19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

clipart_babyslingboyPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Når vi søker etter våre forfedre er fødselen deres en av de viktigste informasjonene vi finner. Det ligger jo i dagen at hadde ikke de blitt født, hadde ikke vi blitt født. Like viktig for oss er å finne ut dato for fødsel og hvor de ble født for å hjelper oss i videre forskning av denne personens liv og også videre slektsforskning av f.eks hans foreldre og søsken.

Det finnes flere kilder man kan søke i for å finne noens fødsel. Selvsagt er det de opplagte kildene men også mindre brukte kilder er det godt å bli minnet på. Nedenfor har jeg samlet en liste over kilder hvor man kan finne fødsler, eller får hjelp til å nærmere bestemme når en person ble født. En tipsliste.

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

  1. Folketellinger/manntall: Der hvor alder er opgitt kan man regne seg tilbake for å finne omtrentlig årstall når de ble født. Mantallet 1663-1666 har alder oppgitt for noen. Mantall 1701 oppgir alder. 1801-tellingen oppgir alder, 1865-tellingen oppgir alder, 1875-tellingen oppgir år født, 1900-tellingen oppgir når år født, 1910-tellingen oppgir både dato og år født. Alle disse folketellingene og mantallene finnes på Digitalarkivet. (Se under flere søkeinnganger) Mantallene ligger i det «gamle digitalarkivet» som søkbar, men det ser ut for meg som om de bare ligger skannet i det «nye digitalarkivet»
  2. Dåpsattester: Mine besteforeldre hadde dåpsattesten sin i sine «viktige» papirer. Ofte så hadde folk med seg sin dåpsattest hvis de flyttet fra en kommune til en annen. En dåpsattest innholder vanligvis slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn, fødselsdato og fødselssted, dåpsdato og dåpssted, foreldres slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn
  3. Fødselsregister: Et register over fødte, ført i Norge fra 1916. Den norske Kirke var registerfører frem til 1982, da Skatteetaten overtok. I enkelte sogn fortsatte likevel kirken å være registerfører frem til tidlig på 90-tallet.
  4. Gamle bibler: Mange familier skrev ned fødsels- og dødsdatoer i sin familiebibel.
  5. Kirkebøkene: Vi er jo så heldig her i Norge å kunne lete i skannede og i søkbare transkriberte kirkebøker på Digitalarkivet.
  6. FamilySearch: Database over Norway, Baptisms, 1634-1927  – 7 637 924 innførsler – oppdatert 11 Mar 2012
  7. Familiealbum: Noen ganger står det dato på babybilder, eller t.o.m tekst
  8. Graver: Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene eller du kan søke i DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner: www.disnorge.no/gravminner . Er du medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database.
  9. Bygdebøker: Bygdebøker er en stor hjelp i forskning på fødsler i slekten din. Oftest så står det kun et årstall, men da kan du gå til kirkeboken for å finne dato. Slekt1 har en god oversikt over bygdebøker som er utgitt samt at de har link til de som allerede lesbare på nettet. Dvs. at de er skannet. Ellers så går det an å bestille bygdebøker direkte til ditt lokale bibliotek. Se her.
  10. Aviser: Dødsannonser, vielser, nekrologer og fødsler finnes i avisene. Noen har søkbare aviser på nettet (se Vidars slektsblogg om Søkbare aviser)  mens andre aviser finnes på bibliotek, nasjonalbiblioteket, eller hos avisen selv.
  11. Skoleprotokoller: I Byarkivene f.Feks.Oslo Byarkiv , Bergen byarkiv  kan du finne skoleprotokoller hvor fødselsdato for alle skolebare i en famile står. Renathes slektsblogg har skrevet litt om skoleprotokoller
  12. Fødselsmeldinger til helserådet: Dissefinnes i byarkivene og er arkivert kronologisk. Slikt materiale finnes hovedsakelig bare fra dette århundre.
  13. Fødsel for barn som ble adoptert/satt bort: Byarkivene i arkivene etter Mødrehjem, småbarnshjem, Helseråd, Fattigvesen/Forsorgsvesen/Sosialvesen og senere Vergeråd/ Barnevernsnemnd. Dette materialet brukes endel når det gjelder å oppspore barn som ble plassert i barnehjem eller fosterhjem rundt århundreskiftet. Noen ganger kan slike undersøkelser være svært arbeidskrevende. Barn kan også etterspores gjennom arkivet til Bidragsfogden.
  14. Bidragsprotokoller: Finnes på riks- og statsarkiver
  15. Norsk Kundgjørelsestidende/Norsk lysingsblad: Holder på å digitaliseres. Kun 1918 er nå digitalisert.  Resten finnes  i papirform på Nasjonalbiblioteket og vil etter hvert bli digitalisert. En leser (Anne Lise Hovdal) opplyser at hun har fjernlånt  mikrofilmer på sitt lokale bibliotek -sjekk ditt lokale bibliotek om dette er mulig hos deg også.
  16. Menighetsblad. Utgis svært mange steder. Her vil en kunne finne fødsel, dåp, konfirmasjon, vielse og død. Jeg har til og med lånt noen gamle menighetsblad fra et bibliotek i Oslo. Jeg skrev og fikk dem tilsendt i posten.Husker ikke hvilket bibliotek, men det var i nærheten av Solli plass. Der har de menighetsblad fra hele landet. (Info fra Harald Myhren)
  17. Prestekontorene. Jeg har flere ganger troppet opp på statskirkens prestekontorer og fått veldig mye nyttig informasjon fra kirkebøker som ikke er levert inn til statsarkivene. Min erfaring er at de på prestekontorene strekker seg veldig langt for å hjelpe. (Info fra Harald Myhren
  18. Skifteprotokoller. De skannede skifteprotokollene på nettet oppgis svært ofte alderen på arvingene og hvem de er gift med. Det er nyttig informasjon.
  19. Skattelister er også en god kilde. Nå ligger mange års skattelister på nett. Der vil en kunne fødselsår. F.eks i Stavanger byarkiv har de skatteprotokoller opptil 1964 hvor en finner fødselsdato. Disse er ordnet etter adresse, og må ses i arkivet. De er ikke scannet. Her ser du eksempler fra Digitalarkivet.

Skriv gjerne en kommentar hvis du vet om flere steder å finne forfedres fødsler på, så putter jeg de inn i listen.

Se også 15 måter å finne informasjon om forfedres død

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

Intervju med Odd Marthinsen: Slektsforsker, DIS-leder, foredragsholder, redaktør og skribent.

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Første gang jeg hadde kontakt med Odd var da han inviterte meg til å komme til DIS-Østfold å holde et foredrag om slektsforskerbloggen min blogging og sosiale medier. Snart ble jeg også spurt om å stille til valg i det nye styret i DIS-Østfold. Ettersom Odd ble valgt som leder og jeg som nestleder for DIS – Østfold, har jeg nå på kort tid blitt kjente med en engasjert DIS-leder, som alltid stiller opp, er oppriktig engasjert og har et ønske om å nå ut til alle de som er slektsinteresserte i vårt fylke. Hva passer da bedre enn å intervjue vår nye DIS-Østfold – leder for å høre om hva han har å si om slektsforskning!

Odd Marthinsen
Odd Marthinsen jobbet som avistypograf i 36 år før han pensjonerte seg for fire år siden. Interessen for slekt- og slektshistorien ble vekket i 1984 etter at hans far døde. Odd kom med i Borge Historielag også som leder og senere også leder av Østfold Historielag på 90-tallet. Han var redaktør av Runar i flere år. Det ble også mye kilderegistrering på data, blant annet ”Svenskeinnvandringen til Østfold” og ”1865-tellinga” for Borge som ble trykket som hefte og han utgav boka ”Vestenslekter” som omhandler slektene på sitt hjemsted. Han var med i DIS-Norge helt fra starten og er nå leder i DIS-Østfold.

Odd Marthinsen

Odd Marthinsen

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Odd: Interessen lå nok latent lenge, men først når min far døde satt jeg igjen med en del spørsmål som jeg ville ha svar på. Derfor måtte jeg finne andre kilder. Jeg fikk god kontakt med min fars tante Maja. Hun var eldst i en søskenflokk på 11 hvor fire emigrerte til USA og Canada. Jeg savner fortsatt de gode slektssamtalene med mine foreldre og besteforeldre. Alle mine besteforeldre døde da jeg var 7-13 år.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Det beste er å snakke med de eldste i familien, ta gjerne en lydfil av samtalene. Bilder er også en viktig del av slektsforskingen, samle bilder og ikke minst navnsette personer, steder og årstall. Derfor er det stor fordel å komme i gang med slektsforskning i ung alder, da vi har mange av våre besteforeldre i live. Skiftemateriell gir mye ”kjøtt på beinet” som vi sier. I tillegg til folketellinger og kirkebøker finnes utallige interessante opplysninger i kommunearkiver, bygdebøker, aviser osv.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Jeg husker ingen av mine oldeforeldre, men alle besteforeldre, spesielt farmor som døde da jeg var syv år. Jeg husker jeg overnattet hos henne, hun hjalp meg med å klippe ut foreningslogoer i avisa og jeg limte dem inn i en kladdebok. Hun døde dessverre alt for tidlig. Jeg husker også farfar godt – han døde da jeg var 13 år. Han røyka mye – han tok vare på sigarettstumpene og rullet nye sigaretter av dem. Jeg synes det var dumt, husker jeg. Han døde av lungekreft.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Digitalarkivet er nr.1 for slektsforskere, gratis som det er. Med ny teknikk, jeg tenker på mobiltelefon som nå mer er en liten datamaskin. Nå kan man sitte på bussen å søke etter slekt. I hele tatt går utviklingen fort. Facebook er en plattform for å finne slekt og å holde kontakt med dem. Å ha mine slektninger i Canada og USA som ”venner” føler jeg å leve med dem hele tiden – gjennom tekst og bilder. Det er supert. Å fremheve andre resurser enn Digitalarkivet er håpløst, – det finnes uante mengder der ute – alt til sitt bruk.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Alle foreldre opplever at barna sitter som tente lys når vi forteller fra gamle dager eller fra militære. – ”Fortell mer a, pappa?” hører vi fra barna når vi vil avslutte. Barn og ungdom må påvirkes til å interessere seg for slektshistorien, – skrive ned og ta bilder. Muntlige tradisjoner er viktig i familien. Som eldre vil de ha stor glede av dette.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det må være da jeg i flere dager satt på Riksarkivet og søkte i pakker fra Skifteretten. Store pakker med 10-20 skiftesaker og konkurser. Endelig fant jeg skiftepapirene etter mine tipptippoldeforeldre, Andreas Halvorsen Ruud og hustru Maria Olsdatter i Christiania på 1870-tallet. Skiftet gikk over flere år og inneholdt over hundre bilag, brev og notater. Lykketreff for meg!

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville reist tilbake til Askim på tidlig 1800-tall. Der min nevnte tipptippoldefar Andreas Halvorsen Ruud ble født i 1819 på Sando, han var sønn av Halvor Kristensen Rom som døde i 1847. Halvor overtok Søndre Rom gård i Askim i 1788 for 1050 rdl. Han eide også en kornmølle ved Kykkelsrud. Vi vet at det var mye uår med mye sult og elendighet på den tiden, å se hvordan de levde ville jeg likt – mildt sagt.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Bli med i slektsforening – for eksempel DIS-Østfold. Det er en del ting som med fordel bør læres i starten på din slektsforskning, slik at du ikke får mye oppretting senere. Jeg tenker på å kildesette opplysningene, navnetradisjoner osv. Skaff deg et bra dataprogram for slektsregistreringer. En pc er helt nødvendig i slektsarbeidet, – og husk backup
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Besøk slektninger eller be dem til deg for et lite treff. Det er utrolig hvor mye de husker nå de kommer sammen og praten går. Still spørsmål – så får du svar!
  • For å starte med slektsforskning?
    Snakk med de eldste i familien om slekten. Meld deg på slektskurs for nybegynnere. Kom på DIS-møtene – lær av andre – oppsøk DIS-Norges hjemmeside hvor det finnes lenker til de fleste resurser. Samle gamle bilder. Trene på å lese gotisk håndskrift og lær deg Digitalarkivet.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

 

14 tips til hvordan finne slekt i Finland

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Spennende og utfordrende å forske på slekter i Finland
Jeg har et oppdrag i å finne en norsk familie som dro til Finland i siste halvdel av 1800-tallet. Jeg forsker på sønnen i familien som ble født i Finland og giftet seg finsk. Jeg har greid å spore opp hans finske kone og forfedrene hennes. Jeg har dessverre ikke greid å finne ut hvem som er foreldrene til denne finskfødte sønnen av en norsk familie. Grunnen til dette er at kirkeboken for fødselen hans, som er i 1882, ikke ligger tilgjengelig på nett. Verken som søkbar eller som skannet kirkebok. Allikevel får jeg nå hjelp ved å anvende punkt 5 og punkt 12 nedenfor.

Finland_map

De 10 tipsene til DIS-Norge, Slekt og Data om å forske i Finland har vært til god hjelp, tips fra en venninne har vært til god hjelp, og noe har jeg funnet ut underveis. Google-oversetter har vært min faste følgesvenn fordi jeg kan ikke snakke eller lese finsk.

Nedenfor har jeg satt opp DIS-Norges enkle tips for å finne sin slekt i Finland. I rødt har jeg satt mine kommentarer og tillegg. Dvs. hva jeg har funnet ut når jeg søker i Finland.

  1. Snakk først med familie og få mest mulig av opplysninger. (Kommer ikke noe langt uten dette punktet)

  2. Det er mulig å slektsforske i Finland for oss som ikke behersker finsk, landet var en del av Sverige frem til 1809 og kirkebøkene er skrevet på svensk til bortimot 1860-80.

  3. Finn informasjon / Let i søkbare kirkebøker hos «Genealogiska Samfundet i Finland» (DIS Finland): http://hiski.genealogia.fi/hiski?se En gullgruve vedr alt innen slektsforskning. Svensk- og engelskspråklig. (Kirkebøkene er fra ca 1881 og bakover. Ikke alltid lett å vite hva «församlingen» i det aktuelle område het. For eksempel -Kotka som er en havneby sør i Finland finner jeg ikke på DIS Finland. Derfor brukte jeg Google.com til å finne ut hvilket område det ligger i eller lå i. Så Kotka tilhører Kymi -Kymminen församling. Samme med -Iisalmi. Brukte Google for å forstå at det var det samme som –Idensalmi – Iisalmen församlingen)

  4. Finn emigranter hos Migrationsinstitutet: http://www.migrationinstitute.fi/index_s.php

  5. Skriv til Pastorsexpeditionen (menighetskontor) i den forsamling du leter. Benytt svensk/engelsk språk. Vedr finsktalende forsamlinger: Er de/vi ikke så gode i språk forstår de/vi allikevel innholdet, finnene er hjelpsomme. Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland: http://evl.fi/evlsv.nsf. (Søk øverst i høyre hjørnet etter den forsamlingen du forsker på. De snakket verken svensk eller engelsk der jeg ringte, men de fikk til slutt tak i en som kunne engelsk. De tok muntlig imot min forespørsel, men visste ikke helt når de hadde tid, da de hadde mange slike henvendelser. Jeg foretrekker å skrive e-mail å ringe etterpå for at de ikke skal «glemme» meg)

  6. Meld deg på mailinglisten SUKU eller andre, Her kan du legge inn etterlysning på svensk:

  7. Har du skogsfinner blant anene så meld deg på Finnsam: http://www.finnsam.org eller Fennia: http://www.fennia.nu/

  8. Ta kontakt med en slektsforskerforening i området der du søker, hjemmesider oftest på finsk, men e-mail adresse til kontaktperson er oppført: http://www.genealogia.fi/yhdistyksetse.html

  9. En del linker her på engelskspråklige FinnLinks: http://www.genealogia.fi/finnlinks/

  10. Her kan du se det finske etterlysningsforum (ligner på det norske): http://suku.genealogia.fi/

  11. Er du ikke fortrolig med det finske språket kan Google-oversett brukes: https://translate.google.com/?hl=no&tab=oT#fi/no/ (Absolutt en stor hjelp. T.o.m. det jeg finner (som har ingen mening for meg) i de skannede kirkebøkene skriver jeg ordrett i Google-oversetter.)

  12. Nasjonalarkivet i Finland heter Arkivverket (eller Arkistolaitos på finsk). Arkivverket finner du her: http://www.arkisto.fi/sv/framsida (på svensk). Det er forskjellige arkivdistrikt. Kontaktinformasjon finner du her: http://www.arkisto.fi/sv/kontakt. Kymi som jeg forsker på tilhører arkivet i Mikkeli (St.Michaels landsarkiv). Denne informasjonen fikk jeg på menighetskontoret i Kymi (se punkt 5 over).  Jeg ringte arkivet (og fikk etter hvert snakket med noen som kunne engelsk). Rådet jeg fikk var å skrive en e-mail med min forespørsel. E-mailadressen til Arkvverket: arkivet@narc.fi  Denne e-mail adressen brukes uansett hvilket arkiv det gjelder – de videresender e-mail til riktig arkiv. Tjenesten de gjør kan koste noe, men ikke alltid: http://www.arkisto.fi/sv/tjanster/neuvonta-ja-konsultointi. Jeg hadde en forespørsel om foreldrene i en dåp hvor jeg allerede hadde fødselsdatoen og sted. Et slik enkelt søk kostet ingen ting.

  13. Familysearch.org har tre databaser for å søke i Finland. Se hvilke her: https://familysearch.org/search/collection/list?page=1&countryId=1927095

  14. Finlands släkthistoriska förening (FSHF), har skannede kirkebøker. Det er et pågående arbeid så det mangler en del kirkebøker (derfor må man noen ganger kontakte menighetskontoret- punkt 5, eller Arkivverket – punkt 12). Kirkebøker fra ca 1881 og bakover kan det letes  i gratis. For en sum på 27 EUR (ca 223,- kr) har du medlemskap i et år og kan da lete i nyere skannede kirkebøkene. Dessverre så gikk det ikke å betale på nett med kredittkort, men jeg fikk en e-mail med betalingsinformasjon og en e-mail med passord da de hadde registrert min betaling. Hele operasjonen tok en par-tre dager. Det var det verdt, fordi i disse nyere kirkebøkene fant jeg det jeg lette etter.  Kyrkoböcker under Bildearkiv er det alltid gratis å lete i, Sökdatabas under Medlemssidan er den som koster.

Gratis å søke i alle skannede kirkebøker (både nye og gamle) på Finlands släkthistoriska förening (FSHF) nå til helgen 3-4 mai 2014.

3 4 maj gratis FSHF

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

 

Hvor kommer mitt etternavn Apelseth i fra?

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Min oldefar Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950) er den personen jeg har den første delen av etternavnet mitt i fra (Apelseth-Aanensen er mitt fulle etternavn – men Aanensen-delen har jeg i fra min mann). Navnet er i fra Sogn og Fjordane i Vevring kommune i fra gården Apalset. Apalset dukker første gang opp i kildene fra 1350. Navnet var da skrevet Apaldrssætre, der den første delen apaldr har betydningen apal, villepletre, andreleddet er setr som betyr bosted og kommer av å sitte. Senere former av navnet er Abbelsetter, Apildsetter. Gårdsnavn på set er tidsfestet fra vikingtiden eller litt før.

Utsikten i fra Apalseth-gården

Utsikten i fra Apalseth-gården

Min oldefar Apelseth

Min oldefar Apelseth

Utsikten til mine forfedre
Husene som står på Apalset-gården nå, er nyere enn da min familie bodde der. Derfor har jeg valgt å la bildet som er tatt fra hovedhuset være hovedbildet over. Dette var den utsiktensom mine forfedre så på. Pluss, minus, noen trær og asfaltert vei.

I 2004 da mannen min og jeg var «bare» kjærester tok han meg med på en overraskelsestur til Sogn og Fjordane. Han hadde aliert seg med min mors kusine som også bærer Apelseth-navnet og som bor i Sogn og Fjordane. Uten at jeg visste noen ting så hadde de arrangert denne turen til Apalset-gården i Vevring (også flere andre steder i Sogn og fjordane hvor slekten kom i fra, var det arrangert besøk til – men det er en annen historie). Ikke rart vi ble gift et år etter. Denne mannen visste hva som var mitt hjerte nært.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Les mer om gårdsnavns betydning: Norske gårds- og stedsnavn forteller 

Hvor kommer etternavnet ditt i fra og har det en betydning?

Kilde: Geir Kleiveland (1995): Naustdal bygdebok: Gards- og ættesoge, bind I, under gården Apalset, utgitt av Naustdal Sogelag.

 

48 Ancestry.com søketips e-bok (pdf) – last ned gratis fra nettet

48 tipsHvis du ønsker å forske i USA eller i Storbritania (også flere andre land er med) er Ancestry.com et veldig bra sted å bruke for å finne slektsinformasjon både om immigrasjon, skipslister og ikke minst folketellinger m.m. Det er mye å setter seg inn i så det kan være godt med tips.

Gratis e-bok (pdf) med tips om hvordan søke i Ancestry.com
Her om dagen kom jeg over en bok som var gratis å laste ned på nettet. Det heter 48 Ancestry.Com Search Tips eBook (48 Ancestry.com søketips e-bok). Den er fra Family Tree University og er skrevet av Nacy Hedrickson. (Hun kommer snart (ca. nov.2014) ut med en bok som heter Unofficial Guide to Ancestry.com)

48 Ancestry.Com Search Tips eBook  er en 20 siders liten bok med bra grafikk og tipsene er lærerike.

Boken er delt opp i følgende deler:

Ancestry.com Vital Statistics – An infographic
(Ancestry.com vitale statestikker – et grafisk informasjon)

Ancestry.com Quick Start Guide
(Ancestry.com oppstart -hurtigveiledning)

Public vs. Private Family Trees
(Offentlige kontra private familiestrær)

10 Easy Ways to Use Ancestry.com
(
10 lette måter å bruke Ancestry.com på)

Cart Catalog Crash Course
(«Arkivskuff» – hurtigkurs)

Five Steps to Ancestral Immigration Records
(Fem steg for å lete i immigrationsdokumenter)

Unoffical Guide to Ancestry.com – a promotional page for the upcoming book
(Uofisiell guide til Ancestry.com – en PR-side for den kommende boken)

Maximize Your Ancestry.com Membership – a promotional page for an online video tutorialand a 4-week online course
(Maksimer ditt Ancestry.com medlemskap – en PR-side for nettbasert videolæring, et 4 ukers nettkurs)

Liten hjelp til å oversette den engelske boken
Hvis du ikke er helt stø i engelsk kan du bruke Google oversetter. (Jeg bruker ofte Google oversetter i min slektsforskning. Særlig nå når jeg forsker på Finland)

MERK at du vil få en e-mail etterpå som sier at du har er abbonert på en gratis «Family Tree Magazine». Dette kan du lett få bort ved å gå helt nederst (og da mener jeg helt i bunnen) og trykk på «one-click unsubscribe» (et-trykks avbestilling av abonnement)

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

 

 

 

Søkbare bygdebøker – Google navn og gård, eller søk direkte på nettsiden

DEN SIDEN DET STÅR BESKREVET OM NEDENFOR ER DESSVERRE LANGT NED, MEN DE HAR OVERFØRT DETTE TIL ET ANNEN STED PÅ FAMILYSEQARCH. DET KAN DU LESE OM HER: Søkbare Norske bygdebøker er lagt til FamilySearch søkeside

Søk via Google
Noen bygdebøker har blitt indeksert og er dermed gjort søkbare av FamilySearch (se hvilke bygdebøker dette gjelder på listen nederst). Disse kan man enkelt søke i fra Google eller selve nettsiden som heter «FamilySearch Community Trees».

OBS: Jeg skrev før at søkesiden ikke kompatibel med de norske bokstavene -æ, -ø og – å, men jeg har nå prøvd både -Åse, -Pål og -Øystein, og alle gikk bra. Jeg snakket med en som har jobbet på dette prosjektet i 5 år og hun fortalte de la inn -æ, -ø og -å.

Se hva som skjer hvis jeg går rett på Google og søker etter navn og gård på en av mine forfedre fra Østre Slide. Det er viktig at gårdsnavnet blir med.

Søkebildet på Google

Søkebildet på Google

Så trykker jeg på navnet som kom opp, og får da et bilde opp i «FamilySearch Community Trees».

Inne på "FamilySearch Community Trees"

Inne på «FamilySearch Community Trees»

 

Velg språk øverst i høyre hjørnet – se rød ring. Da ser du hvilken informasjon du kan finne på denne siden. Bl.a. aner og etterkommere som er i denne bygdeboken for Østre Slidre.

Nå er siden på norsk

Nå er siden på norsk

Pek og tykk på «Aner» – se rød ring i bildet over.

Google søk i bygdebok 3

Anene til Knut slik de fremkommer i bygdeboken for Østre Slidre

Slik ser det ut når du trykker på «Aner». Hver av disse navnene kan du også trykke og gå inn på. Vil også minne om at dette er bygdebokutskrifter så skrivemåte på navn, fødsel osv. er ikke primærkilder. Jeg har derfor funnet mer informasjon i kirkebøkene i etterkant. Selvsagt kan man gå dirkete til «FamilySearch Community Trees», og søke der.

FamilySearch Community Trees" - SØKESIDE

FamilySearch Community Trees» – SØKESIDE

Søkesiden ser slik at. Avansert søk (se under søkefeltet), kan også gjøres. Jeg gledes over alt som kan gjøres søkbart og lette slektsforskningen, derfor deler jeg gjerne slikt i denne bloggen. Jeg har hørt (av Norunn Klettum som gav meg dette tipset) at det ligger mange tusen navn fra bygdebøker ferdig indeksert bare ventes på å legges ut også. Håper de kommer snart.

LISTE OVER BYGDEBØKER SOM ER SØKBARE på FAMILYSEARCH COMMUNITY TREES:

Akershus. Aurskog
Aust-Agder. Valle
Buskerud. Sandsvær
Oppland. Biri
Oppland. Dovre
Oppland. Etnedal
Oppland. Lom
Oppland. Nordre Land
Oppland. Skjaak
Oppland. Sør-Aurdal
Oppland. Søndre Land
Oppland. Sør-Fron
Oppland. Vang
Oppland. Vestre Slidre
Oppland. Østre Toten
Oppland. Vestre Toten
Oppland. Østre Slidre
Sogn og Fjordane. Hyllestad
Vest-Agder. Fjotland
Vestfold. Lardal
Vestfold. Tjølling
Østfold, Hvaler

Listen er hentet fra «FamilySearch Community Trees»:https://histfam.familysearch.org//learnmore.php

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

Mitt foredrag: «Slik deler du din slektsforskning gjennom blogging»

Velkommen til Roald Amundsens Minne, Vesten i Borge onsdag 9. april kl. 18.30 på DIS – Østfolds medlemsmøte.

Jeg ble spurt av DIS-Østfold om holde foredrag om bloggen min og hvordan og dele slektsforskning gjennom blogging. Dette var før jeg ble spurt om jeg ville stille til valg i styret. Smart trekk :-).

På onsdag vil jeg vil fortelle om mitt arbeid med bloggen min:

BloggingLitt om min blogg og hva du kan finne der

Hva må du bestemme deg for før du begynner å blogge?
Hvorfor ønsker du å blogge?
Hva ønsker du å formidle?
Hvem ønsker du å nå?
Hvordan skal bloggen se ut?

Hvilke bloggplattformer kan du velge mellom?
Blogspot/Blogger (gratis)
Wordpress (gratis)

Tips om blogging
Fortell hvem du er – vær deg selv
Bruk alltid illustrasjoner
Bygg nettverk – Inviter
Virkemiddel (Flere tips og ideer)
Søkeord (tags)
Glede og takknemlighet – sett pris på leseren dine
Fortsett og lære
Spør om hjelp

Bruk av sosiale medier ved slektsforskning (FaceBook, Twitter, Pinterest, Google+)

Linker til informasjon og hjelp for opprettelse av blogg

Vi vet det er mange slektsforskere som ønsker å starte sin egen blogg, så her er det mulig å lære mer om dette.

Velkommen til Roald Amundsens Minne, Vesten i Borge onsdag 9. april kl. 18.30 på DIS – Østfolds medlemsmøte.

FamilySearch har flere søkbare kirkebokutdrag enn hva digitalarkivet har

Forske i Østfold
Jeg holder på å forske på flere slekter i Østfold, og da oppdaget jeg at på FamilySearch var det flere søkbare kirkebokutdrag enn de jeg fant på Digitalarkivet. Dette letter min forskning og var mye mer tidsbesparende. På digitalarkivet (se hvordan finne kirkebøker på «nye» digitalarkivet her), fant jeg at det var 93 søkbare kirkebøker for Østfold.

UTVALG AV ET PAR STEDER JEG HODER PÅ Å SØKE I:
(Hvis du synes det er vanskelig å bildene helt klart kan du trykke på de og du vil da få opp en større versjon)

RAKKESTAD: 0 treff på Digitalarkivet, dvs at for Rakkestad var det ingen søkbare kirkebøker på digitalarkivet. (Se link over hvordan søke etter kirkebøker på digitalarkivet)

På FamilySearch:
Trykk på «Search» øverst i bildet, kommer du til dette hovedbilde for søking. (Se også mitt innlegg om å finne slekter i FamilySearch)

FamilySearch - Hovedbilde når du søker

FamilySearch – Hovedbilde når du søker

Her har jeg valgt meg MARIA (bare som et eksempel) og lagt henne inn på » First name»= fornavn (Hvis du trenger det: her er link til Slektsordliste ENGELSK  – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk). Så la jeg inn NORWAY på «Country». På «State or Province» la jeg inn ØSTFOLD. Så TRYKKET jeg på «Birth» under «Search With life event» og skrev RAKKESTAD. Til slutt tykket jeg på SEARCH nederst. Da fikk jeg opp følgende bilde:

Fra FamilySearch - søking

Fra FamilySearch – søking Rakkestad

Jeg fikk opp nesten 50. 000 treff på Maria og alle var i fra Østfold. De første treffene var i fra Rakkestad. Ved å HAK av ved siden av Rakkestad, får jeg KUN Rakkestad. Som dere da ser over er det 5,322 treff med Maria i Rakkestad. Her vil det da være DÅP, VIELSER, BEGRAVLERSER og fra  1875-tellingen. Jeg søkte med de opplysningene jeg hadde; f.eks. MARIA IVERSDATTER og fant da dåp, vielse, død, foreldre, søsken, besteforeldre og deres data på de personene jeg lette etter.

ETTERPRØVING I KIRKEBOKEN.
Etter at jeg hadde funnet alt det jeg søkte etter, sjekket jeg kirkeboken for Rakkestad og la inn kirkeboken som kilde. Innføringen i FamilySearch stemte helt på alle de jeg søkte etter, men det sto ikke hvilken gård de kom i fra. Så for å være helt sikker sjekket jeg det opp i kirkeboken med de datoene jeg fant på FAMILYSEARCH samt at jeg ønsker å bruke kirkeboken som primærkilde.

TIDSBESPARENDE
Jeg ble så glad da jeg fant ut dette. Jeg har spart så mye tid, men jeg anbefaler som sagt å sjekke i kirkeboken for å få flere opplysninger og for å etterprøve FamilySearch. Det er bare mennesker som har sittet og indexert her også og derfor kan det forekomme feil i forhold til kirkeboken. Allikevel vil du spare masse tid.

EIDSBERG
Her vil jeg gjøre det samme (som ovenfor) for Eidsberg.
Førts søk på Digitalarkivet (Se link øverst hvordan søke etter kirkebøker på digitalarkivet): 1 treff i Digitalarkivet og det var Ministerialbok for Eidsberg prestegjeld 1807-1814, Viede 1807-1814.

Fra digitalarkive - etter søking av kirkebøker i fra Eidsberg

Fra digitalarkive – etter søking av kirkebøker i fra Eidsberg

På FamilySearch: 
Gjorde som ovenfor og forandret «Birthplace» (se 2. bildet over) til EIDSBERG.

Fra FamilySearch - søking Eidsberg

Fra FamilySearch – søking Eidsberg

Igjen er det 3965 resultater for Maria i Eidsberg. Men på dette søket ser det ut som om bare dåp og 1875-tellingen er med.

SØK SELV
Det tar ikke lang tid å finne ut om FamilySearch har søkbare uttrekk fra den kirkeboken du holder på å søke i, når du søker på måten jeg viser over. Søk på de stedene du «mangler» søkbare kirkebøker i Digitalarkivet og se om du er så heldig som jeg var.

LYKKE TIL.

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

Fotografier og slektsforskning

Fotografier er blandt de mest verdsatte dokumenter for en slektsforsker. Et bilde sier mer en tusen ord – sies det. Det er i alle fall sant når det gjelder slektsforskning. Bilder viser hvordan dine forfedre så ut og hva slags forhold de levde under.

Interiør i 1920-30 årene Min oldemor ført på høyre side

Interiør i 1920-30 årene
Min oldemor først på høyre side

Noen ganger er baksiden av bildet mer viktig enn selve fotografiet. På baksiden kan du finne informasjon som f.eks. navn, dato og beskrivelse av plasser og mennesker.

Dette bilde er av min granonkle Klemet i Kina og hans kone, men hvem er de andre på bildet? Det sier baksiden noe om.

Fotografier er også nyttig som en «hukommelseoppfrisker» for familiemedlemmer.

Min mormor utkledd som Haremsdame. En dame på over 90 som var ingiftet i vår familie fortalte da hun så dette bildet et min mormor var så festlig og fant på så mange morsomme ting.

Min mormor utkledd som Haremsdame. En dame på over 90 som var ingiftet i vår familie fortalte da hun så dette bildet et min mormor var så festlig og fant på så mange morsomme ting.

Bilder kan hjelpe andre huske fortiden og bringe tilbake «glemte» minner. Noen ganger er minnene  gode andre ganger er de ikke så gode. Uansett gir dette nyttig informasjon til et helhetsbilde av enkeltpersoner og familier.

Oldeforeldrene min - sansynligvis forlovelsebildet.

Oldeforeldrene min – sansynligvis forlovelsebildet.

Bilde over fikk en flott gammel dame på over 90, til å fortelle om hvordan mine oldeforeldre møttes.

April måned vil jeg skrive en del blogginnlegg bildehåntering/arkivering mm. i slektsforskningsøyemed.

 

Ukjent bilde av mann i matrosuniform fra Kristiansund

Bildet nedenfor er tatt av fotograf Engvik (da var det vel Johan Osvald (1874- 1930) i Kristiansund og på uniformslua står det Eidsvold. Jeg har funnet ut at han da sannsynligvis tjenestegjorde/arbeidet på panserskipet  «Eidsvold». 

Hvem er dette?

Hvem er dette?

Bildet av mannen over sto i min bestemor Ernas fotoalbum fra Ålesund. Håper noen en dag kan kjenne igjen bildet?