Archives

Det finnes ingen lettvintknapp i slektsforskning

jan25

no-easy-button for youPå min lokale STAPLES-butikk, ved siden av bestalingskassene, har de en rund stor frittstående knapp som det står «That’s  Easy» på. (Lik den på illustrasjonsbildet til høyre).  Jeg faller for fristelsen hver gang jeg er der, og må bare tykke på den. Blir litt sånn glad av å høre «That’s Easy» (Dette er lett). Allikevel så vet jeg at ting som virkelig er verdt å ha, er ting som ikke kommer lett, men som jeg har lagt ned tid, følelser, tankevirksomhet og sjelen min i. Ting som jeg har gått en ekstra mil for. Det er det som er verdt noe, og slik er det i alle fall med slektsforskning for meg.

Hvis det var enkelt, så ville vår oppdagelsesreise i å finne våre røtter har liten eller ingen betydning.

Derfor har jeg nedenfor samlet 13 (min sønns favoritt-tall) punkter for å illustrere dette.

1. Du må arbeide hardt for å finne dine forfedre. Slektsforskning vil kreve mer enn lidenskap; det vil kreve ferdigheter, vett og engasjement.

2. Ikke forvent å finne hele familietreet ditt på nettet. Faktum er at hvis du finner slektsinformasjon på nettet så ikke gå ut i fra at de er nøyaktige. Finn frem til kilder og sjekk selv.

3. Ikke tro blindt på direkte hint, smarte match og dirrende blader.
Hvis det var så enkelt, så ville vår oppdagelsesreise for å finne våre røtter har liten eller ingen betydning.

4. Ikke vær en navnesamler.
Se historiene bak navnene og gjør disse menneskene «levende»

5. Ikke bare legg alt rett inn i slektsprogrammet ditt.
Bruk en forskningslogg, spore arbeidet ditt, sitere kilder, og analysere dataene før du legger de inn i et slektsprogram eller slektstre.

6. Ikke stol på kun én enkelt kilde.
Prøv alltid å finne en alternativ kilde for hver opplysning du finner. Vær også forsiktig med å falle i fellen å tenke to kilder er forskjellige kilder når de er faktisk kopier eller avskrift fra hverandre. Transkripsjoner er rett og slett kopier av de originale kildene. Hvis du har transkripsjon av en kirkebok så er det bare kopi av denne samme kirkeboken og ikke en ny kilde.

7. Du kan ikke redigere en tom side.
Hvilket betyr: Du må starte/begynne, for å ha noe å jobbe med. Det prosjektet du utsetter som å publisere din familiehistorie, vil ikke fullføre seg selv. Forplikte deg til å flytte fra «ønske» til «virkeligheten.»: Et år fra nå, vil du ønske du hadde startet i dag.

8. Ikke blir fanget av dine egne håp og ønsker
Det er vanlig å ønske å tro at du er knyttet til en kjent person fra fortiden. Faktisk, mange mennesker begynner slektsgransking i første omgang fordi de håper å finne en familieforbindelse med en kjent person med samme etternavn. Derfor er det viktig å være ærlig og ha et åpent sinn når du utfører forskning i stedet for prøve å føre bevisene i den retningen du håper å gå. I tillegg prøv å motstå fristelsen til å begynne med den berømte personen og spore ham eller henne tilbake til deg. Heller start med deg selv og se hvor forskningen fører deg

9. Du «eier» ikke dine forfedre.
 Å forske på dine røtter kan skape følelsesmessige forbindelser til ikke bare dine forfedre, men også til selve forskningen.  Mange får eiertrang til sine forfedre og greier ikke å innse at tip—tip-tipoldeforeldre sannsynligvis er stamfar til hundrevis av andre. Ta deg tid til å dele din forskning og være åpen for forskjeller i informasjon og forskning når du samarbeider med andre.

10. Ikke ta informasjon og fotografier fra andre uten å gi noe tilbake.

11. Ikke forvent at alt skal være gratis.

12. Ikke alle vil være på nettet.
Lytt til familiemedlemmers ønsker når de gir deg informasjon og når de lar deg kopiere bilder, historier og annen informasjon

13. Ikke bli oppgitt av alle variasjonene til en persons data.
Lær å akseptere at navn og datoer for samme person varierer. Alle familier har navnevariasjoner. Å begrense deg til bare en måte å stave et etternavn på kan føre til at du går glipp av en god del informasjon. Dine forfedres navn kan ha vært kjent under en rekke ulike stavemåter. Disse stavemåter er ofte funnet i offisielle dokumenter også. Faktisk ble navnene ofte feilstavet ved uhell eller med vilje, eller endret for å ha en bedre passform innenfor en viss kultur eller for å gjøre det lettere å huske. Utvikle en liste over mulige variasjoner i skrivemåte av navnet og gå ut i fra den når du forsker.

__________________________________________________________

Flere slektsgranskertips finner du her: Slektsgranskerlister

Eller her: Nyttige tips

Intervju med slektsblogger Alexander Glasø del 2

jan22

Alexander Glasø sitt intervju hadde så utfyllende svar på hva som var hans beste slektsgranskertips for:

  1. Være organisert og ta vare på opplysninger?
  2. Få familiemedlemmer til å dele historier?
  3. For å starte med slektsforskning?

Derfor besluttet jeg å laget et eget blogginnlegg, kun av denne siste delen av intervjuet.

Første del av Alexander Glasø sitt intervju kan du lese her: Intervju med Alexander Glasø: Slektsblogger, Nord-Amerikaviter og slektsforsker med slektsbok på vei

Trykk på bildet for å komme til Alexander Glasø sin blogg

Trykk på bildet for å komme til Alexander Glasø sin blogg

Hva er ditt beste slektgranskertips for:

Være organisert og ta vare på opplysninger?
Benytt egnet programvare for å ta vare på informasjonen lokalt på datamaskinen, men husk regelmessig backup på f.eks. en minnebrikke eller i «skyene.» Programmene kan man finne gratis, og en minnebrikke koster ikke stort i disse dager. Lagre lenker til kildehenvisninger, men noter også utdypende informasjon om kilden (f.eks. sted, bok, sidenummer og innføringsnummer) så du lett kan finne tilbake til den om noe skulle skje med lenken. Vær varsom med hensyn til nyere genealogiske ressurser som Geni og MyHeritage smart-matches, selv om dette kan være svært nyttig for å komme i kontakt med fjern slekt som sitter med mer informasjon. Dobbeltsjekk all informasjon som du får gjennom slike kanaler mot faktiske kilder, da feil ofte kan oppstå og man lett kan bidra til å spre såkalte «slektsvirus» med feilaktig informasjon. Kildekritikk er meget viktig innenfor dette feltet.

Få familiemedlemmer til å dele historier?
Jeg opplevd at dette tidvis kan være noe vanskelig, men jeg har hatt en del suksess med å undersøke litt i familiehistorien og så framlegge det jeg har for aktuelle familiemedlemmer som kanskje sitter inne med relevant informasjon. Da kan det hende at de supplerer informasjonen du legger fram med «Ja, de flyttet dit fordi …» eller «Det stemmer, dette skjedde fordi …» På mange måter blir det en mer naturlig samtale som kan lede over på andre relevante spor enn det å stille direkte spørsmål som blir kort og knapt besvart. Det kan også komme viktige korreksjoner fra slike samtaler, samt nyttige fakta du aldri ville funnet i en kilde, slik som faktisk motivasjon for en handling, og så videre.

For å starte med slektsforskning?
Lag en oversikt over hva du faktisk vet, og før dette inn i et program med slektstre. Spør din nærmeste familie, få hjelp til å identifisere personer i bilder. En skanner er et nyttig redskap for alle slektsforskere for å digitalisere bilder som ellers støver ned i gamle esker. Etter hvert som du jobber deg bakover eller sidelengs kommer du gjerne i kontakt med annen slekt som sitter med annen informasjon. Selv om mange starter med å jobbe seg så langt bakover i tid som mulig (jeg gjorde dette selv) tror jeg ikke dette egentlig er et mål i seg selv. Mange håper også å knytte seg til noen som var viktig i historisk sammenheng, og dette virker som en slags statussøken. For å virkelig ha glede av dette tror jeg det burde handle om å gradvis lære forfedre å kjenne, lære om søsken av aner og deres etterkommere, og finne utdypende informasjon utover navn, fødsels- og dødsdato.

Benytt Digitalarkivets brukerforum eller DIS-Norges slektsforum hvis du står fast. Det at DIS-Norges forum og chat er tilgjengelig som gjest, uten å måtte være medlem, er meget positivt og føles ikke så forpliktende. Det er viktig å ikke være redd for å spørre om hjelp, selv om gleden ved dette er jo å finne ut av ting på egen hånd. Man lærer jo ikke stort av å «delegere» arbeidet til andre, men av og til kan en hjelpende hånd være nødvendig. Det som er veldig positivt ved slektsforskermiljøet er dugnadsånden og villigheten blant mange til å hjelpe med tyding, søk, oppslag, og lignende. Mange sitter med fantastisk kunnskap, eller har tilgang til andre ressurser som ikke ligger fritt tilgjengelig, og ofte kan disse personene lett knekke nøtter man selv har sittet med i dagevis eller måneder, om ikke lengre. Selv de mest erfarne innen feltet søker andres hjelp både titt og ofte, og det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. Men det er viktig å legge frem alt man vet fra før slik at hjelpere ikke gjør dobbelt opp med arbeid, og alltid være tålmodig og takknemmelig ovenfor de som tar seg tid til å bidra.

DIS-Norges IRC-tjeneste (dvs. live chat) var også veldig nyttig for meg i begynnelsen, og også nå. Selv om det sjelden tok lenge å vente på tydehjelp på forum var folk ennå raskere i chatten. Man får mange råd om fremgangsmåter, og menneskene der er veldig hyggelige. Videre fungerer det sosiale på chatten som en pådriver for å bevare interessen, spesielt i perioder da man kanskje står fast eller mangler motivasjon. Spesielt Laila Christiansen har vært en person som har vært positiv, oppmuntrende, og inkluderende for min del.

______________________________________________________________________

Du kan lese flere intervjuer her: Intervju med slektsforskere

 

Hvilke kilder kan du finne hjemme?

jan19

Når man skal skrive sin egen livshistorie eller andres historie blir det så mye mer interessant om man har dokumenter som kan fortelle litt mer om hva som skjedde. Kanskje er det en annen person i din familie som har fått arvet alt etter oldefar eller bestefar. Jeg er den i vår familie som har arvet dokumentene etter min bestefar. Hva slags kilder kan finnes i hjemmet vårt eller i slektningers hjem? Nedenfor har jeg lagd en liste over hva vi kan samle sammen.

Min bestefar Nordahls konfirmasjonsattest

Min bestefar Nordahls konfirmasjonsattest

1. Bøker og manuskripter
Minnebøker, familiebibler, dagbøker, regnskapsbøker, «babys første bok», utklippsbøker, historier, biografer. o.l.

2. Attester
Fødselsattester, dåpsattester, eksamenvitnesbyrd, jobbeattester, vielsesattester, dødsattester, skifteattester o.l

3. Avisuttklipp
Fødsler, nekrologer, bryllup, ekteskap og mange andre.

4. Eiendomsdokumenter
Skjøter, brev, skyldforretninger, panteobligasjoner, kontrakter, testamenter, søknader, skattetakster osv

5. Militære dokumenter
Innkallingsvarsel, beordring, dimitteringer osv.

6. Diverse dokumenter
Brev, minnekort, bekjentgjørelser, bilder, pass, lærlingebrev m.m

 

Gamle reisepass – en «skattekiste» for slektsgranskere

jan7

Statsarkivet i Tromsø – skanning av gamle pass

Mens jeg holdt på å sjekke diverse slektsrelaterte nyheter i Norge kom jeg over en artikkel i fra 2013 som het: Unikt prosjekt kan revolusjonere slektsforskningen  – Statsarkivet i Tromsø arbeider med å opprette en søkbar database for gamle reisepass. Klart at denne artikkelen måtte sjekkes nærmere. Du kan finne link til hele artikkelen under Kilder – nederst.

Et gammelt reisepass

Et gammelt reisepass

Statsarkivet i Tromsø opplyste at de hadde innledet et samarbeid med DIS for å opprette en søkbar database av disse gamle passene. I perioden mellom 1800-1860 var det påbudt å reise med pass hvis man ville reise mellom kommunene. Artikkelen sier videre:  Hvis du ikke hadde reisepass, kunne du for eksempel ikke reise med båt, ta inn på et hotell eller bevertes på et spisested, forteller Lindback, arkivar ved Statsarkivet i Tromsø (SAT).

Siden disse reisepassene i noen tilfeller kan gi opplysninger om hår- og øyenfarge samt spesielle kjennetegn og alder, er disse dokumentene en «skattekiste» for oss slektsgranskere. Jeg ønsket derfor å vite mer om disse passene og om det er andre arkiver enn Statsarkivet i Tromsø som har skannet disse slik at de er søkbare.

Digitalarkivet om gamle pass

Da jeg begynte å søke mer om dette emnet kom jeg over en artikkel på digitalarkivet. Det skriver de bl.a.: Passenes utforming og innhold er svært varierende. Men, noen poster finner vi alltid, for eksempel navnet på stedet hvor det ble utstedt og når, samt navnet på den som utstedte det. Navn og stilling på den som reiste finner vi også, samt den reisendes destinasjon. Noen ganger får vi også vite hvor den reisende ble født. På baksidene av passene finnes ofte informasjon om når passene ble fremviste på reisen. På denne måten kan man følge personens reiserute. Du kan finne link til hele artikkelen under kilder – nederst.

Hjelp i slektsgransking din hvis din forfar(mor) reiste til et annet sted i Norge
Siden disse passene ble brukt i en tid hvor vi ikke hadde folketellinger – mellom 1801- 1865, kan det derfor være til hjelp i slektsgranskingen din hvis dine forfedre reiste ut av et fylke og dro til et annet sted i Norge.

Gamle reisepass 3

Første siden i Bergens passprotokoll 1816-1822 Kilde: Digitalarkivet

Under har jeg samlet de en oversikt over de reisepassene og passprotokollene som ligger søkbare på digitalarkivet per nå. Som dere ser er ikke reisepassene fra Statsarkivet i Tromsø med ennå. Legg gjerne igjen en kommentar om du finner noe av din slekt.

Søk i gamle reisepass og passprotokoller

Skannet gamle passprotokoller
Bergen politimester, Pass, stykke 1, 1816 – 1822 

Søkbare gamle passprotokoller
Pass for emigrasjon til Amerika, utstedt i Bergen 1842-1860
Bergen politimester, Pass, stykke 1, 1816 – 1822
Passprotokoll for Gudbrandsdalen fogderi 1833-1860
Passprotokoll for Solør og Odalen fogderi 1843-1857 og Solør fogderi 1857-1887
Passprotokoll for Østerdalen fogderi 1844-1859 og Søndre Østerdalen fogderi 1859-1900
Passprotokoll for Hadeland og Land fogderi 1857-1861 
Passprotokoll for Lillehammer politimesterembete 1843-1871
Passprotokoll for Hedemarken fogderi 1834-1874
Passprotokoll for Ryfylke fogderi 1811-1859
Passprotokoll for Hallingsdal fogderi 1856-1865
Passprotokoll for Tønsberg 1829-1833
Passprotokoll for Ålesund 1850-1890
Passjournal 1852-1906 for Porsgrunn
• Passjournal for Porsgrunn, framviste pass 1852-1859
• Passjournal for Porsgrunn, utstedte pass 1852-1906

Kilder:
Johansen, Gine 2013: Unikt prosjekt kan revolusjonere slektsforskningen,  iTromsø.no
Digitalarkivet.no: Passtvang i Norge

_____________________________________________________________

Les om andre søkbare slektsdatabaser her

 

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

des22

Høytider er perfekte for å lære mer om familiehistorie

Julen 1967. Min bestefar Nordahl og jeg 1,5 år.

Julen 1967. Min bestefar Nordahl og jeg 1,5 år.

Det flotte med julehøytiden er at den kombinerer tradisjoner med minner. Disse tradisjonene og minnene kan også (dessverre) forsvinne på 1-2 generasjoner hvis de ikke blir tatt vare på. I juletiden møtes ofte storfamiliene, med tanter, onkler, grandtanter, besteforeldre osv. Hvorfor ikke benytte sjansen til å lære mer om familien din. For eksempel ta opp hele middagssamtalen, slik de gjorde da min far og mor giftet seg i 1954 – de lot en båndopptaker gå under hele middagen, med knivskraping, latter, taler og det hele. Du kan også ta opp en forberedt samtale eller skriv opp etter en uformell samtale (ring gjerne senere og spør om ting du ikke husker helt).

Nedenfor er noen tips til hvordan du kan benytte høytiden sammen med storfamilien.

Finn anledninger
Når dere lager julekaker
Pynter juletreet sammen
Rundt middagsbordet
En matrett som «må» være med (Se hvilken dessert vi må ha på julaften).
Når dere vasker opp/rydder av
Under kaffe og kaker
Når dere går på julevisitt
På vei til julevisitten i bilen
Når nettene blir lange og kvelden har roet seg
Lag et juleselskap og inviter alle de eldre i din slekt – la de snakke sammen – still gjerne noe ledende, åpne spørsmål.

Still de riktige spørsmålene
Jeg merker at hver gang jeg og mor snakker om slekt eller gamle dager så husker mor mer og mer. Så bare det å starte en samtale om disse emnene gjør at man får mye mer informasjon enn man kanskje forventet. Slikt gleder en samler av familiehistorie.

Start en samtale om slekt eller gamle dager
Still åpne spørsmål som må besvares med mer enn bare -ja og -nei.
Begynne med lette spørsmål. For eksempel; Hva er ditt første juleminne, hvilke juletradisjoner hadde dere. Her en noen flere ideer til spørsmål: 50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Involver barna
Det kan være lettere å åpne seg for et barn
Familiehistorie er utrolig viktig for et barns motstandsdyktighet (hvordan de takler tøffe ting i livet)
Barn føler at familiehistorie er viktig ved at de får et oppdrag
Kan være lettere å ta opp samtalen hvis et barn spør

 

Kilder:
Egen erfaring
FamilySearch

 

 

 

 

 

15 Julegavetips til en slektsgransker

des10

Julegaver

Trenger du tips til julegaver?

Hvis du lurer på hva du skal gi i julegave til en som er bare interessert i slekt, til en som er mye interessert i slekt, litt interessert eller som du ønsker skal interessere seg mer om dette emnet, så har jeg lagd en liste nedenfor. Listen består av litt dyre ting, billige ting, opplevelsesgaver og noen selvlagde gaver. Har du noen tips til hva mer man kan gi til en som er glad i slektsforskninge, så legg gjerne igjen en kommentar.

1. PC – skjerm nr. 2

Da kan man med det utvidede skrivebordet ha kilder som kirkebøker eller skannede bygdebøker på den ene skjermen, mens man har slektsprogrammet sitt på den andre skjermen – for å f.eks legge inn slektsdata.

2. Medlemskap i DIS-Norge, Slekt og data

DIS-Norge, Slekt og Data er landets største organisasjon for slektsforskere, med over 10.000 medlemmer. DIS-Norge ble stiftet 12 januar 1990. Organisasjonens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge.

3. Håndskanner

Med håndskanneren har du et verktøy til skanning som du alltid kan ha med deg når du vil skanne en tekst eller bilde. Den krever ingen installasjon og du kan bruke den med hvilken som helst datamaskin.

4. DNA-test for slektsgranskere

Selv mennesker som ikke interesserer seg for slektsforskning eller har liten tid, vil synes at svaret på en DNA test for slektsgranskere vil være interessant. Ledetråder i ditt DNA kan bidra til å bestemme dine dype forfedrenes opprinnelse, eller kanskje finne en link til andre som har også blitt testet. S gjenre mer på Norway DNA

Y-DNA familietre

Y-DNA familietre

5. Abonnement på online søkedatabase(r)

Jeg kjenner ingen slektsgransker som ikke hadde vært glad for å få et abonnement på en database som Ancestry.com eller Arkiv digitalt, hvis de har slekt i USA, England eller Sverige. Eller GenelogyBank hvor du kan finne nekrologer og aviser i fra alle statene i USA. Les mer om det her.

6. Arkiveringsmateriale

Nesten alle har gamle bilder eller minner liggende i skuffer eller stappet i bakerst i skapet. Verktøyene de trenger til arkivering, lagre og bevare disse dyrebare tingene, gjør dette til en meget gjennomtenkt gave. Velg arkivtrygg og syrefri lagringsmaterialer, som for eksempel foto og oppbevaringsbokser og utklippsbøker med mer. Her hører også en merkemaskin til for å skrive merkelapper på bokser o.l

7. Fotoskanner som også skanner dias (lysbilder)

På 60 og 70-tallet hjemme hos oss var det veldig populært med dias som far puttet i en lysbildefremviser. Da kunne vi se på et stort lerret hvor Kapteinen (min far) hadde vært. Her var det også flere bilder av meg som baby og barn og mine søsken og foreldre. Alle disse har jeg nå fått skannet.

8. Samle bilder fra søskens oppvekst – lag CD for hver av dem

Kanskje er det du som er samleren av alle bildene som finnes i din storfamilie. Jeg er i alle fall den i min familie som har samlet alt fra mor, far, tanter og besteforeldre. Et år lagde jeg foldere (på PC) for hver av mine søsken (4 stk) og sorterte alle bilder som søsknene mine var på, i hver sin folder. Var det flere av søsknene mine som var på et bilde, kopierte jeg bildet til alle de folderne som var aktuelle. Her var det også bilder de ikke hadde sett på mange år fordi jeg nettopp hadde skannet en del dias (lysbilder). Så brant jeg en CD til hver av mine søsken med bilder. Alle fikk ikke alle bildene men de som var i sin folder og som hjalt dem.

9. Lag en familiekokebok med bilder

Del din families favorittoppskrifter mens du skriver om menneskene som lagde dem. Et morsomt prosjekt som hjelper til med å bringe videre familietradisjonene rundt matlaging og det å spise sammen. Du kan f.eks lage den på nettet hos flere fotonettsider. Du laster bare opp bildene og skriver det du vil ha. Layout og farger velger du også selv. Jeg har brukt Eurofoto, men det finnes andre som gjør dette også. Les mer her.

Eks. på familiekokebok
Eks. på familiekokebok
Eks. på familiekokebok

10. Slektsforskertur

Kjøp billetter eller lag et kort og beskriv reisen, hvis dere skal kjøre bil. Da mannen min og jeg var kjærester i 2004, hadde han ordnet en hemmelig overraskelsestur til meg og vi endte opp på gården Apelseth hvor jeg har navnet mitt i fra, samt mange flere steder i Sogn og Fjordane hvor min slekt kom i fra. Fantastisk gave som han skåret mange gode kjærestepoeng på. I sommer dro vi også på en mimretur. De kan dere lese om her, her . Vi dro også en tur til min manns barndomsrike som du kan lese om her.

11. Scrapbook eller album

Hvis du er så heldig at du hare en stor samling fotografier om minneting, kan scrapbook eller et fotoalbum være en fin måte å fortelle din families historie, Inkluder dine fotografier i kronoligisk orden og inkluder historier, beskrivelser og familietrær for å utfylle bildene. Les mer her. Eller du kan kjøpe scrapbook ting så personen kan lage det selv.

Dett er et album som jeg har laget om besteforeldrene mine og deres aner. Julegave til søsken og fettere.

Dett er et album som jeg har laget om besteforeldrene mine og deres aner. Julegave til søsken og fettere. Jeg valgte en ringperm med blanke lommer fordi når jeg finner nye ting lager jeg 7 eksemplarer og sender det til min familie. CD med alle bilder legger jeg ved.

12. Et slektsprogram eller brukerhjelp

Fin gave å gi hvis en person gir seg ende over hvor mange feil det er på nettbaserte slektstrær. Har de et program på sin personlige PC så kan dette være julegavetingen. Hvis ikke slekten er lagt inn i et slektsprogram, men bare er på aneark eller i bokser, så er det på tide å få lagt inn noe. Kanskje personen trenger litt hjelp med å installere det og hvordan bruke slektsprogrammet. Jeg anbefaler Legacy eller RootsMagic. Men dette er smak og behag. Eller man kan lage  et gavekort på hjelp til oppdatering eller brukerhjelp på slektsprogram.

13. Ram inn slektsbilder eller arveting

Ram inn 5 generasjoner eller en duk en slektning har laget og gi det bort til en annen slektning. Se også bildet under. Denne julegaven ble populær til mine unge nieser også.

Slektsrelatert i interiøret hjemme hos oss

Slektsrelatert i interiøret hjemme hos oss

14. Bøker om slekt

Folket på Finnskogen av Britt Karin Larsen
Bind 5 er nettopp utgitt. Første bok i Finnskog-serien kom i 2009. Den er lagt til området mellom Hedmark i Norge og Värmland i Sverige på midten av attenhundretallet, og handlet om de såkalte skogfinnene. De til nå fem romanene følger deres barn, barnebarn og nå barnebarns barn. Samt folk på gårdene rundt, fattig som rik. En kultur som etter hvert trues av skogeiere som kjøper opp granskogen for en slikk og ingen ting. Og lutfattige bønder som enten reiser til Christiania for å få arbeid, eller til Amerika.

Romani-folket av Britt Karin Larsen
Romantrilogien handler om taterne eller romanifolket i Norge fra slutten på 1800-tallet til siste halvdel av 1900-tallet. I trilogien møter vi mange menneskeskjebner, mange av romanifolket og mange av de fastboende. Bakerst i boken er det en oversikt over de forskjellige taterfølgene og deres medlemmer og hvordan de er beslektet, slik at leseren enkelt kan få hjelp til å huske hvem som er hvem av de forskjellige personene, om det skulle bli nødvendig. Triologi som fikk Ossietzky-prisen i 2000.  Bok 1: De som ser etter tegn, bok 2:De usynliges by og bok 3 Sangen om løpende hester

Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem
Hoem fortsetter å granske sin egen slekt. For ni år siden fortalte han om foreldrene i «Mor og fars historie». Denne gangen skriver han frem oldefaren Nesje og hans historie fra slutten av 1800-tallet utenfor Molde, da drømmen om USA vokste hos mange nordmenn.

Ringrosen. Jakten på en sannhet av Lena Roer
Vi møter den unge jenta Randi som vokser opp i Kragerø på begynnelsen av 1900-tallet som datter av en vellykket skipskaptein. Lena Roer skriver med denne boken en intens fiksjonalisert framstilling av en virkelig historie, sin egen bestemors, som på mer en én måte må sies å ha vært svært spesiell og full av dramatikk. Samtidig er det mye gjenkjennelse og livsvisdom i Ringrosen. Jakten på en sannhet. Randis opplevelser av seg selv og verden omkring henne er, midt oppi all dramatikk og søken etter en egen sannhet, svært allmennmenneskelig.  (Les mer om boken og litt om hvordan Roer samlet kilder og lagde boken her: Vi får høre litt om hvilke kilder hun har benyttet. I tillegg snakker hun litt om hva det betyr for oss å finne ut av familiehemmeligheter, og hva som skjer når vi ser dem i et nytt lys.)

Historiebøker eller bygdebøker
En bok om historien om hva som skjedde på et gitt sted til en gitt tid som slektsforskeren i din familie kommer er interessert i eller gransker i. Eller en liten bok om hvordan det var å vokse opp i et spesielt 10-år på 1900- tallet. (Coop har slike bøker). Er det en spesiell bygdebok som personen låner igjen og igjen på biblioteket så kan det være en ide å kjøpe den hvis den finnes. Jeg bruker å ringe lokale bokhandlere eller på kommunen på det stedet dette gjelder.

15. Bøker om slektsforskning

Nedenfor er bare noen få eksempler på bøker om slektsforskning. Let på nettet etter flere.

Våre røtter : slektsgransking som hobby av Nils Johan Stoa; Lars-Jørgen Sandberg
Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825-1930 av Liv Marit Haakenstad
Ordbok for slektsforskere av Terje A. Tetmo

Se mer om slektsrelaterte bøker her.     

Alt du trenger denne julen er bare ett genealogisk gjennombrudd

Alt du trenger denne julen er bare ett genealogisk gjennombrudd

Flere lister til hjelp i slektsgranskning/familiehistorie finner du her.

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

des4

I mars skrev jeg om Folketelling 1875 – FamilySearch har søkbare steder som ikke finnes i Digitalarkivet. Der listet jeg opp hvilke fylker som man kunne søke i. Ved en nylig sjekk har jeg funnet ut at det er lagt ut folketellinger (1875) fra flere fylker. Hvilke steder i disse fylkene har jeg ikke funnet en oversikt over, men det er vel bare å prøve seg frem.

Oppland ca 23 000

Vestfold ca 40 000

Buskerud ca 12 000

Fra før ligger hele Østfold, Hedmark og Akershus. Se den øverste linken.

LINK TIL 1875-TELLINGEN PÅ FAMILYSEARCH

Trykk på Birth og legg inn f.eks Vestfold - trykk så på Search

Trykk på Birth og legg inn f.eks Vestfold – trykk så på Search

1875-tellingen 3

Ved et slik søk kommer det opp 40 000 fra Vestfold

Men når du skal søke etter en person fyller du ut navnefelt (First name, Last name) og mer nærmere sted – f.eks Sande på «Birth»

Mer om FamilySearch

Vil du lære mer om FamilySearch kan du se tidligere blogginnlegg om emnet her:

Samleside om FamilySearch

 

 

Hva kan man gjøre når digitalarkivet er stengt – «søkbare» norske kirkebøker fra andre kilder enn digitalarkivet

nov19

Digitalarkivet og Arkivportalen er nede lørdag.

Siden arkivverkert holder stengt pga. vedlikeholdsarbeid i riksarkivbygningen nå på lørdag 22.11.14, så har jeg funnet frem noen andre kilder med søkbar norske kirkebøker. Kan jo ikke ha en hel lørdag og se frem til uten å søke litt i kildene :-). Her er det flere som har lagt ned mye arbeid ved å skrive av disse kirkebøkene. Tusen takk for det.

Fra søkesiden til Idd og Enningdal historielag

Fra søkesiden til Idd og Enningdal historielag – se nedenfor

Hele Norge:

FamilySearch

FamilySearch hovedside

FamilySearch hovedside

Norway Burials, 1666-1927
Norway Census, 1875
Norway, Baptisms, 1634-1927
Norway, Marriages, 1660-1926

Idd og Enningdalen  (nå del av Halden)

Her kan du søke i fødte 1720-1739 for Idd og Enningdalen, samt 1740 for Idd.
Døde 1720-1802 for Idd og Enningdalen
Introduserte 1720-1739 for Idd menighet
1875-tellingen for Idd og Enningdalen.

Oppland

OpplandHer er listet opp flere steder som man skal trykke på. Ikke alle har søkbare kilder under seg. Stedene som står nedenfor har søkbare kilder.

Dovre
Fåberg
Lesja Nord
Fron
Øyer
Sør-Fron
Vågå

Registreringssentralen for historiske data

Historiske dataNår du får opp siden er den merket av for begravelse. Hvis du skal ha dåp så er det bare å merke av på dåp. Nederst på siden vil du få opp treff.

Toten

TotenSøkbare kirkebøker for:
Toten
Aas
Kolbu

Valdresslekt

ValdresslektSør-Aurdal
Nord-Aurdal
Etnedal
Østre Slidre
Vestre Slidre

Vestfoldslekt

VestfoldslektAndebu
Nøtterøy
Sandar (Sandeherred)
Sandefjord
Sem
Stokke
Tjølling
Tjøme
Tønsberg

Utskrifter i fra kirkebøker som kan søke i ved [CONTROL] og trykk  på tasten [F].

Nedenfor er en oversikt over sider med transkriberte kirkebøker som du på et vi kan søke i. Trykk på den kirkeboken du vil «søke» i  – hold nede tasten [CONTROL] og trykk  på tasten [F]. Her kan du skrive inn det navnet du søker etter. Dett er den eneste måten å søke på disse transkriberte kirkebøkene på disse siden. Men det fungerer på et vis.

Eidangerslekt.org med Siljan og Brevik

EidangerEidanger
SiljanØstre Porsgrunn
Brevik

Ekne i Levanger kommune

Kirkebokavskrift i Excell fra 1806-1900

Gamle Gjerpen

GjerpenJerpen
Skien
Bamble
Eidanger
Holla
Posgrunn
Solum
Brevik
Tinn
Sauherad (Saude)
(Viede for Siljan, Seljord, Rollag og Gjerpen er også med)

Hobøl

Hogne Holst nettside. Samme som har avskrift over kirkebøker fra Røros (se under).
Kirkebøker fra Hobøl 1733-1927

Rødøy

RødøyKirkebok for Rødøy 19820-1923 – gå på AVSKRIFTER på menyen.
Denne siden har jeg bruket mye fordi jeg selv har forfedre herifra. Før gikk det an å søke i disse avskriftene, og det vil bli tilgjengelig igjen om en 3-4 måneder. I mellomtiden kan man gå på avskrifter av kirkeboken og «søke» med CONTROL og tasten F. J

Røros

RørosRøros kirkebøker 1767 – 1816
Dåp
Vielse/Trolovelse
Konfirmasjon

Det finnes kanskje flere av disse nettsidene også?  Vet du om noen så legg gjerne igjen en kommentar.

Ytterøy Ministrialbok

Kirkebokavskrift i Excell fra 1756-1816

_____________________________________________________

Trykk på bildet så kommer du rett til NB sin side

Trykk på bildet så kommer du rett til NB sin side

Hvis du ikke har lyst til å sitte inne på lørdag for å drive med slektsgranskning kan du dra på Nasjonalbiblioteket i Oslo istedenfor nå på lørdag den 22. november 2014, som arrangerer sin egen slektsforskerdag. Les mer her.

 

 

 

 

 

Søk etter falne eller deltakere fra 1. verdenskrig, norske m.m – 100 år siden krigen startet

nov13

I år er det 100 år siden 1. verdenskrig startet. Siden jeg har to slektninger som jeg vet om som var med i 1. verdenskrig, synes jeg det er viktig å finne kilder og vite noe mer om hva som da skjedde. Særlig fordi jeg holder på å skrive historien til en av de. Jeg har et flott bilde av en i 1. verdenskrigs uniform, men vet ikke hvem det er. Den andre, er min (familie)berømte onkel Klemet, som jeg har litt mer informasjon om. Begge var med på USA sin side. Ukjent mann i uniform fått av Apelseth-Slekten

Du kan lese mer om denne kjekke ukjente mannen i uniform her.

Når det gjelder normenn og 1.verdenskrig så var Norge nøytral. Alikevel så deltok totalt  et sted mellom 3 og 5 000 norske statsborgere i krigen, på begge sider av frontlinjen og i alle de krigførende landene. Langt flere – trolig rundt 15 000 – utvandrede nordmenn deltok også. I tillegg kommer annen generasjons utvandrere. Den store krigen var dermed også en norsk tragedie. (Se boken De ukjente krigerne av Nik. Brandal, Eirik Brazier, Ola Teige)

Falne normenn i 1. verdenskrig – sjøfolk

Under første verdenskrig 1914–1918 var Norge nøytralt, og måtte gå en ofte vanskelig balansegang mellom de krigførende maktenes krav og sine egne forpliktelser som nøytral stat. Selv om landet ikke deltok i krigen, led Norge likevel stor skade på menneskeliv og materiell gjennom senkningene av norske handelsskip. Over 2000 nordmenn omkom på havet under krigen. Gjennom hele krigen ble landet styrt av statsminister Gunnar Knudsen. (Wikipedia)

1892 personer omkommende i 1. verdenskrig. I Stavern er det bygd en minnehall over de falne sjømenn fra 1. verdenskrig. Kong Haakon VII innviet minnehallen 1. august 1926. Senere er det blitt en minnehall over de falne i 2. verdenskrig også.

Minnehallen i Stavern over falne sjøfolk

Minnehallen i Stavern over falne sjøfolk

Kilder 1. verdenskrig, over falne Normenn:

Nede i krypten i Minnehallen i Stavern er det 11 koppertavler hvor det er risset inn navn på til sammen 1892 omkommende fra 1. verdenskrig.
Søk 1. verdenskrig – Minnehallen i Stavern

Hvis vedkommende omkom ved krigsforlis fra et norsk skip kan være at han finnes i sjøforklaringene.

  1. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind I – 1914, 1915, 1916
  2. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind II – 1ste halvår 1917
  3. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind III – 2det halvår 1917
  4. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind IV – 1918
  5. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind V – Oversigtstabeller

Boken De ukjente krigerne av Nik. Brandal, Eirik Brazier, Ola Teige. Boka er basert på et omfattende kildemateriale som er hentet fra både norske og internasjonale arkiver og dokumentsamlinger, brev, aviser og memoarlitteratur.

Onkel Klemets deltakelse i 1. verdenskrig

Da 1. verdenskrig begynte var onkel Klemet 23 år og cowboy (horesman) i USA. Han meldte seg frivillig, og hans registreringskort for WW1 ser du nedenfor. Det står også at han er kort, slank, med blå øyne og brunt hår. (Jeg blir glad når jeg finner slik tilleggsinformasjon i kildene)

WWI draft record funnet på FamilySearch - gratis

WWI draft record funnet på FamilySearch – gratis

Onkel Klemet var med i 1. verdenskrig i 9 måneder  i Frankrige der han fikk en granatsplint i magen, en alvorlig historie som gav ham et sjukhusoppholde på nesten ett år. Fra artikkel i Ålesunds avis «Fra fjernere himmelstrøk» 1957) Dette er alt jeg vet, så jeg gleder meg til å finne ut litt mer om dette.

Onkel Klemet omtrent rundt 1914

Onkel Klemet omtrent rundt 1914

Kilder 1. verdenskrig, falne og innrullerte:

Har du noen slekt som var med i 1. verdenskrig i USA, England eller for andre, så kan du kanskje finne dem i kilder som står under, som jeg gjorde med onkel Klemet. Min sønn har forfedre fra england såjeg skal sjekke litt nærmere nr. 2.

  1. Records for the War Dead of WW1
  2. England’s Imperial War Museums (IWM): Lives of the First World War
  3. United States World War I Draft Registration Cards, 1917-1918 på Family Search GRATIS
  4. World War 1 Casulties of American Army Overseas
  5. UNITED STATES NAVY, COAST GUARD & MARINE CORPS  CASUALTIES – Killed and Died

Mer om 1. verdenskrig

Her døde en halv million under 1. verdenskrig
Aftenposten 02.06.2014

Dammskolen – makt og mennesket

Første verdenskrig hundre år etter
Dagbladet 04.08.2014

Heskestads kalender digitalisert – den mest korrekte kalender for slektsforskere

nov8

12 mars i år skrev jeg blogginnlegget Jakten på den mest korrekte («omformings»)kalender for slektsforskere, eller jakten på Olav Heskestads kalender.

Prioritert kø for digitalisering
I overnevnte blogginnlegg kan du lese om min samtale med Nasjonalbiblioteket som gjorde slik at Olav Heskestads kalender kom inn i en prioritert kø over bøker som skulle digitaliserer.

Olav Heskestads omformingskalender for slektsgranskere

Olav Heskestads omformingskalender for slektsgranskere

Olav Heskestad sin kalender for Historie og Ættegranskning

Nå har det skjedd! Tok litt legere tid enn de forespeilet, men nå er den her. (Ble skikkelig glad jeg nå.)  Olav Heskestads kalender som anses som den mest korrekte av alle (omformings)kalendere for «gamle datoer», og som vi slektsforskere er anbefalt å bruke, ligger nå som digital bok på Nasjonalbiblioteket. Trykk på lenken ovenfor. Vi får dele opp PC-skjermen vår i to og ha kalenderen på en siden og kirkeboken på den andre siden, nå når vi har fått tilgang til denne skatten.

Heskestads kalender er en hjelp til å konvertere liturgiske datoer til den gregorianske kalenderen. Andre utgivelser har vist seg å inneholde feil ved for eksempel Maria Budskapsdag / Bebudelsesdag og Alle Helgens Dag.

Spør NB om en bok du vil ha digitalisert
Vi får lov til å spørre om bøker som vi gjerne skulle ha digitalisert. Nasjonalbiblioteket oppfordrer faktisk til det. Så kanskje du er så heldig å få en av dine ønskebøker digitalisert.