Archives

Hvem er egentlig far? 12 spørsmål du kan stille på farsdagen

nov8

I dag er det farsdag, og hvis du er så heldig at din far fremdeles lever så ikke bare dra på besøk og spis kake. Dagen i dag er også en fin dag til å kunne stille noen spørsmål som du kanskje vil angre på du ikke stilte den dagen han er borte. Uansett så vil en slik samtale som involverer spørsmålene under bringe deg nærmere din far og forhåpentligvis vil du lære noe nytt om han.

Vi er på vei til å besøke min far som er 85 år, og jeg håper å kunne få stilt/snakket med han om noe av det som står nedenfor. Jeg tror jeg også skal ha på lydopptakeren som jeg har som app på telefonen.

Min far gjennom livet

Min far gjennom livet

12 spørsmål til far

For litt siden kom jeg over noen spørsmål på en blogg som jeg gjengir her.
  1. Hva har du forandret mening om siden du var ung?
  2. Hva angrer du mest på i livet ditt?
  3. Hva var din største frykt som far?
  4. Hva er din hensikt med å være her?
  5. På hvilke måter er livet annerledes enn du hadde trodd at det ville være?
  6. Følte du noen gang presset ved å forsørge en familien, og hvordan har det påvirket deg?
  7. Hva tenkte du virkelig om mamma første gang du møtte henne?
  8. Hvem influerte deg mest og hvorfor?
  9. Hva er den dummeste tingen du noen gang gjorde?
  10. Hva har vært den mest spennende tiden av livet ditt?
  11. Hvilket talent skulle du ønske du hadde som har ligget gjemt deg?
  12. Hva gir deg mest glede?

Kilde: A Dozen Unusual Questions to Ask Your Dad

_____________________________________________
Mer om min far

Mai 1945: Hvordan opplevde min far frigjøringen (samt et spennende krigsminne)

Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte – bl.a. hvordan min far og mor møttes

Nedarvede ord og utrykk fra din familie – noen av disse har min far fortalt om

 

 

Mai 1945: Hvordan opplevde min far frigjøringen (samt et spennende krigsminne)

mai8

I dag ferier vi at det det er 70 år siden frigjøringsdagen 8. mai 1945. Jeg har er mor og far som opplevde og husker krigen, mens jeg har vært så heldig å vokse opp uten krig i mitt land. Jeg ser at siden jeg ikke har opplevd at mitt land har vært ufritt, så vil jeg nok ikke forstå helt hvordan det var å bli fri. Derfor ringte jeg til min far Roar for å høre hva han hadde opplevd.

Frigjøring, 17. mai og konfirmasjon i 1945

Den 8. mai 1945 var far på skolen da de fikk høre om at krigen var slutt. Det far og hans klassekamerater var opptatt av var om de fikk fri fra skolen 17. mai nå som krigen var over. De hadde nemlig ikke fått fri så lenge de var okkupert av tyskerne. De hadde en gammel lærer som også var klokker på Nesna (hvor min far vokste opp). Han var litt distre, og da de spurte om å få fri på 17. mai spurte han om hvilken dato det var på 🙂

17. mai 1945 på Nesna. Far bærer flagget.

17. mai 1945 på Nesna. Far bærer flagget.

17. mai 1945 på Nesna var stor stas, slik det var over hele landet. Min far er den personen som bærer det store flagget. Min far ble 15 år 18. mai og ca 14 dager etter frigjøringen ble han konfirmert. Mai 1945 var en spesiell fin måned for min far.

Guttegjengen som tyskerne skulle ta og flyktninger fra Finnmark

St.Hans 1944 ledet far en guttegjeng som ville drive ap med Tyskerne. De hadde fått tak i noen fenghetter til dynamitt. Disse lot de gå av på lyskasterhuset som tyskerne hadde for å lyse opp på sjøen.  Det ble noe forferdelig smell som hørtes ut som et maskingevær fordi de hadde forskjellige lengder på luntene. Det ble ikke gjort så mye skade, men det var så sterkt at lauvet spratt fra Bjerka. En hel mengde Tyske soldater kom til og de saumfarte Nesnafjellet hele natten. Far og guttegjengen pekte og sa at de hadde hørt noe lengere oppe. Enden på visa ble at mannen som hadde ansvaret for dynamitt og fenghettene fikk ikke lov til å ha den tillatelsen mer,  foreldrene ble arrestert men ble sluppet fri da tyskerne forsto at det var kun en guttegjeng som var på ferde.

Den første indikasjonen for min far at krigen gikk mot slutten, var at de på vinteren fikk en hel masse flyktninger i fra Finnmark, da tyskerne brant Finnmark. Folk på Nesna åpnet hjemmene sine for disse og de fikk bo privat slik. Det synes jeg var en rørende og fin gest.

Pappa og jeg i påsken i år 2015

Pappa og jeg i påsken i år 2015

Jeg er så glad i mitt lille land og for den oppveksten jeg har hatt, men mine foreldres minner gjør at jeg ikke tar alt dette for gitt. 

 

__________________________________________

Mer om min fars familie:

Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte
Jeg, min mor (møtte min far) , min mormor og min oldemors første møte med sine menn.

Farfar Ingevarts «halatre»

Farmor Jonettes rokk

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

apr8

I påsken var jeg sammen med min mor og far, og da ble vi sittende å snakke litt om mine besteforeldre på begge sider. Da slo det meg at det var noen ord og utrykk som vi sier som også mine besteforeldra sa. Kanskje deres foreldre sa noe lignende også.

Viktig å få med ord og utrykk i familiehistorien

Etter denne praten så føler jeg det er viktig å ta med slike ord og utrykk når vi skriver familiehistorie. Dette er nedarvede ordskatter, eller glemte utrykk. Jeg kunne ønske jeg skrev ned flere ting av det min oldemor Kaspara sa og hva min besteforeldre på morsiden sa da de levde. Nedenfor vil jeg gi noen få eksempler, men jeg er sikker på at dere har både bedre og flere eksempler enn meg. Jeg ville bare slå et slag for at vi må samle på vår families ordskatter.

Tre generasjoners frustrerte utrop

Et eksempel på dette er at mors far (bestefar Nordahl) alltid sa «Ka farsken» (Han var født i Nord-Norge, men flyttet derifra da han var 6 år. Hadde ikke norlandsdialekt, men fikk med seg «Ka farsken».) Hans datter, min mor, sier selv «Farsken» når ting helt ikke går som planlagt. Da min lillebror hadde så vidt lært seg å snakke, satt han i bilen en gang min mor kvelte motoren. Da hørt vi fra baksetet: » Fasken». Så dette, kanskje ikke så pene utrykket, er nedarvet i vår familie.

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna

Nedarvede ordtak

Vi har også noen ordtak som er nedarvet. Ikke alle er helt riktig sitert, men det er slik vi sier det i vår familie:

«Det kommer ikke noe i en lukket hånd.»

«Nød lærer naken kvinne å spinne.»

«Hell i uhell»

Du må jo ikke «Gå over bekken etter vann»

«Hva du gjør når folk ser deg, betyr ikke så mye – det er var du gjør når ingen ser deg som viser hvilken karakter du har»

«Tiden er en venn»

«Jo flere kokker, dess mere søl»

Disse er de jeg kommer på i farten, men vi har flere.

Det kommer ingen ting i en lukket hånd

Det kommer ikke noe i en lukket hånd

Ting mine forfedre sa (ofte):

«Forlate min synd» + en hendelse som skjedde. (Min farmor Jonette 1889 – 1950)

«Detter du ned og slår deg i hjel skal du få juling når du kommer hjem» sa min farmor til min far da han var høyt oppe i et tre.

«Den Kørven» = Den gutten (min farfar Ingevart 1886-1956)

«Sett sånn» (min bestefar Nordahl 1905- 1996)

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.

Her kan du lese om hva min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950) sa første gang han traff min oldemor Ann Sophie Lønberg (1870-1927). (Jeg var så heldig å få vite dette i 2005).

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Se hvor glade mine oldeforeldre er i hverandre.

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Oldefra Ludvig og oldemor Anna Sophie.

______________________________

Flere lignende tips:

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar

nov6

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Søk i NB på kun navn, eller søk på navn og avis

Nasjonalbiblioteket har en del aviser som er søkbare for enhver på nettet. Jeg hadde litt tid – ca 15 min – mellom noen gjøremål og ville se hva jeg fant. Jeg gikk først til linken som jeg har nedenfor.

Søk aviser på Nasjonalbiblioteket – trykk her.

Søk på navn i Nasjonalbibliotekets aviser

Jeg visste ikke om min far hadde vært i svisen noen gang, men for morro skyld så prøvde jeg. Han har et etternavn som ikke så mange har i dag – Jonsen uten h.  Det er alltid lettere å få riktige treff på uvanlige navn. Derfor så satte jeg inn min fars navn med anførselstegn (hermetegn) foran og bak navnet hans.

Her har jeg satt min fars navn i anførselstegn

Her har jeg satt min fars navn i anførselstegn

Hvis jeg ikke hadde satt anførselstegn foran og bak hele navnet hans, så hadde jeg fått treff på alt som hadde navnet Roar i seg og alt som hadde navnet Jonsen i seg.  Nå fikk jeg kun treff på alt som hadde Roar Jonsen i seg.

Det var det som kom opp da jeg søkte på min fars navn

Det var det som kom opp da jeg søkte på min fars navn

Helt til venstre i bildet over, står det at jeg har 2 treff i bøker også. Disse bøkene hadde desverre ikke noe med min far å gjøre. I Nordlands Avis fra 1954 fant jeg dette om min far:

Min far i Nordlands avis i 1954

Min far i Nordlands avis i 1954

Jeg visste jo fra før at min far tok styrmannseksamen i 1954, men det som var så morsomt var at det sto i avisen i hjemtraktene hans i Nordland. Vi bodde jo i Kristiansund. Fint å ha med når jeg skal skrive min fars historie som en illustrasjon.

Søk på navn og avis, i Nasjonalbibliotekets aviser

Den neste jeg søkte på var min fars farfar – John Knudsen. Han har et veldig vanlig navn, men siden jeg fant ut ved søke ovenfor, at Nordlands Avis var en avis i fra min fars og dermed min oldefar hjemsted, så ville jeg nå søke på navn og avis i samme søk. Jeg gikk igjen på linken ovenfor for å søke.

Søker på NB på navn og avis

Søker på NB på navn og avis

Igjen så satte jeg hele navnet jeg skulle søke på innenfor anførselstegn. Jeg trykket på nedtrekksgardinen ved siden av Tittel og fikk opp en liste over mange aviser i alfabetisk rekkefølge. Jeg valgte da Nordlands Avis som min fars navn dukket opp i på mitt første søk. Jammen fikk jeg noen treff her også. (For å se treffene ordentlig kan du trykke på det bilde du vil se.)

Min oldefar i Kommunevalg 1919
John Knudsen min oldefar ara i 1920
Min oldefar som forslagstiller i 1922

De tre første omhandlet min oldefar John Knudsens politiske liv. Jeg vet at han var med å starte Nesna arbeiderparti. Den siste treffer var etter min oldefars død. Dissse avisutklippene er igjen flotte å ha for å illustrere min oldefars livshistorie. John Knudsen døde kun et år i 1923, ettet det siste avisutklippete sammen med sin kone og to barn av tyfus. Det ble t.o.m sagt at vannet i børnnen ble forgiftet av hans politiske motstandere. Men det er en annen historie.

Kanskje du finner noe også på Nasjonalbiblioteket?

Jeg prøved flere navn hvor jeg ikke fant noen ting, men innimellom så finnes det gullkorn som gjelder din familie. Så sjekk innimellom Nasjonalbiblioteket for å se om dine forfedre kanskje var i avisen en gang. Det kommer jo hele tidentil  nye kannede søkbare kilder.

Skriv gjerne en kommentar her under bloggen om du også finner noe om dine forfedre. Det er jo så artig nå det skjer.

Ukens skatt – farfars «halatre»

des14

Jeg har aldri kjente min farfar Ingevart Zahl Johnsen. Han døde i 1956 nesten 70 år gammel. I 2006 var jeg en tur på Nesna, hvor min farfar bodde hele sitt liv (selv om han ble født på Lurøy,).

Farfar Ingevarts åk

Farfar Ingevarts åk

«Halatre»
På hytta til min søskenbarn Jan Roar Johnsen hang dette åket som hadde tilhørt min farfar. Min far sa de brukte å kalle det for «halatre» (hale-tre), fordi de halte tunge ting med det. Farfar (og farmor) brukte det til å hente vann med i fra brønnen og bekken. Han hang en bøtte på hver side. Det kan jo hende han brukte det til å bære andre ting også, men det vet jeg ikke sikkert. Desverre så vet jeg så alt for lite om min farfar.

Min farfar Ingevart som ung mann

Min farfar Ingevart som ung mann

Farfars historie
Jeg har samlet litt informasjon her og der, fra tanter, onkler og søskenbarn. Jeg har som mål å skrive en liten biografi om han. Jeg trenger hjelp i fra mine søskenbarn for å samle alt de har hørt i fra sine foreldre. Jan Roger fortalte bl.a. at han husket at farfar bodde på et værelse hos dem de siste årene før han døde.

Dette er et minne i fra Ingevarts datter Hansine (samtale juli 2006)
«Han jobbet som snekker og var med på å bygge lærerskolen på Nesna. Han var også med på og sette opp hus»

Derfor er det ikke utenkelig at han farfar Ingevart lagde dette åket selv.

Fordi jeg fikk sett og tatt bilde av dette åket er det blitt min skatt Nå kan jeg forestiller meg hvordan min farfar brukte åket i sitt daglige liv. Så anderledes vårt liv er, hvor vannet kommer ut i fra kranen. Med dette lærer jeg å kjenne en liten del av farfars liv.