet og folkene. Hvis du bruker tid på å planlegge og snakke med eller e-maile folk før du kommer, så vil du få mye mer ut av opplevelsen.

På slektsforskerbesøk iSogn og Fjordane fikk vi se et pengeskrin/"kasseapparat" fra gjestegiveriet som mine forfedre hadde på sen 1700 tidlig 1800

På slektsforskerbesøk i Sogn og Fjordane fikk vi se et pengeskrin/»kasseapparat» fra gjestegiveriet som mine forfedre hadde på sen 1700- tidlig 1800-tallet. Sjekk hullene i lokket for mynter.

4. Familiefotografier –  jaktsommer
En sommer reiste mor og jeg til Nord-Norge for å besøke eldre slektninger som ikke hadde noe særlige digitale kunnskaper og heller ikke PC. Jeg hadde med PC, fotoscanner og kamera. Vi fikk rote i esker med bilder (i en av eskene fant vi et 60 år gammelt bilde av mor som 11-åring sammen med sin oldemor da hun var på besøk der sist), vi tok bilder av foto som hang i glass å ramme på veggen og vi fikk se i gamle fotoalbum. Flere generasjoner bakover med bilder var resultatet av denne reisen. Vi har også reist til Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal i samme ærend, og funnet mer enn vi drømte om. Dette anbefaler jeg virkelig.

Her sjekker vi gamle små bilder i et gammelt fotoalbum med en gammel slektning.

Her sjekker jeg gamle små bilder i et gammelt fotoalbum sammen med en gammel slektning.

5. Lesetips for sommeren
Hvis sommer for deg er å være på stranda under en parasoll med noe godt å drikke med en oppslukende roman så sjekk ut noen av de slektsrelaterte bøkene jeg har lest, liste over slektsromaner på norsk og slektsromaner på engelsk  -GoodReads liste med genealogy fiction!

Føttene våre soler seg. Resten av oss slapper av og leser. Jeg elsker å lese i ferien, helst under en parasoll i Karibien som her.

Føttene våre soler seg. Resten av oss slapper av og leser. Jeg elsker å lese i ferien, helst under en parasoll i Karibien som her.

Følger noen av disse tipsene så kan det hende du blir litt som i denne listen: Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

mar28
Plan for familieturen: INGEN slektsforskning er tillat.
Plan for familieturen: INGEN slektsforskning er tillat.
  1. Familieferier er ikke for de levende. De er for å søke etter de døde
  2. Å posere sammen med en gravstein, er helt normalt.
  3. Soloppgang og solnedgang har ingen betydning for en slektsforsker. Det beste er å planlegge at genealogisten i huset legger seg langt etter midnatt og står opp før soloppgang.
  4. Glemmer at hun jobber på dagtid.
  5. Kjenner bedre til de forskjellige fylkenes biblioteker og arkiver enn kjøpesenter.
  6. Det at så mange feriebilder er i fra gravsteder, ruiner og fjerne øde steder, gjør at venninnen til datteren din mistenker dere er en goth-familie eller vampyrer.
  7. Telefonregningen er gjemt unna for andre, men ikke vær redd – den er alltid betalt.
  8. Slektsforskeren går rundt med et rart, fjernt blikk og mumler for seg selv.
  9. Det er normalt at når man besøker grandtante Magda en søndags ettermiddag, at man med seg, opptaker, videokamera, skanner, kamera og PC. Mannen forventes å opptre som tekniker.
  10. Kan virke døv noen ganger fordi hun ikke alltid hører barn og ektefelle. Gjerne kombinert med et blankt utrykk i ansiktet.
  11. Slektsforskeren har en «sykdom», men det rare er at jo sykere hun er desto mer nyter hun det.
  12. En perfekt date med Mannen er å være i «dødsriket» fredag kveld fra 22.25 (etter Skavland) til 03.00.
  13. Et svar leder til 10 nye spørsmål. Dermed utsetter det leggetiden (igjen).
  14. Bli vant til at om en tippoldefar fikk barn med samme dame som sønnen sin, så er det først og fremst spennende og ikke ille.
  15. Bare en slektsforsker anser at et skritt bakover er fremgang.
  16. Husk at; «Jeg trenger bare 15 minutter til» (for å sjekke ferdig kirkeboken, gå ut i fra en nettside, legge bort bilde av oldemor Kaspara osv.) egentlig betyr: Jeg vil bli ferdig om en time (eller to).
  17. En slektsforsker sitter aldri fast, hun er bare genealogisk utfordret (selv om denne utfordringen kan ta 30 år)
  18. Det slår aldri feil å kjøpe en PC-skjerm nr. 2 i julegave til slektsforskeren i familien.
  19. Et skuffet utrop kan komme av at det bare tok 5 minutter å finne en person i kirkeboken. Slektsforskere elsker selve søkingen.
  20. Forbered deg til å holde tungen rett i munnen når slektsforskeren i familien forteller om tanten, til tante Olga som ble gift med tippoldefars bror Olas onkel. Du blir helt sikkert hørt i dette slektskapsforholdet senere en gang.
  21. Besteforeldre. Barnebarn. Den beste gaven som finnes.

Jeg kjenner meg igjen i alle utenom punkt 7. Punkt 12 skjedde nesten gjennom hele det første året Mannen og jeg var gift.

Jeg har ikke funnet på alle disse punktene helt selv, selv om jeg kunne nok ha skrevet alle selv hadde jeg tenkt meg skikkelig godt om.
Her er kildene mine.
Egen erfaring
Pinterestfolderene mine
“ family history FUN” og «family history QUOTES» (må nok ha Pinterestkonto for å se de)
Twenty Tips for Living with the Obsessed Genealogist (her er flere jeg ikke tok med)
_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

Ukens skatt – bestefars medlemsbok med stempelet «Præsident Christie»

jan15
Bestefar medlemsbok.

Bestefar medlemsbok.

Jeg har en liten medlemsbok fra 1934 som tilhørte min bestefar Nordahl Rødsand. Den har flere stempler med «Præsident Christie» inne i seg. På forsiden og inni i medlemsboken står det «Trygdekasse». Inne i boken er det ført inn kvitteringer for trygdepremier som min bestefar betalte. Bla. 1 krone og 10 øre 29. januar 1934 og 5 kroner og 50 øre 9 april 1934. Bak alle er det stempel «Presidænt Christie.»Hva var det bestefar var medlem i?
Den 13 januar (2014) skrev jeg om reglement for kommunekontorister  1862-1871 . I det reglementet står det at de måtte spare privat til sykepenger og pensjon for å ha penger i tilfelle sykdom og til alderdommen. Det fikk meg til å husket min bestefars medlemsbok i Trygdekassen.

På Lovdata leste jeg at Folketrygden ikke ble innført før 1. januar 1967.

Folketrygden er et nasjonalt, sosialt forsikringssystem som ble innført 1. januar 1967

Lovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal videre bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkelte persons livsløp og mellom grupper av personer. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp.

Så hva var det min bestefar betale premier på? Fikk ikke folk sykepenger før 1967?

Bestefar til høyre

Bestefar til høyre på 1930-tallet

Lover om sykeforsikring og trygdekasse
Den første lov om sykeforsikring av 1909 (i kraft juli 1911) innførte pliktig trygd for de lavest lønte arbeidstakere. Denne sikret arbeidstaker til en viss grad hvis de hadde ulykker på arbeidsplassen.

Lov om syketrygd av 6. juni 1930 for alle arbeidstakere var et stort gjennombrudd i sosialomsorgen. Alle lønnstakere var pliktige medlemmer i trygdekassen på det sted de arbeidet. Arbeidsgiveren pliktet å melde arbeidstakeren inn i trygdekassen. Trygdekassen var pliktig til å yte legehjelp under sykdom. Utgifter til transport til lege og sykehusopphold ble betalt, men legeutgiftene måtte dekkes av den enkelte. Loven gjaldt bare for personer med inntekt under et bestemt beløp.

Bestefar medlemsbok.
Min bestefars signatur
Hva måtte den trygdede gjøre

Ikke syk siden spanskesyken i 1918
Så det var etter syketrygdloven av 1930 min bestefar betalte premier inn til trygdekasse. Jeg tror ikke han noen gang fikk bruk for sykepenger selv, for som han sa da han fikk lungebetennelse i som nesten 90-åring; » Nei, æ hakje vært syk sia spanska» (Nei, jeg har ikke vært syk siden spanska (spanskesyken i 1918) .)

Stempelet «Præsident Christie»
Så var det dette stempelt på hver innbetalte premie inne i medlemsboken. Jeg forstår at det måtte dreie seg om Wilhelm Frimann Koren Cristie (1878-1849) som var med riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og som ble landets første stortingspresident i 1814. Alikevel døde Christie en god stund før vi fikk lover om sykeforsikring og syketrygd. Svaret kan være at Christie ble født i Kristiansund, og at Kristiansund æret sin store «Landsfader» ved å bruke dette stempelet. Bestefar bodde da i Kristiansund. Jeg vet ikke om noen annen forklaring enn dette.

Wilhelm F. K. Christie
Medlemsboken m/stempel

Artig å finne dette stempelet «Præsident Christie» i dette jubileumsår 2014,  200 år siden Christie var med i riksforsamlingen på Eidsvoll. Det er også opprettet en genalogisk side for å få lagt inn alle etterkommere etter Edsvold menn. Den heter Eidsvollsmennens etterkommere.

Kilder:
http://tidsskriftet.no/article/1838010/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1997/nou-1997-7/12/2.html?id=140796

http://nn.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_F.K._Christie

__________________________________________________

Les om flere slektskatter her

Kommunekontorets reglement anno 1862-1871

jan13

Jeg jobber i en liten bygdekommune mellom Moss og Fredrikstad og i skuffen til en av mine medarbeidere lå en kopi av en avskrift av et reglement som angivelig skal ha hengt på kommunekontoret på Moen i Kvitseid i årene 1862-1871. Du verden så glad for at jeg er kvinne som jobber i en kommune i 2013.

Må overholdes av personalet 1862 FINAL

  • De jobbet i fra 6.00 til 18.00. – –Jeg jobber i fra 08. – 15.40 (kortere i sommerhalvåret).
  • De jobbet mandag tom. lørdag og søndag var satt av til kirkegang. – Jeg jobber fra mandag tom. fredag. Velger selv om min søndag er satt av til kirkegang.
  • De jobbet overtid hvis det krevdes – Jeg jobber overtid hvis det kreves.
  • De yngste på kontoret måtte rengjøre hver morgen under ledelse av den eldste. – Jeg kommer til rent kontor og tømte søppelbøtter takket være vår flotte person som har en stilling som renholder.
  • De måtte kle seg enkelt og hadde tidels et reglement for bekledning. – Jeg har nok en til dels noe uoffisiell påkledningskodeks, men den er til gjengjeld veldig avslappet.
  • De hadde en ovn til disposisjon og måtte ta med brensel til denne ovnen selv. – Jeg har en egen ovn på mitt kontor.
  • De hadde forbud om å snakke i kontortiden. – Jeg snakker med alle mine kolleger når det passer slik. (Så ensomt å jobbe slik)
  • De hadde reglement som styrer noe av fritiden. – Jeg har ingen slike føringer utenom vanlig folkeskikk og samfunnets forventning.
  • De hadde lunsj mellom 11.30 og 12.00, men måtte jobbe samtidig. – Jeg har 20 min fri lunsj – dvs. den inngår ikke i arbeidstiden min.
  • De hadde reglementert hvordan de skal møte ledelsen. – Jeg har ingen føringer på dette, men vanlig folkeskikk er usagt forvente.
  • De hadde ingen sykemeldinger eller offentlig pensjon. Det ble de anbefalt om å spare til selv fordi de fikk trekk i lønnen sin. – Jeg blir automatisk trukket 2% av lønnen min som går til pensjonsparing og jeg har en del velferdsordninger som hjelper meg hvis jeg er syk.
  • De var bare menn som jobbet. – Jeg er er en av flere kvinner, faktisk halvparten.

V har mange reglementer på jobben, men ingen som styrer vårt personelige liv på sammen måte. Heia for 2013.