Archives

Ukens slektsbilde av fotograf «Brødrene Larm» – kvinne portrett 1886-1891

jan21

Denne damen er i fra et fotoalbum som inneholder min mormor Erna Louise Apelseths slekt. Jeg tror det er i fra slutten av 1800 – tallet. Dessverre så vet jeg ikke hvem hun er. Kanskje en dag kjenner noen henne igjen?

Ukjent kvinne i fra Apelseth-slekten

Ukjen kvinne Fotograf: Brødrene Larm

Fotograf Brødrene Larm

Fotograf er «Brødrene Larm. Josef Larm og hans tvillingbror Benjamin Larm holdt til i Bergen. Bildet er tatt mellom 1886-1891 (fordi det var da Brødrene Larm holdt til i Veiten 5 som det står på bildet). Mormors slekt holdet til i Florø området i Sogn og Fjordane. Enten er dette en utflyttet del av slekten (bosatte seg i Bergen) eller så dro hun til Bergen for å la seg fotografere.

Dette bildet er blitt identifisert: Identifiserte ukjent slektsbilde ca 1890 av kvinne

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

Ukens skatt – bestefars medlemsbok med stempelet «Præsident Christie»

jan15
Bestefar medlemsbok.

Bestefar medlemsbok.

Jeg har en liten medlemsbok fra 1934 som tilhørte min bestefar Nordahl Rødsand. Den har flere stempler med «Præsident Christie» inne i seg. På forsiden og inni i medlemsboken står det «Trygdekasse». Inne i boken er det ført inn kvitteringer for trygdepremier som min bestefar betalte. Bla. 1 krone og 10 øre 29. januar 1934 og 5 kroner og 50 øre 9 april 1934. Bak alle er det stempel «Presidænt Christie.»Hva var det bestefar var medlem i?
Den 13 januar (2014) skrev jeg om reglement for kommunekontorister  1862-1871 . I det reglementet står det at de måtte spare privat til sykepenger og pensjon for å ha penger i tilfelle sykdom og til alderdommen. Det fikk meg til å husket min bestefars medlemsbok i Trygdekassen.

På Lovdata leste jeg at Folketrygden ikke ble innført før 1. januar 1967.

Folketrygden er et nasjonalt, sosialt forsikringssystem som ble innført 1. januar 1967

Lovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal videre bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkelte persons livsløp og mellom grupper av personer. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp.

Så hva var det min bestefar betale premier på? Fikk ikke folk sykepenger før 1967?

Bestefar til høyre

Bestefar til høyre på 1930-tallet

Lover om sykeforsikring og trygdekasse
Den første lov om sykeforsikring av 1909 (i kraft juli 1911) innførte pliktig trygd for de lavest lønte arbeidstakere. Denne sikret arbeidstaker til en viss grad hvis de hadde ulykker på arbeidsplassen.

Lov om syketrygd av 6. juni 1930 for alle arbeidstakere var et stort gjennombrudd i sosialomsorgen. Alle lønnstakere var pliktige medlemmer i trygdekassen på det sted de arbeidet. Arbeidsgiveren pliktet å melde arbeidstakeren inn i trygdekassen. Trygdekassen var pliktig til å yte legehjelp under sykdom. Utgifter til transport til lege og sykehusopphold ble betalt, men legeutgiftene måtte dekkes av den enkelte. Loven gjaldt bare for personer med inntekt under et bestemt beløp.

Bestefar medlemsbok.
Min bestefars signatur
Hva måtte den trygdede gjøre

Ikke syk siden spanskesyken i 1918
Så det var etter syketrygdloven av 1930 min bestefar betalte premier inn til trygdekasse. Jeg tror ikke han noen gang fikk bruk for sykepenger selv, for som han sa da han fikk lungebetennelse i som nesten 90-åring; » Nei, æ hakje vært syk sia spanska» (Nei, jeg har ikke vært syk siden spanska (spanskesyken i 1918) .)

Stempelet «Præsident Christie»
Så var det dette stempelt på hver innbetalte premie inne i medlemsboken. Jeg forstår at det måtte dreie seg om Wilhelm Frimann Koren Cristie (1878-1849) som var med riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og som ble landets første stortingspresident i 1814. Alikevel døde Christie en god stund før vi fikk lover om sykeforsikring og syketrygd. Svaret kan være at Christie ble født i Kristiansund, og at Kristiansund æret sin store «Landsfader» ved å bruke dette stempelet. Bestefar bodde da i Kristiansund. Jeg vet ikke om noen annen forklaring enn dette.

Wilhelm F. K. Christie
Medlemsboken m/stempel

Artig å finne dette stempelet «Præsident Christie» i dette jubileumsår 2014,  200 år siden Christie var med i riksforsamlingen på Eidsvoll. Det er også opprettet en genalogisk side for å få lagt inn alle etterkommere etter Edsvold menn. Den heter Eidsvollsmennens etterkommere.

Kilder:
http://tidsskriftet.no/article/1838010/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1997/nou-1997-7/12/2.html?id=140796

http://nn.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_F.K._Christie

__________________________________________________

Les om flere slektskatter her

Ukens skatt – farfars «halatre»

des14

Jeg har aldri kjente min farfar Ingevart Zahl Johnsen. Han døde i 1956 nesten 70 år gammel. I 2006 var jeg en tur på Nesna, hvor min farfar bodde hele sitt liv (selv om han ble født på Lurøy,).

Farfar Ingevarts åk

Farfar Ingevarts åk

«Halatre»
På hytta til min søskenbarn Jan Roar Johnsen hang dette åket som hadde tilhørt min farfar. Min far sa de brukte å kalle det for «halatre» (hale-tre), fordi de halte tunge ting med det. Farfar (og farmor) brukte det til å hente vann med i fra brønnen og bekken. Han hang en bøtte på hver side. Det kan jo hende han brukte det til å bære andre ting også, men det vet jeg ikke sikkert. Desverre så vet jeg så alt for lite om min farfar.

Min farfar Ingevart som ung mann

Min farfar Ingevart som ung mann

Farfars historie
Jeg har samlet litt informasjon her og der, fra tanter, onkler og søskenbarn. Jeg har som mål å skrive en liten biografi om han. Jeg trenger hjelp i fra mine søskenbarn for å samle alt de har hørt i fra sine foreldre. Jan Roger fortalte bl.a. at han husket at farfar bodde på et værelse hos dem de siste årene før han døde.

Dette er et minne i fra Ingevarts datter Hansine (samtale juli 2006)
«Han jobbet som snekker og var med på å bygge lærerskolen på Nesna. Han var også med på og sette opp hus»

Derfor er det ikke utenkelig at han farfar Ingevart lagde dette åket selv.

Fordi jeg fikk sett og tatt bilde av dette åket er det blitt min skatt Nå kan jeg forestiller meg hvordan min farfar brukte åket i sitt daglige liv. Så anderledes vårt liv er, hvor vannet kommer ut i fra kranen. Med dette lærer jeg å kjenne en liten del av farfars liv.

7 grunner til skrive din familie-/slektshistorie

des9
Slektsbok/familiehistoriebok med CD

Slektsbok/familiehistoriebok med CD

Du har samlet navn, datoer og steder. Du er nybegynner eller har holdt på med slektsforskning lenge. Kanskje har du samlet noen historier, noen avis/ukeblad utklipp og forhåpentligvis slektsbilder.

Alt dette ligger på din PC eller i permer og esker. Alle navn og datoer har du lagt in i et program på PC-en eller i et slektstre på nettet.

MEN har du SKREVET ned familiehistoriene til en samlet/felles familiehistorie?  (Du kan starte med enkelthistorier.)

Her er 7 grunner til hvorfor.

  1. Hvis du ikke skriver – hvem vil?
  2. For å hedre dine forfedre
  3. Det holder dem «levende» for alltid
  4. Hvis du legger ut historiene på nettet så kanskje du finner en ny «fetter» e.l. eller får nye/flere opplysninger om slekten.
  5. Kanskje du inspirerer noen av dine slektninger til å dele flere historier, fotografier og dokumenter. Eller til å begynne med slektsforskning.
  6. En dag skal du dø og historiene du sitter inne med vil bli borte.
  7. Sa jeg at det er morsomt?

Det beste tiden å starte er NÅ.

Nedenfor er noen av mine familiehistorier. En dag skal jeg samle de til en «hel» familiehistorie.

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Oldemor Kasparas livshistorie del 2

Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte
Jeg, min mor, min mormor og min oldemors første møte med sine menn.

Gratulerer med 144 -årsdagen oldemor

Min samiske forfar var en stor bjørnejeger

Christine min samiske tippoldemor

Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1

Ukens skatt – farmor Jonettes rokk

nov22

Jeg kjente aldri min farmor Jonette Marie Ivarine Evertsdatter (1889-1950) fordi hun døde bare 61 år gammel en god stund før jeg ble født. Men i mitt barndomshjem så langt tilbake som jeg kan huske sto farmors rokk til pynt.

Farmor Jonettes Rokk

Farmor Jonettes rokk

Far var yngst i en barneflokk på 8 (9) og var bare 19 år da hans mor døde. Min farmor Jonette er i samme generasjon som min oldemor på morsiden, så hun virket så fjern for meg. Selv om rokken var ment som pynt kunne ikke vi barna la være å tråkke på pedalen for å se hvor fort hjulet kunne snurre. Det fikk meg til å tenke på hvem hun var og å se på bilder av henne. Så jeg kan godt si at denne rokken var med på å bringe min farmor nærmere. Derfor er denne rokken en familieskatt for meg. Jeg er nå den heldige eier av denne rokken og den står hjemme hos meg som på bildet over.

Farmor ble født på Handå på Nesna, Nordland og bodde der i hele sitt liv.

Farmor Jonette

Farmor Jonette

Litt om rokk
Spinnerokk eller spinnrokk, også kalt hjulrokk eller bare rokk, er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Hovedprinsippet i all spinning er at fibrene trekkes ut og tvinnes så de henger sammen i en tråd.

Man kan bruke uttallige slags fiber til spinning. Det vanligste er ull fra sau. Forarbeidet er viktig, og kan gjøre på mange måter. Fibrene kan gres, eller kammes, for å spinne kamgarn. Men det vanligste er å karde ulla til kardegarn. Man kan karde ull med håndkarder (Sees på bildet over undr rokken) . Det er imidlertid krevendeSpunnet tråd og garn brukes særlig til å veve tekstiler og strikke klesplagg. Å lage tråd, tekstiler og tøy var svært tid- og arbeidskrevende før moderne masseproduksjon ble vanlig. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra 1500-tallet, lettet deler av dette arbeidet betydelig.

De vanligste hjulrokkene i Norge har et pedaldrevet svinghjul, et vannrett eller skråstilt brett (rokkebryst), en vinge (spindel) som spinner tråden og en snelle som samtidig spoler opp garnet. På enklere skottrokker settes drivhjulet isteden i sving med håndkraft. Der vindes også garnet opp på teinen i en egen prosess etter at det er spunnet.

Opprinnelig til ordet rokk, kan være i fraet gammelt indoeuropeisk ord for «å spinne».

Kilde: Spinnvilt og Wikipwedia om Rokk

De fortjener å minnes de uten etterkommere også

nov18

Jeg har historier om slektninger som ikke etterlater seg noen etterkommere. På en måte føler jeg at deres historie en enda vitkigere å få skrevet ned. Vi som fremdeles husker eller har informasjonen, må nedtegne, og ta vare på dette.  På den måten kan de minnes i videre generasjoner. Historien om Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926) er en slik historie. Historien som jeg nedtegnet/lagde ved hjelp av hans sønn Ole Christian (d.y.) er nå utgitt i en slektsbok om Aspenslekten, som vi begge stammer i fra.

Ole Christian og jeg i 2007

Ole Christian og jeg i 2007

Ole Christian Aspen fikk en etterkommer, en sønn i godt voksen alder ca. et halvt år før han døde. Denne sønnen som også heter Ole Christian og som er en fetter av min farmor, har jeg hatt mye kontakt med. Vi har sammen gledet oss over å få fortalte hans far historie. Ole Christian (d.y.) fikk aldri barn selv. Derfor er han glad for at hans far kan huskes på denne måten. Jeg håper at jeg en dag får skrevet Ole Christian d.y. historie også. Den er interessant – han satt bl.a på Grini som 17. åring under 2. verdenskrig, og han mor var fra familien Rasch som har sitt opphav fra «Soldat Rasch» som var en tur innom Elverum.

I mitt mitt neste blogginnlegg vil jeg skrive litt om hva man kan gjøre med SLEKTSHISTORIER, dine egne eller andres du synes burde bli «fortalt»,

Avslutningen på mormonerslektshistorien fra 1909 – kilder, informasjon og en telefonsamtale til Salt Lake City

nov17

 

Link til kildene
Historien om oldemors fetter Abel Magnus Paulsen, hans mor Karen Ellingsen og hans søsken er samlet inn og nedtegnet av deres etterkommer i USA. De har samlet dette på en nettside og i en bok (som ligger ute på nettsiden som en PDF -fil) som de la ut for noen år siden. Der kan dere lese mer om barndommen til Albert i Vågan i Nordland, og familien hans. I boken «The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America» så kan man lese om hvordan det går med noen av barna til Karen Ellingsen. Det er tøffe vinteret med dårlig hus (noen i telt), tøffe turer til Alaska, og mye hardt arbeid før de greier å ettablere seg i Utah og Idaho.

Telefon til Abels barnebarn i Salt Lake City
Jeg har greid å lete opp noen av Abel sine etterkommer og i går tok jeg en telefon til Salt Lake City (opplysningen utlandet er god å ha) og snakket en lang stund med Abel sitt barnebarn Gary Thomson (71 år). Han fortale meg om sin oldemor Karen som hadde så få eiendeler at de fikk plass i et knytte. Han fortalte at Erling, bror til Abel gikk bort i fra Mormonernes tro og ble en «Christian Science«, men at en av hans barnebarn er igjen blitt Mormoner. Ingrids mann Simon Christensen ble aldri Mormoner men respekterte og støttet konen i hennes tro. Resten av Abels søsken og en del av deres etterkommer er fremdeles Mormonere. Gary fortalte at han fra 1961 – 1964 var misjonær her i Norge som ung. Han har også vært misjonær lang inni Australia nettopp nå, i to år sammen med sin kone Diana.

LDS administrasjonsbygning

LDS administrasjonsbygning som «Christensfamilien» bygde

Gary fortalte videre at Paulsen og Christensen ble gårdbrukere og byggere. Christensenfamilien har bl.a bygget Momonkirkens administrasjonsbygning, og bygget om og restaurert Hotel Utah til Joseph Smith Memorial Building i Salt Lake City.

Joseph Smiths Memorial building som "Christensfamilien" renoverte

Joseph Smiths Memorial building som «Christensfamilien» renoverte

I 2008 hadde de et stort slektstevne, som gjorde at flere generasjoner fremdeles har mye kontakt med hverandre.

Invitasjonen tilslektsevne for etterkommer av Paulsen og Christensen

Invitasjonen til slektsevne for etterkommer av Paulsen og Christensen

Gary og han søster gav meg lov til å oversette denne slektshistorien om min oldemors Kasparas tante,  Karen Ellingsen og hennes familie som dro til USA fordi de hadde blitt Mormonere på begynnelsen av 1900 -tallet.

Her er en oversikt over alle delene i denne slekt- og utvandringshistorien:

  1. Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1
  2. Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet
  3. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2
  4. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3

«Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3

nov16

Her er slutten på fortellingen om oldermors Mormoner-slektninger som dro fra Nord-Norge til Salt Lake City.

Paulsen-, Christensen - familien ca 1905. Bakerste rad (V-H) Paul Ingvald Paulsen- Ingrid Paulsen Christiansen- Simon Martin Christiansen- Erling Paulsen, Abel Magnus Paulsen. Fremte rad (V-H) (barn) Arthur Christiansen-Edwin Christiansen, Anna Paulsen Christiansen- (barn) Reidar Christiansen - Karen Ellingsen Paulsen

Paulsen-, Christensen – familien ca 1905. Bakerste rad (V-H) Paul Ingvald Paulsen- Ingrid Paulsen Christiansen- Simon Martin Christiansen- Erling Paulsen, Abel Magnus Paulsen. Fremte rad (V-H) (barn) Arthur Christiansen-Edwin Christiansen, Anna Paulsen Christiansen- (barn) Reidar Christiansen – Karen Ellingsen Paulsen

I den tidligere historien til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, ble nye konvertitter (medlemmer) oppmuntret til å flytte til USA and Salt Lake City. Jeg er sikker på at mens misjonærene underviste min mor og hennes familie, fortalte de dem om Salt Lake dalen og den vidunderlige mulighet som fantes for nye immigranter i dette nye landet. I tillegg så hadde deres bror Abel vært i Salt Lake i omtrent ett år, og han hadde skrevet hjem og fortalt sin familie om sine opplevelser. Han var veldig ivrig på å få sin familie til dette nye mulighetenes land.  Gjennom 1906 begynte familien å planlegge for flyttingen til Amerika og i 1907 dro Paul, sammen med Edwin til USA . Der møtte de onkel Abel i Salt Lake City. Ved å arbeide sammen, etablerte disse tre unge mennene seg, fant jobber og begynte å spare penger for å få resten av familie som ble etterlatt i Norge, til Amerika.

Ingrid Paulsen og Simon Christensen 18. juli 1906

Ingrid Paulsen og Simon Christensen 18. juli 1906

Frierføtter og kjærlighet som ikke gir seg
På den tiden mor (Ingrid) ble døpt, hadde min far Simon en stund vært på frierføtter til henne. Han var veldig forelsket i henne og hadde et sterkt ønske om å gifte seg med henne. Hun (Ingrid) var forelsket i min far også, men hun hadde et ønske om å dra til sine brødre Abel og Paul for å ha et nytt liv i Amerika. Hun nektet å gifte seg meg ham. Min far var veldig utholdende og var stadig etter henne for å få henne til å gifte deg med ham. Kjærligheten vant til slutt, og mor avtalte å gifte seg med ham på ett vilkår. Hun ville gifte seg med far hvis han lovte henne å ta henne med til Salt Lake City, Utah, om et år eller to. Løftet ble gitt, og de ble viet av en Lutheransk prest i Vågan sokn i Kabelvåg 18. juli 1906.

Utvandringen til resten av familien
Gjennom vinteren 1909 planla de utvandringen til Amerika. Fiskebåten ble solgt, og Paulsens hjem, Sommerset, ble solgt til Johan Christensen, fars yngre bror. I May måned 1909, ble fars løfte til mor oppfylt da de begav seg ut på sitt eventyr til det nye land Amerika. De seilte i fra Kristiania 7. mai 1909 om bord på S. S: Oscar II. De som emigrerte var Simon, min far; Ingrid (oldemors kusine); Rolf (deres sønn); bestemor Karen Ellingsen Paulsen (oldemors tante); onkel Erling (oldemors fetter) og hans kone Mari; onkel Edwin Christiansen kone Anne (oldemors kusine), og deres tre sønner; Arthur, Reidar og Østen. De ankom Ellis Island, New York havn 18. May 1909.

Bananer og nesten sendt hjem
De neste to dagene måtte være ekstra spennende, fordi de ikke fikk lov til å forlate skipet. Grunnen til dette var at de som hadde garantert for dem,  for at de skulle få lov til å komme inn i USA, hadde glemt å ta med bestemor Karen. Emigrasjonsmyndighetene nektet henne innreise til USA og truet med å sende henne tilbake til Norge. Heldigvis så forsto en svensk ektepar den sørgelige forfatning de var i, og med hjelp i fra dette paret, fikk hele familien innvilget innreisetillatelse. En morsom episode inntraff mens de ventet på å få lov til å forlate skipet. Det viste seg at onkel Erling (oldemors fetter) hadde fått kjøpt deg noen bananer. Han tok en stor bit av en og spyttet den ut umiddelbart, mens han tenkte på hva for en forferdelig ting han hadde kjøpt. I hele sitt liv nord i Norge, hadde han aldri sett en banan før, så han visste ikke at han måtte skrelle den før han kunne spise bananen. Siden de ikke hadde så mye penger med seg, brukte de ikke noe tid på sightseeing in New York City. De gikk om bord på toget som gikk til Salt Lake City og ankom rundt 20 May 1909. 24 september 1909 ble min bror Harold født. Han har alltid vært stolt over å si; «Jeg ble laget i Norge men født i USA»

Karen Ellingsen Paulsen ca. 1930

Karen Ellingsen Paulsen ca. 1930

Karen Ellingsen Paulsen bodde hele resten av sitt liv hos sine forskjellige barn i USA.
Karen Ellingsen Paulsen etablerte aldri noe eget hjem men bodde en stund hos ett av sine barn til hun så flyttet til et av sine andre barn. Fordi hun aldri lærte det engelske språket, ble det alltid snakket norsk mesteparten av tiden i de hjemmene hun bodde i. Derfor så lærte alle barna å snakke en del norsk også. Karen hadde ikke mange ting hverken da hun kom til USA eller senere i livet. Så da hun dro rundt til de forskjellige i sin familie for å bo hos dem en stund, hadde hun kun med seg et knytte med tingene sine.

I 1935 døde Karen Ellingsen Paulsen (mor til Anna, Erling, Paul, Abel og Ingrid) i en alder av 92 år gammel.

Neste blogginnlegg vil jeg linke til alle kilder og bøker slik at dere kan lese mer om denne familien og hvordan de fikk det i USA. Og er de fremdeles mormonere? Jeg vil også fortelle om min telefonsamtale med barnebarnet til Abel.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City
Bergsted Family org
Muntlig overlevering av historier fra Gary Thomson, Abel Magnus Paulsens barnebarn.

«Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2

nov14
Abel Magnus Paulsen (1884-1963) ca 1905.

Abel Magnus Paulsen (1884-1963)  bildet er tatt ca 1905.

Her fortsetter (fetter) Abels sin historie om hvordan han ble Mormoner og utvandret til USA i 1905. (Les del 1)

Selv om jeg hadde et vitnesbyrd om guddommeligheten av Mormons Bok, var jeg ikke rede til å bli døpt. Jeg følte at jeg ikke visste nok om de mange prinsippene i evangeliet. Allikevel, da jeg var hjemme på mitt julebesøk denne samme vinteren, fortalte jeg min mor og familien min opplevelse med denne Mormonmisjonæren, at jeg undersøkte prinsippene i evangeliet og at jeg en dag sannsynligvis ville tilslutte meg til kirken.

Da han kom hjem brukte han mange timer på å undervise sin familie om hva han visste om denne nye religionen.

Mitt neste møte med Mormonmisjonærer var i april 1905, på min vei hjem fra Vardø. Herr Fredriksen hadde blitt overflyttet til Trondheim, og to andre Eldster hadde fått i oppdrag i å «arbeide» i Vardø. De nye eldstene het James Jensen fra Hibberd, Idaho og Ole Herman Olsen fra Santaquin, Utah. Eldste Jensen var omtrent 27 år gammel og hadde nylig ankommet Norge. Eldste Oslen var rundt 65 år gammel og var født og oppvokst i Oslo. Han tilsluttet seg kirken tidlig i sin ungdom, og da han var en ung mann utførte han en misjon for kirken før han emigrerte til Sion.

Bror Olson var en dedikert og velinformert mann. Under hans innflytelse forsto jeg raskt mitt ansvar og var døpt 21. april 1905 av Olsen. Det var en kald klar natt og en ca 30 cm med snø på bakke. (Dåps)ordinansen ble utført i en liten bukt i sjøen, omtrent tre kvartaler i fra hotellet. Det var ingen sandbunn i denne bukten. Faktisk så var det ikke en sandstrand noen steder rundt denne øyen. Jeg er sikker på at Eldste Olson var litt redd for å miste balansen på de glatte steinene, men jeg garanterte at jeg ville få han ut av vannet uansett hva som skjedde, og (dåps)ordinansen ble fullført uten noe uhell. To dager senere den 23. april, møttes noen få venner sammen med Eldstene og bekreftet med som et medlem av kirken (Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige). Det var bror Olsen som bekreftet meg. En ung jente hadde bltt døpt tidligere den samme vinteren, men jeg ble informert om at jeg var den første som ble døpt inn i kirken i Finnmark fylke. For meg var det en stor begivenhet, og jeg var veldig lykkelig i evangeliet.

Her slutter Abel Magnus Paulsens egne ord men hans nevø Simon Christensen forteller videre i boken som han skrev om sine foreldre.

Han (Abel) var bestemt på at han ville utvandre til Amerika når han hadde spart nok til å betale for sin overfart til Salt Lake City, Utah. I 1905 hadde han spart nok til å reise. Han sa farvel til sin familie og dro ut på dette nye eventyret.

Første stopp på reisen var i Trondheim. Der oppsøkte han kirkens misjonærer og fortalte dem om sin familie opp i nord og oppmuntret dem til å besøke familien hans, da han var sikker på at de var rede til å bli døpt. Han gikk så om bord på skipet, som gjorde et stopp til i Oslo før det skulle seile over Atlanterhavet. Da de skulle forlate Oslo møtte han David Fredricksen som var om bord på skipet, på vei hjem, etter å ha blitt avløst som misjonær. Han ble veldig overrasket og kjempeglad da han forsto at Abel hadde sluttet seg til kirken og var på sin vei til Salt Lake City. Fredricksen ble en veldig viktig hjelp for Abel da han bosatte seg i det nye landet.

To av brødrene til Abel, Paul Ingvald og Erling eide en båt sammen med brødrene Simon og Edwin Christensen. De drev med storstilt fiske i Lofoten.  Disse brødrene Christensen giftet seg med de to søstrene til Abel (Anna og Ingrid). Denne båten ble senere solgt for at familien skulle kunne komme seg til USA.

Båten som brødrene Paulsen og brødrene Christiansen eide samen. Utlånt fra Christensenfamilien.

Båten som brødrene Paulsen og brødrene Christiansen eide samen. Utlånt fra Christensenfamilien.

Min fars eldste bror Edwin, giftet seg i 1901 med Anna Paulsen (Abels eldste søster) Som skikken var, så bodde nygifte med sine foreldre til de hadde nok midler til å finne seg et eget sted; derav, under vinteren 1906 bodde de hos Paulsen-familien. I  desember 1906 besøkte misjonærene Paulsen-familien på Sommerset og lærte de mer om Jesu Kristi Evangelium. Hele familien Paulsen (dvs. Karen Ellingsen Paulsen og barna hennes) sammen med onkel Edwin, aksepterte evangeliets budskap og anmodet å bli døpt.

Min mor Ingrid M. A. Paulsen (oldemor Kasparas kusine) ble døpt som et medlem av Jesu Kristi Kirke 8. januar 1906, sammen med sin bror Erling og sin søster Anna og Annas ektemann Edwin Christiansen. Dåpen ble utført i Oksfjorden (Nordsjøen) ved den  lille havnen Kalvhupollen på stranden av øya Hinnøya. Mor fortalte mange ganger hvor utrolig kaldt vannet var den dagen hun ble døpt. Pga. dette så ble ikke hennes mor Karen (Ellingsen Paulsen), som var eldre og skrøpelig, døpt denne dagen. Hun ble døpt senere i USA.

Neste blogginnlegg vil ta for seg når og hvordan resten av familien emigrerte til USA.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City
Bergstedt family org

Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet

nov14
Singer symaskin fra 1903

Singer symaskin fra 1903

Før jeg fortsetter på historien om «fetter» (fetter til min oldemor Kaspara) Abel Magnus Paulsen og hans familie som ble Mormonere, skal jeg si litt om jobben som Abel hadde i Finnmark 1904.

Dette er hentet i fra boken om søsteren til Abel som het Ingrid (se kilde nedenfor.)

Onkel Abel lykkes med å finne seg jobb som selger (han drev med fiske før det, men fant ut at det ikke var noe for ham). Han ble ansatt hos Singer Symaskiner og reiste helt nord i Norge for å selge symaskinene. I de dager var det ikke noen elektrisitet, så disse symaskinen måtte sveives for hånd. Noen av de beste kundene Abel hadde var Samer, som bodde i disse nordlige traktene. (Samer var og (noen) er nomader og de opprettholder livet ved å følge reinsdyrflokker frem og tilbake mellom nordlige Norge, Finland og Russland) De tjente penger på å lage alle typer klær fra reinsdyrskinn. Disse symaskinene ble en veldig populær ting å ha for en Same-familie. På grunn av dette fikk Abel øyeblikkelig stor suksess. Mange ganger ble maskinene solgt til dem ved byttehandel, fordi de vanligvis betalte med reindyrskinn istedenfor penger. Han ville så selge skinnet for penger da han kom til et sted hvor et slikt bytte kunne bli gjort.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City