Archives

Hvordan jeg lagde familiealbum med slektshistorie til hele slekten

okt21

Jeg har så mange dokumenter, bilder og ting som jeg har samlet på eller fått, som har tilhørt mine forfedre. Særlig besteforeldre. Hvordan kunne jeg dele dette med slekten? Svaret hos meg ble å lage et album, som kan tilføres stadie nye dokumenter eller bilder, hele tiden.

Mitt slektsalbum

Det finnes flere måter å ta vare på og distibuere slektsinformasjon. I dette blogginnlegget vil jeg vise det albumet som jeg har lagde til mine søsken og foreldre, tante og søskenbarn til julegaver et år. Det inneholdt alt jeg mente var viktig for å fortelle mine besteforeldres historie, med dokumenter, bilder og ting.

Julen 2005 - her har min bror nettopp fått sin slektsalbum om våres besteforeldre

Julen 2005 – her har min bror nettopp fått sin slektsalbum om våres besteforeldre, min mor som også fikk et slikt album følger nøye med.

Jeg hadde samlet bilder, dokumenter, legitimasjon, attester, avisartikler, dødsannonser, program i bryllup/begravelse, artikeler i blader, smykker, bruksgjenstander og andre personlige ting i flere år og i 2005 lagde jeg et album om mine besteforeldre på morssiden. Jeg tok med etterkommere (her lagde jeg en oversikt over alle mine besteforeldres etterkommere) og forfedre også. Dette var ikke ment som et fotoalbum med alle bilder fra en persons liv, men heller et album som kunne fortelle livet i gjennom bilder, ting, dokumenter etc.

Mor hjelper meg med informasjon til slektsalbum i 2005. På skjermen bak kan du skimte den PP-filen jeg lager.

Mor hjelper meg med informasjon til slektsalbum i 2005. På skjermen bak kan du skimte den PP-filen jeg lager.  Sjekk den PC-skjermen jeg hadde da. Skjedd mye på PC-fronten siden da.

Hva jeg brukte:

Skanner

PC med programmet PP (PowerPoint som er en del av microsoft-pakken) – finnes mange andre fine programmer også, men jeg tok det jeg hadde og var god på.

Hvite ringpermer, med plastlomme foran, bak og i ryggen (kjøpt på Staples)

Blanke gjennomsiktige plastfoldere som kan settes inn i permene (kjøpt på Staples)

En bunke med ark – litt blankere og finere enn det vanlige A4 arkene man putter i skriveren (kjøpt på Staples)

Hva jeg gjorde:

  1. Jeg lagde et album med de originale dokumentene og bildene jeg hadde samtidig som jeg lagd et album i PowerPoint (PP) på PC, dermed så skrev jeg ut arkene fra PP med overskrift, og bildeskrift, før jeg limte inn mine originaler. (Se bilder under)
  2. Av de originale dokumenten lagde jeg en album til meg selv. Her satte jeg inn originale dokumenter med fotohjørner, og tok bilde av ting som hadde tilhørt mine forfedre, og limte inn de bildene jeg skulle ha med. (Dette albumet ble en del tykkere enn de som jeg lagde til min familie).
  3. Samtidig mens jeg lagde hvert ark med originaler (i mitt album) skannet jeg inn originalene og satte de inn i PowerPoint på samme måte. Likedan med bilder (flesteparten av bildene hadde jeg på PC-en min allerede) Disse ble da helt like som mine originale sider, slik at det ser ut i min perm.
  4. Hvert ark ble lagd i kronologisk rekkefølge og disse skrev jeg ut i flere eksemplarer (til alle de som jeg skulle gi det til) i farger  – ensidig.
  5. Så satte jeg disse inn med to ark i hver plastlomme – for- og bakside – i samme kronologiske rekkefølge som jeg lagde det.
  6. Jeg lagde en forside, og ryggside som jeg puttet i plastikkfolderen foran og på siden av permen som disse hvite permene har.
  7. Ellers vedla jeg et følgebrev, hvor jeg skrev hvordan albumet ble til, hvordan permen var lagt opp, diverse kilder og takk til de som hadde bidratt samt et par merknader.
  8. Jeg la også ved en CD med alle bildene (originaldokumenter skannet til bildefil), PP filene og en anetavle med alle forfedrene til mine besteforeldre som jeg da hadde i mitt slektsprogram. Denne CD-en kjøpte jeg plastlomme med klister bak.
  9. Jeg skrev også ut anetavlen (det ble flere ark) stiftet den å la den på baksiden i plastlommen på permen.

Her er det originale album som jeg har lagde om besteforeldre mine og deres aner. I permen foran ligger et slags følgebrev med introduksjon, takk, kilder mm. Det albumet som mine slektninger fikk ble tynnere da det kun besto av bilder av dokumenter og ting, og ikke selve originalene.

Jeg valgte å ha hvite ringpermer til alle, med plastikkfoldere. Grunnen til dette er at jeg finner fremdeles nye ting/bilder rett som det er, og da lager jeg nye sider i plastikkfoldere, som jeg sender de slektningene som fikk albumet. Da kan de putte det rett i permen i den kronologiske rekkefølgen det skal i. F.eks for ikke lenge siden fant jeg et tidsskrift som beskrev min oldefars som en av grunnleggerne i fagforeningen i Ålesund. Dette heftet la jeg i en plastikkfolder og sendte til alle de slektningene som hadde fått permen noen år tidligere, med anvisning hvor denne skulle inn i permen.

Her er hvordan jeg la opp bilde/dokumentalbumet:

  1. Bestefars forfedre og søsken
  2. Bestefars liv
  3. Besteforeldreren mine sitt liv sammen og med etterkommere
  4. Bestemors liv
  5. Bestemors søsken
  6. Bestemors forfedre

Alle disse kategoriene over hadde en egen Powerpoint (PP) fil slik at PP-filene ikke skulle bli så store. Bildet under er fra PP fil nr. 2 som omhandlet Bestefars liv.

Her ser dere litt hvordan jeg arbeidet i PP. Dette er skannede bilder som jeg legger inn likt som i min perm med originaldokumenter

Flere bilder i fra den originale slektsboken.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Et par år senere gjorde jeg det samme med min fars liv og hans forfedre. Igjen en julegave til min nærmeste familie. Den skal jeg skrive kort om senere. Håper dette kan gi dere noen ideer om hvordan dere kan gi slektsalbum i gaver til barn, og andre slektninger.

Skrive familiehistorie – 10 dager m 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet. Steg 1 – Velg format

En slektsbok med dokumenter og historier

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Fra min «Livshistoriebok» – samler til å skrive den

Hva finnes i de kommunale arkivene for oss slektsforskere?

Illustrasjonsfoto

Mitt liv: 50 år gjennom bilder samt de 6 generasjoner jeg har opplevd

mai3

I dag synes jeg er en stor milepæl. Jeg er 50 år! Jeg har tenkt å markere det på bloggen min ved å legge ut en billedkavalkade fra mine 50 år. Er så glad for at jeg lever i en tid hvor vi har fotografert masse bilder gjennom hele livet. Bare å samle disse fikk meg til å huske på mange fine ting som har skjedd. Kanskje det var det man burde gjøre når man skal skrive sin livshistorie – se på bilder fra oppveksten og skrive ned stikkord. Samtidig har jeg også opplevd 6 generasjoner.

Fra 0 – 11 år

Cathrine fra 1-11

Fra 12-19 år

Cathrin 12-19

Fra 20-39 år

Cathrine 20-40 år

Fra 40 – 50 år

Cath 40-50

Jeg har opplevd 6 generasjoner

Jeg husker godt min oldemor som fikk 17 barn, og derfor er jeg så heldig at jeg har møtt, opplevd og husker godt 6 generasjoner. Jeg har hatt et godt, rikt, opplevelsesrikt liv med mange erfaringer som har gjort meg til den jeg er. Nå gleder jeg meg til de neste 50 år og enda flere generasjoner.

 

Min mor Anny til høyre, min datter Ville i midten, jeg til venstre .1999

Min mor Anny til høyre, min datter Ville i midten, jeg til venstre  – 1999

 

Så har jeg verdens beste mann å dele alt dette med

Stein og Cathrine

Cathrine & Stein

___________________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp
Ikke glem å skrive din egen historie. Tross alt er det du som kjenner din egen livshistorie bedre enn noen andre.

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)
Masse gamle bilder fra hele landet

Mitt møte med Mona Levin og hennes slektshistorie

jan17

Det var fascinerende, rørende og veldig interessant å høre Mona Levin fortelle om sin familiebakgrunn. Jeg ble nesten litt glad i dette mennesket og hennes familie selv om jeg ikke kjenner dem. Historiene hennes var eventyrlige og dramatiske.

I desember (2015) hadde DIS-Østfold, som jeg er nestleder i, et medlemsmøte hvor Mona Levin var invitert til å snakke om sin mors familiehistorie og boken hun hadde skrevet om den.

Mona Levin og jeg, desember 2015 på DIS-Østfolds møte

Mona Levin sa noe i foredraget sitt som gav gjenklang i meg som slektsforsker.

Mens jeg skrev var det som jeg fikk en ny familie. Gjennom mors fortellinger ble de levendegjort og tydelige for meg.

Her satte hun ord på noe som jeg og flere med, føler også når vi driver med slektsforskning og spesielt når vi «intervjuer»/snakker de eldre i våre familier.

Mona Levin fortalte levende om familien som kom til Norge fra Russland på slutten av 1800-tallet og var med på å skape et jødisk miljø i Norge. Hvor både den jødiske kulturen var viktig men også at barna som var født i Norge skulle lære alt det en nordmann gjorde som å stå på ski og skøyter. Den sterkeste beretningen var det som skjedde med hennes familie under 2. verdenskrig og den dramatiske flukten over grensene til Sverige i slutten av november 1942. Faren, den kjente pianisten Robert Levin, hadde ligget i dekning og var kommet over noen dager tidlige.

Forfatteren var godt i gang med boken da NRK inviterte henne til å være med i tv-serien «Hvem tror du at du er» som ble vist i vinter. Det som kom frem i tv-programmet gjorde det enda mer spennende å arbeide med boken, påpekte Levin.

Mona Levin føler seg som kulturell jødisk og ikke noe særlig religiøs jødisk, og hun føler seg i alle høyeste grad norsk. Den norsk jødehistorien mener hun nokså ukjent og underkommunisert. Så hun vil med denne boken vise at dette er en del av den norske historiearven vår.

På slutten fikk alle stille spørsmål. Det ble både spørsmål om hvordan det var å søke i kilder i landet familien kom i fra til hvordan det var å være med i Hvem tror du at du er. På det siste svarte Mona at hun ikke visste at hun ville reagere så sterkt når hun fikk vite alt rundt transporteringen av familien til DS Donau, hvor de så ble sendt til Auschwitz for å utslettes. «Jeg håper du ikke filmet dette»  hadde hun sagt, men det hadde de jo. I etterkant så hun at dette var både sterkt og riktig.

Mona Levin holder foredrag for DIS-Østfold des. 2015

Mona Levin holder foredrag for DIS-Østfold des. 2015

Vi som har sett dette programmet er vel enig i akkurat den uttalelsen. For meg er dette en av de sterkeste øyeblikkene i den norske Hvem tror du at du er –serien

Jeg var så heldig å få prate litt med Mona Levin både før møtet og i pausen. Jeg må si jeg ble imponert over hvilken flott dame hun var. Hun nevnte bl.a at det var hennes mor på 101 år sin fantastiske hukommelse som var hovedkilden til familiehistorien hennes og at det var barnebarna boken var dedikert til. «Det er jo så viktig at de lærer om dette».

_________________________________

Mer om din egen slektshistorie og dens «arv» til barna

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

 

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

apr8

I påsken var jeg sammen med min mor og far, og da ble vi sittende å snakke litt om mine besteforeldre på begge sider. Da slo det meg at det var noen ord og utrykk som vi sier som også mine besteforeldra sa. Kanskje deres foreldre sa noe lignende også.

Viktig å få med ord og utrykk i familiehistorien

Etter denne praten så føler jeg det er viktig å ta med slike ord og utrykk når vi skriver familiehistorie. Dette er nedarvede ordskatter, eller glemte utrykk. Jeg kunne ønske jeg skrev ned flere ting av det min oldemor Kaspara sa og hva min besteforeldre på morsiden sa da de levde. Nedenfor vil jeg gi noen få eksempler, men jeg er sikker på at dere har både bedre og flere eksempler enn meg. Jeg ville bare slå et slag for at vi må samle på vår families ordskatter.

Tre generasjoners frustrerte utrop

Et eksempel på dette er at mors far (bestefar Nordahl) alltid sa «Ka farsken» (Han var født i Nord-Norge, men flyttet derifra da han var 6 år. Hadde ikke norlandsdialekt, men fikk med seg «Ka farsken».) Hans datter, min mor, sier selv «Farsken» når ting helt ikke går som planlagt. Da min lillebror hadde så vidt lært seg å snakke, satt han i bilen en gang min mor kvelte motoren. Da hørt vi fra baksetet: » Fasken». Så dette, kanskje ikke så pene utrykket, er nedarvet i vår familie.

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Nedarvede ordtak

Vi har også noen ordtak som er nedarvet. Ikke alle er helt riktig sitert, men det er slik vi sier det i vår familie:

«Det kommer ikke noe i en lukket hånd.»

«Nød lærer naken kvinne å spinne.»

«Hell i uhell»

Du må jo ikke «Gå over bekken etter vann»

«Hva du gjør når folk ser deg, betyr ikke så mye – det er var du gjør når ingen ser deg som viser hvilken karakter du har»

«Tiden er en venn»

«Jo flere kokker, dess mere søl»

Disse er de jeg kommer på i farten, men vi har flere.

Det kommer ingen ting i en lukket hånd

Det kommer ikke noe i en lukket hånd

Ting mine forfedre sa (ofte):

«Forlate min synd» + en hendelse som skjedde. (Min farmor Jonette 1889 – 1950)

«Detter du ned og slår deg i hjel skal du få juling når du kommer hjem» sa min farmor til min far da han var høyt oppe i et tre.

«Den Kørven» = Den gutten (min farfar Ingevart 1886-1956)

«Sett sånn» (min bestefar Nordahl 1905- 1996)

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Her kan du lese om hva min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950) sa første gang han traff min oldemor Ann Sophie Lønberg (1870-1927). (Jeg var så heldig å få vite dette i 2005).

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Se hvor glade mine oldeforeldre er i hverandre.

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Oldefra Ludvig og oldemor Anna Sophie.

______________________________

Flere lignende tips:

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

jan14

Ikke glem å skrive din egen historie. Tross alt er det du som kjenner din egen livshistorie bedre enn noen andre.

Da jeg var en 16-17 år begynte jeg på min livshistorie (av mitt lange liv:-)). Jeg ser jo i ettertid at jeg manglet perspektiv og modning på det som skjedde i min barndom. Allikevel er det er artig å lese min håndskrevne historie, fordi alt var nært og litt barnlig skrevet. Jeg fikk også samlet en hel del bilder og dokumenter som ble satt inn i livshistorien. Jeg fløy også rundt å tok bilder av skole og hus som jeg vokste opp i.  Diplomer fra ting jeg var med på samt diverse annet, samlet jeg også. Derfor er jeg glad for at jeg allikevel satte meg ned å skrev da når jeg var så ung.

Fra min "Livshistoriebok"

Fra min «Livshistoriebok»

Sist sommeren dro vi til min manns barndomstrakter og tok bilder av hans skoler og barndomshjem. Det kan du lese om her: Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Jeg hadde et ark med spørsmål (fikk det i en klasse i kirken min som ung) som jeg brukte da jeg startet på min livshistorie. Dette arket har jeg fremdeles (er en racer på å arkivere ting), og jeg tenkte jeg skulle dele disse spørsmålene med dere. Nederst kan disse spørsmålene lastes ned.

31 spørsmål til hjelp for å skrive din familiehistorie

1. Hvor ble jeg født

2. Omstendighetene slik de er blitt fortalt meg da jeg ble født

3. Foreldre, brødre og søstre

4. Helsomstendighetene, sykdom og ulykker

5. Lek og lekekamerater

6. Religiøse omstendigheter i hjemmet

7. Økonomiske omstendigheter i hjemmet

8. Tradisjoner i hjemmet for høytider, fødselsdager, bryllup og begravelser

9. Skole, lærere og skolekamerater

10. Mine plikter i hjemmet, og arbeidsomstendighetene

11. Kirke, søndagsskole, barne- og ungdomsforeninger o.l.

12. Min ungdom, mine kamerater og venner

13. Sport og idrett jeg tok del i

14. Da jeg møtte min tilkommende og vårt ekteskap/samboerforhold

15. Min hustru eller mann

16. Mine barn, deres forskjellige karakterer

17. Opplevelser sammen med barna

18. Hjem jeg flyttet fra og til

19. Tragedier og komedier

20. Økonomiske problemer

21. Min aktivitet i politikk

22. Religion i hjemmet vårt

23. Bøker jeg leste, og hvilket inntrykk de gjorde

24. Mine hobbyer, sang, dans og sport

25. Reiser jeg gjorde

26. Barna og deres problemer

27. Stillinger og verv jeg hadde

28. Mine nuværende omstendigheter

29. Mine håp for fremtiden

30. Husk å bare skrive det som er sant. Fortell så enkelt som mulig. Husk at hva du skriver skal leses etter deg.

31. Legg ved dine beste bilder, dine dokumenter og dine kjæreste minner som skal følge med livshistorien din.

Last ned listen

Trykk på «download»-knappen nedenfor og du vil kunne laste ned alle spørsmålene i en PDF-fil.

Download_knapp

Familiehistorie – hvor går grensen?

nov17

Thumbs_up-dnI utgangspunktet blir slektsforskning i liten grad regulert av lovverket. Slektsforskning er verken konsesjonspliktig eller meldepliktig. Det er likevel noen begrensninger forskere må ta hensyn til. Hvis slektsforskningen brukes kommersielt, vil det komme innunder lovens virkeområde. Men hvis vi skriver en familiehistorie som vi ikke skal tjene penger på burde vi allikevel følge visse regler?

Finnes det et svar på hvor går grensen?

På mitt blogginnlegg om slektsrelaterte nyheter for uke 46, som innhold en del nyheter om 1. verdenskrig, fikk jeg denne kommentaren:

Hvor går egentlig grensen på hva man blogge om ? Jeg observerer det er OK å skrive om 1. verdenskrig nå. Familiens nazi (nasjonal samling) fortid derimot er kanskje et mere tabu emne. 1. verdenskrig ledet til 2. verdenskrig osv… Hvor går grensen ?

NAzi

Historisk foto fra Danmark

Her blir det tatt opp et godt spørsmål, men finnes det egentlig en fasit-svar på dette spørsmålet? Jeg har forsket i slekt hvor oldefaren døde av 3. stadiet av syfilis hvor familien gjerne ville at alle etterkommerne skulle få vite det, mens et «uekte barn» (som er ganske vanlig) i en annen familie skulle dysses ned om enn ikke tas bort fra familietreet. Så vi må bruke skjønn og se hva hver enkelt familie kan «tåle» – tenker jeg. Hva tenker dere?

Skrevne og uskrevne regler

Det finnes visse regler både skrevne og uskrevne regler som vi kan ta utgangspunkt når vi skal avgjøre hva som kan skrives i en familiehistorie?

Skrevne regler:

  1. Skal du publisere noe offentlig så krever det samtykke fra levende personer. Unntaket er personnavn og slektstilknytning.
  2. Opplysninger om døde personer er ikke vernet etter norsk personvernregler. Konsekvensen er at du kan publisere opplysninger om avdøde personer, men mindre opplysningene også sier noe om levende personer, som for eksempel. om arvelige sykdommer. Da kreves det samtykke fra den levende personen.
  3. Du kan imidlertid ikke fritt publisere bilde av en avdød person på nett før 15 år etter utløpet av dødsåret (se Åndsverkloven § 45c).

 Uskrevne regler:

  1. Du må være høflige og ikke krenke andre hverken i bilder eller med ord.
  2. Trø varsomt når det gjelder å navngi personer eller annet som kan virke sårende på andre.
  3. Tenk på alle familien, i romslig forstand, i forhold til hva du publiserer.
Skal vi skrive alt vi har opplysninger om?

Skal vi skrive og vise alt vi har opplysninger om?

Så tilbake til spørsmålet/kommentaren om hvor går grensen. Hvis man bruker reglene ovenfor så er fremdeles 2. verdenskrig et emne som kan skrives om. Det meste er tilgjengelig i offentlig arkiver. Se bare på bokserien Nådeløse nordmenn:

Første bind, Statspolitiet 1941-1945 av serien Nådeløse nordmenn av Eirik Veum, om de mørkeste kapitlene i norsk krigshistorie.

Andre bind, Hirden 1933-1945 av serien Nådeløse nordmenn av Eirik Veum, om de mørkeste kapitlene i norsk krigshistorie.

Nådeløse nordmenn; Gestapo 1940-1945 er det tredje bindet i serien om nordmenn som støttet den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Jeg vil vite mest mulig – hva mener du?

Jeg mener at selv om opplysninger er offentlige så må vi som skriver familiehistorie sjekke om den kan såre noen, dette er tross alt familien vår, og mennesker er alltid viktigst er mitt motto. Allikevel  bruker jeg å si at det som er interessant i familiehistorie og slektsgransking, er det som er utenfor normalen. Jeg ville gjerne ha visst mest mulig om min slekt hvis de var nazister under 2. verdenskrig, for det er ufattelig interessant å prøve å forstå hvorfor? Det er også interessant å vite hvilken påvirkning dette har for generasjonen(e) som kom etter. Dette er min personlige mening og jeg kan godt forstå andre som har en annen mening.

Si gjerne hva du mener i kommentarfeltet under dette blogginnlegget. Hva ville du ha svart personen som spør hvor går grensen?

Flere lenker til tema over:
Datatilsynet
John H. Rydne 2014: Norsk sadisme rystet Gestapo – VG
John H. Rydne 2014: Gestapo utnyttet norske ungjenter – VG
John H. Rydne 2014: Veum: Dette er Gestapos verste norske sadister – VG

 

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

jul18

Min manns barndomsverden
Den første delen av ferien brukte vi på å besøke min manns (Stein) barndomsverden i Kristiansand. Vi fikk tatt bilder av barneskolen hans, ungdomsskolen hans, barndomshjemmet hans og hans barndomsparadis – gården til bestemoren hans.

Alle disse stedene fikk vi besøkt og tatt bilde av. Samtidig så kom det frem historier og anekdoter som jeg ikke hadde hørt før. Det var en flott tidsreise vi gjorde.

Hva med din barndomsverden?
Jeg har gjort det samme for flere år siden. Hva med deg? Har du fått tatt bilde av din barneskole, eller huset du vokste opp i. Sommeren er en fin tid til å besøke disse stedene. (Trykk på denne linken for flere sommertips:  5 tips for sommertid og slektsforskning). Ønsker du å skrive din livshistorie trenger du slike bilder.

Barneskolen som min mann gikk på

Barneskolen som min mann gikk på

Her viste Stein meg hvor han skulle kaste seg i badeshorts i snøen for å slippe å dusje etter gym, men ente opp med en liten skade i albuen som han fremdeles kjenner.

20140717_095203

Akebakken ved barndomshjemmet

Vi tok bilder av barndomshjemmet hans også men det er noen andre som eier dette huset i dag og derfor så legger jeg ikke ut det bildet. Men over er akebakken – den er brattere enn det ser ut på bildet her- nær hjemmet hans som ender i en skarp sving nederst. Her akte Stein og hans bror i full fart og holdt på å krasje i en møtende bil i svingen nederst. Nå er det heldigvis blitt enveiskjørt.

en del av en lang mur foran barndomshjemmet

en del av en lang mur foran barndomshjemmet

Muren på bildet over støpte faren til Stein, og Stein hjalp også til. Den er lagd av betongfirkanter med forskjellige mønstret stein som er støpt inn. Etterpå er firkantene murt sammen. Muren er mange meter lang.

20 meter lang skrent

20 meter lang skrent

Stein og broren hans orket ikke å gå den lange veien rundt da de kom fra skolen (oppoverbakke og greier), så istedenfor så klatret de opp denne 20 meter lange skrenten for å komme hjem raskere. Herlig! Jeg fikk slike små historier hele tiden, og bare det var verdt hele turen.

20140717_094749

Nærbutikken de brukte

Utenfor denne butikken – som ikke het SPAR da Stein var liten – sto de som små gutter i flokk og holdt på med jo-joen sin.

20140717_090500

Kongensgate ungdomsskole

Bildet over viser hvor Stein gikk på ungdomsskolen. Det var noen sprell som ble utført her, men det er Steins historie. Nå har han i alle fall mange bilder som han kan bruke når han skal skrive sin livshistorie. Har du begynt på din livshistorier og har du bilder som kan brukes i historien?

Bestemors gård

Bestemors gård

Steins barndomsparadis er fortsatt et flott sted, men huset er ubebodd og begynner å bli falleferdig.

________________________________________________________________________

Mer om slektsforskerturen jeg gjorde sommeren 2014:

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?