Heskestads kalender digitalisert – den mest korrekte kalender for slektsforskere

12 mars i år skrev jeg blogginnlegget Jakten på den mest korrekte («omformings»)kalender for slektsforskere, eller jakten på Olav Heskestads kalender.

Prioritert kø for digitalisering
I overnevnte blogginnlegg kan du lese om min samtale med Nasjonalbiblioteket som gjorde slik at Olav Heskestads kalender kom inn i en prioritert kø over bøker som skulle digitaliserer.

Olav Heskestads omformingskalender for slektsgranskere

Olav Heskestads omformingskalender for slektsgranskere

Olav Heskestad sin kalender for Historie og Ættegranskning

Nå har det skjedd! Tok litt legere tid enn de forespeilet, men nå er den her. (Ble skikkelig glad jeg nå.)  Olav Heskestads kalender som anses som den mest korrekte av alle (omformings)kalendere for «gamle datoer», og som vi slektsforskere er anbefalt å bruke, ligger nå som digital bok på Nasjonalbiblioteket. Trykk på lenken ovenfor. Vi får dele opp PC-skjermen vår i to og ha kalenderen på en siden og kirkeboken på den andre siden, nå når vi har fått tilgang til denne skatten.

Heskestads kalender er en hjelp til å konvertere liturgiske datoer til den gregorianske kalenderen. Andre utgivelser har vist seg å inneholde feil ved for eksempel Maria Budskapsdag / Bebudelsesdag og Alle Helgens Dag.

Spør NB om en bok du vil ha digitalisert
Vi får lov til å spørre om bøker som vi gjerne skulle ha digitalisert. Nasjonalbiblioteket oppfordrer faktisk til det. Så kanskje du er så heldig å få en av dine ønskebøker digitalisert.

Endelig fredag – ukens slektsrelaterte nyheter, uke 45

Gjennom uken som har vært er det nyheter, (blogg)innlegg og andre slektsrelaterte (innunder her går også historiske begivenheter som kan ha påvirket hvordan våre forfedre levde) emner som er blitt publisert. Nedenfor har jeg samlet noen av disse. Er det flere som burde ha vært med så si gjerne i fra.

Finnmark 1944 – Familiebildet

FamiliebildetNRK 01.11.2014 (tilgjengelig til 01.12.2014). Alt bestemora tenkte på under evakueringa i 1944, var at familien ikkje måtte komme frå kvarandre. Ho prøvde på best mogleg måte å redde familien sin. I dag er dei splitta. Bestemoras største ønske er at barna skal føle samhald igjen.

Befolkningens skavanker i 1827

BT 01112014 folketelling m sykdomBergens Tidende 01.11.2014
I arkivet etter Haus sokneprestembete finnes derimot et lite, håndskrevet hefte. Det som gjør denne folketellingen helt unik, er at det er tatt med opplysninger om hvilke sykdommer eller skavanker befolkningen led av.

Skoleprotokoller fra Larvik

DIS-Vestfold 04.11.2014
Fra digitaliseringsgruppen i Sandefjord er det tre nye bøker publisert.
Dette er skoleprotokoller for middelskolen og høiere kommunale almenskole i Larvik.

Ville forby etternavn som sluttet på -sen

Aftenposten 04.11.2014
Olsen og Hansen, Nilsen og Larsen. Like etternavn skapte så mye forvirring og bryderi at Justisdepartementet vurderte å forby alle sammen.

Legene var maktesløse mot spedalskhet

Den siste norske spedalske dør i 2002

SpedalskeAftenposten 04.11.2014
Jøje meg, tenkte jeg, er det mulig? Har dette skjedd i Norge? Spedalskhet var jo noe som forekom i Det gamle testamente, noe eksotisk, men egentlig var historien veldig nær i tid og rom, sier Bjørn Godøy, forfatter av boken Ti tusen skygger, en historie om Norge og de spedalske.

Utilgjengelige nettjenester pga vedlikeholdsarbeid i riksarkivbygningen lørdag 22.11.14

Arkivverket 04.11.2014
Det vil si at vi ikke kan søke i bl.a kirkebøker denne dagen.

Til vor kjære Søster Kristine

Søster KristineDokumentene forteller 04.11.2014
Nyleg mottok Riksarkivet eit fotoalbum, ein tidstæra levning frå eit mindre kjent kapittel i historia om Noreg under første verdskrig

Gratis medlemsskap ut året 2014!

DIS-Norge, Slekt og Data 05.11.2014

Digitalarkivet og nye kilder for Oslo!

Slekt og Slikt! Laila Christiansens blogg 06.11.2014
Flere kilder fra Oslo Byarkiv er skannet og lagt ut på Digitalarkivet.

­­­De ukjente krigerne 

Normenn i første verdenskrigDokumentene forteller 07.11.2014
Nordmenn i første verdenskrig

Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Søk i NB på kun navn, eller søk på navn og avis

Nasjonalbiblioteket har en del aviser som er søkbare for enhver på nettet. Jeg hadde litt tid – ca 15 min – mellom noen gjøremål og ville se hva jeg fant. Jeg gikk først til linken som jeg har nedenfor.

Søk aviser på Nasjonalbibliotekettrykk her.

Søk på navn i Nasjonalbibliotekets aviser

Jeg visste ikke om min far hadde vært i svisen noen gang, men for morro skyld så prøvde jeg. Han har et etternavn som ikke så mange har i dag – Jonsen uten h.  Det er alltid lettere å få riktige treff på uvanlige navn. Derfor så satte jeg inn min fars navn med anførselstegn (hermetegn) foran og bak navnet hans.

Her har jeg satt min fars navn i anførselstegn

Her har jeg satt min fars navn i anførselstegn

Hvis jeg ikke hadde satt anførselstegn foran og bak hele navnet hans, så hadde jeg fått treff på alt som hadde navnet Roar i seg og alt som hadde navnet Jonsen i seg.  Nå fikk jeg kun treff på alt som hadde Roar Jonsen i seg.

Det var det som kom opp da jeg søkte på min fars navn

Det var det som kom opp da jeg søkte på min fars navn

Helt til venstre i bildet over, står det at jeg har 2 treff i bøker også. Disse bøkene hadde desverre ikke noe med min far å gjøre. I Nordlands Avis fra 1954 fant jeg dette om min far:

Min far i Nordlands avis i 1954

Min far i Nordlands avis i 1954

Jeg visste jo fra før at min far tok styrmannseksamen i 1954, men det som var så morsomt var at det sto i avisen i hjemtraktene hans i Nordland. Vi bodde jo i Kristiansund. Fint å ha med når jeg skal skrive min fars historie som en illustrasjon.

Søk på navn og avis, i Nasjonalbibliotekets aviser

Den neste jeg søkte på var min fars farfar – John Knudsen. Han har et veldig vanlig navn, men siden jeg fant ut ved søke ovenfor, at Nordlands Avis var en avis i fra min fars og dermed min oldefar hjemsted, så ville jeg nå søke på navn og avis i samme søk. Jeg gikk igjen på linken ovenfor for å søke.

Søker på NB på navn og avis

Søker på NB på navn og avis

Igjen så satte jeg hele navnet jeg skulle søke på innenfor anførselstegn. Jeg trykket på nedtrekksgardinen ved siden av Tittel og fikk opp en liste over mange aviser i alfabetisk rekkefølge. Jeg valgte da Nordlands Avis som min fars navn dukket opp i på mitt første søk. Jammen fikk jeg noen treff her også. (For å se treffene ordentlig kan du trykke på det bilde du vil se.)

De tre første omhandlet min oldefar John Knudsens politiske liv. Jeg vet at han var med å starte Nesna arbeiderparti. Den siste treffer var etter min oldefars død. Dissse avisutklippene er igjen flotte å ha for å illustrere min oldefars livshistorie. John Knudsen døde kun et år i 1923, ettet det siste avisutklippete sammen med sin kone og to barn av tyfus. Det ble t.o.m sagt at vannet i børnnen ble forgiftet av hans politiske motstandere. Men det er en annen historie.

Kanskje du finner noe også på Nasjonalbiblioteket?

Jeg prøved flere navn hvor jeg ikke fant noen ting, men innimellom så finnes det gullkorn som gjelder din familie. Så sjekk innimellom Nasjonalbiblioteket for å se om dine forfedre kanskje var i avisen en gang. Det kommer jo hele tidentil  nye kannede søkbare kilder.

Skriv gjerne en kommentar her under bloggen om du også finner noe om dine forfedre. Det er jo så artig nå det skjer.

Hvordan søke med søketegn på (nye) digitalarkivet

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Digitalarkivet har selv lagd en «oppskrift» over hvordan du kan søke med forskjellige tegn som *, +, – |

Digitalarkivet forside - hjelp til søking

Digitalarkivet - sidebilde m røde ringerHvis du er vant til å søke i den gamle digitalarkivet slik som jeg er, så er det stor forandring å søke på denne i det nye digitalarkivet. Heldigvis er det blitt laget en beskrivelse av hvordan man søker med tegn i det nye Digitalarkivet. De fleste har vel funnet ut hvor beskrivelsen av hvordan man bruker disse tegnene, men jeg minner igjen på hvor du kan finne beskrivelsen av hvordan tegnene brukes for de som ikke helt vet hvordan.

Vi ønsker å finne våre slektninger og forfedre selv om de bruker forskjellige skrivemåter både på navn, sted, yrker osv. ved å bruke disse tegnene som søkesystemet til digitalarkivet tillater. Det kan virke litt uvant og rart å bruke disse tegnene, men det vil høyne våre treff og det vil være lettere å finne de du søker etter. Min erfaring er at når man har gjort det noen ganger så går det så mye bedre.

Hvor finnes beskrivelsen av tegnene og hvordan man søker med de?

Gå inn på Digitalarkivet ved å trykke her. Trykk så på Hjelp til søking på høyre side. Da vil bilde som ligger i denne bloggen helt til venstre komme opp. Trykk på hver enkelt av de som jeg har sirklet inn (på siden du nå er på, på digitalarkivet). Under hver av de 6 forskjellige vil du finne en bekrivelse av hvordan man bruker tegnet i søk på digitalarkivet.

Er det noen flere som har erfaring ved å bruke disse tegnene i sitt søk i digitalarkivet? Gode eller dårlige?

 

Hvilke apper finnes for å ha slekten i lommen – Android, iPhone/iPad og Windows

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Etter å ha skrevet om appen Families som kan brukes sammen med slektsprogrammet Legacy har jeg fått spørsmål om det finnes flere apper for Android og iOS. Det er jo så kjekt å kunne ha med seg slekta i lomma hvor hen en går. Man kan jo møte en slektning som har informasjon og da er det fint å kunne legge det rett inn.

Family Search Tree app

Family Search Tree app

Nå er det slik at flere av disse appene trenger et hjelpeprogram (som er gratis) for å laste over gedcomfiler. Listen nedenfor er heller ikke fullstendig, men jeg har prøvd å ta med de appene som brukes mest. Jeg selv har appene Families for Legacy-programmet mitt, Ancestry.com sin app og Family Search Tree sin app. Jeg er kjempefornøyd med Family Search Tree sin app fordi den er hele tiden oppdatert, mens Families for Legacyprogrammet mitt må oppdateres manuelt. Skuffende det der altså, men er allikevel glad for å ha de på mobilen/nettbrettet.

iOS = iPhone, iPad, iPod touch

Slekts – apper for Adroid

Families (Legacy Family Tree) for Android  fra SLEKTSPROGRAMMET Legacy

RootsMagic – Adroid  fra  SLEKTSPROGRAMMET

FamilySearch Tree – Android fra NETT-TREEET

MyHeritage – Android fra NETT-TREEET

GEDexplorer for Android (Android)

GedFamilies for Android (Android) FOR ALLE SLEKTSPROGRAMMER – trenger hjelpeprogram for å laste gedcomfiler

Ancestry.com – Adroid fra NETT-TREEET

Family TreeAndroid  – virker sammen med FaceBook for å holde orden på slekten.

FamilyGTG (free)  –  FOR ALLE SLEKTSPROGRAM – leser gedcomfiler direkte, i motsetning til mange andre slike apper hvor man må innstallere et eget program på pc’n for konvertering av slektsbasen

GedStar Pro Genealogy Viewer – FOR ALLE SLEKTSPROGRAM trenger hjelpeprogram for å laste gedcomfiler les mer her.

 

Slekts – apper for iOs

Families (Legacy Family Tree) for iOS fra SLEKTSPROGRAMMET Legacy

RootsMagic for iOS -fra SLEKTSPROGRAMMET

Family Search Tree for iOS fra NETT-TREEET

MyHeritage – iOS fra NETT-TREEET

GedFamilies for iOS – FOR ALLE SLEKTSPROGRAMMER – trenger hjelpeprogram for å laste gedcomfiler

Build Your Family Tree for iOS – LAG DITT SLEKTSTRE DIREKTE på denne appen

MobileFamilyTree for iOS – LAG DITT SLEKTSTRE DIREKTE på denne appen

 

Slekts-apper for Windows

TreHpooer+  – FOR ALLE SLEKTSPROGRAMMER

BegatAll Genealogy Chronicles – FOR ALLE SLEKTSPROGRAMMER

 ViewGene  – FOR ALLE SLEKTSPROGRAMMER

The Family Tree of Family – LAG DITT SLEKTSTRE DIREKTE på denne appen

Family Tree Builder –  LAG DITT SLEKTSTRE DIREKTE på denne appen

 

Slektsprogram som ikke har egene apper

Alikevel kan man f.eks kan bruke FamilyGTG (free)  for å få slekten i lommen (eller en av de andre som det står FOR ALLE SLEKTSPROGRAM). Trenger bare å lage en gedcomfil som kan lastes over.

Embla – fant ingen mobilapp for slektsprogrammet

Brothers Keeper – fant ingen mobilapp

DIS-gen – fant ingen mobilapp

Mer Family Search Tree app

Mer fra Family Search Tree app

 

 

Mobilapp for Legacy – både Adroid og iPad/iPhone

Legacyfilene dine på nettbrettet ditt og på mobilen din

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Legacy Family Tree har samarbeidet med TelGen Limited om å lage en App for iPhone, iPod Touch, iPad or Android. Appen heter Families. Lagcy familiefiler kan enkelt overføres fra PC til nettbrett eller mobil, og kan sees på, legge til, redigeres og forandres på usansett hvor du er, står det i beskrivelsen.

Funksjoner for Families – appen for Legacy

Mobil og nettbrett m appVidere står det at Families har følgende funksjoner:

  • Flere familiefiler
  • Nye familiefiler kan lages
  • Familie visning, anevisning, etterkommervisning og tidslinje
  • Indeks, søk etter fornavn, etternavn eller RIN-nr.
  • Hendelse
  • Gjøreliste
  • Kilder
  • Stedet, adresser med gelocation via Google Maps
  • Alternative navn
  • Bilder, inkludert mulighet til å legge til bilde fra kamera eller fotoalbum
  • Dokumenter, audio- og videofiler
  • Bokmerker
  • Portrett og landskapsvisning
  • Støtte til full skjerm for iPad
  • Støtter Legacy filversjon 6,7 og 8

Families bruker en svært effektiv database-implementering slik at store filer med opp til 300.000 individer kan lasts inn og redigeres på vanlig måte. (Så bra!!!)

Families krever et ledsagende (gratis) program, Families Sync, som installeres på PC-en din for å overføre familiefiler til og fra nettbrett og mobil. Families Sync nedlasting for Android og iPad/iPhone kan du finne her.

Hvordan gikk det når jeg lastet ned Families og synkroniserte med Legacy

Dette har jeg ventet på så lenge (selv om jeg så at denne appen hadde eksistert en stund – fant jeg ikke den før nå). Nesten for godt til å være sant. Så da kjøpte jeg appen Family. Jeg betalte kr. 81, 59 og det synes jeg den ville være verdt om alle funksjonene som står over fungerer.

Jeg gikk på Play Butikk og søkte på: Families TelGen

Søk på Nett butikk/ Play butikk

Søk på Nett butikk/ Play butikk

Jeg trykket så på appen som er vist over, og trykket på betaling kr. 81,59.

Her er den ferdig nedlastet ned på nettbrettet mitt

Her er den ferdig nedlastet ned på nettbrettet mitt

Jeg lastet den først ned på mobilen min så gikk jeg på nettbrettet på Play Butikk og lastet den ned der også. Jeg trengte ikke å betale en gang til da jeg har synkronisert PC, mobil og nettbrett. Når jeg nå åpnet appen var det inkludert et eksempel på en familiefil. Det var familien Kennedy. Den kan senere slettes. For å sykronisere Legacyfilen(e) dine må hjelpeprogrammet Families Sync lastes ned (download).

Bilde2

Det gikk ikke an å bare trykke Kjør hos meg så jeg trykket på Lagre og da fungerte det. Du kan lagre installeringsfilen hvor du vil på PC-en din, men jeg gjorde det på skrivebordet (desktoppen).

Ikonet for FamilySyncSetup

Ikonet for FamilySyncSetup

Jeg trykket så på ikonet FamilySyncSetup for å i installere Families Sync og fikk så opp bildet under.

Hvor skulle jeg lagre filen Familys Sync?

Hvor skulle jeg lagre filen Familys Sync?

Jeg ble litt usikker her pga. av overskriften. Skulle jeg lagre den sammen med Legacy-filene mine? Jeg fant ut i ettertid at det er det samme hvor jeg lagret det. Skrivebordet er bra for å få raskt tak i filen, fordi Families Sync må/kan brukes hver gang man har gjort forandringer på slektsfilen enten på PC eller på mobil eller nettbrett hvis du vil ha alle oppdatert hele tiden. Det går ikke automatisk (jeg har i alle fall ikke funnet ut det). Ønsker at det skal bli det en gang.

Velg hvilken type nettbrett eller mobil du har.

Velg hvilken type nettbrett eller mobil du har.

Jeg har Android, så jeg haket av for det og trykket OK.

Jeg bruker WiFi for å synkronisere

Jeg bruker Wi-Fi for å synkronisere

Bildet over viser de valgmulighetene man har for å overføre Legacyfilene. Write Family File to Device betyr at man skal overføre filene fra PC til mobil eller nettbrett (Device). Jeg tror at det enkleste er å overføre med Wi-Fi så det trykket jeg på. Så måtte jeg få adressen til mobilen (eller nettbrette – det er det samme).

Bruk mobilen for å finne "adressen til mobilen"

Bruk mobilen for å finne «adressen til mobilen»

Adressen til mobilen fikk jeg ved å være inn i Families-appen, og trykke (1) på menyknappen (som ligger nede på mobilrammen min). Så valgte jeg Sync using Wi-Fi .

Adressen til min mobil er et nr. Jeg har valgt å sladde deler av mitt nr.

Adressen til min mobil er et nr. Jeg har valgt å sladde deler av mitt nr.

Bildet over kom da opp med et nr. som er adressen til min mobil. Hele dette nr. la jeg inn i Families Sync på PC-en min.

Her er min mobils "adresse" lagt inn i Families Sync

Her er min mobils «adresse» lagt inn i Families Sync

Jeg trykket først på Locate Device by Address og fikk opp den lilla rammen som jeg fylte adressen (tallene) fra mobilen. De siste 4 snifferne lå allerede inne. Så trykket jeg OK.

Her har Families Sync funnet Families på mobilen min

Her har Families Sync funnet Families på mobilen min

På bildet over vises det at Families Sync som er programmet på PC-en min har fått kontakt med min mobil hvor det nå kun ligger filen Kennedy. Trykk så på nr. 1 og nr. 2 som vist på bildet over.

Ferdig synkronisert - eller egentlig lastet over.

Ferdig synkronisert – eller egentlig lastet over.

Nå ligger det to filer på mobilen min Cathrines Slekt som er min Legacy-fil med alle mine slektsopplysninger og eksempelfilen Kennedy Family (som jeg slettet på mobilen min).

Her er da Legacy-filen min inne på mobilen min. Her er det plass til flere slektsfiler.

Her er da Legacy-filen min inne på mobilen min. Her er det plass til flere slektsfiler.

20141030_003940

Anevisning – Pedigree View

20141030_004232

Familievisning – Family View

Det eneste jeg kan se nå, som ikke er så brukervennlig, er at synkroniseringen rett til Legacyfilen min på PC og mellom nettbrett og mobil ikke går automatisk, men må gjøres manuelt hver gang man har forandret noe. Men uansett så kan jeg nå ha med meg Legacyfilene mine med all opplysning som jeg har der ( t.o.m. bilde) hvor som helst på en enkel og lett måte. Da er det verdt for meg å synkronisere manuelt. Denne kommer til å bli brukt.

Bruker noen av dere leserne Families-appen for Legacy og hva synes dere om den?

Neste blogginnlegg skal jeg vise mer om hvordan Families – appen virker og hvordan å synkroniser begge veier når man har gjort forandringer på ett sted.

Ett år med slektsblogging

Tusen takk

Prøvde meg på den nye appen med gotsik skrift

Prøvde meg på den nye appen med gotsik skrift

Det er nå ett år siden jeg startet med denne slektsbloggen og jeg tenkte jeg skulle oppsummere litt fakta. Men først av alt vil jeg bar takke alle leserne mine for alle kommentarer, innspill, bidrag og ikke minst alle de nye slektsforskerne jeg har blitt kjent med og slektninger jeg har fått mer kontakt med. Uten dere så hadde det ikke vært det samme å blogge.

Hvor mange besøk: 33.000

Fra hvor: Alle verdensdeler; Utenom Norge så er de fleste i fra USA, så Sverige, Danmark og Canada

Første blogginnlegg: 16 oktober 2013

Antall publiserte blogginnlegg: 127

Antall publiserte blogginnlegg per uke: 2,44

Antall videreformidlede lenker fra mine sider: ca 5400

De mest besøkte innlegg/sider:

  1. Oversikt over søkbare billedbaser med historiske fotografier
  2. Søkbare bygdebøker
  3. 18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel
  4. 50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning
  5. 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet
  6. Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker (Morsom betrakning over det å leve med og være en slektsforsker)

 Intervju med en slektsforsker – de 2 mest leste:

  1. Intervju med Odd Marthinsen: Slektsforsker, DIS-leder, foredragsholder, redaktør og skribent
  2. Intervju med slektsforsker, lærer, forfatter og hedersprismottaker fra DIS, Norun Lillian Klettum

De mest leste av mine familiehistorier:

  1. Hvor kommer mitt etternavn Apelseth i fra?
  2. Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier
  3. Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte
  4. På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Hvor mange nye slektninger har jeg funnet gjennom slektsbloggen:
Jeg har funnet to nye linjer gjennom å blogge. To linjer jeg har stått fast på i flere år. Den ene fant jeg gjennom å lage en oversikt for meg selv (nr. 1) den andre var en tremenning av meg som fant etter å ha begynt å lese på bloggen min (nr. 2).

  1. Hva er min forfedre – poengsum?
  2. Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet»

Det har vært et lærerikt, morsomt, spennende, inspirerende, utvidende slektsbloggår. Igjen takk til alle venner, familie og lesere.

Ukens slektsskatt – oldemors stettefat som ble lampe

Er oldefars stettefat lagd i Ålesund?

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På mitt spisebord har jeg et gammelt stettefat som kommer i fra min oldemor Anna Sophie Caroline Lønberg 1870-1927 sin familie. Jeg bare elsker å omgi meg med ting som betyr noe. Siden dette har vært i familien i generasjoner så blir jeg så glad når jeg kan se på det hver dag. Oldemor Anna Sophie ble født i Ålesund og bodde der det meste av sitt voksne liv. Derfor så lurer jeg på om dette stettefatet er lagd i Ålesund. Er det noen som vet noe om det? Det er nok i fra 1930-årene (men kan være før det også).

Oldemors stettefat

Oldemors stettefat

Glass-skålen på toppen lå i mange år i skjenken til mormor og bestefar (som jeg eier nå) med hemmelige saker i, fordi slike fat var ikke moderne på 1950 og 1960-tallet. Da lagde de en lampefot av stettefoten istedenfor. De hadde en beige lampeskjerm med mørk lilla fløyelskanter. Lekkert!

Foten på oldemors stettefat med hull til lampeledning

Foten på oldemors stettefat med hull til lampeledning

Hvis du ser godt på bildet over så er det boret et hull nesten nederst på foten til ledningen. Mor sier nå at vi hadde ikke forstand på hva som var fint og at det er nesten helligbrøde å ødelegge dette fine fatet. Men jeg synes det da har fått en levd historie, so gjør dette stettefatet mer interessant.

Jeg er veldig glad i dette fatet nettopp fordi det har vært i mitt liv så lenge jeg kan huske, fordi det tilhørte noen av mine forfedre som jeg ikke har møtt og fordi det sto som lampe hjemme hos mormor og bestefar, og stettefat nå hos meg. Jeg liker å omgi meg med slektsting.

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Robuste barn og familiehistorie

For noen dager siden kom jeg over en utrolig interessant artikkel om barn og familiehistorie. Den viser sammenhengen mellom familiehistorier og et barns robusthet. Etter å ha lest denne artikkelen måtte jeg bare finne ut mer om emnet.

Det jeg fant ut har jeg prøvd å samle i en lite resymé på denne bloggen og resten kan du lese om i kildene som står nederst.

Familiemiddag 1947 - min oldefars 80-årsdag. Hvilke historier ble fortalt under denne middagen?

Familiemiddag 1947 – min oldefars 80-årsdag. Hvilke historier ble fortalt under denne middagen?

Barn som vet mye om sin familie ser ut til å greie seg bedre når de møter utfordringer/vanskeligheter.

I løpet av de siste 10 årene har Marshall Duke, en psykolog fra Emeroy University, utforsket verdien av familiehistorie i livene til barn. Han utviklet en liste med 20 spørsmål som « Vet du hvor foreldrene dine møttes?» «Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på?» og «Vet du noen av de jobbene dine foreldre hadde som ung?». Duke fant ut at jo høyrer poengsum barn hadde på denne familiehistorie-testen, jo høyrere poengsum hadde de på mål av selvtillit og på selvkontroll og jo lavere på bl.a. angst

Duke til og med undersøkte barn som opplevde terroristangrepet på USA, 11. september 2001. Selv i et slikt ekstremt tilfelle, synes kunnskap om familiehistorie å indikere hvor robuste/motstandsdyktige barna var i månedene som fulgte. Duke forklarte at det er ikke nødvendigvis alle fakta om familien som gir barna disse egenskapene, med det at hvis barn kan svare på disse spørsmålene, betyr det vanligvis at de har en sterk tilhørighet med mødre og bestemødre (studiene viste at det var mødre og bestemødre som først og fremst førte dette videre til barna, men jeg husker godt min bestefars historier og hvor knyttet jeg var til ham også), og at en god del tid hadde blitt brukt til å kommunisere under familiemiddager og familieferier. Alle historiene i en familie samler seg sammen til hva Duke kaller et intergenerational (mellom generasjonene) selvbilde, som han forbinder med personlig styrke. Disse barna vet at de tilhører noe som er større enn de selv.

Så hvis du ønsker å ha en familie som trives gjennom generasjonene, inviter de eldre sammen med de yngere, snakk sammen  og fortell familiehistorie både om de selv og andre. Finnes det ikke noen eldre igjen så holder det med deg. Har du ikke barn – snakke med noen tantebarn. Inviter de hjem, på ferie eller skap nye tradisjoner.

Min 11- årsdag 1977. omgitt av oldemor, mormor, tante onkel og fetter. Mitt bakhode nr. 2 fra venstre.

Min 11- årsdag 1977. omgitt av oldemor, bestefar, mormor, tante onkel og fetter. Mitt bakhode nr. 3 fra venstre. Praten gikk og historiene fløt. Dette gav meg en forankring og jeg tror at dette har styrket meg på en måte som jeg kanskje først forstår nå.

De 20 spørsmålene

Nedenfor er de 20 spørsmålene som ble brukt i undersøkelsen:

Vær så snill å besvar følgende spørsmål ved å sirkle inn J for JA og N for Nei. Selv om du vet informasjonen vi spør om skal du ikke skrive det ned.

  1. Vet du hvor dine foreldre møttes? J N
  2. Vet du hvor din mor vokste opp? J N
  3. Vet du hvor din far vokste opp? J N
  4. Vet du hvor noen av dine besteforeldre vokste opp? J N
  5. Vet du hvordan noen av dine besteforeldre møttes? J N
  6. Vet du hvor dine foreldre ble gift? J N
  7. Vet du hva som skjedde da du ble født? J N
  8. Vet du hvorfor du fikk det navnet du har? J N
  9. Vet du noen om hva som skjedde da din bror eller søster ble født? J N
  10. Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på? J N
  11. Vet du hvilken person i familien du har dine fakter og ansiktsuttrykk i fra?
  12. Vet du om noen sykdommer og skader som foreldrene dine opplevde som yngre? J N
  13. Vet du noen av de lærdommene dine foreldre lærte fra gode eller dårlige opplevelser? J N
  14. Vet du om noen ting som skjedde med din mor eller far da de gikk på skolen? J N
  15. Vet du om din families nasjonale bakgrunn (som om de var norske, nederlandske, skotske, tyske osv)? J N
  16. Vet du om noen av jobbene dine foreldre hadde da de var unge? J N
  17. Vet du om noen av foreldrene dine fikk noen priser da de var unge? J N
  18. Vet du navnet på skolen din mor gikk på? J N
  19. Vet du navnet på skolen din far gikk på? J N
  20. Vet du om en av dine slektninger som hadde et ansikt som “frøs fast” Ii en sur posisjon fordi han eller hun ikke smilte nok? Y N

Jeg lo godt da jeg leste det siste spørsmålet, men det viste seg at 15 % hadde svart ja. Det var visst ikke så viktig hva av detaljer som blir husket av familiehistorier. Flere i samme familie kan huske historien forskjellige. Det var det at historien ble en del av de, som var det viktige i denne sammenheng. (Ellers så er det jo veldig viktig for og slektsforskere å få skrevet ned familiehistoriene og sjekke kilder for å finne ut hva som egentlig skjedde)

Kilder:

Duke, M.P., Lazarus, A., & Fivush, R. (2008):  Knowledge of family history as a clinically useful index of psychological well-being and prognosis: A brief report. Psychotherapy Theory, Research, Practice, Training, 45, 268-272.

Duke, Marshall P. (2013): «The Stories That Bind Us»: What Are the Twenty Questions?, published 23. March 2013 in the Huffington Post.

Feiler, Bruce (2013): “The Secrets of Happy Families: How to Improve Your Morning, Rethink Family Dinner, Fight Smart, Go Out and Play, and Much More.”

Feiler, Bruce (2013): «The Stories That Bind Us», published in New York Times 15. March 2013

 

Genealogisk Bucket-liste – en ønskeutfordring!

Ønskeliste oktober 2014Har noen sett filmen the Bucket List? «(Nå eller aldrig» heter filmen på norsk). Det er en morsom og tankevekkende film om to personer (Jack Nicholson og Morgan Freeman) som alvorlig syke med kreft rømmer fra kreftavdelingen og drar på en rundreise med en ønskeliste med ting de skal gjøre/oppleve før de dør. Har vi som slektsforskere en slik ønske/gjøreliste? Jeg har i alle fall.

GENALOGISK UTFORDRING

Randy Seaver har en blogg hvor han hver lørdag gir morsomme utfordringer til oss slektsforskere. Her kan du se en annen utfordring han gav som jeg har skrevet om før: Hva er min forfedre – poengsum?

Utfordringen nedenfor ble gitt av Seaver 16.08.2014 og handler nettopp om en slik genealogisk ønskeliste:

Hva er din genealogiske «Bucket-list»?

  1. (F.eks.) Hva slags slektsforskersteder ønsker du å besøke? Er det andre slektsforskere du ønsker å møte og dele med (erfaringer, lærdom eller slektsforskning)? Hva ønsker du å oppnå med din slektsforskning? Skriv ned minst tre ting – eller flere hvis du vil?
  2. Skriv dette i et blogginnlegg, i en kommenter (her på under denne bloggen) eller som en kommentar på FaceBook eller Google+.

Min genealogiske Bucket- liste:

  1. Jeg kunne tenkt meg å reise til Barnstorf, Dipholz i nærheten av Hannover for å finne ut mer av opphavet til min Martens-slekt (min Martens-slekt er ikke den samme som den store Martens-slekten som mange stammer fra her i Norge. Vi er en mindre gren).
  2. Jeg kunne også tenkt meg å dra til Shanghai for å prøve og finne ut hva som skjedde med konene til min grandonkel Klemet og da kommer jeg til mitt neste ønske og det er å skrive historien om onkel Klemet (her har jeg så mye stoff og er så godt i gang – så den blir nok ferdig om ikke lenge)
  3. Jeg ønsker meg virkelig mer utdannelse i historie og slektforskning. (Det lite (les- ingen ting) å velge mellom på våre skoler og universitet i Norge når det gjelder slektsforskning)
  4. Jeg skulle så gjerne finne fødselen til min tipp-tippoldemor Christiane Oline Martinus (1822-1881) Jeg har hatt to personer jeg har lett etter i over 30 år. Den ene ble «funnet» av min tremenning i fjor (hipp, hurra for henne) – her kan du lese om hvordan det skjedde. Så nå er det bare Christiane igjen.
  5. Jeg ønsker å skrive bok om en av mine forfedres, deres 7 døtre og dere etterkommere. Det er bare tid og enorm etterkommerforskning som akkurat nå stopper meg. Men jeg har begynt.
  6. Jeg ønsker at alle de uidentifiserte personene jeg har på bilde i fra ca 1890- 1920-årene fra Ålesundslekten min kunne bli identifisert. (Jeg har som mål å legge ut alle på bloggen min her.)

Egentlig litt fint å få gjøre en slik utfordring, fordi noen disse ønskene kan gjøres om til mål  – og mål er mer handlingsrettet.

Hvordan er din genealogiske ønskeliste eller Bucket-liste?
Skriv gjerne i i kommentarfeltet under eller lag et eget blogginnlegg med link i kommentarfeltet under.