Mange ideer og inspirasjon fra dette foredraget for en slektsgransker

På lørdag var det medlemsmøte i DIS-Østfold. Jeg gledet meg veldig til dette møtet fordi denne gangen var det forfatteren Lena Roer som holdt et foredrag om sin slektsroman Ringrosen. Jakten på en sannhet. En bok som jeg hadde bestemt meg for å lese. Boken er basert på virkelige hendelser fra Lena Roers bestemor, Randis, oppvekst i Kragerø. Randi er bare 10 år da hennes mor dør i en tragisk togulykke i London i 1912. Siden hennes far er kaptein i utenriksfart, må Randi og hennes bror bo hos tante Sevy.

Bak på permen av boken står det: Ringrosen. Jakten på en sannhet er en historie om å vokse opp og finne sin egen vei og styrke – til tross for mye ytre motstand.

Lena Roer og jeg. Måtte ta en liten prat med en slik inspirerende foredragsholder.

Prosessen med å skrive en slektsroman

Hva kan vi som slektsforskere lære av Lena Roers foredrag som beskrev mye av prosessen det er ved å skrive en roman om sin bestemor og hennes familie.

KILDER
Lena Roer sa selv at hun brukte myyyye tid på research. Det som slo meg da Roer fortalte om alle kildene hun benyttet var at hun virkelig hadde forsket på alt som var mulig å finne rundt fakta, historie og skildringer fra den aktuelle tiden, og hendelsene. Nedenfor er de kildene hun oppgav, som gav meg flere ideer til kilder jeg kan sjekke nærmere.

Google – søkemonitor på nettet

Bestemorens album med postkort – skriv av teksten slik at de er søkbare og lettere å forstå

Lydbåndopptak av bestemoren –  forteller om hendelser i livet

Slektsting (eller slektskatter som jeg kaller det).

Skrevne memoarer (eller dagbøker) – -skriv de av slik at de blir søkbare – bruk noen kvelder.

Samtaler med familien

Digitalarkivet, Ancestry. com, Riksarkivet (fant en gammel saksmappe).

Sjøhistorie.no

Gamle aviser på mikrofilm, hvor hun fant en beskrivelse av begravelsen til oldemoren (Randis mor).

De siste tidsvitnene – eldre mennesker som er tidsvitner til hvordan tradisjoner ble utført slik som en begravelse.

Kragerø og Skåtøy Historielag og deres årbøker

Diverse bøker i bibliotekenes arkiver

Norsk Maritimt Museum

Norsk Folkemuseum, Telemark museum

Diverse treff og møter med lokalkjente i Karagerø

Snakke med de som vet – dvs. eksperter på forskjellige ting som sjøfart, historie osv.

Lena Roer viser frem bestemors album

Lena Roers beskrivelser om hvordan hun fant og brukte kildene inspirerte i alle fall meg til et sterkere ønske om å søken etter flere kilder i min slektsforskning. Jeg kommer nok ikke til å skrive en roman, men en del familiehistorier er det blitt og flere kommer nok, gjerne en slektsbok også. Det som jeg ønsker å gjøre mer av, er å skrive av håndskrevne dagbøker, notater og brev slik at de blir både søkbare og letter å finne frem i. Ikke minst er det fint å ha med som sitater (klipp og lim – hvis det er skrevet av). Snakke med tidsvitner er en annen ting som jeg tror ville være både givende og interessant. Mer sjekk hos lokale historielag og museer vil nok også være nyttig. Jeg er også så heldig å ha et lydbåndopptak av deler av min bestefars historie. Det var min storebror Roger som tok det opp på bånd. Vi hører t.o.m mormor snakke i bakgrunnen. Så jeg anbefaler virkelig å ta opp intervjuer eller samtaler av de eldre i familien.

Hvordan organisere det hun fant ?

TIDSLINJETAPET
Lena Roer har brukt mange år på å samle inn informasjon til romanen Ringrosen. For å systematisere og organisere det hun fant, lagde hun en tidslinje (her kan du se hvordan lage en enkel tidslinje i Word), eller nærmere bestemt en tidslinjetapet som hang på hennes kontor. Her brukte hun forskjellige farger av Post-it lapper ut i fra hendelser, kategorier eller folk. Dette er en super ide for alle som ønsker å skrive en slektsbok eller slektshistorie. Bare det å omgi seg med en slik tidslinjetapet vil jo inspirere oss til skrive.

Det ble spurt et spørsmål i fra salen om hvor lang tid Lena Roer brukte på å skrive sin slektsroman (dvs. selve skriveprosessen). Selv om Roer hadde samlet i flere år brukte hun allikevel 3 år på å skrive. Hun visste alltid at hun ville bli ferdig med slektsromanen men ikke helt når. Slik informasjon er både til trøst og inspirasjon. Det gjør ikke noe hvor lang tid vi bruker på slektsboken (e.l), bare vi blir ferdige.

Lena Roer viser frem sin tidslinjetapet

Hvilken historie skulle fortelles og hvordan?

Lena Roer beskrev videre hvordan prosessen var da hun skulle bestemme seg for hva hun skulle gjøre med denne familiekrøniker som er fortalt over mange år.  Hun var inne på manus til film, TV-serie, dokumentarfilm og dokumentarisk bok. I en gammel saksmappe på Riksarkivet fant Lena Roer bestemoren hemmelighet. Det ble bestemmende for hennes valg av medium og hvordan historien skulle utarte seg. Hun ville fortelle bestemorens oppveksthistorie og skrive en roman om henne.

Ringrosen=Ringblomst
I  bestemoren Randis siste memoar-bok falt det en dag ut et gulnet papir fra 1911. Det var diktet Ringrosen- som bestemoren hadde spart på hele sitt liv.  Etter å ha lest diktet og grunnet på det følte Lene Roar at kanskje kjente bestemoren seg selv som en Ringrose –  sterk okke som. Dette diktet ga en inngang til å fortelle en historie om hvordan hun kanskje hadde funnet en kraft til å stå i sitt liv.

Flette inn historiske hendelser
60-70% av boken er reelle hendelser, men ellers så flettet Roer inn historiske hendelser som skjedde i samtiden og sannsynligvis ville ha en påvirkning i de liv som levdes på den tiden.

Våre forfedres tanker og følelser
Hvis ikke våre forfedre skrev dagbok e.l. så er det vanskelig for oss å beskrive hva de følte. Dette vil vi da aldri få vite helt sikkert. Slik er det i romanen Ringrosen også. Tanker og følelser er slik forfatteren Roer ser det for seg. Hun tenkte mye over teksten i sin bok og fant ut at det er rom for å reflektere over en tekst.

Øve på å skrive – treffe riktige mennesker
I en slik prosess som det er å skrive en roman var det viktig for Roer å treffe riktige mennesker. Selv om Roer er tekstforfatter og har jobbet som det hele sitt liv, så måtte hun øve på å skrive godt nok skjønnlitterært for at det skulle bli antatt – og leseverdig.  Roer traff en manuskonsulent som var til stor hjelp og kritiker i hennes skriveprosess.  Familien og venner heier på deg i en slik prosess, men er kanskje ikke ærlige nok. Derfor er det viktig å finne ærlige mennesker som sier det som det er når du skrivet – slik at det blir bra.

Familiehemmeligheter

I tillegg snakker Roer litt om hva det betyr for oss å finne ut av familiehemmeligheter, og hva som skjer når vi ser dem i et nytt lys. Hennes siste del av foredraget handlet om dette tankevekkende: Hva skjer når vi har funnet ut av sannheten?

Med større forståelse kan vi tilgi både dem som gikk før oss og oss selv.
For oss slektsforskere så er dette en viktig del av vår granskning. Hva skal vi ta med og hvor går grensen over det vi kan ta med. Roer forsetter med og fortelle at når vi kjenner hemmeligheten som bestemor Randi bar på, forstår vi så mye mer. Det er viktig å løfte frem sannheten og se situasjonen i nytt lys fordi innsikt gir forståelse. Et traume kan bæres på DNA-nivå gjennom 4 generasjoner. Med større forståelse kan vi tilgi både dem som gikk før oss og oss selv. Da kan vi gå videre og legge ting bak oss.

Lene Roers konklusjon på familiehemmeligheter, hadde stor innsikt og appellerte veldig til meg som slektsforsker – ja, mine forfedre har familiehemmeligheter – og jeg tror og følte at det Roer sier er veldig viktig for oss alle. Ikke bare er slektsforskning en spennende hobby, men slektsgransking kan skape større forståelse for hvem vi er og hvorfor vi handler/tenker som vi gjør. Blir det ikke da også lettere å tilgi oss selv?

Du kan kjøpe boken ved å klikke på bildet under eller her. 

Flere tips: Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet