Archives

Hvor kommer mitt etternavn Apelseth i fra?

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Min oldefar Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950) er den personen jeg har den første delen av etternavnet mitt i fra (Apelseth-Aanensen er mitt fulle etternavn – men Aanensen-delen har jeg i fra min mann). Navnet er i fra Sogn og Fjordane i Vevring kommune i fra gården Apalset. Apalset dukker første gang opp i kildene fra 1350. Navnet var da skrevet Apaldrssætre, der den første delen apaldr har betydningen apal, villepletre, andreleddet er setr som betyr bosted og kommer av å sitte. Senere former av navnet er Abbelsetter, Apildsetter. Gårdsnavn på set er tidsfestet fra vikingtiden eller litt før.

Utsikten i fra Apalseth-gården

Utsikten i fra Apalseth-gården

Min oldefar Apelseth

Min oldefar Apelseth

Utsikten til mine forfedre
Husene som står på Apalset-gården nå, er nyere enn da min familie bodde der. Derfor har jeg valgt å la bildet som er tatt fra hovedhuset være hovedbildet over. Dette var den utsiktensom mine forfedre så på. Pluss, minus, noen trær og asfaltert vei.

I 2004 da mannen min og jeg var «bare» kjærester tok han meg med på en overraskelsestur til Sogn og Fjordane. Han hadde aliert seg med min mors kusine som også bærer Apelseth-navnet og som bor i Sogn og Fjordane. Uten at jeg visste noen ting så hadde de arrangert denne turen til Apalset-gården i Vevring (også flere andre steder i Sogn og fjordane hvor slekten kom i fra, var det arrangert besøk til – men det er en annen historie). Ikke rart vi ble gift et år etter. Denne mannen visste hva som var mitt hjerte nært.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Les mer om gårdsnavns betydning: Norske gårds- og stedsnavn forteller 

Hvor kommer etternavnet ditt i fra og har det en betydning?

Kilde: Geir Kleiveland (1995): Naustdal bygdebok: Gards- og ættesoge, bind I, under gården Apalset, utgitt av Naustdal Sogelag.

 

Ukjent bilde av mann i matrosuniform fra Kristiansund

Bildet nedenfor er tatt av fotograf Engvik (da var det vel Johan Osvald (1874- 1930) i Kristiansund og på uniformslua står det Eidsvold. Jeg har funnet ut at han da sannsynligvis tjenestegjorde/arbeidet på panserskipet  «Eidsvold». 

Hvem er dette?

Hvem er dette?

Bildet av mannen over sto i min bestemor Ernas fotoalbum fra Ålesund. Håper noen en dag kan kjenne igjen bildet?

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

For å illustrere overskriften vil jeg fortelle om en av de første gangene jeg oppdaget at rykter og familiehistorier har noe for seg.

Mormor Ernas «elleville» historie
Som barn da min bror og jeg samlet inn informasjon fra min mormor Erna om hennes familie, så fortalte mormor om sin farmor som het Janiche Martens og som kom fra en fin familie fra Bergen. Jeg skrev Janiche inn på mitt aneark (før PC-tiden), og der sto hun uten at jeg visste noe mer om hverken henne eller bakgrunnen hennes. Mormor skrøt (synes vi som hørte på) videre at det var skrevet en slektsbok om denne Martensslekten og at en av våre forfedre var oberst i den prøyssiske hær. «Ja, særlig»; tenkte vi, og gjorde ikke noe mer med den saken. Det var vel et for stort sprang i vårt sinn fra mormor på Innlandet i Kristiansund til en oberst i den prøyssiske hær.

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Lette etter boken – innfall som 15-åring
Noen år senere, jeg var vel ca.15 år, satt jeg på Riksarkivet for å se gjennom noen kirkebøker på mikrofilm. Mens jeg satt der kommer tanken til meg at jeg kunne jo se om denne boken som mormor påsto var skrevet om hennes familie – Martens slekten – om den fantes.  Jeg sjekket kartotekkortene og fant noen bøker under Martens. Jeg bestilte alle opp fra arkivet. Jeg husker det var et par store gamle bøker og noen mindre bøker.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Jeg begynte med en av de mindre bøkene, som het: Stamtavle over slægten Martens i Bergen : med dens grene paa kvindesiden 1698-1897, samt «spredte» personer af samme navn i Norge  fra 1898 (Denne boken kunne før leses digitalt på Nasjonalbiblioteket, men etter at de begynte med et nytt digitaliseringsverktøy «mistet» de en del av de allerede skannede bøkene som de hadde. bl.a. denne boken). Den første og største delen handlet om Dietlef Martens og han etterkommere. Den mindre delen handlet om Ludvig Martens og hans etterkommer. Mens jeg bladde i Ludvigs sine etterkommerne så jeg plutselig navnene til 4 av min mormor Ernas brødre.

Utdrag av boken om Martens-slekten

Detre var et av de store slektsforskerøyeblikkene i mitt liv. Håret reiste seg på armen min og jeg ble så glad. Indianerdans på lesesalen på Riksarkivet passet seg ikke, men jeg danset denne dansen inne i meg alikevel. Ikke bare var det navn, på alle forfedrene på denne linjen, men det var også skrevet litt om noen av de. Alt jeg fikk oppleve og fant om denne Martensfamilien vil jeg ta for meg i et senere blogginnlegg.

Så var det denne obersten i den prøyssiske hær
Det jeg visste om Ludvig Martens var «opphav ukjendt»  og at han var «Kjøbmand og taxadør» i Bergen. Etter hvert som digitalarkivet la ut søkbare kilder fant jeg denne under Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 (link til «gamle digitalarkivet). Drenger innflyttet til Bergen 1671-1760 (søkbar 1671-1760) (link til «nye» digitalarkivet).

Ladewig flyttet innHer står det at Ludvig (Ludwig) Martens var Geselle og kom i fra Barnstorf. Det er i Diepholz som ligger i Niedersachsen i Tyskland.

Videre i  Gesellar i Bergen 1675-1763: (link til gamle digitalarkivet) Geseller i Bergen 1675-1763 (søkbar 1675-1763)  (link til «nye» digitalarkivet) står det:

Ludwig Martens Gesell

Ladewig (Ludwig) Martens kom sommeren 1689 til Bergen for å jobbe/tjene/utdanne seg til Gesell (en slags læregutt se linken). Før det hadde han tjent hos J. Leopoldius. Han arbeidet hos Peter Christopher Scharffenberg i Bredsgården i Bergen. Ludvig fikk sitt vitnemål 28.10.1695. Faren var skomaker!!! Hadde skomakere råd til å sende sin sønn til Norge som Gesell? Han var kanskje da en skomakermester og hadde flere lærlinger under seg? Dette er ting å finne ut av. Uansett så vitner ikke dette om en militærfamilie.

En annen ting er at Sachsen ikke er Preussen. Jeg gikk ut i fra at Bamstorf, Dipholz som ligger i nedre Sachsen er en del av Sachsen. Det tydet på at det ikke fantes noen  Oberst i den prøyssiske hær.

Tiden er en venn.

(Ordtak av Cathrine)

At tiden er en venn i slektsforskning har vi vel alle opplevd. Nye kilder bli mer tilgjengelig for alle, du treffer slektninger som vet mer o.l. Her om dagen (for et par uker siden) kom jeg over nettside som het Family Roots Publishing hvor de hadde mange «Kart guider» (Map Guides) til bl.a Tyskland. I hver bok finnes det en oversikt over alle steder som bokens områdte dekker. Jeg så gjennom stedsregistrene til flere av bøkene som innbefattet Sachsen og Preussen.

Utrag fra FamilyRottsPublishing - oversikt over kartbøker fra Tyskland

Utrag fra FamilyRottsPublishing – oversikt over kartbøker fra Tyskland

Ingen hadde stedet Barnstorf, Dipholz. Jeg Googlet og så at på kartet ligger Barnstorf, Dipholz i nærheten av Hannover. I Map Guide To German Parish Registers – Kingdom Of Prussia, Province Of Hannover I fant jeg Barnstorf og Dipholz.  Det viste seg at selv om det het Niedersachsen, så var dette en del av det gamle Preussen.

Hannofer Preussen

Ludvig Martens kom altså alikevel i fra Preussen.
Nesten alt mormor fortale oss har stemt. Det jeg ennå ikke har fått bekreftet eller avkreftet er at en av Martens-forfedrene mine var en oberst. Men nå sier jeg; «Kanskje det, ja» Jeg må vel ta meg en tur og sjekke arkivene i Tyskland, så kanskje dukker det opp et soldat eller en oberst i den Prøyssiske hær som en av mine forfedre?

Stol på rykter og familiehistorier til du får bevist det motsatte.

Jeg synes Anne Marie Sandhaug hadde et godt tips da jeg intervjuet henne:
Arranger et ”kaffeslabberas” med gamle tanter, besteforeldre og kusiner/fettere. Be dem ta med gamle bilder og album. F eks så sa min mor alltid at hun ikke husket noe særlig fra barndom og ungdomstiden. Jeg inviterte mor og hennes søster på kaffe samtidige, og skravla gikk og historier som de begge trodde de hadde glemt, dukket opp. Det var gull verdt!

Har du opplevd noe lignende?
Hørte du på et familierykter eller en slektshistoriehistorie som var sann? Legg gjerne igjen en kommentar om du har opplevd noe slikt.

Dele gleden ved slektsforskningsfunn

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

På nyåret skrev jeg litt om mitt slektsforskningsår i 2013, og hvordan jeg hadde oppsporet etterkommere til Glassblåseroldefaren som stakk til Amerika (se punkt 2 under linken) .

Hva har skjedd siden.
I dag ringte Damen som gav meg oppdraget og var så utrolig glad. Etter at jeg hadde oppsporet, e-mailet og snakket i telefonen med Damens tremenning i USA, hadde tremenningen sendt en kopi av slektsboken som er blitt skrevet om  etterkommerne til Damens oldefar. Så nå for første gang fikk Damen se bilde av sin oldefar. Flere bilder faktisk. Selv om han døde i 1920 i USA. Det var bilder av alle barna han fikk der borte, 6 stykker, og deres etterkommere også. Hele boken var full av bilder, anekdoter og slektsinformasjon. Damen og hennes søster boblet over av glede.

Superglad
Jeg er ikke i slekt med denne Damen – faktisk så har jeg aldri møtt henne. Bare snakket på telefon og fått brev fra henne. Allikevel var jeg like spent på denne slektsboken og jeg gledet meg veldig over denne telefonsamtalen. Fint å høre om alt hun hadde å fortelle om det som var i denne slektsboken. Jeg ble bare superglad – like glad som om det hadde vært min slekt. Nå har vi bestem oss for å møtes slik at jeg kan få se denne boken også.

Jeg synes det er like moro å finne andres slekt som min egen. Det er noe eget med mennesker som blir glad når de finner sin slekt. Det er å knytte Barnas hjerter til Fedrene.

Ukjent slektsbilde av dame fotografert av Sponland

I mitt gamle arvede fotoalbum har jeg dette bildet av en ung kvinne som jeg ikke vet hvem er. Det jeg vet er at hun er i fra min mormors familie Apelseth i fra Ålesund. Det kan være hun er inngiftet eller i fra en svigerfamilie, men en eller annen tilknytting til min mormors familie hadde hun.

Hvem var hun?

Hvem var hun?

Det ser ut som bildet er i fra 1930-årene, men det kan være senere også. Dette baserer jeg på klærne hun har på seg og fotoalbumet hun er i. Bildet er tatt av fotograf  Johannes Sponland (1881-1962). Jeg har sjekket sponlandarkivet, men jeg har ennå ikke funnet henne. Kanskje en dag kjenner noen henne igjen?

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I anledning Valentinsdag i dag, har jeg samlet 4 generasjoners kjærlighetsmøte. Markeringen er en feiring av kjærlighet og romantikk og blir også kalt alle hjerters dag i Norge. Derfor har jeg valgt å skrive om min oldemors første møte med sin mann og 3 generasjoners til,  sitt møte med sin ektefelle – i direkte kvinnelinje ned til og med meg.

Kjærlighetsmøte 1 – En spasertur i 1889

Oldemor Anna Sophie Lønberg (1870-1927) og Ludvig Apelseth (1867-1950) sitt første møte
Det sies at oldefar Ludvig først så oldemor Anna Sophie da han var ute å spaserte i Bergen. (En viss tid på dagen spaserte man) Han hadde da sagt til Anna Sofie «Han kjæm ikkje i kveld», «Jau han gjør han så visst det,» hadde Anna Sofie sagt – og slik kom de i snakk. Han var svært stolt av sin vakre kone og skrøt fælt av henne til sin familie da de var nygift. De flyttet senere tilbake til oldemor Anna Sophies fødeby – Ålesund.

(Kilden er Alma Eikevik som fotalte dette i 2005  til meg, da hun var 96 år. Hun hørte det av sin svigermor Andrine som var søster til Ludvig)

Landtur, Ludvig i fange til Anna

1927. Oldefar Ludvig 60 år, oldemor Anna Sophie 57 år

Bilde over fra en piknik i 1927 i Ålesundområdet, er mitt desiderte yndlingsbilde av alle mine slektsbilder. Ømheten de holder rundt hverandre med og måten min oldemor ser på min oldefar – er så vakkert. Min oldemor døde noen måneder etter at dette bildet ble tatt.
Du kan lese mer om min oldemor her: Gratulere med 144 -årsdagen oldemor

Kjærlighetsmøte 2 – Et ærend i 1929

Mormor Erna Apelseth (1905-1996) og bestefar Nordahl Rødsand (1906-1985)
Erna er oldemor Anna Sophie og oldefar Ludvigs sin 2. datter.
Min mormor som er født og oppvokst i Ålesund, var i Kristiansund for å hjelpe sin syke svigerinne som var hennes brors enke. Denne enken ble bestefars familie kjent med under Spanska (Spanskesyken) da hun ble stelt i hjemmet til min bestefars familie.

Min mormor hadde hørt om min bestefar lenge før hun traff han. Alle fortalte at han var en slik fin, snill, god og kjekk fyr. Min bestemor Erna kunne ikke fordra han pga. av denne beskrivelsen, men det var før hun møtte han. (Min bestefar var faktisk en utrolig snill og omtenksom person. Jeg savner han han mye.) Hun var nok allikevel litt nysgjerrig. Første gang min mormor så min bestefar var da min bestefar kom opp Svendsenbakken sammen med sin far. De kom fra Island og bestefar haddde en sekk på ryggen. Mormor tror ikke at han la merke til henne.

Erna og Nordahls forlovelsesbilde 1929

Erna og Nordahls forlovelsesbilde 1929

Sommeren 1929 forliste «Kong Helge», skipet min bestefar jobbet på. (Om han var om bord eller skulle gå om bord – det vet jeg ikke.) Derfor var min bestefar hjemme på «ferie» i Kristiansund i 4 måneder og således god tid til å bli kjent med min bestemor. Første gangen de traff hverandre ordentlig, var da min bestefar Nordahl skulle gå et ærend for Laura – mormor Erna sin svigerinne som var syk. «Sia så blei det» sa bestefar. De var ringforlovet i to år fra 1929 til de giftet seg 29. august 1931.

(Kilde: Fortalt av Erna og Nordahl selv i et opptak gjort i 1972 av min bror Roger)

Kjærlighetsmøte 3 – St.Hans og kjæresteforviklinger i 1954

Anny  er mormor Ernas og bestefar Nordahls sin 2. datter.
I 1954 hadde mor Anny en bestevenninne som også het Anny. De skulle feire St.Hansaften sammen. Mor har fødselsdag St. Hansdag, så når klokken ville slå 24.00, begynte fødselsdagen hennes. De ble enig i at selv om de kunne bli bedt ut av en gutt, så skulle de allikevel feire St. Hans sammen. Dette var i Kristiansund hvor min mor ble født og vokste opp. Mor ville bli 17 år denne St.Hansdagen.

Min far Roar gikk på Styrmannsskolen i Kristiansund. Far hadde en god venn som het Sigurd. Før denne St.Hansaftenen hadde far nettopp gjort det slutt med kjæresten sin og han var 23 år gammel.

Sigurd likte mors venninne Anny og han ringte å ba henne ut på St.Hans. Anny som den gode venninne hun var sa at hun skulle være sammen med min mor Anny, fordi det hadde de lovt hverandre. Sigurd inviterte da mor med også, fordi han hadde en god kamerat som kunne komme. De dro på Grand Hotell på restauranten Palmetten.

Far kom sent denne kvelden fordi han prøvde å riste av seg sin ex kjæreste og tok derfor mange omveier rundt i Kristiansund. Mor hadde det så artig og hun var i utrolig godt humør da far kom inn i restauranten Palmetten. Han ble nok sjarmert av denne festlige jenta. Mor synes han var en av de flotteste typene hun hadde sett. Det ble sagt om min far at han var den flotteste mannen på Styrmannsskolen. Han danset også bra, samt at han spilte gitar og sang (hvordan kunne mor unngå å bli sjarmert). Mor og venninne Anny dro hjem i 01.00 tiden med fergemannen som rodde dem over til Innlandet (var ikke broforbindelse dengang) som er en av øyene som Kristiansund består av.

Sigurd, Anny, mor Anny og far Roar

Sigurd, Anny, mor Anny og far Roar

Noen dager sener ringte Sigurd igjen for å be med venninne Anny ut. Igjen inviterte han min mor med. Anny og Anny dro til hybelen til Sigurd og ventet der på min far Roar som også skulle komme. Han kom sent igjen, og igjen var det pga. ex. kjæresten. Det var avslutningsfest på Styrmannsskolen som min far nettopp hadde fullført. Han hadde for lenge siden bedt med seg sin daværende kjæreste på denne festen (som nå var ex), og hun forventet å få være med. Far hadde prøvd å unnslippe og han dro også i fra festen for å møte min mor. Mor og han tok drosje til Styrmannskolen, og far gikk inn alene for å se om ex-en fremdeles var der. Det var hun!. Far kom ut igjen i drosjen og fortalte hvordan det var. Mor bare så på ham, sa ingen ting og snudde seg bort. Drosjesjåføren hadde sikkert lange ører og han kvapp til da far ropte KJØR og en gang til KJØR. Slik ble de kjærester. De giftet seg Nyttårsaften 1954. Gjett hvem som var forlovere. Jo venninne Anny og venn Sigurd.

(Kilde: Fortalt av mor Anny)

Disse tre kjærlighetsmøtene er grunnen til at jeg er til. Så jeg evig og romantisk takknemlig for disse mine forfedres «kjærlighetsmøter».

Kjærlighetsmøte 4 – En fin sommer i 2004

Cathrine er Anny og Roar sin  2. datter.
Fortalt av Stein: Fra ungdomsårene vokste Cathrine og Stein opp i samme miljø og deltok ofte sammen på ulike arrangementer. Stein oppdaget Cathrines vinnende vesen og skjønnhet allerede da. Han hadde et godt øye til henne og var betatt av hennes personlighet og skjønne utstråling hver gang hun gjorde entré. Han var ganske forelsket og fortryllet av henne, selv om han den gang ikke forsøkte å erobre henne. Bildene nedenfor viser hvordan vi så ut da vi møtte hverandre første gang.

Cathrine syntes det var spennende at Stein som eldre gutt (hele 4 år) ved enkelte anledninger snakket med henne. Men det ble ikke noe mer mellom dem, den gangen.

De hørte om hverandres liv på hver sin kant men møttes ikke ordentlig igjen før 1. mai 2004. Da hadde de til sammen blitt 80 år og fått til sammen 7 barn på hver sin kant.

Erobringen – Mai 2004 ble en spesiell måned for oss. Vi begge møttes i ulike sosiale sammenhenger hvor vi fikk anledning til å snakke og danse sammen og oppleve hverandre. Fortryllelsen fra ungdomstiden ble vekket til live igjen i Stein som bestemte seg raskt for å erobre Cathrine, for henne ville han ha. Men Cathrine på sin side gjorde seg særdeles kostbar slik at Stein måtte jobbe og slite hardt for å vinne hennes oppmerksomhet. Men det gikk ikke så lang tid før Cathrine måtte gi etter for oppmerksomheten fra Stein. Vi gikk ut sammen, pratet og opplevde hverandre. Sommeren stod for døren og Cathrine uttrykte: «Dette tror jeg blir en fin sommer».


Forelskelsen – Sommeren var ikke kommet før vi dro på en helt spesiell ferie i form av en rundtur i noe av Norges peneste natur og landskap. Sammen fikk vi oppleve Valdres, tur med Fløybanen, Kvikne Hotel i Sogn og Fjordande, Stavang og Vevring der Cathrines forfedre kommer fra og til slutt fjordkrus i Geiranger. Deretter bar det rett til Skotland på en ukes familie tur sammen med Cathrines sønn Michael for å blandt annet oppleve steder der hans forfedre kom fra. Vi frydet oss i hverandres selskap og følte at dette var noe spesielt. Ikke rart at Amors piler traff oss begge og vi ble ganske så forelsket og fortapt i hverandre.


Kjærligheten – Hverdagen kom etter ferien og forelskelsen som hadde grepet fatt i oss begge, ble forvandlet til en dypere kjærlighet og et vennskap som ble større og større for hver dag som gikk. Ikke rart at det ble naturlig for oss å tenke giftemål og bryllup,  bryllupsforberedelser og forlovelsesringer.

Ringene sitter nå godt på hver vår høyre ringfinger også etter at vi inngikk ekteskap 1. juli 2005.

(Kilde: Nettsiden som ble opprettet for bryllupet vårt – skrevet av min mann Stein)

 

 

I anledning morsdagen: Ukens slektsbilde – ammende mor anno 1927

Dette slektsbilde med en ammende mor er tatt på pikniktur i Ålesundsområdet i 1927. Jeg synes det passet så godt på morsdagen.

Min oldemor Anna Sophie helt til venstre med "tante" Lilly som ammer i midten

Min oldemor Anna Sophie helt til venstre med «tante»
Lilly som ammer i midten

Gratulerer alle kvinner med morsdagen.

Flere bilder i fra denne pikniken i 1927
Ukens slektsbilde – piknik i 1920 årene

 

Jeg feirer samefolkets dag med nok en bjørnejeger, 5 x tippoldefar Anuth Anuthsen

Gratuilerer med samenes dag

Samenes flagg

I anledningen samefolkets dag i dag, vil jeg skrive om en av mine samiske forfedre, min 5 x tippoldefar.

Jeg har flere bjørnejegere blant mine samiske forfedre. Jeg har skrevet om Paul Toersen før (se nedenfor), men jeg har også enda en samisk bjørnejeger til, blant mine forfedre. Det er Anuth Anuthsen født 1746 i Evenes som senere bosatte seg med familien sin i Kjerringnesdalen i Sortland. Der drev han sannsynligvis med fiske og med handel av tørrfisk.

Holdt området bjørnefritt
Anuth Anuthsen  reiste visst også rundt med en skutt bjørn i båten sin for å samle inn bjørneskatt. Folk betalte en skatt til bl.a min forfar for at han skulle holde stedet «bjørnefri». Det gikk rykter om at han hadde drept over 100 bjørn. Anuth døde i 1811 og han skal visst ha sagt da han lå på dødsleie og det ble hørt en bjørn utenfor som krafset; «Nå får han være».

Anuth og hans kone Anne Paulsdatter (1749-1822) hadde over 40 barnebarn og har hundrevis av etterkommere. Jeg er blant en av de.

Kilde:  Johan I. Borgos ( 2012): Sortland Bygdebok. Gård og slekt. Del 5. s. 40. Utgitt av Sortland Kommune.

Flere samehistorier fra min familie:

Min samiske forfar var en stor bjørnejeger min 4 x tippoldefar

Christine min samiske tippoldemor – den siste helt samiske personen i min familie

Så gratulerer min 1/16 samedel med samefolkets dag i dag.

Gratulerer med 144 -årsdagen oldemor

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Vokste opp i Ålesund
27. januar 1870 ble min oldemor Anna Sophie Caroline Lønberg født. Det vil si at datoen i dag er hennes fødselsdagsdato. Jeg fikk dessverre ikke møtt denne oldemoren min, fordi hun døde 57 år gammel av hjernedrypp.

Anna Sophie ble født i Buholmstrand i Ålesund som den yngste av 9 søsken. Jeg vet at faren hennes Clemet var huseier og kom som 16 åring fra Øyer i Oppland til Møre og Romsdal for å arbeide. Det finnes ikke bilder av Anne Sophie fra hun var yngre enn 19 år. Jeg har fått høre i fra en slektning at hennes far trodde at det var synd å bli tatt bilde av. Kanskje det var grunnen?

Hun ble konfirmert i Ålesund i 1885 og fikk karakteren «Meget god».

Reiste til Bergen
Mellom 1885-1890 reiste Anna Sophie til Bergen. Der tok hun bilde av seg og det er det første bilde vi vet om som er tatt av henne. Hvorfor og hva hun gjorde der før hun traff min oldefar har jeg ikke greid å finne ut. Jeg finner verken utflyttingen fra Ålesund eller innflyttingen til Bergen. Hun står også som ugift kvinne da hun

Uansett så treffer hun min oldefar Ludvig i Bergen og de gifter seg i 1890. I Bergen får de 5 barn før de flytter tilbake til Anna Sophies fødeby, Ålesund. Der får de 6 barn.

Anna Sophie med en del av familien samt det første barnebarnet  1912

Anna Sophie med en del av familien samt det første barnebarnet 1912

Hvordan overlever man slik sorg?
Anna Sophie mistet 6 av sine barn. Nesten alle hadde rukket å bli unge voksne. Den første sønnen reiste hjemmefra som 16 åring og kom ikke hjem før etter hennes død, sønnen på bilde over (øverst til venstre) som har fått sitt første barn,  druknet i et forlis, 2 døde av tuberkulose i 20 årene, en datter døde av tyfus i 16 år gammel og en gutt døde 1 år gammel av hjernebetennelse. Hva dette gjør med en mor og en kvinne tror jeg ikke at jeg greier å fatte. Hvordan overlever man en slik sorg og hvilket preg setter det på kropp og sinn?

Kvinneforening, håndarbeid og aviser
Hva ellers Anna Sophie bedrev utenom å håndtere en familie med 11 barn vet jeg dessverre heller ikke så mye om. Glemte å spørre mormor da hun levde. (Flere som kjenner til den?) Det eneste jeg har som kan fortelle litt om hva hun drev med er noen bilder.

Anna Sophie hekler 1926

Anna Sophie hekler 1926

 Håndarbeid og en slags kvinneforeningsarbeid ser det ut som hun drev med.

Anna Sofie kvinneforening hjemme

Anna Sophie forest til høyre. En slags kvinneforening?

Nedenfor er det siste bildet som er tatt oldemor Anna Sophie.

Anna Sophie leser avisen på trappen utenfor huset sitt.

Anna Sophie leser avisen på trappen utenfor huset sitt.

I dag på hennes fødselsdag er en fin dag å minnes min oldemor i noen ord å bilder.

Identifiserte ukjent slektsbilde ca 1890 av kvinne, som ble lagt ut i går

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Etter å ha lagt ut mitt ukjente slektsbilde av en ung kvinne i går, satt jeg litt trøtt å stirret på det. Jeg skulle egentlig ha gått å lagt meg, men det var litt vanskelig å komme opp av kontorstolen min, og jeg var for trøtt til å gjøre noe særlig mer enn ja – å stirre på bildet.

Ukjent kvinne. Fotograf: Brødrene Larm i Bergen

Ukjent kvinne. Fotograf: Brødrene Larm i Bergen

Plutselig kjente jeg igjen denne kvinnen, enda jeg har hatt dette bilde i flere år og sett på det mye.  Jeg så i trekkene hennes en mer voksen kvinne, som jeg har bilde av. Jeg ble oppspilt og våken og måtte bare sjekke det selv om klokken var over leggetid. Jeg har opplevd dette før med andre gamle slektsbilder, at jeg plutselig gjenkjenner personen.

Anne Margrethe apelseth ansikt

Hvem er hun?
Den unge kvinnen på bilde over heter Anne Margrethe Andersdatter Apeldsæt (ja mitt etternavn -Apelseth kommer fra denne familien). Hun er født i 1865 på gården Apalset i Vevring, Sogn og Fjordane. Det vil si at hun var mellom 21 og 26 år da bildet øverst ble tatt, fordi på bildet står adressen som fotografen hadde mellom 1886 – 1891. 24 oktober 1896 giftet hun seg med (politi)kontabel Abraham Andersen Eldal i Bergen. Anne Margrete er søster til min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950). Hun fikk to nydelige døtre, men de ble aldri gift. De var forretningskvinner.  Så Anne Margrete var også en person hvor det ikke finnes noen etterkommere av i dag.

Abraham Eldal,Amalie og Frisa, Anne Margrethe

Abraham Eldal,Amalie og Frisa, Anne Margrethe

Fint at vi da kan minnes henne litt i her i dette blogginnslaget.

Amalie, Anne Margrete og Frida

Amalie, Anne Margrete og Frida

Her er Anne Magrethe på sine eldre dager flankert av sine to døtre. Flotte damer i gåtilbyenfint.

Ble litt glad jeg at jeg greide å indentifisere mitt ukjente bilde.

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene