FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

jan25

Jeg har i min slektsforskning kommet over personer som er vanskelig å finne opphavet til. De lever mellom folketellinger eller før 1800 tellingen og kommer fra, eller har flyttet til et annet sted/kommune i Norge. Når jeg ikke vet hvor, så er det som å lete i «nålen i høystakken». Alternativet har vært grundig søking i nabokommuners kirkebøker eller bygdebøker, flaks og andres forskning (f.eks på DIS).

I det siste så er det FamilySerach som har hjulpet meg å finne flere av de jeg står fast på fordi de har flyttet eller kommer fra et annet sted i Norge.

Tilfelle 1.

Her forsket jeg på en slekt i Stavanger og Egersund området, og finner under en vielse at en mann, Carl Christian Nilsen er født i Asker. Året er 1854

Vielse Carl Christian Nielsen f 1831 Arpn Aan

I kirkeboken for Asker finner jeg hans dåp i 1831 og navnet på begge hans foreldre:

Fødsel Carl Christian Nielsen i Asker Aansen

Men så stopper det helt opp. Jeg finner kun dette barnet av disse foreldrene, men jeg finner et dødfødt barn i 1829 også i Asker.

Hvor ble de av? Hvor kom de i fra? 
Jeg prøvde flere muligheter men kom ingen vei. Så da tenkte jeg at jeg kan jo prøve FamilySearch også.

1 FS

Etter å ha logget meg inn trykket jeg på «Search» på forsiden og fikk opp dette bildet:

2 FS

 Her fylte jeg ut foreldrenes navn slik jeg fant de i krikeboken over. Siden det var vielsen jeg var ute etter så trykket jeg på «Marriage». Jeg visste ikke hvor i Norge jeg kunne finne de så jeg skrev bare Norge og satte datoen fra 1820-1830. Siden den dødfødte og Carl Christian ble født henholdsvis 1829 og 1931.

Family Search reslutat

Og jammen fant jeg ikke vielsen dere. Øverst står dåpen til Carl Christian og så kommer vielsen til foreldrene. Mor navn har en litt annen skrivemåte her. Jeg sjekket kirkeboken og fant ut at de ble viet i Akreshus slottskirke. Dermed løsnet min videre forskning og jeg fant mange flere generasjoner bakover samt mer interessant informasjon.

Tilfelle 2.

Her om dagen (9 januar 2014) lagde jeg et blogginnlegg om Hva er min forfedre – poengsum? og fant ut ved å lage en oversikt, at jeg hadde noen steder som det var noen år siden jeg sjekket sist. Dvs. at jeg hadde trodd at jeg ikke kom videre her.

I 8. generasjon hadde jeg en Knut Fredriksen som angivelig skulle være født i Meldal  ca. 1727. Han bodde i Møre og Romsdal i min forskning. Jeg hadde sjekket bygdeboken og ikke funnet noe, samt at kirkeboken ute på nettet ikke hadde noen opptegnelse rund det året. Så for noen år siden hadde det stoppet opp.

Så igjen gikk jeg inn på Family Search på samme måte som over. Jeg satte det litt åpent, men begrenset søket til Sør-Trøndelag som Melbu ligger i.

FS 1 Knut Fredriksen

 

Da kom dette resultatet opp:

Knut fredriks n MeldalRindal FS resultat

Nr. 2 her var interessant fordi mors navn var Gunnild og Knuts Fredriksens første datter het Gunhild. Vi vet at som oftest ble de første barna kalt opp etter besteforeldrene. I FamilySearch (se bildet over), sto det ikke fornavn på dette barnet, men jeg ville sjekke dette mer ut. Det viste seg at Grindal er en gård i Rennebu som hørte under prestegjeldet Melbu på denne tiden. Jeg fant min Knut Fredriksen og at konen hans kom fra et annet sted enn jeg før har trodd. Så jeg fikk faktisk noen generasjoner til og en del mer informasjon igjen.

Jeg som hadde stått helt fast i flere år. Yippi.

Tilfelle 3

For ca. en uke – 10 dager siden fikk jeg en kommentar i bloggen min, og jeg ønsket derfor å hjelpe denne leseren. Dette var informasjonen jeg hadde:

«Torina Toersdatter. Hun er som voksen i Nord-Trøndelag, men det oppgis bare at hun er fra Nordland. Hun er gift med Paul Larsen,
og deres første barn er Kirsti, født ca. 1808 – ukjent fødested i Nordland. Torina Toersdtr er en ugift tjenestepike på Strømsnes i Lødingen under folketellingen i 1801.»

Han hadde lett i Lødingen men ikke funnet fødselen til Kirsti. Etter nå ha hatt litt suksess med å lete i FamilySearch etter forfedre som sannsynligvis er født andre steder i Norge enn der de bor, tenkte jeg at jeg skulle prøve denne gangen også.

Jeg søkte på samme måte, men denne denne gangen trykket jeg på «Parents» og skrev inn navnet deres. Jeg skrev  «Torsdatter» istedenfor «Toersdatter».

Kirsti Paulsdatter FS 1

Her er reslutatet jeg fikk. Etter å ha gransket kirkeboken viste det seg at dette var den Kirsti jeg søkte etter. Det viste seg videre at foreldrene hørt fremdeles til Lødingen sokn, men at denne kirken lå nærmere der de bodde. I et helt annet prestegjeld.

Kirsti Paulsdatter FS Resultat

 

Prøv FamilySerach når du står fast og ikke finner personer fordi de er født eller har flyttet til et annet sted. Jeg finner jo selvsagt ikke alle som har flyttet i min slekt her, men eksemplene ovenfor viser noe av det FamilSearch har hjulpet meg med. Kanskje det kan hjelpe deg også?

 

Ancestry.com utvider med et barnebrytende samarbeid med FamilySearch

jan24
Featurepics

Featurepics

Pressemeldingen om dette samarbeidet ble utgitt 21. januar.Du kan lese mer om dette på linkene nedenfor:

http://www.deseretnews.com/article/865585877/LDS-FamilySearch–Ancestrycom–1-billion-new-historical-records-online.html?pg=all

https://familysearch.org/blog/en/familysearch-ancestrycom-working-records-online/

http://ir.ancestry.com/releasedetail.cfm?ReleaseID=820259

 

 

Identifiserte ukjent slektsbilde ca 1890 av kvinne, som ble lagt ut i går

jan22

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Etter å ha lagt ut mitt ukjente slektsbilde av en ung kvinne i går, satt jeg litt trøtt å stirret på det. Jeg skulle egentlig ha gått å lagt meg, men det var litt vanskelig å komme opp av kontorstolen min, og jeg var for trøtt til å gjøre noe særlig mer enn ja – å stirre på bildet.

Ukjent kvinne. Fotograf: Brødrene Larm i Bergen

Ukjent kvinne. Fotograf: Brødrene Larm i Bergen

Plutselig kjente jeg igjen denne kvinnen, enda jeg har hatt dette bilde i flere år og sett på det mye.  Jeg så i trekkene hennes en mer voksen kvinne, som jeg har bilde av. Jeg ble oppspilt og våken og måtte bare sjekke det selv om klokken var over leggetid. Jeg har opplevd dette før med andre gamle slektsbilder, at jeg plutselig gjenkjenner personen.

Anne Margrethe apelseth ansikt

Hvem er hun?
Den unge kvinnen på bilde over heter Anne Margrethe Andersdatter Apeldsæt (ja mitt etternavn -Apelseth kommer fra denne familien). Hun er født i 1865 på gården Apalset i Vevring, Sogn og Fjordane. Det vil si at hun var mellom 21 og 26 år da bildet øverst ble tatt, fordi på bildet står adressen som fotografen hadde mellom 1886 – 1891. 24 oktober 1896 giftet hun seg med (politi)kontabel Abraham Andersen Eldal i Bergen. Anne Margrete er søster til min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950). Hun fikk to nydelige døtre, men de ble aldri gift. De var forretningskvinner.  Så Anne Margrete var også en person hvor det ikke finnes noen etterkommere av i dag.

Abraham Eldal,Amalie og Frisa, Anne Margrethe

Abraham Eldal,Amalie og Frisa, Anne Margrethe

Fint at vi da kan minnes henne litt i her i dette blogginnslaget.

Amalie, Anne Margrete og Frida

Amalie, Anne Margrete og Frida

Her er Anne Magrethe på sine eldre dager flankert av sine to døtre. Flotte damer i gåtilbyenfint.

Ble litt glad jeg at jeg greide å indentifisere mitt ukjente bilde.

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

Ukens slektsbilde av fotograf «Brødrene Larm» – kvinne portrett 1886-1891

jan21

Denne damen er i fra et fotoalbum som inneholder min mormor Erna Louise Apelseths slekt. Jeg tror det er i fra slutten av 1800 – tallet. Dessverre så vet jeg ikke hvem hun er. Kanskje en dag kjenner noen henne igjen?

Ukjent kvinne i fra Apelseth-slekten

Ukjen kvinne Fotograf: Brødrene Larm

Fotograf Brødrene Larm

Fotograf er «Brødrene Larm. Josef Larm og hans tvillingbror Benjamin Larm holdt til i Bergen. Bildet er tatt mellom 1886-1891 (fordi det var da Brødrene Larm holdt til i Veiten 5 som det står på bildet). Mormors slekt holdet til i Florø området i Sogn og Fjordane. Enten er dette en utflyttet del av slekten (bosatte seg i Bergen) eller så dro hun til Bergen for å la seg fotografere.

Dette bildet er blitt identifisert: Identifiserte ukjent slektsbilde ca 1890 av kvinne

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

«1001 natt» spennende dokumentarroman fra 1700 -tallet

jan20

1001 nattEtternavnet Moss
Min mann har en forfar som heter Abraham Moss (1748 (-51)-1831) som han ikke finner forfedrene til (rykte er at far er en Ole Moss som var klokker i Moss – finner ingen bevis). Så når jeg ser etternavnet Moss i forbindelse med dokumentsrommanen 1001 natt fra denne, måtte jeg bare lese den. Kanskje personen Niels Moss i boken var i familie med Abraham Moss? Uansett virket det som om handlingen var spennende i seg selv. Norske slaver i Algeri!

Etter å ha lest boken så synes jeg at det som var aller mest spennende, var forfatterens forskning for å skrive denne fakta-fortellingen. Det var vel slektsforskeren i meg som dukket opp.

Om 1001 natt
Vetle Lied Larsen som er forfatter og journalist finner noen opplysninger i et brev fra bergens-biskopen Johan Nordahl Brun (som faktisk er en av Lied Larsens forfar) som setter Vetle Lid Larssen på sporet av den ene av nordmennene.

«Derfra starter et langvarig arbeid med å forfølge tråder og grave i utallige arkiver i flere land, i seg selv et fascinerende etterforskningsarbeid. Etterforskningen avslører hva som skjedde med trønderen Niels Moss og bergenseren Christian Børs etter at de reiste til sjøs i 1769. Den ene ble kastet i de beryktede slavefengslene i Algerie, den andre ble den algirske keiserens personlige kaffeskjenker, den høyeste stilling noen hoffslave kunne få.»

Jeg anbefaler boken for de som liker historie, forskning, faktabasert fortelling. Jeg ble virkelig underhold og samtidig gav den meg et innsyn i «i nytt historisk materiale, i enda et dystert kapittel om menneskers undertrykking og utbytting av hverandre»

Han har i tillegg 200 sider med rene kildehenvisninger

Det sto litt om familien til Niels Moss, men ikke nok til å finne ut om han var i familie med min manns Abraham Moss.

Her kan du kjøpe boken: Bokkilden.no – finnes i flere formater som e-bok, lydbok etc.
Flere bøker som er til hjelp i slektsforskning, omhandler slektsforskning eller bøker med slektshistorier som kan inspirere kan du finne her: Bøker

Intervju med slektsforsker, forfatter og kunstner Heidi Eljarbø Morrell Andersen

jan17

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Jeg ble kjent med Heidi for 10 år siden da jeg flyttet til Moss. Ikke bare er hun en god venninne men hun er også svigermor til min sønn og vi er da bestemor til samme barnebarn. Felles gleder!

Heidi Morrell Eljarbø Andersen
Heidi Eljarbø Morrell Andersen (Heidi Eljarbo) bor på en øy i  et hus som heter the Duck and Cherry. Hun elsker genealogi, historisk litteratur, kunsthistorie og kleshistorie, så det er ikke rart at hun skriver historiske bøker og har fast spalte i det slektshistoriske bladet Strandsitteren. Aller best trives hun sammen med Arnfinn og deres store familie.Som 15-åring ble hun bitt av slektsgransking-basillen og tror fast at hver som sier at de ikke liker genealogi, ikke egentlig har prøvd nok. Hun gleder seg til å treffe sine slektninger som har gått veien før henne og ønsker å ha en alvorsprat med prester som har skrevet uforståelig stygt i kirkebøkene.

Du finner henne på «Tales from the Duck and Cherry» på http://heidieljarbo.blogspot.no/

Heidi Eljarbø Morrell Andersen

Heidi Eljarbø Morrell Andersen

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Heidi: Som undersøker i kirken ble jeg med på seminar. Der i andre etasje i Hekkveien 9 (Oslo) hadde Bjørn Porsbøll en lekse for oss seminar-elever om genalogi. Vi fikk utdelt et fire-generasjoners –skjema og oppmuntret til å gå hjem og spørre foreldre og besteforeldre for å klare å fylle ut skjemaet. Dette var spennende. Jeg elsket historie og var glad i familien. Å kombinere de to var for meg allerede som 15-åring helt topp.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
 Jeg liker å lage biografer til de som er min direkte linje bakover. Alt som man kan finne av informasjon kan veves inn til en liten sides fortelling om personen. For eksempel har folketellinger ofte informasjon om religion, hagebruk, yrke, tjenere osv. Mye man kan sette sammen av slik informasjon.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Min mormor var den eneste av mine besteforeldre som jeg har sett. Hun ble 95 år gammel (født i 1895) og var en rund liten kone med knute i nakken, forkle og heklede hatter.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Kirkebøkene på Digitalarkivet. Tenk å sitte hjemme og kunne lete etter familien sin.

 Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
De liker for det meste data og kan lett læres til hvordan man søker etter informasjon på nettet.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Å finne min oldemor etter å ha lett etter henne i 17 år!

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært?
England og Norge på 1600-tallet. Veldig mange av heksforfølgelsene fant sted på denne tiden. Historien og politikken er spennende på denne tiden både i Norge om andre land. Menneskene hadde sterke meninger og ofte lite forståelse av livet, mennesker, religion og forhold. Jeg finner det fascinerende.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Lage permer med generasjoner bakover med biografier, bilder om man kan eller tidsriktige bilder av klær, kirker, steder og alt ellers av informasjon man kan finne.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Dele med dem av det man har og vise begeistring. Ta tid til å sitte sammen med dem.
  • For å starte med slektsforskning?
    Sitte med dem og vise dem for eksempel de fine nettsidene vi har.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

 

Ukens skatt – bestefars medlemsbok med stempelet «Præsident Christie»

jan15
Bestefar medlemsbok.

Bestefar medlemsbok.

Jeg har en liten medlemsbok fra 1934 som tilhørte min bestefar Nordahl Rødsand. Den har flere stempler med «Præsident Christie» inne i seg. På forsiden og inni i medlemsboken står det «Trygdekasse». Inne i boken er det ført inn kvitteringer for trygdepremier som min bestefar betalte. Bla. 1 krone og 10 øre 29. januar 1934 og 5 kroner og 50 øre 9 april 1934. Bak alle er det stempel «Presidænt Christie.»Hva var det bestefar var medlem i?
Den 13 januar (2014) skrev jeg om reglement for kommunekontorister  1862-1871 . I det reglementet står det at de måtte spare privat til sykepenger og pensjon for å ha penger i tilfelle sykdom og til alderdommen. Det fikk meg til å husket min bestefars medlemsbok i Trygdekassen.

På Lovdata leste jeg at Folketrygden ikke ble innført før 1. januar 1967.

Folketrygden er et nasjonalt, sosialt forsikringssystem som ble innført 1. januar 1967

Lovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal videre bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkelte persons livsløp og mellom grupper av personer. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp.

Så hva var det min bestefar betale premier på? Fikk ikke folk sykepenger før 1967?

Bestefar til høyre

Bestefar til høyre på 1930-tallet

Lover om sykeforsikring og trygdekasse
Den første lov om sykeforsikring av 1909 (i kraft juli 1911) innførte pliktig trygd for de lavest lønte arbeidstakere. Denne sikret arbeidstaker til en viss grad hvis de hadde ulykker på arbeidsplassen.

Lov om syketrygd av 6. juni 1930 for alle arbeidstakere var et stort gjennombrudd i sosialomsorgen. Alle lønnstakere var pliktige medlemmer i trygdekassen på det sted de arbeidet. Arbeidsgiveren pliktet å melde arbeidstakeren inn i trygdekassen. Trygdekassen var pliktig til å yte legehjelp under sykdom. Utgifter til transport til lege og sykehusopphold ble betalt, men legeutgiftene måtte dekkes av den enkelte. Loven gjaldt bare for personer med inntekt under et bestemt beløp.

Bestefar medlemsbok.
Min bestefars signatur
Hva måtte den trygdede gjøre

Ikke syk siden spanskesyken i 1918
Så det var etter syketrygdloven av 1930 min bestefar betalte premier inn til trygdekasse. Jeg tror ikke han noen gang fikk bruk for sykepenger selv, for som han sa da han fikk lungebetennelse i som nesten 90-åring; » Nei, æ hakje vært syk sia spanska» (Nei, jeg har ikke vært syk siden spanska (spanskesyken i 1918) .)

Stempelet «Præsident Christie»
Så var det dette stempelt på hver innbetalte premie inne i medlemsboken. Jeg forstår at det måtte dreie seg om Wilhelm Frimann Koren Cristie (1878-1849) som var med riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og som ble landets første stortingspresident i 1814. Alikevel døde Christie en god stund før vi fikk lover om sykeforsikring og syketrygd. Svaret kan være at Christie ble født i Kristiansund, og at Kristiansund æret sin store «Landsfader» ved å bruke dette stempelet. Bestefar bodde da i Kristiansund. Jeg vet ikke om noen annen forklaring enn dette.

Wilhelm F. K. Christie
Medlemsboken m/stempel

Artig å finne dette stempelet «Præsident Christie» i dette jubileumsår 2014,  200 år siden Christie var med i riksforsamlingen på Eidsvoll. Det er også opprettet en genalogisk side for å få lagt inn alle etterkommere etter Edsvold menn. Den heter Eidsvollsmennens etterkommere.

Kilder:
http://tidsskriftet.no/article/1838010/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1997/nou-1997-7/12/2.html?id=140796

http://nn.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_F.K._Christie

__________________________________________________

Les om flere slektskatter her

Kommunekontorets reglement anno 1862-1871

jan13

Jeg jobber i en liten bygdekommune mellom Moss og Fredrikstad og i skuffen til en av mine medarbeidere lå en kopi av en avskrift av et reglement som angivelig skal ha hengt på kommunekontoret på Moen i Kvitseid i årene 1862-1871. Du verden så glad for at jeg er kvinne som jobber i en kommune i 2013.

Må overholdes av personalet 1862 FINAL

  • De jobbet i fra 6.00 til 18.00. – –Jeg jobber i fra 08. – 15.40 (kortere i sommerhalvåret).
  • De jobbet mandag tom. lørdag og søndag var satt av til kirkegang. – Jeg jobber fra mandag tom. fredag. Velger selv om min søndag er satt av til kirkegang.
  • De jobbet overtid hvis det krevdes – Jeg jobber overtid hvis det kreves.
  • De yngste på kontoret måtte rengjøre hver morgen under ledelse av den eldste. – Jeg kommer til rent kontor og tømte søppelbøtter takket være vår flotte person som har en stilling som renholder.
  • De måtte kle seg enkelt og hadde tidels et reglement for bekledning. – Jeg har nok en til dels noe uoffisiell påkledningskodeks, men den er til gjengjeld veldig avslappet.
  • De hadde en ovn til disposisjon og måtte ta med brensel til denne ovnen selv. – Jeg har en egen ovn på mitt kontor.
  • De hadde forbud om å snakke i kontortiden. – Jeg snakker med alle mine kolleger når det passer slik. (Så ensomt å jobbe slik)
  • De hadde reglement som styrer noe av fritiden. – Jeg har ingen slike føringer utenom vanlig folkeskikk og samfunnets forventning.
  • De hadde lunsj mellom 11.30 og 12.00, men måtte jobbe samtidig. – Jeg har 20 min fri lunsj – dvs. den inngår ikke i arbeidstiden min.
  • De hadde reglementert hvordan de skal møte ledelsen. – Jeg har ingen føringer på dette, men vanlig folkeskikk er usagt forvente.
  • De hadde ingen sykemeldinger eller offentlig pensjon. Det ble de anbefalt om å spare til selv fordi de fikk trekk i lønnen sin. – Jeg blir automatisk trukket 2% av lønnen min som går til pensjonsparing og jeg har en del velferdsordninger som hjelper meg hvis jeg er syk.
  • De var bare menn som jobbet. – Jeg er er en av flere kvinner, faktisk halvparten.

V har mange reglementer på jobben, men ingen som styrer vårt personelige liv på sammen måte. Heia for 2013.

 

Mens vi venter på «Hvem tror du at du er?» – «Who Do You Think You Are?»

jan11

who-do-you-think-you-areJeg leste med en litt skuffelse i «Vidars slektsblogg» at neste runde med serien «Hvem tror du at du er?» ikke ville bli vist NRK før tidligst i 2015.  Selv om jeg føler at den norske versjonen av «Hvem tror du at du er? » er mest relevant for meg og fasinerer meg mest, finner jeg mye glede av å se på andre lands versjoner også.

Andre lands versjoner av «Hvem tror du at du er ?»

Den svenske versjon «Vem tror du att du är?» gikk høsten 2013, og forskjellige engelsktalende versjoner (USA og England) er også blitt vist på norsk TV. Det er noe med slektsforskning og mennesker ferd når de lærer mer om sine forfedre, som fenger og rører meg. Jeg ser at dette gjelder mange andre mennesker også, ved at interessen for slektsforskning øker etter programmer som «Hvem tror du at du er?».

Mens vi venter – «Who Do You Think You Are?»

Så mens vi venter på at det skal komme flere sesonger av «Hvem tror du at du er?» Finnes det fulle episoder av «Who Do You Think You Are?» på YouTube.

JIM PARSONS (USA-versjon)
Jeg er en stor fan a komiserien «The Big Bang Theory« (må nok innrømme at jeg har sett alle episodene) og hovedrolleinnehaveren Jim Parsons (som spiller Sheldon), har vært med i en episode av «Who Do You Think You Are?» . En av hans forfedre opplever en tragisk ulykke og en annen jobbet for en konge i Europa. Ja du kan se selv nedenfor. Videoen er ikke av beste kvalitet og det er heller ikke tekstet, men allikevel synes jeg det var verdt å se på det.
http://www.youtube.com/watch?v=xtkFhSM7Rjo

JK ROWLING (Engelsk versjon)
JK Rowling, som skrev Harry Potter-bøkene, er det også lagd en episode med. Her handler det bl.a. om en helt i fra 1. verdenskrig, og en møte med en fransk  slektning. Denne videoen er det mye bedre kvalitet på og jeg synes engelskmennen er flinkere til å produsere serien også.
http://www.youtube.com/watch?v=b6399QxJiPM

Flere episoder

Ovenfor er bare en smakebit av de epiosdene som finnes på YouTube av «Who Do You Think You Are?» Nedenfor kan du finne link til flere.

Martin Freeman: http://www.youtube.com/watch?v=LQ3rpoOnnTE

Patrick Stewart: http://www.youtube.com/watch?v=TZRMGQ-Au4A

Jeremy Irons:http://www.youtube.com/watch?v=b7SraGm1ovY

John Hurt: http://www.youtube.com/watch?v=KD8x8BQen1Q

Eller du kan du søke på YouTube selv.

 

 

Hva er min forfedre – poengsum?

jan9

Jeg leste om en utfordring i en amerikansk slektsblogg (Genea-Musings) for et par dager siden. I denne utfordringen, kan du beregne hvor komplett din genealogi er basert på 10 generasjoner, lage et diagram for disse generasjonene, og finne din poengsum.

Jeg fylte i tabellen nedenfor ved å gå inn på mitt slektsprogram som er Legacy og brukte der «Legacy Charting» som i alle fall finnes i «DeLuxe» versjonen av Legacy 8. Jeg husker ikke om den forrige versjonen hadde Legacy Charting. Jeg valgte meg «vifte» og telte opp folkene i hver generasjon. Det går sikkert an å bruke anekart også.

Forfedrepoengsum

Jeg har identifisert 695 forfedre ut av 1023 mulig. Min forfedre-poengsum er 68%. Til og med 7. generasjoner har jeg indentifisert alle mine 3 x tippoldeforeldre (100%). Mye takket være min tremenning som rett før jul fant min 2x tippoldefar, og dermed noen av hans forfedre også. Se: Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet.

Fra generasjon 8 begynner det å bli litt vanskelig. Men jeg finner/får informasjon om stadig nye forfedre, selv om det går år mellom hver gang. Alikevel, ved å lage denne tabellen, så jeg i anerekkene mine at det var faktisk noen steder jeg kunne undersøke litt mer. Blir aldri ferdig med dette vet du:-)

La oss se om jeg kan øke denne prosentpoengsummen i 2014! Takk for morsom utfordring.

Download_knapp Klikk på knappen så kan du laste ned en ferdig tom tabell, jeg har lagd, hvis du ønsker å prøve det samme selv.

Utfordringen sender jeg videre. Legg inn i din tabell, og din forfedre-poengsum på din egen blogg, i en kommentar til dette innlegget (med f.eks link), eller i en Facebook-status post eller Google+ Stream innlegget. Lykke til!