Søk i en Family Search database

Slik gikk det da jeg skulle prøve å søke i en av databasene jeg skrev om den 10. des. (1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch)

Søk etter 7. oldefar i fra Tyskland
Jeg ønsker å finne min 7. oldefar Ludwig Martens, f. ca 1672 i Barnstorf, Diepholz i Tyskland.
Da brukte jeg denne linken: Germany, Prussia, Pomerania Church Records, 1544-1945

Tyskland 1

Jeg søkte først med etternavnet (Last Names) «Martens» og fikk da opp 506 treff.

Tyskland 2

Så trykket jeg på «birth» (fødsel) og avgrenset søket  til 1600-1700- tallet, fremdeles med etternavnet «Martens».

Tyskland 3

Da fikk jeg bar opp 27 treff og ingen var min forfar.

Tyskland 4

Jeg synes det var få treff på dette etternavnet og søkte så kun stedet «Barnstorf, Diepholz» . En gang med begge navnene og gang med et av navnene.

Tyskland 5

Ingen treff! Det viser at det ikke er lagt inn noen indekserte dokumenter fra dette stedet ennå. Men det legges ut nytt hele tiden, så kanskje om et år eller to. Håper du er heldigere enn meg hvis du har noen forfedre i fra Tyskland.

1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch

https://familysearch.org/

https://familysearch.org/

Har du forfedre fra Tyskland eller slektninger som utvandret til USA.
FamilySearch har nettopp lagt ut 1,2 millioner indekserte opplysninger og bilder til samlingen “BillonGraves” (MilliardGraver), Bolivia, Germany (Tyskland) og United States (USA).Det som er mest interessant for meg er de 79,078 indekserte opplysningene fra Germany, Prussia, Pomerania Church Records, 1544-1945– samlingen og noen fra USA-samlingen. (Se nedenfor).

Den tyske samlingen, fordi jeg har noen forfedre som innvandret fra Tyskland på 1600-1700 tallet (bl.a fra Hanseaterne) og USA-samlingen fordi jeg har noen slektninger som utvandret til USA.

Samlinger av indekserte opplysninger og digitale dokumenter

BillionGraves Index – 256,194 – 256,194 –nye indekserte opplysninger lagt til eksisterende samling

Bolivia, Catholic Church Records, 1566-1996 – 25,784 – 0 – nye indekserte opplysninger lagt til eksisterende samling

Germany, Prussia, Pomerania Church Records, 1544-1945 – 79,078 – 0 – nye indekserte opplysninger lagt til eksisterende samling

U.S., Illinois, Lee County Records, 1830-1954 – 0 – 94,647 – nye indekserte opplysninger lagt til eksisterende samling

U.S., New York, Orange County Probate Records, 1787-1938 – 0 – 201,417 nye digitale bilder lagt til eksisterende samling

U.S., North Carolina, Civil Action Court Papers, 1712-1970 – 0 – 230,873 nye digitale dokumenter lagt til eksisterende samling

U.S., Oregon, Douglas County Records, 1850-1983 – 0 – 91,860 – nye digitale dokumenter lagt til eksisterende samling

Søkbare historiske opplysninger er gjort tilgjengelig på https://familysearch.org/  ved hjelp i fra tusenvis av frivillige rundt om i verden. Disse frivillige transkriberer (indekserer) informasjon fra digitale kopier av håndskrevne dokumenter, for å gjøre de søkbare på nettet. Flere frivillige trengs (særlig de som kan lese andre språk (slik som oss som kan norsk)) Lær mer om hvordan du kan være en frivillig og hjelpe til med og tilby fri tilgang til verdens historiske genealogiske dokumenter på nettet her: https://familysearch.org/indexing/

I desemberutgaven (2013) av DIS «Slekt og data» er det en artikkel skrevet av en som har vært med å frivillig indeksere i noen år.

7 grunner til skrive din familie-/slektshistorie

Slektsbok/familiehistoriebok med CD

Slektsbok/familiehistoriebok med CD

Du har samlet navn, datoer og steder. Du er nybegynner eller har holdt på med slektsforskning lenge. Kanskje har du samlet noen historier, noen avis/ukeblad utklipp og forhåpentligvis slektsbilder.

Alt dette ligger på din PC eller i permer og esker. Alle navn og datoer har du lagt in i et program på PC-en eller i et slektstre på nettet.

MEN har du SKREVET ned familiehistoriene til en samlet/felles familiehistorie?  (Du kan starte med enkelthistorier.)

Her er 7 grunner til hvorfor.

  1. Hvis du ikke skriver – hvem vil?
  2. For å hedre dine forfedre
  3. Det holder dem «levende» for alltid
  4. Hvis du legger ut historiene på nettet så kanskje du finner en ny «fetter» e.l. eller får nye/flere opplysninger om slekten.
  5. Kanskje du inspirerer noen av dine slektninger til å dele flere historier, fotografier og dokumenter. Eller til å begynne med slektsforskning.
  6. En dag skal du dø og historiene du sitter inne med vil bli borte.
  7. Sa jeg at det er morsomt?

Det beste tiden å starte er NÅ.

Nedenfor er noen av mine familiehistorier. En dag skal jeg samle de til en «hel» familiehistorie.

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Oldemor Kasparas livshistorie del 2

Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte
Jeg, min mor, min mormor og min oldemors første møte med sine menn.

Gratulerer med 144 -årsdagen oldemor

Min samiske forfar var en stor bjørnejeger

Christine min samiske tippoldemor

Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1

Hjelpemiddel for å finne gamle «kirkedatoer» i slektsforskning

Bauers kalender
Det er flere som har spurt meg om hvilke hjelpemiddel jeg bruker for å finne riktig dato slik vi skriver det,  i forhold til det som står oppskrevet i gamle kirkebøker.

Jeg har prøvd flere men funnet ut at den danske nettsiden «Bauers kalender» er den beste og letteste og finne frem i.  La oss si du har funnet en av dine forfedre i en kirkebok og at hun var døpt i 1776, 1 søndag etter Trin(itatis). Klikk først på det århundre du vil lete i.

Bauers kalender forside

Bauers kalender forside

Klikk så på det gjeldene årstallet.

Neste trinn i Bauer kalender

Neste trinn i Bauer kalender

Så får du opp en oversikt over hver måned i det aktuelle året.

Siste trinn i Bauers kalender

Siste trinn i Bauers kalender

Jeg har alltid opp et vindu på PC-en min med Bauers kalender når jeg forsker i kirkebøkene. Da er det lett å hoppe fra kirkeboken til vinduet med Bauers kalender.

Bauers kalenderen finner du her: http://www.morchslaegt.dk/bauers/bauer.htm

______________________________________________________________________________________________________

(Jeg har forresten http://bloggurat.net/minblogg/registrere/3b8b2081b30bf5a87114cf463c5474814dc6e903 presentert bloggen min på Bloggurat. http://bloggurat.net/kart/registrere/7509/moss)

Ukens slektsbilde – piknik i 1920 årene

Min mormors familie tok mange bilder i 1920-årene. Denne ukens bilde er i fra en piknik de hadde. Jeg har flere fine bilder i fra denne pikniken som jeg vil dele med dere senere. Fin utsikt!

Piknikkdag. Min oldefar Ludvig spiller kort med sin familie.

Piknikkdag. Min oldefar Ludvig spiller kort med sin familie.

Hva slags kortspill spilte de mon tro? Jeg har prøvd å se på kortene til mannen helt til høyre men jeg finner ikke ut av det. Jeg lærte tidlig å spille kort av min mormor. 500 , het det kortspillet hun likte best og det spilte vi mye da jeg var hos henne som barn. Artig å se at noe hun selv gjorde som ung lærte hun til den videre generasjon.

Bilder er viktig i slektsforskning da de sier litt livet til vår nærmeste forfedre. Dette bildet forteller meg at de på fritiden så dro de på turer, familien holdt sammen selv om barna var blitt store, de likte å spille kort og de koste seg sammen. Det viser meg litt om hva de hadde på seg også.

På bildet over fra venstre: Min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950), min mormor Erna Louise (1906-1985), min oldemor Anna Sophie (1870-1927) , og så tror jeg det er min grandtante Lilly. Mannen nærmest er grandonkel Hjalmar. De to neste vet jeg ikke hvem er.

Flere bilder fra pikniken i 1927:
I anledning morsdagen: Ukens slektsbilde – ammende mor anno 1927

 

Søke etter slekt i gamle US aviser og US nekrologer på nett – oppdatert med Canada

Når jeg har prøvd å finne utvandrede slektninger i USA har jeg flere ganger fått hjelp i fra gamle avisartikler eller nekrologer. Navn på slektninger i nekrologene har gjort det slik at jeg kan finne nålevende slektninger i USA. (Da søker jeg i telefonkataloger på nettet eller ringer opplysningen utland).

Gamle aviser som ligger Library og Congress

Gamle aviser fra Library og Congress

Ikke gratis
De fleste av disse koster penger, men det er ikke så mye, og det er verdt det.  Jeg melder meg inn en måned av gangen og melder meg ut igjen med en gang slik at jeg kun betaler for en måned av gangen (slik at jeg ikke glemmer å avbestille).

Vær forberedt – du kan finne litt av hvert
Ved å søke i avisene i de statene du vet dine slektninger bosatte seg kan du finne litt av hvert. Jeg fant en gang en avisartikkel i Minnesota fra begynnelsen av 1900-tallet som fortalte om en historie hvor en av mine slektninger hadde begått bigami.

Linker til å søke i historiske aviser eller nekrologer i USA
GenealogyBank –Denne er det jeg har brukt mest og har funnet både avisartikler og nekrologer som har hjulpet meg i min slektsforskning. Fra 1690 – til nåtid.  ANBEFALES.

Library of congress – Chronicling America – foruten histories aviser innholder denne også US Newspaper Directory, 1690 til nåtiden.

Ancectry.com – Obituary Collection – bruker du/har du betalt for Ancestry.com allerede til å søke på dine slektninger i USA, så er denne inkludert.

U.S. Obituaries by Newspaper – her også Canada

Gratis linker til å søke i historiske aviser eller nekrologer i Canada
Bowling Green State University – Avisene ligger under 11 faner som dekker de 12 provinsene.

Søketips
«Optical Character Recognition (OCR)» heter det som leser tekst og omformer det slik at data kan brukes til f.eks. å søke i aviser. Noen av de eldre avisene har dårlig kvalitet så det kan hende at OCR greier ikke å gjenkjenne noen av bokstavene og/eller de blir forvekslet med andre bokstaver.

Hvis det er en «h» i ordet du søker etter, prøv å forandre det til» b», siden b’er og h’er ligner og kan «forvirre» OCR prosessen. Samme gjelder «c» og «e». Også  «m» og «n» kan forveksles. Liten «m» kan også forveksles til to bokstaver. Liten «r» og liten «s» er også et eksempel på bokstaver som kan bli forvekslet med hverandre.

Prøv deg fram og du vil kanskje få et bedre søkeresultat.

United States Online Historical Newspaper Links fra bloggen Ancestor Hunt: En oversikt over hvilke aviser som ligger innenfor hver stat. med masse linker.

«Ypperlig historiefortelling i slektsforskningens tidsalder»

Bildet er hentet fra forlaget Spartacus

Bildet er hentet fra forlaget Spartacus

Slik beskriver Aftenposten den norrøne filolog Bergsveinn Birgirssons siste  bok » DEN SVARTE VIKINGEN» og med den overrskriften ble jeg veldig interessert i å lese anmeldelsen.

Boken handler om en av forfatterens forfedre «Den svarte vikingen» Geirmund Heljarskinn, som ble født ca 846 etter Kristus i Rogaland som konssønn og med mor i fra Sibir. Derfor ble han født med asiatiske trekk. Boken tar for seg handel, slavehandel, ekteskapsallisanser og ferden mellom ulike landområder.

Dette er sakprosa men « forfatteren dikter der det er nødvendig» står det videre i Aftenposten.

Jeg synes dette hørtes ut som spennede historisk lesning.

Hos forlaget Spartacus (som utgir boken) sies det videre:

Men vi vet nesten ingenting om Geirmund Heljarskinn, det finnes ingen saga om ham, og ettertiden har forsøkt å glemme ham. Hvorfor?

1100 år senere tar en fjern slektning av Geirmund, forfatteren Bergsveinn Birgisson, fatt i spørsmålet om hvordan livet til Geirmund var og hvorfor han måtte glemmes. Gamle fragmenter, moderne genetikk og informasjon hentet på reiser til fjerne steder er puslet sammen til en sjokkerende skildring av en rå og poetisk fortid.

Sjelden har vikingtiden vært levendegjort på denne måten.

Bergsveinn Birgisson er med denne boka nominert til Brageprisen 2013 for beste sakprosabok.

Året julegaveønske
I anmeldelsen i Aftenposten kaller de boken et «Et mesterstykke» og skriver  at den er «utsøkt satt sammen» med illustrasjoner og kart. Definitivt en bok jeg ønsker meg i julegave.

Boken kan du kjøpe her: Bokkilden.no – finnes også som e-bok

Flere bøker som er til hjelp i slektsforskning, omhandler slektsforskning eller bøker med slektshistorier som kan inspirere kan du finne her: Bøker

Ukens skatt – farmor Jonettes rokk

Jeg kjente aldri min farmor Jonette Marie Ivarine Evertsdatter (1889-1950) fordi hun døde bare 61 år gammel en god stund før jeg ble født. Men i mitt barndomshjem så langt tilbake som jeg kan huske sto farmors rokk til pynt.

Farmor Jonettes Rokk

Farmor Jonettes rokk

Far var yngst i en barneflokk på 8 (9) og var bare 19 år da hans mor døde. Min farmor Jonette er i samme generasjon som min oldemor på morsiden, så hun virket så fjern for meg. Selv om rokken var ment som pynt kunne ikke vi barna la være å tråkke på pedalen for å se hvor fort hjulet kunne snurre. Det fikk meg til å tenke på hvem hun var og å se på bilder av henne. Så jeg kan godt si at denne rokken var med på å bringe min farmor nærmere. Derfor er denne rokken en familieskatt for meg. Jeg er nå den heldige eier av denne rokken og den står hjemme hos meg som på bildet over.

Farmor ble født på Handå på Nesna, Nordland og bodde der i hele sitt liv.

Farmor Jonette

Farmor Jonette

Litt om rokk
Spinnerokk eller spinnrokk, også kalt hjulrokk eller bare rokk, er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Hovedprinsippet i all spinning er at fibrene trekkes ut og tvinnes så de henger sammen i en tråd.

Man kan bruke uttallige slags fiber til spinning. Det vanligste er ull fra sau. Forarbeidet er viktig, og kan gjøre på mange måter. Fibrene kan gres, eller kammes, for å spinne kamgarn. Men det vanligste er å karde ulla til kardegarn. Man kan karde ull med håndkarder (Sees på bildet over undr rokken) . Det er imidlertid krevendeSpunnet tråd og garn brukes særlig til å veve tekstiler og strikke klesplagg. Å lage tråd, tekstiler og tøy var svært tid- og arbeidskrevende før moderne masseproduksjon ble vanlig. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra 1500-tallet, lettet deler av dette arbeidet betydelig.

De vanligste hjulrokkene i Norge har et pedaldrevet svinghjul, et vannrett eller skråstilt brett (rokkebryst), en vinge (spindel) som spinner tråden og en snelle som samtidig spoler opp garnet. På enklere skottrokker settes drivhjulet isteden i sving med håndkraft. Der vindes også garnet opp på teinen i en egen prosess etter at det er spunnet.

Opprinnelig til ordet rokk, kan være i fraet gammelt indoeuropeisk ord for «å spinne».

Kilde: Spinnvilt og Wikipwedia om Rokk

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Forslag til oppbevaring, publisering eller skriving av familie-/slektshistorier
Hvis du har en familie-/slektshistorie du synes burde bli fortalt eller tas vare på for ettertiden, det være seg i din nærmeste familie, distansert familie eller andres historie (f.eks. en venninne som ikke har noen etterkommere), så finnes det forkjellige måter å gå frem på.

skriv din (familie-/slekts)historie

skriv din (familie-/slekts)historie

  1. Legge det ut på DIGITALT FORTALT
    En korvenninne av meg vant DIS- konnkuranse om Andreas Holsts ”Charakteerbog
    http://www.disnorge.no/cms/konkurranse-om-digitale-familiehistorier.html
  2. Vita Veritas hjelper folk til å dokumentere sin livshistorie, og å gi den videre til sine etterkommere. De holder også kurs om hvordan du selv kan skrive din livshistorie (eller andres).
  3. Stang Media hjelper også folk til å dokumentere sin livshistorie
  4. Skriv din livshistorie, en biografi eller bare en enkelthistorie med disse tipsene:
    * http://www.besteforeldre.no/Veiledning/Veiledning__5.htm og
    * http://www.disnorge.no/arkiweb_filer/filer_alle/lag_slektsbok_presentasjon.pdf
    * grunnleggende måter å skrive en biografi
  5. Lag en nettside og legg ut slekt og bilder der. Slekt 1,  TNG . Jeg bruker TNG og denne lager flotte slektsider hvor du laster inn informasjonen du har fra slektsprogrammet ditt. Jeg har også lastet inn bilder, lydklipp, artikler og dokumenter på alle de personene jeg har noe om. Her kan du se min TNG slektsside.
  6. Lag en blogg (som jeg har gjort her) og legg ut historier og bilder på bloggen din. Blogg.no,  Blogspot.com og WordPress.com er gratis (jeg bruker gratis WordPress). Her er en side med 6 Bloggtips For Nybegynnere
  7. Lag en slektsbok. Noen av genealogiprogrammene for å samle slektshistorien har også en «lag bok» funksjon. Jeg bruker Legacy som du også kan laste ned gratis. Ellers så kan du få tips i fra denne boken Lag slektsbok.
  8. Trykk opp en slektsbok: Boken min eller Blurb.com
  9. Fortell din(e) historie(r) til en yngere slektning/venn.

Det finnes sikkert flere måter å ta vare på familie-/slektshistorier. Vet du om noen gode tips eller lenker så informer meg gjerne.

Historien om Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926) er en slik historie som fortjenes å nedtegnes for flere å lese, særlig fordi det ikke vil være noen etterkommere som kan ta vare på å minnes denne historien. Nå ligger denne historien ute på min blogg, på min slektsside (han var bror til min oldefar) og det er også tatt inn i en slektsbok » Aspen Slektshistorie» (Trondheim 2010) samlet inn og lagd av Roar Aspen.

De fortjener å minnes de uten etterkommere også

Jeg har historier om slektninger som ikke etterlater seg noen etterkommere. På en måte føler jeg at deres historie en enda vitkigere å få skrevet ned. Vi som fremdeles husker eller har informasjonen, må nedtegne, og ta vare på dette.  På den måten kan de minnes i videre generasjoner. Historien om Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926) er en slik historie. Historien som jeg nedtegnet/lagde ved hjelp av hans sønn Ole Christian (d.y.) er nå utgitt i en slektsbok om Aspenslekten, som vi begge stammer i fra.

Ole Christian og jeg i 2007

Ole Christian og jeg i 2007

Ole Christian Aspen fikk en etterkommer, en sønn i godt voksen alder ca. et halvt år før han døde. Denne sønnen som også heter Ole Christian og som er en fetter av min farmor, har jeg hatt mye kontakt med. Vi har sammen gledet oss over å få fortalte hans far historie. Ole Christian (d.y.) fikk aldri barn selv. Derfor er han glad for at hans far kan huskes på denne måten. Jeg håper at jeg en dag får skrevet Ole Christian d.y. historie også. Den er interessant – han satt bl.a på Grini som 17. åring under 2. verdenskrig, og han mor var fra familien Rasch som har sitt opphav fra «Soldat Rasch» som var en tur innom Elverum.

I mitt mitt neste blogginnlegg vil jeg skrive litt om hva man kan gjøre med SLEKTSHISTORIER, dine egne eller andres du synes burde bli «fortalt»,