Intervju med slektsforsker og foredragsholder Tor Gervin

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Jeg undrer meg ofte på hva det er i slektsforskning som fenger så mange? Jeg fenges selv og blir inspirert av flere personer som driver med slektsforskning. I dette nye året vil jeg fra tid til annen poste korte intervjuer av andre interessante folk som driver med slektsforskning og familiehistorie. Jeg har erfart at jeg ofte kan lære mer av en persons erfaringer enn f.eks en bok om samme emne. Håper dette vil være til glede og inspirasjon for alle slektsforskere og slektsinteresserte.

Først ute i er Tor Gervin som møtte jeg på DIS Østfold sitt møte i oktober (2013) da han der holdt et fengende foredrag om sine forfedre. Vi har holdt kontakten og han deler gjerne med oss sine tanker om slektsforskning.

Tor Gervin
Tidligere journalist og nyhetsredaktør i Tønsbergs Blad, siden informasjonsleder i privat og offentlig virksomhet. Aktiv slektsforsker og historisk engasjert, med interesse for utvandringen til Amerika. Gervin har skrevet diverse artikler og holder stadig slektsrelaterte foredrag.

Tor Gervin

Tor Gervin

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Tor: Bevisst eller ubevisst var det vel jakten på eget opphav og identitet. Har alltid vært vitebegjærlig og historisk interessert. Nysgjerrigheten ble pirret av at faren min fortalte så lite, enda jeg spurte. Slektsforskningen gir meg mye mens jeg holder på, og noe å overlevere til de som følger etter meg.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid.
Navn og årstall alene gir lite. Jeg er opptatt av å finne familiehistoriene og fortelle dem videre. Der har jeg sikkert en fordel som gammel bladfyk. Slektsforskning og journalistikk har mye felles.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Mormor! Hun ble 100 år og hadde en helt sentral rolle, enn så liten og forsiktig som hun var. Prestefrue fra Sørlandet. Hun hadde alltid sånne pappbøsser for å samle penger til Santalmisjonen. Jeg har enda votter og sokker som hun har strikket, som jeg ikke har hjerte til å bruke.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Google – ikke så ny, men for meg stadig en port til utfyllende materiale og hvor jeg skal lete videre.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Jeg tror jo det, for det handler om identitet. Den tid kommer da er de skal bære familiearven videre. Men jeg sier likevel tja, fordi ungdommen har så mange andre lyster og behov. Hvis vi skal inspirere, er det bedre å så noen ganske små frø enn å pøse på.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det er flere. Da jeg fant en grav på Sørlandet og tuftene av en husmannsplass i Siljan, og da jeg kunne skrive historiene om farfar og farmor i Frelsesarmeen og om mormon-pionerene fra Sandsvær. Det var nybrottsarbeid! ( se også medlemsmøtet til DIS-Oslo/Akershus)

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg reiser i nåtid og låner tanke til fortid. Ett sted gjenstår – min tipptippoldefars grav ute på slettene i Nebraska. Han døde underveis med en mormon-karavane mot Salt Lake City i 1866, og ble gravlagt bare innrullet i et teppe. Og så tente de bål på graven hans, for at ikke indianerne skulle finne den. Da gjør nok ikke jeg det heller.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Dette er mitt forsett, som nyslått pensjonist. Jeg er ikke flink til å holde orden. Men jeg skriver familiehistoriene som små artikler og lager presentasjoner i PowerPoint. Bruker slektsprogrammet Brothers Keeper. Tar stadig utskrifter, men tar for sjelden backup av PC’n.
  •  Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Jeg sprer artiklene jeg skriver, dels som vedlegg til mail og dels som utskrifter. Og så har jeg arrangert flere utflukter med søsken og søskenbarn, der vi har trådt gamle stier. Da har de fått noe i forkant som en interessevekker. Etterpå har vi hatt en hyggelig samling med mat og PowerPoint. Så går skravla, og kanskje faller det noen gullkorn.
  • For å starte med slektsforskning?
    Viktigst er å snakke med de gamle og få identifisert personer på familiebilder, før det er for sent. Dernest anbefaler jeg å lese boka «Våre røtter» av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg. Resten kommer etter hvert. Kirkebøker og folketellinger gir et reisverk å bygge videre på, men jeg søker til mange andre kilder for å nøste opp, forstå og skrive familiehistoriene.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere
________________________________________________________________________

Så hyggelig om du vil følge med på nye innlegg i Barnas hjerter til fedrene.

Mitt slektsforskningsår 2013 – fra Chicago til Stavanger, fra Hadeland til California, fra Ålesund til Shanghai

Jeg har hatt et så spennende slektsforskerår!
Sitter her 1. nyttårsdag og tenker over året som har gått. Den største begivenheten for meg i 2013 er at slekten føres videre. Jeg er blitt bestemor for første gang. At min sønn hadde blitt far, var veldig spesielt og flott å oppleve.

Eller så ser jeg bakover at jeg har fått gjort en del interessant slektsforskning og slektsforskningsrelaterte ting i 2013.

1. Fra Chicago til Mandal via Stavanger og Bærum – Skippere, smed og gartner

Min mann og jeg dro til USA i slutten av 2012. Da vi landet i Chicago og vi skulle gjennom immigration-kontrollen måtte vi gå gjennom VIP inngangen fordi vi hadde dårlig tid til vårt neste fly. Immigration- offiseren hadde navneskilt på seg og han het «AANENSEN» skrevet akkurat på samme måte som min mann og jeg. Jeg spurt om han hadde norske forfedre og han fortalte at hans tipp-tippoldefar kom i fra Norge, men at han ikke visste noe særlig mer. Jeg tilbød meg å forske på slekten hans og gav han e-mail adressen min. Et par uker etter at jeg kom hjem fikk jeg en e-mail i fra ham hvor han bl.a. fortale at foreldrene hans hadde 40 års bryllupsdag og at han ønsket å gi dem informasjon om forfedrene i Norge. Med e-maling frem og tilbake samt forskning tok det meg et halvt år å forske frem forfedrene til hans tipp-tippoldefar og tipp-tipoldemor.

Her lærte jeg bl.a.
Hans tippoldefar kom fra en familie med skippere fra Stavanger og her lærte jeg at i en international ( pga. av båttrafikken) by som Stavanger var på 1800-tallet så var det flere som behold etternavnet til sin far selv om det sluttet på -sen. Så denne tippoldefaren som var født 1844 hadde ikke en far som het Aanen til fornavn. Det var hans bestefar som hadde Aanen til fornavn.

Jeg lært også om Eidsfoss Jernverk samt å være en smed som drev en stangjernshammer.

Stangjernshammer. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

Stangjernshammer. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.

Jeg lærte også om hvordan en gartner født i 1799 kom seg frem i verden. Fra Eidsfoss jernverk (der de hadde en kjent have)  via Ladegårdens hage i Oslo til Kjørbo bruk i Bærum.

Kjørbo gård

Chicago Aanensen var ikke slekt med min manns Aanensen- familie selv om de kom fra samme område.

2. Glassblåseroldefaren som stakk til Amerika

Rett etter at jeg var ferdig å forske på Aanensen, traff min mor en helt ukjent Dame som trengte hjelp med å finne sin oldefar som dro til USA og hans familie der. Mor tilbød at jeg kunne gjøre det! Det viste seg at denne oldefaren var fra en glassblåserfamilie på Hadeland som gjorde Damens oldemor gravid og stakk av til USA. Hun ville så gjerne finne etterkommerne hans i USA og om det fantes noe bilde av ham.

Slektsbok var lagd
Det tok meg en helg med Ancestry.com og GenelogyBank. Der fant jeg en nekrolog til barnebarnet til oldefaren, men navngitte slektninger som var til stede. Søndag kveld etter å ha ringt et par personer i USA (betalte for tlf. nr. på white pages) fant jeg Damens Tremenning i California. Da jeg snakket med ham viste det seg at det var lagd en slektsbok med etterkommeren til denne oldefaren, med bilder av bla. oldefaren. Tremenningen ble så forbauset da han fikk høre at oldefaren hadde etterkommere i Norge også. Det viste seg at Tremmeningen dro ofte til Norge og hadde venner i Sandvika. Tremenningen skulle ta kopi av boken og sende den til Damen og de skulle møtes når han kom til Norge neste gang.

Glassblåser

3. Min svigerinnes farsslekt

Forskning på en gjeng med hardt arbeidene fisker-familier fra øyene utenfor helgelandskysten, videre til Rissa i Trøndelag. Som min svigerinne sa i julen: » Det var et unikum hvis mennene i den familien døde i sengen og ikke oppreist på dekket til sjøs». Denne forskningen pågår ennå.

Gjessøya Elins slekt

4. Militærslekten Fischer – fra Fredrikstad til kjøpmann i Hedmark.

Et oppdrag jeg frivillig tilbød meg, for å finne en «missing link». Ikke en fullstendig forskning, men jeg fant den manglede forbindelsen for en kollega på jobb.

Fisher klokketårn

5. Besøkt DIS Østfold

Har dessverre ikke hatt anledning til så mange DIS-besøk før, men prioritert dette i 2013. Truffet nye slektsforskerinteresserte folk og lært noe nytt.

DIS ØSTFOLD

5. Opprettet en slektsforskerblogg 

Opprettelse av denne bloggen har vært så morsomt. Pga. den har min lenge «ettersøkte»   tippoldefar blitt funnet, jeg har fått mer kontakt med noen slektninger, snakket med mors mormoner-tremenning i USA «møtt» flere slektsforskere og fått noen flere tips om mine egne forfedre.

Forside bloggen min

6. Oppgradering av slektsnettsiden min

Den er ikke helt ferdig ennå. Alle bilder og dokumenter er ikke ferdig linket. Her ligger det ca. 7600 navn, og flesteparten er mine og min sønns direkte forfedre, med noen sidegrener.

Nettsiden min

7. Grandonkel Klemets liv – Ålesund, USA, Filipinene, Shanghai.

Jeg skrev om mormors perlekjedet fra Shanghai som hun fikk i fra sin bror Klemet som dro hjemmefra som 15 åring. På slutten av 2013 har jeg forsket på hans liv.

Prinsesse, opprør, fangeleir, rancher, amerikanske kjøleskap, verdenkriger etc.
Det er historier der til å skrive en hel bok, så akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med historiene. Historien til Klemet handler om en ung sjømann som drar fra Ålesund til USA og blir rancheier (eller bare en hesteoppasser), kjempet i 1. verdenskrig i Frankrige (ja jeg vet jeg har et ukjent bilde av en mann i uniform fra 1. verdenskrig fra den slekten- kan det være ham?), dro så til Filipinene og fraktet amerikanske våpen for den amerikanske regjering, dro til Shanghai og solgte amerikanske kjøleskap, lagde egen bedrift, mistet 2-4 koner (mor og søskenbarna kan ikke bestemmes seg), en av de en russisk prinsesse/fyrste, en skulle vaske håret og besvimet fordi hun var gravid – dermed druknet hun, en drept av opprørere i Kina. Så dro han til Filipinene og drev med en annen business der, til japanerne tok Manila i 2. verdenskrig. Dermed ble onkel Klemet internet i to forskjellige fangeleirer, og bare det han opplevde der kan skrives en lang historie om.

Klemet ved siden av sin mørkhårete kone i på en trapp i Kina.

Klemet ved siden av sin mørkhårete kone i på en trapp i Kina.

Han kom tilbake til USA som 55 åring fattig og uten noen ting, etter å ha blitt befridd fra fangeleiren utenfor Maila (under slaget om Manila), traff der som 64-åring (1955) sin siste kone (som overlevde ham), bosatte seg i Florida og drev med eiendomshandel. I 1957 kom han til Norge for å hilse på sin babysøster Erna – min mormor etter 50 år!

Klemets besøk i 1957. Fra V. Klemets kone Mary Lou, Klemet, hans søster Lilly og min mormor Erna.

Klemets besøk i 1957. Fra V. Klemets kone Mary Lou, Klemet, hans søster Lilly og min mormor Erna.

Noen av disse historiene om Klemets liv har jeg greid å bekrefte, andre er det vanskeligere med. Skulle nesten hatt hjelp i fra «Tore på sporet» for å finne ut hva som egentlig skjedde i Shanghai (overfall, prinsesse, giftemål, barn som døde).

Så denne historien holder jeg fremdeles på med.

Så slektsforskeråret 2013 har vært veldig rikt for meg og jeg gleder meg til 2014.

GODT NYTT ÅR

Slektsordliste ENGELSK – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk)

Genealogy ordlisteSiden jeg forsker på familien min i engelsktalende land for tiden, gjenspeiler det mange av innleggene mine på denne bloggen.

Jeg bruker mye FamilySearch og Ancectry.com og nedenfor finner du en ordliste med de mest brukte ordene på disse sidene eller slektsforskning generelt.

SLEKTSORDLISTE – fra ENGELSK til  NORSK (de mest brukte ordene)
Add = Legg til nye opplysninger, tilføy
Affiliation = Tilhørighet
Alternate name = «Også kjent som ... »
Agreement = Avtale
Album = Bildealbum
Ancestors = Forfedre
Assistance = Hjelp
Attach = Vedhefte, knytte opp til
BETA = Brukes om en ny funksjon som fortsatt er på prøvestadiet
Birth = Fødsel
Birth name = Navn, pikenavn
Browse = Bla igjennom, se nedover en liste
Burial = Begravelse
Cancel = Avbryte
Change = Forandring
Chart = Tavle
Children = Barn
Christening = Dåp
Church websites = Linker til (engelskspråklige) nettsider til Jesu Kristi Kirke
Close = Lukk, avslutt
Collaborate = Samarbeide
Collection = Samling
Content = Innhold
Contribute = Bidra
Couple = Par, ektepar
Create = Skape
Death = Død
Deceased = Død, avdøde
Delete person = Slett vedkommende
Details = Detaljer
Discussions = Diskusjoner
Documents = Dokumenter
Edit = Redigere, forandre opplysninger
Event = Begivenhet
Explore = Utforske
Family = Familie, slekt
Family members = Familiemedlemmer
Family Tree = Slektstre, anetavle
Fan chart = Vifteformet anetavle
Father = Far
FAQs = Ofte stilte spersmal
Feedback = Tilbakemelding
Female = Kvinne, hunkjønn
Filter = Filtrere
Genealogy = Slektsforskning
Gender = Kjønn
Get help = Hjelpefunksjoner
Get started = Kom i gang (veiledning for begynnere)
Hide = Skjul
ID = Identitetsnummer
In-Person Help= Personlig hjelp
Indexing = Indeksering, registrering av kilder
Latest changes = Siste forandringer
Learn more = Lær mer
Life sketch = Kort skildring av en persons liv
Living = I live, levende
Location = Beliggenhet, sted
Male = Mann, hankjønn
Marriage = Ekteskap
Match = Treff
Merge = Sammenføye
Missing names = Manglende navn
Modified = Forandret
Mother = Mor
National origin = Opprinnelse, nasjonalitet
Naturalization = Det å få statsborgerskap
Notes = Notater
Occupation = Yrke, erverv
Open = Åpne
Parents = Foreldre
Pedigree = Anetavle
People = Personer
Photos = Bilder, fotografier
Physical description = Beskrivelse av utseende
Possible duplicates = Mulige treff
Preserve your memories = Bevar dine minner (for ettertiden)
Product support = Støtte
Public = Offentlig
Publish = Publisere
Record = Opptegnelse, kilde
Register = Registrere, skrive seg inn; liste
Relationship = Slektskapsforhold
Religious affiliation = Trossamfunn
Report abuse = Meld fra om misbruk
Research = Forskning, gransking
Residence = Bosted
Restrict records by = Begrens søket ved (å velge fra følgende kriterier)
Review merge = Sammenlign opplysningene til en mulig duplikat
Search = Søk
Send a message = Send en melding
Siblings = Søsken
Sign in = Logg på
Source = Kilde
Source box = (FamilySearch) kildemappe
Spouse = Ektefelle
Stillborn = Dødfødt
Stories = Historier
Submission = Innsendelse
Support = Støtte, assistanse
Surname = Etternavn, slektsnavn
Tagged = Bokmerket
Title = Tittel
Tools = Redskaper, funksjoner
Unknown = Ukjent
Upload = Laste opp
User name = Brukernavn
View = Se på
Video courses = Kurs på video
Vital information = Grunnleggende opplysninger (fedsel, vielse, død osv)
Volunteer = Bli frivillig
Watch = Hold øye med
Watch list = Liste over forand- ringer/tilføyelser til et individs opplysninger
Your recent people = Personer du har nylig sett på

SKRIV UT ORDLISTEN

download
Trykk på «knappen» over så kan du laste ned ordlisten for utskriving.
Eller du kan bare kopiere teksten over i Word.
ELLER du kan bruke Google Oversetter (Her kan du oversette fra flere språk og du kan oversette hele sider (fra f.eks. engelskskrivende slektsblogger)

Ordlisten er noe jeg hadde liggende – nå har jeg funnet ut hvem som har lagd den og det er Margaret H. Strand.

Ukjent slektsbilde av mann i uniform fra 1. verdenskrig – mer informasjon

En kjekk mann i uniform lå blant de gamle familiebildene til min mormor. Jeg skrev litt om dette bildet i et tidligere blogginnlegg: Har du gamle bilder av ukjente slektninger? Hvordan søke etter lignende bilder på nettet.

Det er et merke på kragen.

Det er et merke på kragen.

Via internett fant jeg ut at på bildet vises en uniform i fra USA. Men var det i fra første eller andre verdenskrig (eller en helt annen krig)? Først søkte jeg (google.com) på uniformer i fra USA både fra 1. og 2. verdenskrig, og fant ut som jeg mistenkte, at uniformen var i fra 1. verdenskrig. Det neste jeg ville finne ut var hva slags merke det var på kragen på uniformen.

Detalj av kragen

Detalj av kragen

Nærbildet viser to rifler (eller er det sverd?) i kryss over hverandre. Derfor så søkte jeg på Google etter «two rifles, WW1, collar» og fant da flere bilder som lignet. På nettsiden Uniform Insignia fant jeg de to underforstående bildene.

 

Forskjellige kragemerker fra US WW1s uniformer

Forskjellige kragemerker fra US WW1s uniformer

Ut i fra dette bildet ser jeg at det er to rifler over hverandre og ikke sverd. Jeg ser også at de to riflene blir brukt av Infanteriet som besto av soldater som hovedsakelig kjempet til fots.

Infanterimerket er på andre siden.

Infanterimerket er på andre siden.

Dette bildet (og flere andre på nettet) viser at divisjonsmerket er på andre siden enn på mitt bildet. Derfor tror jeg at mitt bilde er blitt fremkalt speilvendt. Så hvem i min mormors familie som dro til USA var med i den 1. verdenskrig som infanterist?

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

Søk gratis på Ancestry.com i 2013 tilleggene, frem t.o.m 29. desember 2013

Ancestry free 29 des 2013Den absolutt største kilde til slektsforskning i USA , UK og en rekke andre land er Ancestry.com. Nå i romjulen er det gratis å søke på alle de nyinnlagte opplysningen fra 2013.

Trykk på linken: Ancestry. com/2013 addition

Her kan du logge deg inn både for nye brukere og gamle brukere. (Jeg er en gammel bruker i den forstand at jeg kjøper vanligvis kun mnd. abonnement som jeg bruker når jeg skal forske intensivt på USA eller UK. Jeg bruker det samme brukernavnet og passordet hver gang).

Hele ancestry free 2013 m pil

Da kommer du til denne siden. Trykk på «SEE WHAT’S FREE». Se under den røde pilen på bildet over.

Liste over fri søkbare anc 2013

Listen  i bildet over er lengre enn det som vises her. Logg deg inn, eller opprett en konto så får du søke i disse gratis.

Ukens jule-slektsskatt – tippoldemors lysestake

Julelysetaken som er min eldste slektsskatt, tilhørte min tippoldemor Anne Olina Jørgensdatter Søvik. Hun ble født i 1828 på en gård i Skodje.

Tippoldemors lysestake

Tippoldemors lysestake

Hvilket materiale denne lysestaken ble lagd av er jeg ikke helt sikker på, men det ligner på en slags keramikk. Det er falt av noen skår og den «åpne sårflaten» har farge som teglstein -oransje-rød.

Tippoldemors lysestake nærbilde

Tippoldemors lysestake nærbilde

Denne julelysestaken står fremme hele året i en hylle med andre slaktskatter, men blir satt ekstra frem nå i denne juletiden.

MyHeritage legger ut over 32 mill opplysninger fra Sverige, Norge, Danmark & Finland, datert tilbake til 1600

Følgende pressemelding ble lagt ut 11. desember av MyHeritage.com

MyHeritageOSLO, Norge–(BUSINESS WIRE)–MyHeritage kunngjorde i dag at de utvider sin markedsledende posisjon i Sverige, Norge, Danmark og Finland.

I tillegg til den betydelige innholdsmengden som ble lagt til i dag, investerer MyHeritage flere millioner kroner i å digitalisere ytterligere nordisk historisk innhold. De har inngått nye avtaler for å kunne legge inn flere nordiske historiske registre i løpet av de neste årene.

MyHeritage er allerede markedsledende på slektsforskning i Norden og er det eneste store selskapet med tjenester på norsk, dansk og finsk. Med mer enn 470 000 registrerte brukere i Sverige, 350 000 i Norge, 300 000 i Danmark og 200 000 i Finland, har MyHeritage oppnådd markedets største nordiske brukerbase og familietredatabase. MyHeritage-brukerne får nå en mer omfattende slektshistorikk som kombinerer familietrær og historiske registre. Dermed kan de se et mer detaljert og fargerikt bilde av sin herkomst.

MyHeritage lanserte i dag også nye sosiale mediekanaler rettet mot Norge, Danmark og Finland. Følgerne varsles etter hvert som flere oppføringer legges til, de vil få råd og tips om slektsforskning, og de får informasjon om MyHeritages tjenester. Deres lokale blogger og Facebook- og Twitter-kontoer har allerede blitt svært populære i Sverige

De nordiske historiske opptegnelsene som ble lagt inn i dag omfatter fødsel, død, ekteskap, dåp og andre poster og dekker mer enn 90 millioner navn. Dette kommer i tillegg til mer enn 70 millioner profiler fordelt på 730 000 familietrær skapt av MyHeritage-brukere fra Norden, samt mange andre brukere av nordisk opphav som har bidratt. Man kan søke i oppføringene og de offentlige profilene via SuperSearch, MyHeritages søkemotor for historiske registre. MyHeritage-brukere kan også benytte den kraftige teknologien til å finne treff i familietrær automatisk og få varslinger når det oppdages oppføringer som er relevante for familien deres. Dette gjør det enklere og raskere enn noen gang før å oppdage nye ting.

I Norge har MyHeritage lagt inn 10 millioner oppføringer med 30 millioner navn. Disse samlingene omfatter dåpsdokumenter helt tilbake til 1634, ekteskapsdokumenter helt tilbake til 1660, begravelsesdokumenter helt tilbake til 1666 og den norske folketellingen fra 1875. Besøkende kan finne mer informasjon om samlingene fra Norge og søke i dem på www.myheritage.no/norske-samlinger

I Sverige har MyHeritage lagt inn 11 millioner oppføringer med 31 millioner navn. Disse samlingene omfatter dåpsdokumenter helt tilbake til 1611, ekteskapsdokumenter helt tilbake til 1630 og begravelsesdokumenter helt tilbake til 1649. Besøkende kan finne mer informasjon om samlingene fra Sverige og søke i dem på www.myheritage.se/svenska-samlingar.

I Danmark har MyHeritage lagt inn 5,5 millioner oppføringer med 14 millioner navn. Disse samlingene omfatter dåpsdokumenter helt tilbake til 1618, ekteskapsdokumenter helt tilbake til 1635 og begravelsesdokumenter helt tilbake til 1640. Besøkende kan finne mer informasjon om samlingene fra Danmark og søke i dem på www.myheritage.dk/danske-samlinger .

I Finland har MyHeritage lagt inn 5,5 millioner oppføringer med 16 millioner navn. Disse samlingene omfatter dåpsdokumenter helt tilbake til 1657, ekteskapsdokumenter helt tilbake til 1682 og begravelsesdokumenter helt tilbake til 1725. Besøkende kan finne mer informasjon om samlingene fra Finland og søke i dem på www.myheritage.com/suomalaiset-kokoelmat.

– Vi er svært glade for at vi nå får lagt inn denne store samlingen av historiske oppføringer i vår raskt voksende database, og vi ser fram til at brukerne våre kan finne nye slektsforbindelser og mer familiehistorikk, sier Gilad Japhet, grunnlegger og administrerende direktør i MyHeritage.

– Dette er en skattekiste, ikke bare for folk i Norden, men for alle som har familie som stammer fra denne regionen. Vi ser fram til å styrke vår posisjon i Norden og i mange andre land i løpet av de neste årene – så følg med! sier han.

Med en mangfoldig brukergruppe, som spenner over alle land og kontinenter, er MyHeritage en inngangsport til et massivt utvalg av slektshistorikk fra forskjellige kulturer, religioner og etniske bakgrunner. MyHeritage er et privat og sikkert nettverk for deling og forskning på slektshistorikk, og brukerne kan velge hvilken informasjon de ønsker å dele. MyHeritage er rangert som nr. 10 på Deloittes liste for 2013 over de 500 teknologiselskapene med raskest omsetningsvekst i Europa.

Om MyHeritage
MyHeritage er et nettverk for slektsforskning som hjelper millioner av familier rundt om i verden med å oppdage og dele familieinformasjon på nettet. Som innovatører og ledende på teknologiområdet gjør MyHeritage slektsforskning mye mer tilgjengelig, spennende og enkelt enn noen gang før. MyHeritage tilbyr et globalt fellesskap av brukere unike sosiale verktøy, et omfattende bibliotek med historisk innhold og kraftig teknologi for søk og datatreff. Tjenesten er tilgjengelig på 40 språk. Du finner mer informasjon på www.myheritage.com

Du kan lese mer på MyHeritages blogg

 

God omtale i Vidars slektsblogg

Vintage Smiley

Vintage Smiley

Barnas Hjerter til Fedrene har fått god omtale i Vidars slektsblogg (13. desember 2013)
Vidars blogginnlegg handler om nye norske slektsblogger. Han skriver bl.a at min blogg er hans favorittblogg blant årets nykommere og at hvis jeg «fortsetter strømmen av flotte innlegg så blir den blant de beste norske slektsbloggene.» Vidar skriver videre: «Dette er den type slektsblogg som er lærerik for de fleste også for den erfarne slektsforskeren» .

Overrasket
Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg leste dette i Vidars slektsblogg (en blogg med mye god slektsforskerinformasjon). Veldig kjekt å få en slik omtale når jeg bare har vært i drift i et par måneder. Dette ansporer til videre slektsblogging.

Takk Vidar.

Det blir også nevnt flere andre nye slektsblogger som er verdt å få med seg.

Juletradisjoner i gamle dager

Jul i NorgeHvordan feiret de jul i gamle dager?
Når vi nå nærmer oss julehøytiden har det fått meg til å tenke på hvilke juletradisjoner mine besteforeldre og oldeforeldre hadde. Og hva med de av mine forfedre som levde for 200 år siden og enda lengere bakover? Har vår families juletradisjoner blitt arvet fra generasjonene før?

Bløte jordbær på julaften
Vi har flere, men den mest spesielle er at vi spiser opptinte, bløte jordbær med fløte på til dessert på julaften. Grunnen til dette er at bestefar som var formann på en fiskebrygge hadde tilgang til fryser før mange andre privatpersoner hadde det. Så å spise opptinte jordbær midt på vinteren var en ny luksus og veldig få forunt. Derfor ble dette vår juledessert.

Boken «Jul i Norge» – lærer oss litt om hvordan våre forfedre feiret jul
Jeg har nettopp kjøpt meg boken «Jul i Norge» for å lære litt mer om norske juletradisjoner og da særlig de gamle tradisjonene som mine forfedre hadde. Dette er en del av å «utdanne» meg selv for å kunne (forhåpentligvis) forstå livet til mine forfedre bedre og å kunne skrive mer utfyllende om livet deres.

Ørnulf Andreas Hodne (født 1935) er  forfatteren av boken og er en norsk folkeminneforsker, sakprosaforfatter og statsstipendiat. Hodne er utdannet lektor med fagkretsen nordisk språk og litteratur (hovedfag), historie, geografi med etnografi og folkeminnevitenskap.

I 2007 utga han boken «Jul i Norge» og her følger han juletradisjonene bakover i tid, og viser hvordan de er blitt holdt i hevd i by og bygd over hele landet. Mange skikker er gått ut av bruk eller har fått nytt innhold – og nye er kommet til i takt med at samfunnet forandres.

Boka tar for seg både forberedelsene og feriringen knyttet til de enkelte festdagene, fra matlaging, rengjøring og pynting til lussinatt, fromesse, kirkereise, julevake, spådommer, julegilder og leker. Og vi får høre om gamle tradisjoner rundt rokkemann og låvekone, julegeita, stjernegutter og Eldbjørgdag – og nyere innslag som julenisse, gravlys, juletre og juletrefester.

Her kan du lese mer om boken: ØRNULF HODNE: Jul i Norge. Gamle og nye tradisjoner

Boken koster ca kr. 369,- men på Tanum koster den nå 323

Har dere noen juletradisjoner som har vært i familien i flere generasjoner?

Ukens skatt – farfars «halatre»

Jeg har aldri kjente min farfar Ingevart Zahl Johnsen. Han døde i 1956 nesten 70 år gammel. I 2006 var jeg en tur på Nesna, hvor min farfar bodde hele sitt liv (selv om han ble født på Lurøy,).

Farfar Ingevarts åk

Farfar Ingevarts åk

«Halatre»
På hytta til min søskenbarn Jan Roar Johnsen hang dette åket som hadde tilhørt min farfar. Min far sa de brukte å kalle det for «halatre» (hale-tre), fordi de halte tunge ting med det. Farfar (og farmor) brukte det til å hente vann med i fra brønnen og bekken. Han hang en bøtte på hver side. Det kan jo hende han brukte det til å bære andre ting også, men det vet jeg ikke sikkert. Desverre så vet jeg så alt for lite om min farfar.

Min farfar Ingevart som ung mann

Min farfar Ingevart som ung mann

Farfars historie
Jeg har samlet litt informasjon her og der, fra tanter, onkler og søskenbarn. Jeg har som mål å skrive en liten biografi om han. Jeg trenger hjelp i fra mine søskenbarn for å samle alt de har hørt i fra sine foreldre. Jan Roger fortalte bl.a. at han husket at farfar bodde på et værelse hos dem de siste årene før han døde.

Dette er et minne i fra Ingevarts datter Hansine (samtale juli 2006)
«Han jobbet som snekker og var med på å bygge lærerskolen på Nesna. Han var også med på og sette opp hus»

Derfor er det ikke utenkelig at han farfar Ingevart lagde dette åket selv.

Fordi jeg fikk sett og tatt bilde av dette åket er det blitt min skatt Nå kan jeg forestiller meg hvordan min farfar brukte åket i sitt daglige liv. Så anderledes vårt liv er, hvor vannet kommer ut i fra kranen. Med dette lærer jeg å kjenne en liten del av farfars liv.