Fjernlån bygdebøker på ditt lokal bibliotek med en e-mail

Litt lite blogging for tiden. 200 års jubileet for grunnloven her i Moss og vinterferie har tatt all min tid. Men da jeg kom hjem lå det en bunke bygdebøker i fra biblioteket og ventet på meg. Spennende!

Denne gangen lånte jeg bygdebøker fra Meldal og Ordal

Denne gangen lånte jeg bygdebøker fra Meldal og Orkdal

Denne tjenesten fra våre lokale bibliotek er bare suveren. Jeg husker en tid da jeg måtte på Riksarkivet eller kjøpe bygdebøker for å forske i de.

Bestiller bygdebøkene hjemmefra
I flere år har jeg sitter hjemme når jeg bestiller bygdeboken på mitt lokale bibliotek. (Elsker alt som er tidsbesparende).

Hvis jeg f.eks. midt i min forskning finner ut at jeg trenger bygdebøker fra et spesielt sted går jeg inn på Slekt1 sin oversikt over bygdebøker for å se om de kanskje er tilgjengelig på nett. Er de ikke det går jeg ofte inn (selv om du finner den samme informasjonen på Slekt1) på DIS – sine nettsider med genealogiske ressurser for å kopierer og lime inn informasjonen om de bygdebøkene jeg skal låne. Der står bygdebøkene listet opp tett sammen og derfor lettere å kopiere og lime inn (tidsbesparende igjen).

For et par uker siden trengte jeg å låne bygdebøker i fra Rennebu og siden de ikke lå tilgjengelig på nettet, sjekket jeg DIS – Genelogiske ressurser – Sør-Trøndelag – Rennebu – Bygdebøker og tidsskrifter. Den informasjonen jeg fant der kopierte jeg og limte inn i en e-mail med standart tekst som vist nedenfor.

E-mailen jeg sendte mitt lokale bibliotek

E-mailen jeg sendte mitt lokale bibliotek

Noen dager senere fikk jeg en e-mail i fra biblioteket om at bygdebøkene var ankommet og at jeg kunne hentet de på biblioteket. Hvis jeg skal fornye lånet så må jeg ringe biblioteket siden det er et fjernlån. Kjekt ja!

Ukjent slektsbilde av dame fotografert av Sponland

I mitt gamle arvede fotoalbum har jeg dette bildet av en ung kvinne som jeg ikke vet hvem er. Det jeg vet er at hun er i fra min mormors familie Apelseth i fra Ålesund. Det kan være hun er inngiftet eller i fra en svigerfamilie, men en eller annen tilknytting til min mormors familie hadde hun.

Hvem var hun?

Hvem var hun?

Det ser ut som bildet er i fra 1930-årene, men det kan være senere også. Dette baserer jeg på klærne hun har på seg og fotoalbumet hun er i. Bildet er tatt av fotograf  Johannes Sponland (1881-1962). Jeg har sjekket sponlandarkivet, men jeg har ennå ikke funnet henne. Kanskje en dag kjenner noen henne igjen?

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I anledning Valentinsdag i dag, har jeg samlet 4 generasjoners kjærlighetsmøte. Markeringen er en feiring av kjærlighet og romantikk og blir også kalt alle hjerters dag i Norge. Derfor har jeg valgt å skrive om min oldemors første møte med sin mann og 3 generasjoners til,  sitt møte med sin ektefelle – i direkte kvinnelinje ned til og med meg.

Kjærlighetsmøte 1 – En spasertur i 1889

Oldemor Anna Sophie Lønberg (1870-1927) og Ludvig Apelseth (1867-1950) sitt første møte
Det sies at oldefar Ludvig først så oldemor Anna Sophie da han var ute å spaserte i Bergen. (En viss tid på dagen spaserte man) Han hadde da sagt til Anna Sofie «Han kjæm ikkje i kveld», «Jau han gjør han så visst det,» hadde Anna Sofie sagt – og slik kom de i snakk. Han var svært stolt av sin vakre kone og skrøt fælt av henne til sin familie da de var nygift. De flyttet senere tilbake til oldemor Anna Sophies fødeby – Ålesund.

(Kilden er Alma Eikevik som fotalte dette i 2005  til meg, da hun var 96 år. Hun hørte det av sin svigermor Andrine som var søster til Ludvig)

Landtur, Ludvig i fange til Anna

1927. Oldefar Ludvig 60 år, oldemor Anna Sophie 57 år

Bilde over fra en piknik i 1927 i Ålesundområdet, er mitt desiderte yndlingsbilde av alle mine slektsbilder. Ømheten de holder rundt hverandre med og måten min oldemor ser på min oldefar – er så vakkert. Min oldemor døde noen måneder etter at dette bildet ble tatt.
Du kan lese mer om min oldemor her: Gratulere med 144 -årsdagen oldemor

Kjærlighetsmøte 2 – Et ærend i 1929

Mormor Erna Apelseth (1905-1996) og bestefar Nordahl Rødsand (1906-1985)
Erna er oldemor Anna Sophie og oldefar Ludvigs sin 2. datter.
Min mormor som er født og oppvokst i Ålesund, var i Kristiansund for å hjelpe sin syke svigerinne som var hennes brors enke. Denne enken ble bestefars familie kjent med under Spanska (Spanskesyken) da hun ble stelt i hjemmet til min bestefars familie.

Min mormor hadde hørt om min bestefar lenge før hun traff han. Alle fortalte at han var en slik fin, snill, god og kjekk fyr. Min bestemor Erna kunne ikke fordra han pga. av denne beskrivelsen, men det var før hun møtte han. (Min bestefar var faktisk en utrolig snill og omtenksom person. Jeg savner han han mye.) Hun var nok allikevel litt nysgjerrig. Første gang min mormor så min bestefar var da min bestefar kom opp Svendsenbakken sammen med sin far. De kom fra Island og bestefar haddde en sekk på ryggen. Mormor tror ikke at han la merke til henne.

Erna og Nordahls forlovelsesbilde 1929

Erna og Nordahls forlovelsesbilde 1929

Sommeren 1929 forliste «Kong Helge», skipet min bestefar jobbet på. (Om han var om bord eller skulle gå om bord – det vet jeg ikke.) Derfor var min bestefar hjemme på «ferie» i Kristiansund i 4 måneder og således god tid til å bli kjent med min bestemor. Første gangen de traff hverandre ordentlig, var da min bestefar Nordahl skulle gå et ærend for Laura – mormor Erna sin svigerinne som var syk. «Sia så blei det» sa bestefar. De var ringforlovet i to år fra 1929 til de giftet seg 29. august 1931.

(Kilde: Fortalt av Erna og Nordahl selv i et opptak gjort i 1972 av min bror Roger)

Kjærlighetsmøte 3 – St.Hans og kjæresteforviklinger i 1954

Anny  er mormor Ernas og bestefar Nordahls sin 2. datter.
I 1954 hadde mor Anny en bestevenninne som også het Anny. De skulle feire St.Hansaften sammen. Mor har fødselsdag St. Hansdag, så når klokken ville slå 24.00, begynte fødselsdagen hennes. De ble enig i at selv om de kunne bli bedt ut av en gutt, så skulle de allikevel feire St. Hans sammen. Dette var i Kristiansund hvor min mor ble født og vokste opp. Mor ville bli 17 år denne St.Hansdagen.

Min far Roar gikk på Styrmannsskolen i Kristiansund. Far hadde en god venn som het Sigurd. Før denne St.Hansaftenen hadde far nettopp gjort det slutt med kjæresten sin og han var 23 år gammel.

Sigurd likte mors venninne Anny og han ringte å ba henne ut på St.Hans. Anny som den gode venninne hun var sa at hun skulle være sammen med min mor Anny, fordi det hadde de lovt hverandre. Sigurd inviterte da mor med også, fordi han hadde en god kamerat som kunne komme. De dro på Grand Hotell på restauranten Palmetten.

Far kom sent denne kvelden fordi han prøvde å riste av seg sin ex kjæreste og tok derfor mange omveier rundt i Kristiansund. Mor hadde det så artig og hun var i utrolig godt humør da far kom inn i restauranten Palmetten. Han ble nok sjarmert av denne festlige jenta. Mor synes han var en av de flotteste typene hun hadde sett. Det ble sagt om min far at han var den flotteste mannen på Styrmannsskolen. Han danset også bra, samt at han spilte gitar og sang (hvordan kunne mor unngå å bli sjarmert). Mor og venninne Anny dro hjem i 01.00 tiden med fergemannen som rodde dem over til Innlandet (var ikke broforbindelse dengang) som er en av øyene som Kristiansund består av.

Sigurd, Anny, mor Anny og far Roar

Sigurd, Anny, mor Anny og far Roar

Noen dager sener ringte Sigurd igjen for å be med venninne Anny ut. Igjen inviterte han min mor med. Anny og Anny dro til hybelen til Sigurd og ventet der på min far Roar som også skulle komme. Han kom sent igjen, og igjen var det pga. ex. kjæresten. Det var avslutningsfest på Styrmannsskolen som min far nettopp hadde fullført. Han hadde for lenge siden bedt med seg sin daværende kjæreste på denne festen (som nå var ex), og hun forventet å få være med. Far hadde prøvd å unnslippe og han dro også i fra festen for å møte min mor. Mor og han tok drosje til Styrmannskolen, og far gikk inn alene for å se om ex-en fremdeles var der. Det var hun!. Far kom ut igjen i drosjen og fortalte hvordan det var. Mor bare så på ham, sa ingen ting og snudde seg bort. Drosjesjåføren hadde sikkert lange ører og han kvapp til da far ropte KJØR og en gang til KJØR. Slik ble de kjærester. De giftet seg Nyttårsaften 1954. Gjett hvem som var forlovere. Jo venninne Anny og venn Sigurd.

(Kilde: Fortalt av mor Anny)

Disse tre kjærlighetsmøtene er grunnen til at jeg er til. Så jeg evig og romantisk takknemlig for disse mine forfedres «kjærlighetsmøter».

Kjærlighetsmøte 4 – En fin sommer i 2004

Cathrine er Anny og Roar sin  2. datter.
Fortalt av Stein: Fra ungdomsårene vokste Cathrine og Stein opp i samme miljø og deltok ofte sammen på ulike arrangementer. Stein oppdaget Cathrines vinnende vesen og skjønnhet allerede da. Han hadde et godt øye til henne og var betatt av hennes personlighet og skjønne utstråling hver gang hun gjorde entré. Han var ganske forelsket og fortryllet av henne, selv om han den gang ikke forsøkte å erobre henne. Bildene nedenfor viser hvordan vi så ut da vi møtte hverandre første gang.

Cathrine syntes det var spennende at Stein som eldre gutt (hele 4 år) ved enkelte anledninger snakket med henne. Men det ble ikke noe mer mellom dem, den gangen.

De hørte om hverandres liv på hver sin kant men møttes ikke ordentlig igjen før 1. mai 2004. Da hadde de til sammen blitt 80 år og fått til sammen 7 barn på hver sin kant.

Erobringen – Mai 2004 ble en spesiell måned for oss. Vi begge møttes i ulike sosiale sammenhenger hvor vi fikk anledning til å snakke og danse sammen og oppleve hverandre. Fortryllelsen fra ungdomstiden ble vekket til live igjen i Stein som bestemte seg raskt for å erobre Cathrine, for henne ville han ha. Men Cathrine på sin side gjorde seg særdeles kostbar slik at Stein måtte jobbe og slite hardt for å vinne hennes oppmerksomhet. Men det gikk ikke så lang tid før Cathrine måtte gi etter for oppmerksomheten fra Stein. Vi gikk ut sammen, pratet og opplevde hverandre. Sommeren stod for døren og Cathrine uttrykte: «Dette tror jeg blir en fin sommer».


Forelskelsen – Sommeren var ikke kommet før vi dro på en helt spesiell ferie i form av en rundtur i noe av Norges peneste natur og landskap. Sammen fikk vi oppleve Valdres, tur med Fløybanen, Kvikne Hotel i Sogn og Fjordande, Stavang og Vevring der Cathrines forfedre kommer fra og til slutt fjordkrus i Geiranger. Deretter bar det rett til Skotland på en ukes familie tur sammen med Cathrines sønn Michael for å blandt annet oppleve steder der hans forfedre kom fra. Vi frydet oss i hverandres selskap og følte at dette var noe spesielt. Ikke rart at Amors piler traff oss begge og vi ble ganske så forelsket og fortapt i hverandre.


Kjærligheten – Hverdagen kom etter ferien og forelskelsen som hadde grepet fatt i oss begge, ble forvandlet til en dypere kjærlighet og et vennskap som ble større og større for hver dag som gikk. Ikke rart at det ble naturlig for oss å tenke giftemål og bryllup,  bryllupsforberedelser og forlovelsesringer.

Ringene sitter nå godt på hver vår høyre ringfinger også etter at vi inngikk ekteskap 1. juli 2005.

(Kilde: Nettsiden som ble opprettet for bryllupet vårt – skrevet av min mann Stein)

 

 

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

Kube med forfedre

Dette er et blogginnlegg og er derfor IKKE OPPDATERT. Jeg har lagt ut en stasjonær bildebase som innholder det som er skrevet under samt oppdateringer. Trykk her for oppdatert oversikt over bildebaser.

Stor var min overraskelse og glede da jeg satt å tittet i Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal (ca. 8 år siden) og fant flere bilder av min mormor som barn og hennes familie. Det var bilder der som ingen i slekten før hadde visst om. Det var rene 17. mai og julaften på en gang. Helt spesielt var det å finne et familiebilde av min oldeforeldres familie som vi ikke hadde visst om før.

Nedenfor har jeg listet noen søkbare fotobaser som ligger på nettet. Kanskje du er like heldig som meg og finner bilder fra din familie.

MERK:

  • (Etter)navnene kan skrives på forskjellige måter: Som min families navn APELSETH fant jeg bilder under  Abelseth, Abelset og Apelset.
  • Let også litt rundt i arkivene etter forskjellige samlinger.
  • Noen av disse billedbasene består av en god del personer andre har mer historiske bilder. Flott å finne bilde av stedet noen ble født, eller en gammel kirke noen ble døpt i.
  • De største billedbasene er vel Oslobilder.no, Trondheimsbilder.no, UiB, Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, Nasjonalbiblioteket.

Agder (Aust- og Vest-)

Digitale bilder i Agder – Her finner du over 36.000 lokalhistoriske foto fra Agder

Akershus

Bærum bibliotek – tips fra Alexander Glasø: Velg «Bilder» under databaser, og så er det bare å søke i vei. Man kan sortere etter år, f.eks. eldste først, for å lettere finne det man er på jakt etter. Stor digital kopi kan bestilles gratis fra biblioteket og kommer som regel på e-post innen 24 timer. De setter også pris på hjelp med identifisering av personer. Som oftest har de ikke være identifisert med navn som har gjort dem søkbare, men jeg har søkt på fks «Stabekk skole» og funnet klassebilder hvor jeg kjenner igjen ansikter.

Romeriksbilder

Ski bibliotek – fotografibasen

Verneforeningen gamle Drøbak

Buskerud

Buskerud fylkesfotoarkiv – Fylkesfotoarkivets galleri – helt nederst – trykk på f.eks. Hønefoss.

Hordaland

Askhaug folkebibliotek

Austrheim i bilder

Bymuseet i Bergen – ca 1000 bilder av «Bergenske ansikter»

Bømlo folkebibliotek

Fjell fotosamling

Fotomuseum Bergen

Fusa folkebibliotek

Kvinnherad bibliotek

Mitt og ditt – bilder fra og omkring Bergen

Os i bilete

Tysnes sogelag

Universitetsbiblioteket i Bergen – Omfattende og stor billedbase. Søk i bildebasen (nederst), bruk så gjerne «Avansert søk»

Vossestranda sogelag

Landsdekkende

Digitalt museum – Omfattende og stor billedbase. F.eks. trykk på «portretter» (øverst til venstre, under «populære emneord»), eller du kan søke på kommuner/steder.

Nasjonalbiblioteket – Omfattende og stor billedbase. Søk i samlinger og blandt fotografer.

Flere av de «store» databasene som «Oslobilder.no» har bilder ikke bare i fra Oslo.

Møre og Romsdal

Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal Omfattende og stor billedbase.
1. SØK PERSON (Namn) (Venstre side – Prøver du etternavnet «Apelseth» finner du bilder av min familie).
2. SØK BILETE – trykk så på «AVANSERT SØK » og søk f.eks.på «fotograf» eller på «portrett 2 menn».

Ålesund er godt dekket i denne databasen, men også ellers i Møre og Romsdal.

Nordland

Ballangen folkebibliotek

Dønna bibliotek

Lurøy fotoarkiv

TjeldsundFoto

Oppland

Gausdal historielag – foto.

Oslo

Oslobilder.no – Omfattende og stor billedbase. Bruk gjerne «Detaljert søk».

Rogaland

Stavanger
Tasta historielag

Utsira folkebibliotek på nett.

Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane fylkesarkivet
1. Søk i fotoarkivet -trykk så på «AVANSERT SØK » og søk f.eks på «fotograf» eller på «motiv /stikkord»
2. Søk i avbilda personar– Skriv  inn etternavn på din familie.

Troms

Tromsø museums fotosamling – c.a 70 000 bilder fra 1850-tallet frem til i dag.

Trondarnes Distriktmuseum, Harstad – fotominner

Trøndelag (Sør- og Nord-)

Agdenes Historielags Fotoalbum

Hemne bygdemuseum ca. 2000 digitalisert bilder.

Trondheimsbilder.no ca. 50 000 digitaliserte bilder.

Overhalla historielags fotoalbum

Østfold

Halden- gamle bilder

Fredrikstad blad – historiske bilder

Galleri Nor – fotograf Anders B. Wilses motiver fra Østfold med mer

Flyfoto – Widerøe’s flyveselskap AS

Sarpsborg kommunes fotosamling

Sarpsborgs Arbeiderbladgamle dager i Sarpsborg

Fagforeningens mannskor i Sarpsborg – gamle fotografier fra Sarpsborg

Fant du noe?

Fint å høre i fra noen som f. eks. finner bilder som er relevant for din slektsgranskning.
Jeg kommer etter hvert å lage en stasjonær tabell med søkbare fotoarkiv så gjerne tips meg om flere søkbare fotobaser med slektsbilder og historiske bilder.

NB Dette er kun et blogginnlegg. En stasjonær oppdatert bildebase har jeg lagt ut på menyen øverst.

________________________________________________________________________

Så hyggelig om du vil følge med på nye innlegg i Barnas hjerter til fedrene.

I anledning morsdagen: Ukens slektsbilde – ammende mor anno 1927

Dette slektsbilde med en ammende mor er tatt på pikniktur i Ålesundsområdet i 1927. Jeg synes det passet så godt på morsdagen.

Min oldemor Anna Sophie helt til venstre med "tante" Lilly som ammer i midten

Min oldemor Anna Sophie helt til venstre med «tante»
Lilly som ammer i midten

Gratulerer alle kvinner med morsdagen.

Flere bilder i fra denne pikniken i 1927
Ukens slektsbilde – piknik i 1920 årene

 

Jeg feirer samefolkets dag med nok en bjørnejeger, 5 x tippoldefar Anuth Anuthsen

Gratuilerer med samenes dag

Samenes flagg

I anledningen samefolkets dag i dag, vil jeg skrive om en av mine samiske forfedre, min 5 x tippoldefar.

Jeg har flere bjørnejegere blant mine samiske forfedre. Jeg har skrevet om Paul Toersen før (se nedenfor), men jeg har også enda en samisk bjørnejeger til, blant mine forfedre. Det er Anuth Anuthsen født 1746 i Evenes som senere bosatte seg med familien sin i Kjerringnesdalen i Sortland. Der drev han sannsynligvis med fiske og med handel av tørrfisk.

Holdt området bjørnefritt
Anuth Anuthsen  reiste visst også rundt med en skutt bjørn i båten sin for å samle inn bjørneskatt. Folk betalte en skatt til bl.a min forfar for at han skulle holde stedet «bjørnefri». Det gikk rykter om at han hadde drept over 100 bjørn. Anuth døde i 1811 og han skal visst ha sagt da han lå på dødsleie og det ble hørt en bjørn utenfor som krafset; «Nå får han være».

Anuth og hans kone Anne Paulsdatter (1749-1822) hadde over 40 barnebarn og har hundrevis av etterkommere. Jeg er blant en av de.

Kilde:  Johan I. Borgos ( 2012): Sortland Bygdebok. Gård og slekt. Del 5. s. 40. Utgitt av Sortland Kommune.

Flere samehistorier fra min familie:

Min samiske forfar var en stor bjørnejeger min 4 x tippoldefar

Christine min samiske tippoldemor – den siste helt samiske personen i min familie

Så gratulerer min 1/16 samedel med samefolkets dag i dag.

5 generasjoner damer på veggen

Min mann og jeg har bestemt at vi kun skal omgi oss med ting som betyr noe for oss og vår familie. Ingen ting passet derfor bedre enn å henge opp bilder av min matrilineære linje.

5 generasjoner bare

Anna Sophie, Erna, Anny, Cathrine og Ville Karine 5 generasjoner

Her ser dere et bilde som henger i stuen vår. Fra venstre ser dere min oldemor Anna Sophie som er 21 år på dette bilde, mormor Erna som er 15, mor Anny som er 15, jeg (Cathrine) som er 15 og min datter Ville Karine som er 15 år.

Hvem og hvordan
Ideen til å lage dette fikk jeg av min gode venninne HeidiHun har lagd slik for alle barna sine.  Jeg har kjøpt rammen på IKEA (den innholdt passepartout). Noen av originalbildene hadde en bruntone, ett var i farger. Jeg brukte bare et enkelt fotoprogram og gjorde alle bildene svart/hvite. Skrev så bildene ut på printeren min hjemme med et godt fotopapir som var av samme merke som printeren min. Det går også an å ha bare 4 generasjoner og kjøpe en ramme med plass til 4 bilder. Det som er hele meningen er at det skal være en direkte mannlig eller direkte kvinnelig linje. Kjempefin gaveide er det også. Jeg har lagd dette til flere i min familie.

 

Intervju med slektsforsker, lærer, forfatter og hedersprismottaker fra DIS, Norunn Lillian Klettum

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Norunn Lilian Klettum
Norunn er født i 1935, utdannet lærer, med sosialpedagogikk som fordypning. Hun har undervist i grunnskolen, men de men de siste 10-15 årene før hun ble pensjonert underviste hun i voksenopplæringen. Dette fortsatte hun med etter at hun gikk av med pensjon. Da var det i områder som oftest hadde en tilknytning til slektsforskning, arkivkunnskap, gotisk skrift o.l. Har vært aktiv i DIS foreningen. (Data i Slektsforskning) nesten siden den ble startet. Har holdt mange kurs og foredrag gjennom årene. Har sittet i Styret der i 2 perioder. Har mottatt både ærespris og hederspris fra DIS-foreningen.

Norun Lillian Klettum

Norun Lillian Klettum

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Norunn: Jeg ble i 1961 døpt i Kirken og ble en mormon. Det ble mange nye impulser i livet. Blant annet at en av de viktigste oppgaver vi har i livet er å lete opp og binde sammen sin slekt så korrekt som det er mulig.Jeg begynte med familiegruppeark og førte opp det jeg kunne selv eller det jeg fikk rede på ved å spørre slekt og familie. Men snart måtte jeg begi meg ut på et ukjent område: Statsarkivet med sine store og tunge kirkebøker. Før Riksarkivet/Statsarkivet var ferdig på Sognsvann i Oslo, lå Statsarkivet nede ved Bankplassen i Oslo Sentrum. Og der i en gammel bygning holdt arkivet til. Der fikk jeg min første innføring i å lete i kirkebøker. Det var en ny og spennende verden. Da oppdaget jeg også at de fleste kirkebøker var på mikrofilm, og foran på hver rull sto det at arbeidet med å filme kirkebøkene var gjort av mormonene. Det syntes jeg var fint, og jeg fikk høre at det var takket være dem at alle kirkebøker var tilgjengelige.

Det er klart, det var ikke enkelt å tyde alt som sto i kirkebøkene, men jeg fikk trening etter hvert. Senere tok jeg et kurs i Gotisk skrift, som var i regi av Universitetet som var for studentene i Historiske fakultetet, men jeg fikk være med. Det ble avsluttet med en eksamen. Kurset ble holdt i det nye Riksarkivet/Statsarkivet ved Sognsvann. Det var nesten som å komme til et slott. Jeg husker godt de store salene i kjelleren, med tusenvis av hyllemetere med bøker og slekts opplysninger. Det var nesten et slags Paradis for en ivrig slektsforsker.

Etter hvert oppdaget jeg hvor mange forskjellige arkivsamlinger det var som ga et rikt og en dyp forståelse av livet en ane som hadde levd.

Hva/hvordan mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
I begynnelsen arbeidet jeg mest med Kirkebøker og Folketellinger. Selvsagt er det viktig at du får ned de viktigste bevisene slik som navn og datoer. Men til og med disse kildene kan gi deg en dypere forståelse utover navn, dato og sted.

Jeg husker godt da jeg lette opp en tippoldefar og hans familie. De fikk mange barn. Ved innføringen av dåpen til de 3 første barna, skrev presten at han var ‘Husmann’. Det betydde at han hadde en liten stue, som bonden eide, Men at han var bundet til å arbeide gratis for bonden, når han trengte arbeidskraft. En kan si at en husmann stod nederst på rangstigen i bygda. Det stod også at han var ‘Skredder’.

Ved de neste 3 barna skrev presten at han var ‘Inderst’. Det viste at nå betalte han leie for huset og kunne ta seg arbeid der han ville.

Ved de 2 siste barna stod det ‘Selveier’. Det viste at han nå hadde greid å kjøpe seg et lite sted selv og var ikke underlagt noen.

Jeg satt og tenkte gjennom dette da jeg leste det og jeg fikk tårer i øynene av tenke på hvor stolt han måtte ha vært. Det hadde nok ikke vært få netter han hadde sittet oppe og sydd for å skaffe seg en bolig han eide selv.

Jeg har gjennom livet også brukt Byarkivet mye. Der ligger Skatteprotokoller, Adressebøker, Fattigprotokollene, Helseprotokollene, Sykehusjournalene, Skoleprotokollene, De årlige folketellingene for byene m.m. Vil du  vite noe om hus familien har bodd i, finnes det utførlige beskrivelser av hus i byen i papirene over Branntakstmateriale. Leter du etter foto av steder har Byarkivet ganske mange, men da ville jeg også tatt et besøk i nabobygningen som ligger på samme sted; Riksantikvaren.  Mange aktuelle foto har jeg fått tak i der.

På selve Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo er nok Folketellinger og Kirkebøker de mest kjente og brukte arkivmaterialet, for ikke å snakke om alle de trykte bøker av forskjellige slag. Men ikke glem at det finnes også materiale som omfatter Skifter, Fengselsprotokoller, Sjømenn og Båter, Bidragsprotokoller, Militærruller og hundrevis av Privatarkiver som dreier seg om gårder, slekter, bedrifter m.m.

Norun på Riksarkivet

Norun på Riksarkivet

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hvordan kan du forstå slekten din bedre?
Det ligger som oftest en nysgjerrighet i oss til å forstå hvem du er og hvorfor du er som du er. Ofte kan man høre at du har ‘håndlaget’ etter moren din, eller din fars ‘praktiske syn’ på verden osv. Da jeg var liten kunne jeg kaste meg på gulvet å sparke i beina av raseri. Da hendte det at en av tantene mine sa. «Nei, se der kommer «skredderslekta» fram!» Jeg forstod som 4 åring ikke hva det betød, men har aldri glemt det. Det var slekta til den samme «skredder» jeg har nevnt ovenfor som var beryktet for sitt raseri.

Jeg tror at for å finne og forstå slekten din, må du lete ‘bak ordene’ og gjøre deg kjent med historien og tidsbildet dine aner levde under. Det å vite om hvilke arkiver som eksisterer vil gjøre det lettere å finne fram til det menneske din ane var her på jorden. (Jeg har skrevet en bok «Arkivkunnskap for slektsforskere». Den har jeg gitt til DIS-foreningens Akershus/Oslo avdeling og den kan kjøpes av dem.)

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Jeg var ikke så heldig at jeg hadde besteforeldre generasjonen i live lenge. Men jeg husker godt Bestemor på farssiden. Hun døde da hun var 68 år og jeg 4 år. Hun spurte meg og min søster hva vi ønsket oss til jul. Vi ønsket oss røde lakksko. Hun gikk ut og kjøpte det. Det var siste gang hun var ute. Hun døde av hjertestans i januar 1939. Jeg syntes det nesten var min skyld at hun døde

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Det er nesten umulig å nevne en resurs. Jeg synes det blir stadig nye veier og muligheter presentert for oss. Jeg er veldig opptatt av at vi skal gi vårt liv og våre minner i bokform til våre etterkommere. Det er et gammelt ordtak som sier:

«Når et gammelt menneske dør, er det som et helt bibliotek brenner.»

Så jeg har ved hjelp av programmet Fotobok fra Japan Photo (ikke ment som reklame, men som opplysning. Gratis å bruke) laget boken om mitt liv, med foto tatt gjennom livet. Tekstsidene er digitalisert og montert inn i boken, på samme måte som bilder. Den ble på 130 sider og er innbundet med glanset papir. Men det må du ikke tenke på, mulighetene for å velge hvordan en vil ha boken, ligger i programmet. Mine tre sønner har fått hver sin og viste en oppriktig glede og interesse for både boken og livet mitt. Boken har jeg kalt:

«Veien ble til mens jeg gikk – -«
Ord og bilder fra et liv

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Ungdom i våre dager har en umettelig trang til å bruke de mulighetene som ligger til bruk på Nettet. Programmer som «Hvem tror du at du er» kan tenne en gnist for å oppdage sin egen slekt. Men vær varsom med å forlange eller forvente en intens iver. I noen perioder av livet trenger vi å få lov til å velge selv etter barneperioden hvor foreldrenes hadde styringen. Men vær våken og positiv for hvilken som helst innfallsvinkel til dette omfattende emnet som ungdom velger.

F. eks.:

  • Stammer jeg fra noen kjente personer?
  • Skal jeg skrive en særoppgave om en i slekten eller om slekten?
  • Står det om mine forfedre i arkivene?
  • Hvorfor har vi flyttet hit?
  • Vil DNA prøver vise hvor jeg stammer fra langt tilbake?
  • Osv.

Det å samarbeide med en interessert lærer barna/ungdommene har på skolen, kan være en god måte til å få en aktivitet angående slektsforskning inn under fag som samfunnsfag, historie, norsk, databehandling m.m.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg har mange ‘slektsforskningøyeblikk’ og alle de sterkeste er da jeg føler bånd og forståelse for en av mine aner. Det rører mitt innerste at jeg får et glimt av deres erfaring og liv.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville vært i Jerusalem og vært tilstede under Jesu Kristi avskjedstale til disiplene. Jeg tror at det ville gitt meg mer tro og styrke for mitt eget liv

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

 

Er det OK å kopiere andres slektsforskning?

Kopirett?

Kopirett?

Jeg har opplevd at folk har «kopiert» min slektsforskning, slektsbilder og historier, og lagt det ut på sin nettside. Er det OK?

Jeg vet at jeg må anta at hvem som helst kan lese eller kopiere alt jeg legger ut. I utgangspunktet er det opphavsrett på alt som finnes på internett fordi er personer som har produsert alt som ligger åpent. Vi kan ha forskjellig syn på hvordan dette tolkes men Åndsverkloven må følges. Når det er sagt vil jeg være litt personlig.

Jeg er veldig for å dele informasjon om mine forfedre til andre som har samme forfedre. Jeg er også for å dele slikt gratis med hverandre. Men jeg synes det skal være noen «kjøreregler». Nedenfor har jeg satt opp to «kjøreregler» som jeg mener er det absolutte minimum.

 «Kjøreregler» for å kopiere slektsinformasjon

1. Spør om lov om du er i tvil om du kan kopiere. (Bilder og slektsinformasjon). Ikke bare «ta». Jeg har opplevd å finne et bilde av bestefaren min som kommer i fra min slektsside, som ligger ute i de store slektstrærne. Ikke har jeg blitt spurt og ikke er de i slekt med meg de som har lagt det ut der.

2. ALLTID, ALLTID sett på hvem som er kilde/opphavsmann. Jeg blir faktisk litt lei meg når opplysninger som jeg kanskje har brukt flere år finne frem til, eller historier jeg har skrevet ligger på andres nettsider som deres egen informasjon.

Mer informasjon
Ellers så synes jeg det er mange gode tips og informasjon på disse sidene:

Åndsverkloven

Clara – Informasjonssentral for opphavsrett og klarering (Åndsverkloven skrevet i lettlest stil)

Internett – hva er lov og hva er ikke lov? (se medlemsbrev «Hva er lov?»)

________________________________________________________________________

Så hyggelig om du vil følge med på nye innlegg i Barnas hjerter til fedrene.

 

 

Gratulerer med 144 -årsdagen oldemor

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Vokste opp i Ålesund
27. januar 1870 ble min oldemor Anna Sophie Caroline Lønberg født. Det vil si at datoen i dag er hennes fødselsdagsdato. Jeg fikk dessverre ikke møtt denne oldemoren min, fordi hun døde 57 år gammel av hjernedrypp.

Anna Sophie ble født i Buholmstrand i Ålesund som den yngste av 9 søsken. Jeg vet at faren hennes Clemet var huseier og kom som 16 åring fra Øyer i Oppland til Møre og Romsdal for å arbeide. Det finnes ikke bilder av Anne Sophie fra hun var yngre enn 19 år. Jeg har fått høre i fra en slektning at hennes far trodde at det var synd å bli tatt bilde av. Kanskje det var grunnen?

Hun ble konfirmert i Ålesund i 1885 og fikk karakteren «Meget god».

Reiste til Bergen
Mellom 1885-1890 reiste Anna Sophie til Bergen. Der tok hun bilde av seg og det er det første bilde vi vet om som er tatt av henne. Hvorfor og hva hun gjorde der før hun traff min oldefar har jeg ikke greid å finne ut. Jeg finner verken utflyttingen fra Ålesund eller innflyttingen til Bergen. Hun står også som ugift kvinne da hun

Uansett så treffer hun min oldefar Ludvig i Bergen og de gifter seg i 1890. I Bergen får de 5 barn før de flytter tilbake til Anna Sophies fødeby, Ålesund. Der får de 6 barn.

Anna Sophie med en del av familien samt det første barnebarnet  1912

Anna Sophie med en del av familien samt det første barnebarnet 1912

Hvordan overlever man slik sorg?
Anna Sophie mistet 6 av sine barn. Nesten alle hadde rukket å bli unge voksne. Den første sønnen reiste hjemmefra som 16 åring og kom ikke hjem før etter hennes død, sønnen på bilde over (øverst til venstre) som har fått sitt første barn,  druknet i et forlis, 2 døde av tuberkulose i 20 årene, en datter døde av tyfus i 16 år gammel og en gutt døde 1 år gammel av hjernebetennelse. Hva dette gjør med en mor og en kvinne tror jeg ikke at jeg greier å fatte. Hvordan overlever man en slik sorg og hvilket preg setter det på kropp og sinn?

Kvinneforening, håndarbeid og aviser
Hva ellers Anna Sophie bedrev utenom å håndtere en familie med 11 barn vet jeg dessverre heller ikke så mye om. Glemte å spørre mormor da hun levde. (Flere som kjenner til den?) Det eneste jeg har som kan fortelle litt om hva hun drev med er noen bilder.

Anna Sophie hekler 1926

Anna Sophie hekler 1926

 Håndarbeid og en slags kvinneforeningsarbeid ser det ut som hun drev med.

Anna Sofie kvinneforening hjemme

Anna Sophie forest til høyre. En slags kvinneforening?

Nedenfor er det siste bildet som er tatt oldemor Anna Sophie.

Anna Sophie leser avisen på trappen utenfor huset sitt.

Anna Sophie leser avisen på trappen utenfor huset sitt.

I dag på hennes fødselsdag er en fin dag å minnes min oldemor i noen ord å bilder.