Mitt liv: 50 år gjennom bilder samt de 6 generasjoner jeg har opplevd

mai3

I dag synes jeg er en stor milepæl. Jeg er 50 år! Jeg har tenkt å markere det på bloggen min ved å legge ut en billedkavalkade fra mine 50 år. Er så glad for at jeg lever i en tid hvor vi har fotografert masse bilder gjennom hele livet. Bare å samle disse fikk meg til å huske på mange fine ting som har skjedd. Kanskje det var det man burde gjøre når man skal skrive sin livshistorie – se på bilder fra oppveksten og skrive ned stikkord. Samtidig har jeg også opplevd 6 generasjoner.

Fra 0 – 11 år

Cathrine fra 1-11

Fra 12-19 år

Cathrin 12-19

Fra 20-39 år

Cathrine 20-40 år

Fra 40 – 50 år

Cath 40-50

Jeg har opplevd 6 generasjoner

Jeg husker godt min oldemor som fikk 17 barn, og derfor er jeg så heldig at jeg har møtt, opplevd og husker godt 6 generasjoner. Jeg har hatt et godt, rikt, opplevelsesrikt liv med mange erfaringer som har gjort meg til den jeg er. Nå gleder jeg meg til de neste 50 år og enda flere generasjoner.

 

Min mor Anny til høyre, min datter Ville i midten, jeg til venstre .1999

Min mor Anny til høyre, min datter Ville i midten, jeg til venstre  – 1999

 

Så har jeg verdens beste mann å dele alt dette med

Stein og Cathrine

Cathrine & Stein

___________________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp
Ikke glem å skrive din egen historie. Tross alt er det du som kjenner din egen livshistorie bedre enn noen andre.

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)
Masse gamle bilder fra hele landet

Slekt og Data: Nytt navn og nytt styre – som bl.a jeg ble valgt inn i

apr30

På DIS-Norge, Slekt og Datas landsmøte ble jeg valgt inn i det nye hovedstyret. Jeg gleder meg til å å jobbe sammen med denne gjengen for å fremme organisasjonen Slekt og Data samt jobbe for at Slekt og Data skal være en ledende organisasjon innen slektsforskning. Da mener jeg at organisasjonen legger til rette, har hjelpemidler og utvikler nye/forbedrer hjelpemidler for slektsforskere.

Det nye hovedstyret i Slekt og Data - valgt på landsmøte 24 april 2016

Det nye hovedstyret i Slekt og Data – valgt på landsmøte 24 april 2016

Morten Thorvaldsen fra Vestfold, styremedlem, Per Ove Uthaug fra Hordaland, styremedlem., Jonny Lyngstad fra Møre og Romsdal, styremedlem, Bente Nordhagen fra Nord, styremedlem, Viggo Eide fra Salten, styremedlem, Trond Gangnes fra Oppland, styremedlem, meg selv -Cathrine Apelseth-Aanensen fra Østfold, varamedlem, Harald Djupvik fra Oslo-Akershus, varamedlem.

DIS-Norge, Slekt heter nå Slekt og Data

DIS-Norge, Slekt og Data har byttet navn til kun Slekt og Data. Dette skjedde på landsmøtet forrige helg,  i med stort flertall. Slekt og Data har før hett DIS-Norge, DIS-Norge, Slekt og Data og nå som skrevet  – SLEKT OG DATA. Det kommer også en ny logo og en ny profil. Du kan lese mer om det på Slekt og Data sine hjemmesider: DIS-Norge, Slekt og Data bytter navn

___________________________________________________

Mer om meg:

Om meg

Hvor mange generasjoner har jeg bilde av?

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

«Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

Digitalarkivets opphavsmann: Mitt møte møte med denne helten på DIS-Norges landsmøte

apr24

Denne helgen er jeg på DIS-Norges landsmøte fordi jeg står på valg til hovedstyret.

Åpningen av DIS-Norges landsmøte med nesten 100 delegater.

Åpningen av DIS-Norges landsmøte med nesten 100 delegater.

Foruten to fulle dager med møter, så er vi så heldig å få oppleve en del ting også. I går fikk vi omvisning i historiske Bergen, hvor høydepunktet for min del var den private omvisningen vi fikk på det Hanseatiske museum. Siden jeg er en etterkommer av en Hanseeat så var dette spesielt interessant for meg.

Her er jeg utenfor den første gården og stuen til Hanseeatene på bryggen i Bergen.

Her er jeg utenfor den første gården og stuen til Hanseeatene på bryggen i Bergen.

Men det som kanskje var det gjeveste var å møte mannen som fant opp Digitalarkivet. Det er for en slektsforsker det samme som å møte en rocke-legende. Det er Jan Oldervoll som jobbet for universitet i Bergen som er denne legenden i slektsforskermiljøet. Som DIS-Norge skrev i går da Oldervoll i går fikk en hederspris av DIS-Norge, DIS-bjørnen:

Får prisen for kreativ, arbeidskrevende og publikumsvennlig innsats ved utvikling av Digitalarkivets digitale plattform med tilhørende søkemotor gjennom mange år. Får prisen for kreativ, arbeidskrevende og publikumsvennlig innsats ved utvikling av Digitalarkivets digitale plattform med tilhørende søkemotor gjennom mange år.

Jan Oldervoll og jeg på middagen på DIS-Norges landsmøte 2016

Jan Oldervoll og jeg på middagen på DIS-Norges landsmøte 2016.

———————————————-

Lignende blogginnlegg

Etterlysning – etterkommere etter hanseatene i Bergen: Jeg er en!

Mitt slektsforskerår 2015: Hansadagene, slektsbilder, slektsforskertips og gamle dagbøker

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

 

 

Tippoldemors suppeterrin i tinn: Hvilken historie forteller den

feb18

Fødselsdag med tippoldemors suppe-terrin
 For litt siden var jeg i en jubileumsfødselsdag hjemme hos min datter, og der midt på bordet troner min barndoms suppe-terrin i hamret tinn. Jeg hadde nesten glemt den. Det viste seg at min datter hadde arvet den, men i løpet av kvelden skiftet den eier, pga av en nesten skjult inskripsjon.

Tippoldemors suppeterrin

Tippoldemors suppeterrin på fest

Jeg visste at den hadde tilhørt min mormor Erna, men når var jeg litt nysgjerrig på hva mer mor visste om denne terrinen. Mor mente at den faktisk kom i fra min tippoldemor Anne Olina Jørgensdatter Søvik. Hun ble født i 1828 på en gård i Skodje. Dette var nytt for meg, fordi jeg trodde at den eneste slektskatten vi hadde etter hennes var en gammel liten rød lysestake.

Bruksting og kjøkkenpynt 
Det vi sikkert vet er at mormor fikk denne av sin mor (som sannsynligvis fikk den av sin mor igjen) Anna Sophie Lønberg født 1870. Min mormor hadde den til pynt på kjøkkenbordet da min mor vokste opp, men den ble ofte brukt til å servere suppe i. Da min mor og far flyttet inn i egen leilighet etter to års ekteskap (de bodde først hos mors foreldre), fikk mor denne suppe-terrinen med seg som gave. Mor brukte også å ha den på kjøkkenbordet til pynt, men også hun brukte den til å servere supper i, og til å ha småkaker i. Jeg husker det godt i fra min barndom. Hos min datter sto den også på kjøkkenet til pynt, men på en hylle. På festen ble den brukt til å ha poteter i.

Suppeterrin fra siden

Hvem er suppe-terrinens nye eier
Under jubileumsfesten får jeg vite at en av mine eldre brødre har risset inn navnet sitt på suppe-terrinen som ung, og han følte at den var litt sin pga det. Å jammen finner vi ikke innrissingen hans. Svak men synlig. Jeg prøvde å få et bilde av det, men det gikk ikke. Min storhjertede datter synes også at den da tilhørte onkelen, så i løpet av kvelden var det min bror som ble den heldige eier av tippoldemors suppe-terrin.

6 generasjoner eiere
Så en festkveld, med familien og en gammel arveting resulterte i nok en god historie. Jeg lærte om hvem som hadde opprinnelig eid den, hvordan den ble brukt og om min storebror som risse inn navnet sitt en ubemerket stund. Vi er også i en ny tid, siden det nå ikke er en mor eller datter som eier denne terrinen, men en sønn!. 6 generasjoner eier har denne terrinen hatt, og det slutter ikke her.

Hva med deg? Har du noen arveting med historie?

___________________________________________________________

Mer om familiehistorie

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

Familiehistorie – hvor går grensen?

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Flere slektskatter

Skatter for en slektsforsker

Mitt intervju om slektsforskning

feb11

For litt siden ble jeg intervjuet av frilansjournalist Heidi Eljarbø og artikkelen kom ut i Hjemmets «extra» for abonnenter, januar 2016. Interjvuet handlet selvsagt om slektsforskning og litt om slektsforskerbloggen min.

Bilde av artikkelen som sto i ekstrabilaget i Hjemmet

Bilde av artikkelen som sto i ekstrabilaget i Hjemmet. Fotograf: Heidi Eljarbø

Artikkelen som var på tre sider var ikke bare om meg og det jeg fortalte. Det var også hentet inn uttalelse fra folk på riksarkivet, og en del flotte bilder og tips i selvforklarende ruter, var også med.

Jeg hadde ikke fortalt noen om denne artikkelen, så jeg fikk en del koselige tilbakemeldinger fra slektninger, bekjente og kolleger da bladet ble utgitt. Flere hadde blitt så overrasket da de åpnet bladet og plutselig så et bilde av meg der 🙂

Et av fotografiene vi tok som ikke var med i artikkelen. Fotograf: Heidi Eljarbø

Et av fotografiene vi tok som ikke var med i artikkelen. Fotograf: Heidi Eljarbø

En effekt av det er at jeg har fått snakket med enda flere om slektsforskning. Flere ville faktisk begynne med slektsforskning, men visste ikke helt hvordan. Det blir nok noen fine slektsforskerstunder fremover pga av Eljarbøs artikkel. Jeg må også takke Heidi for de flotte stemningsfulle bildene hun tok av meg.

_______________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg:

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Hvor mange generasjoner har jeg bilde av?

Hva er min forfedre – poengsum?

«Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor

 

Hva finnes av kilder om sjømenn og deres liv?

feb6

Mønstringsruller for sjøfolk

Alle som kunne regnes som sjøfolk ble med visse unntak innført i sjøinnrulleringsrullene som er protokoller over på- og avmønstrede sjøfolk. Dette kan du lese mer om på digitalarkivet: Sjøinnrullering. Å få skannet disse rullene er et pågående arbeid. Digitalarkivet gjør disse protokollene tilgjengelig litt etter litt. Du kan finne de som er utlagt på digitalarkivet her: Ferdigskannede mønstringsruller.

DIS-Vestfold har digitalisert sjøinnrullerings journaler fra Drammen sjøinnrullerings distrikt.

Se også blogginnlegget til Laila Christiansen: Sjøinnrullering – Oslo Sjømannskontors ruller på Digitalarkivet!

Faktisk så rømte 41 500 mann fra norske skip i havner i USA mellom 1871 og 1915. Norske sjøfolk stakk av over hele verden, og mange kom aldri hjem igjen, men noen av de kan man finne spor etter i mønstringsrullene.

Min far Roar bakerst nr 2 fra høyre, da han var i Marinen

Min far Roar bakerst nr 2 fra høyre, da han var i Marinen

Norske sjømenns passfotografier fra 1917-1930 – New York

Arkivverkets julekalender i 2015 (6. desember). Skrev om flere hundre passfotografier som norske – og noen utenlandske – sjømenn har levert inn til Generalkonsulatet i New York mellom 1917 og 1930. På baksiden står det navn, fødselsdato og skip. Riksarkivet har arkiver etter ca. 110 norske konsulater –og fra nesten 40 ambassader. Dette utgjør et rikt og mangfoldig kildemateriale om nordmenn i utlandet. New York-arkivet lå lenge på en låve på Bogstad i Oslo, og var utilgjengelig for bruk. Nå er det heldigvis bevart i Riksarkivet. Arkivreferanse: S-1712, 2, Ua, 1 og 2.

Sjøhistorie

Sjøhistorie.no er unik database over skip, rederier og sjøfolk i hele landet, men spesielt med vekt på Agder.  Initiativet til prosjektet kom fra Lillesand Sjømannsforening, men prosjektet har utviklet seg til et samarbeidsprosjekt mellom alle sjømannsforeningene på Agder. Her vil bli lagt ut bilder og informasjon om hva skipsfarten har betydd for landsdelen.

Min bestefar Nordahl til venstre

Min bestefar Nordahl til venstre

Hvalfangere

Vestfoldmuseene, nærmere bestemt Hvalfangstmuseet, Slottsfjellsmuseet og Vestfoldarkivet, forvalter samlet ca. 450 hyllemeter med arkiver etter den moderne kommersielle hvalfangsten. Hvalfangerarkivet består av flere kategorier, men privatsamlingen består av et bredt spekter av dokumentasjon, alt fra personlige brev, erindringer og intervjuer samt en omfattende samling av skipsdagbøker. Her finnes for eksempel skipsdagbøker, brevsamlinger samt intervjuer av hvalfangere foretatt på 1950-tallet og på 1980-tallet. Les mer på Hvalfangstarkiver.

DIS-Vestfold har skannet dokumenter som viser båter som er assurert i Hvalfangernes assuranceforening- som ble startet i 1911. Her finnes det også en liste over skip som er i registeret i 1911.

Krigsseilere

Sjømennenes Minnehall: Her kan du søke på skip og person i begge krigene. Se også Søk etter falne eller deltakere fra i 1. verdenskrig

Hvis vedkommende omkom ved krigsforlis fra et norsk skip kan være at han finnes i sjøforklaringene.

  1. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind I – 1914, 1915, 1916
  2. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind II – 1ste halvår 1917
  3. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind III – 2det halvår 1917
  4. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind IV – 1918
  5. Sjøfartskontoret: Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis. Bind V – Oversigtstabeller

19. januar lanseres det helt nye nasjonale krigsseilerregisteret. Krigsseilerregisteret drives av Stiftelsen Arkivet, i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og andre norske sjømannsforeninger. Du kan lese mer om dette her: Nasjonalt krigsseilerregister lanseres

Min far Roar

Min far Roar

Diverse om sjølivet og dens historie

Norsk Maritimt museum har samlinger med båt-og skipstegninger, fotosamlinger, malerisamlinger, gjenstandssamilinger og et digitalt museum, samt en hel masse infromasjon. Verdt å stikke innom.

Norsk sjøfartshistorie på slektshistoriewiki.

Sjøfartsmuseer i Norge:
Bergens Sjøfartsmuseum

Marinemuseet i Horten

Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum

Norsk Fiskeværsmuseum

Stavanger Maritime Museum

Trondhjems Sjøfartsmuseum – Vår historie til sjøs

Fortellinger om kyst-Norge: Med saltvann i årene

Det finnes også skrevet mange bøker om livet til sjømenn. Disse bøkene kan du søke etter på Nasjonalbiblioteket eller google etter de. Jeg interesserer meg veldig for dette emnet, da flere i min familie var til sjøs.

Det finnes sikkert også flere kilder. Informer meg gjerne.

Forsvunnede sjømenn, mitt møte med Jon Michelet og Ørkenen Sur

feb4

Jeg satt å sappet på TV-en dag i desember da jeg kom over en dokumentar på NRK som het Ørkenen SUR, som jeg vet flere av dere har sett. Denne tragiske og dramatiske historien om norske sjømenn, var et program det var umulig å ikke se ferdig.

Denne dokumentaren handlet for det meste om norske sjømenn som dro over Atlanteren, på jakt etter lykke og velstand. Men ikke alle fant det lovende land. Fra høsten 1929 rammet den økonomiske depresjonen flere tusen norske sjømenn i USA. Mange av dem slo seg ned på ei søppelfylling i Brooklyn. Mellom tønner, i rør og i bilvrak lagde de sine hjem, og der bodde de, sommer som vinter. Stedet utviklet seg til et eget lite samfunn som fikk tilnavnet «Ørkenen Sur». Nedenfor kan du se dokumentaren som ligger ute på YouTube.

https://www.youtube.com/watch?v=g1mBQ2QsoQM

Beboerne i Ørkenen Sur døde i hopetall – også nordmennene. De drakk seg i hjel på tresprit under flere drikkekalas, mens andre ble myrdet eller døde som følge av kulde eller sykdom. De kom fra Fredrikstad (3-4 stk), Moss, Oslo, Larvik, Arendal, Risør, Kristiansand, Flekkefjord, Lista, Søgne, Kvinesdal, Spangereid, Tvedestrand, Lillesand, Stavanger, Bergen, Tromsø og andre steder i landet.

Min venns «stebestefar» gikk til grunne
Dokumentaren gjorde et stort inntrykk på meg, og som slektsforsker tenkte jeg at her forsvant nok noen av de sjømennene som vi ikke hørte mer om. Faktisk så snakket jeg med en venn her om dagen som sa at det eneste de visste om bestemorens første mann var at han var sjømann som gikk til «grunne i USA» . Da ble denne historien enda nærmere og tragisk, men også en del av vår historie.

Illustrasjonsbilde. Min far i som ung sjømann i Hollywood

Illustrasjonsbilde. Min far i som ung sjømann i Hollywood

Mitt møte med Jon Michelet
En av de som kommenterte i dokumentaren Ørkenen Sur er Jon Michelet. Dagen etter Ørkenen Sur ble vist på TV, møtte jeg John Michelet i en bokhandel i Moss. Han satt rett utenfor for å signere sin siste bok i serien «En sjøens helt». Han kom litt brått på meg så før min hjerne fikk registrert at det var Jon Michelet som satt der, trodde jeg det var noen jeg kjente. (Sikkert fordi jeg hadde sett han kommentert på TV dagen før). Så før jeg fikk tenkt meg om så sa jeg: «Så her er du ja». Først etter at jeg hadde sagt det, så jeg at det slett ikke var noen jeg kjente, men en kjent person, Jon Michelet. Jeg hadde nok ikke snakket til ham hvis jeg  hadde gjenkjent ham, men nå var det ingen vei tilbake. Jeg fortalte at jeg hadde sett på programmet og han spurte ivirig: «Ja, hva synes du om programmet». Vi fikk oss en fin liten samtale om dokumentaren, og kom så inn på slektsforskning, fordi jeg penset det den veien i forhold til sjømenn fra slekter rundt om kring som ikke kom tilbake. Kunne noen være havnet i Ørkenen Sur? Ja, Jon Michelet hadde faktisk fått e-mail fra en slektsforsker som lette etter en sjømann i sin familie også. Ettersom jeg husker så hadde visst bymisjonær Karl Holm fra Gjesdal som støtte og hjalp disse normennene et eget register over disse folkene. «Tenkt om det kunne blitt skannet og digitalisert»: sa jeg. Det var visst barnebarnet (som vi så i dokumentare) til Karl Holm som hadde arkivet i dag, opplyste Michelet meg om. Vi avsluttet samtalen med at han minte meg på at Krigsseilerregisteret skulle lanseres 19. januar. Han måtte jo signere bøker, og jeg skulle julehandle. Jeg glemte jo å ta et bilde av oss 🙂 – fordi det hadde vært et så morsomt minne.

Kilder:
Wikipedia
På bunnen i Broklyn
Østfold historielag
NRK TV

_____________________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg

Nasjonalt krigsseilerregister lanseres i dag

Søk etter falne eller deltakere fra 1. verdenskrig, norske m.m – 100 år siden krigen startet

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv (grandonkel Klemets eventyrlige liv)

 

Søkbare Norske bygdebøker er lagt til FamilySearch søkeside

jan21

Jeg har skrevet før om søkbare bygdebøker, men nettsiden de var på, er blitt lagt ned og implementert i FamilySearch. Det er faktisk 410 bygdebøker fra Norge med nesten 3 mill navn som er «ferdig», men kun ca 40 er lagt ut. Min svigermor har jobbet med dette prosjektet i fulltid i over 6 år. Prosjektet er stoppet opp, men de vil gjøre de resterende bygdebøkene klart for utlegges før de legger prosjektet helt ned.

Community Trees

Denne samlingen som før ble kalt «Bygdebokprosjektet» er blitt lagt til under Genealogies på Familysearch.org og heter Community Trees. Disse «trærne» har blitt til ved at man brukt norske bygdebøker og kontrollert disse opp mot andre kilder, for så å linke alle familiene i bygdeboken sammen i familietrær. Derav navnet Community Trees.

For å søke for å finne en person og «klatre» i familietreet til denne person gjør du følgende:

  1. Øverst på siden, holder du markøren over Search.
  2. I rullefeltet, klikk Genealogies.
  3. På Genealogies søkesiden, skriv inn informasjon om den du søker etter
  4. Nederst på skjermen, klikker du på den blå knappen hvor det står All
  5. I rullefeltet velger du Community Trees
Her er den felles søkesiden i FS hvor du kan velge Community Trees

Her er den felles søkesiden i FS hvor du kan velge Community Trees

Knut Knutsen Haugen fra Hegge i Øystre-Slidre er min tipp,tipp oldefar i direkte linje fra min far.

Jeg fikk tro treff og begge er min tipp, tippoldefar

Jeg fikk to treff og begge er min tipp, tippoldefar

Her er treet min tipp. tippoldefar er lenket i

Her er treet min tipp. tippoldefar er lenket i.

Til venstre står  i bildet over står det også hvilken bygdebok dette er hentet ifra under Sources

Hvilke steder er med?
Jeg skulle gjerne hatt en fullstendig liste over hva som er lagt ut, men vi får bare prøve lykken og se om vi kan finne noe.
I alle fall ligger de inne de som jeg skrev om i mitt blogginnlegg: FS søkbare bygdebøker – oppdatert med 15 nye bygdebøker. Her er det listet opp nesten 40 steder i Norge.

Andre land er også med på Community Trees

Det er ikke bare Norge som er med på Community Trees. Landene som er ramset opp under er også med.

Australia
British Isles
Canada
England
Europe
French Polynesia
Iceland
India
Ireland
Jewish Families (Knowles Collection)
Liechtenstein
Norway
Pacific Islands
Scotland
Peru
Switzerland
United States
Wales

Du kan lese mer om hva som var under de enkelt land her.

Dette er jo bare et supplement til originalkilder, og det er ikke fullstendig, men det kan være til stor hjelp i vår forskning. Og slikt sier vi ja, takk til.

_______________________________________________________

Flere blogginnlegg om FamilySearch

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

0C9C13A8-3083-4EE1-A93F867B943094CC-8A39196E-8CD5-4F8F-83CDA032C60535FB

Nasjonalt krigsseilerregister lanseres i dag

jan19

I dag 19. januar lanseres det helt nye nasjonale krigsseilerregisteret. Krigsseilerregisteret drives av Stiftelsen Arkivet, i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og andre norske sjømannsforeninger.

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Roar i Marinene m hjelm, kamerater og flagg E

Min far Roar bakerst helt til venstre

Det at min far som var sjømann og etter hvert kaptein, gjør at jeg har ekstra interesse i denne lanseringen.

Under arbeid
Krigsseilerregisteret er ikke fullstendig og det vil kontinuerlig være under arbeid. Bidragsyterne består for det meste av frivillige. Så det er ikke sikkert dere finner det dere søker etter med en gang. Men som det er med digitale kilder i slektsforskning så kommer det nye hele tiden. Det lønner seg derfor å titte innom med jevne mellomrom.

Målsetting
Målsettingen for Krigsseilerregisteret er et nasjonalt nettbasert register over alle norske menn og kvinner som seilte i den norske handelsflåten under andre verdenskrig 1939-1945. Hver krigsseiler vil få sin egen hjemmeside i Krigsseilerregisteret. Registeret skal så langt som mulig dokumentere deres historie.

Jon Michelets påvirkning
Det var Samlerhuset Norge som tok initiativet til Krigsseilerregisteret etter at Jon Michelet gikk ut på Kveldsnytt og  sa at Stiftelen Arkivet er rett institusjon til å ha det nasjonale ansvaret for å dokumentere krigsseilernes historie.

Det var faktisk Jon Michelet som tipset meg om at krigsseilerregisteret lanseres i dag. Mitt møte med Jon Michelet vil jeg fortelle om i neste blogginnlegg.

Her finner du søkesiden
Link til søkesiden: Forside Krigsseilerregisteret

Hvis du har noe informasjon å bidra med, alt i fra brev, dagbøker, bilder osv så hører de gjerne i fra deg: Utviklingen av registeret

Krigsseilerregisteret er en del av Sjøhistorie.

Om arbeidet med Krisgseilerregisteret: Krigsseilerblogg

Krigsseilernes FaceBookside

______________________________________

Flere relaterte blogginnlegg

Søk etter falne eller deltakere fra 1. verdenskrig, norske m.m – 100 år siden krigen startet

15 måter å finne informasjon om forfedres død

Gamle reisepass – en “skattekiste” for slektsgranskere

Mitt møte med Mona Levin og hennes slektshistorie

jan17

Det var fascinerende, rørende og veldig interessant å høre Mona Levin fortelle om sin familiebakgrunn. Jeg ble nesten litt glad i dette mennesket og hennes familie selv om jeg ikke kjenner dem. Historiene hennes var eventyrlige og dramatiske.

I desember (2015) hadde DIS-Østfold, som jeg er nestleder i, et medlemsmøte hvor Mona Levin var invitert til å snakke om sin mors familiehistorie og boken hun hadde skrevet om den.

Mona Levin og jeg, desember 2015 på DIS-Østfolds møte

Mona Levin sa noe i foredraget sitt som gav gjenklang i meg som slektsforsker.

Mens jeg skrev var det som jeg fikk en ny familie. Gjennom mors fortellinger ble de levendegjort og tydelige for meg.

Her satte hun ord på noe som jeg og flere med, føler også når vi driver med slektsforskning og spesielt når vi «intervjuer»/snakker de eldre i våre familier.

Mona Levin fortalte levende om familien som kom til Norge fra Russland på slutten av 1800-tallet og var med på å skape et jødisk miljø i Norge. Hvor både den jødiske kulturen var viktig men også at barna som var født i Norge skulle lære alt det en nordmann gjorde som å stå på ski og skøyter. Den sterkeste beretningen var det som skjedde med hennes familie under 2. verdenskrig og den dramatiske flukten over grensene til Sverige i slutten av november 1942. Faren, den kjente pianisten Robert Levin, hadde ligget i dekning og var kommet over noen dager tidlige.

Forfatteren var godt i gang med boken da NRK inviterte henne til å være med i tv-serien «Hvem tror du at du er» som ble vist i vinter. Det som kom frem i tv-programmet gjorde det enda mer spennende å arbeide med boken, påpekte Levin.

Mona Levin føler seg som kulturell jødisk og ikke noe særlig religiøs jødisk, og hun føler seg i alle høyeste grad norsk. Den norsk jødehistorien mener hun nokså ukjent og underkommunisert. Så hun vil med denne boken vise at dette er en del av den norske historiearven vår.

På slutten fikk alle stille spørsmål. Det ble både spørsmål om hvordan det var å søke i kilder i landet familien kom i fra til hvordan det var å være med i Hvem tror du at du er. På det siste svarte Mona at hun ikke visste at hun ville reagere så sterkt når hun fikk vite alt rundt transporteringen av familien til DS Donau, hvor de så ble sendt til Auschwitz for å utslettes. «Jeg håper du ikke filmet dette»  hadde hun sagt, men det hadde de jo. I etterkant så hun at dette var både sterkt og riktig.

Mona Levin holder foredrag for DIS-Østfold des. 2015

Mona Levin holder foredrag for DIS-Østfold des. 2015

Vi som har sett dette programmet er vel enig i akkurat den uttalelsen. For meg er dette en av de sterkeste øyeblikkene i den norske Hvem tror du at du er –serien

Jeg var så heldig å få prate litt med Mona Levin både før møtet og i pausen. Jeg må si jeg ble imponert over hvilken flott dame hun var. Hun nevnte bl.a at det var hennes mor på 101 år sin fantastiske hukommelse som var hovedkilden til familiehistorien hennes og at det var barnebarna boken var dedikert til. «Det er jo så viktig at de lærer om dette».

_________________________________

Mer om din egen slektshistorie og dens «arv» til barna

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille