Avslutningen på mormonerslektshistorien fra 1909 – kilder, informasjon og en telefonsamtale til Salt Lake City

nov17

 

Link til kildene
Historien om oldemors fetter Abel Magnus Paulsen, hans mor Karen Ellingsen og hans søsken er samlet inn og nedtegnet av deres etterkommer i USA. De har samlet dette på en nettside og i en bok (som ligger ute på nettsiden som en PDF -fil) som de la ut for noen år siden. Der kan dere lese mer om barndommen til Albert i Vågan i Nordland, og familien hans. I boken «The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America» så kan man lese om hvordan det går med noen av barna til Karen Ellingsen. Det er tøffe vinteret med dårlig hus (noen i telt), tøffe turer til Alaska, og mye hardt arbeid før de greier å ettablere seg i Utah og Idaho.

Telefon til Abels barnebarn i Salt Lake City
Jeg har greid å lete opp noen av Abel sine etterkommer og i går tok jeg en telefon til Salt Lake City (opplysningen utlandet er god å ha) og snakket en lang stund med Abel sitt barnebarn Gary Thomson (71 år). Han fortale meg om sin oldemor Karen som hadde så få eiendeler at de fikk plass i et knytte. Han fortalte at Erling, bror til Abel gikk bort i fra Mormonernes tro og ble en «Christian Science«, men at en av hans barnebarn er igjen blitt Mormoner. Ingrids mann Simon Christensen ble aldri Mormoner men respekterte og støttet konen i hennes tro. Resten av Abels søsken og en del av deres etterkommer er fremdeles Mormonere. Gary fortalte at han fra 1961 – 1964 var misjonær her i Norge som ung. Han har også vært misjonær lang inni Australia nettopp nå, i to år sammen med sin kone Diana.

LDS administrasjonsbygning

LDS administrasjonsbygning som «Christensfamilien» bygde

Gary fortalte videre at Paulsen og Christensen ble gårdbrukere og byggere. Christensenfamilien har bl.a bygget Momonkirkens administrasjonsbygning, og bygget om og restaurert Hotel Utah til Joseph Smith Memorial Building i Salt Lake City.

Joseph Smiths Memorial building som "Christensfamilien" renoverte

Joseph Smiths Memorial building som «Christensfamilien» renoverte

I 2008 hadde de et stort slektstevne, som gjorde at flere generasjoner fremdeles har mye kontakt med hverandre.

Invitasjonen tilslektsevne for etterkommer av Paulsen og Christensen

Invitasjonen til slektsevne for etterkommer av Paulsen og Christensen

Gary og han søster gav meg lov til å oversette denne slektshistorien om min oldemors Kasparas tante,  Karen Ellingsen og hennes familie som dro til USA fordi de hadde blitt Mormonere på begynnelsen av 1900 -tallet.

Her er en oversikt over alle delene i denne slekt- og utvandringshistorien:

  1. Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1
  2. Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet
  3. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2
  4. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3

«Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3

nov16

Her er slutten på fortellingen om oldermors Mormoner-slektninger som dro fra Nord-Norge til Salt Lake City.

Paulsen-, Christensen - familien ca 1905. Bakerste rad (V-H) Paul Ingvald Paulsen- Ingrid Paulsen Christiansen- Simon Martin Christiansen- Erling Paulsen, Abel Magnus Paulsen. Fremte rad (V-H) (barn) Arthur Christiansen-Edwin Christiansen, Anna Paulsen Christiansen- (barn) Reidar Christiansen - Karen Ellingsen Paulsen

Paulsen-, Christensen – familien ca 1905. Bakerste rad (V-H) Paul Ingvald Paulsen- Ingrid Paulsen Christiansen- Simon Martin Christiansen- Erling Paulsen, Abel Magnus Paulsen. Fremte rad (V-H) (barn) Arthur Christiansen-Edwin Christiansen, Anna Paulsen Christiansen- (barn) Reidar Christiansen – Karen Ellingsen Paulsen

I den tidligere historien til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, ble nye konvertitter (medlemmer) oppmuntret til å flytte til USA and Salt Lake City. Jeg er sikker på at mens misjonærene underviste min mor og hennes familie, fortalte de dem om Salt Lake dalen og den vidunderlige mulighet som fantes for nye immigranter i dette nye landet. I tillegg så hadde deres bror Abel vært i Salt Lake i omtrent ett år, og han hadde skrevet hjem og fortalt sin familie om sine opplevelser. Han var veldig ivrig på å få sin familie til dette nye mulighetenes land.  Gjennom 1906 begynte familien å planlegge for flyttingen til Amerika og i 1907 dro Paul, sammen med Edwin til USA . Der møtte de onkel Abel i Salt Lake City. Ved å arbeide sammen, etablerte disse tre unge mennene seg, fant jobber og begynte å spare penger for å få resten av familie som ble etterlatt i Norge, til Amerika.

Ingrid Paulsen og Simon Christensen 18. juli 1906

Ingrid Paulsen og Simon Christensen 18. juli 1906

Frierføtter og kjærlighet som ikke gir seg
På den tiden mor (Ingrid) ble døpt, hadde min far Simon en stund vært på frierføtter til henne. Han var veldig forelsket i henne og hadde et sterkt ønske om å gifte seg med henne. Hun (Ingrid) var forelsket i min far også, men hun hadde et ønske om å dra til sine brødre Abel og Paul for å ha et nytt liv i Amerika. Hun nektet å gifte seg meg ham. Min far var veldig utholdende og var stadig etter henne for å få henne til å gifte deg med ham. Kjærligheten vant til slutt, og mor avtalte å gifte seg med ham på ett vilkår. Hun ville gifte seg med far hvis han lovte henne å ta henne med til Salt Lake City, Utah, om et år eller to. Løftet ble gitt, og de ble viet av en Lutheransk prest i Vågan sokn i Kabelvåg 18. juli 1906.

Utvandringen til resten av familien
Gjennom vinteren 1909 planla de utvandringen til Amerika. Fiskebåten ble solgt, og Paulsens hjem, Sommerset, ble solgt til Johan Christensen, fars yngre bror. I May måned 1909, ble fars løfte til mor oppfylt da de begav seg ut på sitt eventyr til det nye land Amerika. De seilte i fra Kristiania 7. mai 1909 om bord på S. S: Oscar II. De som emigrerte var Simon, min far; Ingrid (oldemors kusine); Rolf (deres sønn); bestemor Karen Ellingsen Paulsen (oldemors tante); onkel Erling (oldemors fetter) og hans kone Mari; onkel Edwin Christiansen kone Anne (oldemors kusine), og deres tre sønner; Arthur, Reidar og Østen. De ankom Ellis Island, New York havn 18. May 1909.

Bananer og nesten sendt hjem
De neste to dagene måtte være ekstra spennende, fordi de ikke fikk lov til å forlate skipet. Grunnen til dette var at de som hadde garantert for dem,  for at de skulle få lov til å komme inn i USA, hadde glemt å ta med bestemor Karen. Emigrasjonsmyndighetene nektet henne innreise til USA og truet med å sende henne tilbake til Norge. Heldigvis så forsto en svensk ektepar den sørgelige forfatning de var i, og med hjelp i fra dette paret, fikk hele familien innvilget innreisetillatelse. En morsom episode inntraff mens de ventet på å få lov til å forlate skipet. Det viste seg at onkel Erling (oldemors fetter) hadde fått kjøpt deg noen bananer. Han tok en stor bit av en og spyttet den ut umiddelbart, mens han tenkte på hva for en forferdelig ting han hadde kjøpt. I hele sitt liv nord i Norge, hadde han aldri sett en banan før, så han visste ikke at han måtte skrelle den før han kunne spise bananen. Siden de ikke hadde så mye penger med seg, brukte de ikke noe tid på sightseeing in New York City. De gikk om bord på toget som gikk til Salt Lake City og ankom rundt 20 May 1909. 24 september 1909 ble min bror Harold født. Han har alltid vært stolt over å si; «Jeg ble laget i Norge men født i USA»

Karen Ellingsen Paulsen ca. 1930

Karen Ellingsen Paulsen ca. 1930

Karen Ellingsen Paulsen bodde hele resten av sitt liv hos sine forskjellige barn i USA.
Karen Ellingsen Paulsen etablerte aldri noe eget hjem men bodde en stund hos ett av sine barn til hun så flyttet til et av sine andre barn. Fordi hun aldri lærte det engelske språket, ble det alltid snakket norsk mesteparten av tiden i de hjemmene hun bodde i. Derfor så lærte alle barna å snakke en del norsk også. Karen hadde ikke mange ting hverken da hun kom til USA eller senere i livet. Så da hun dro rundt til de forskjellige i sin familie for å bo hos dem en stund, hadde hun kun med seg et knytte med tingene sine.

I 1935 døde Karen Ellingsen Paulsen (mor til Anna, Erling, Paul, Abel og Ingrid) i en alder av 92 år gammel.

Neste blogginnlegg vil jeg linke til alle kilder og bøker slik at dere kan lese mer om denne familien og hvordan de fikk det i USA. Og er de fremdeles mormonere? Jeg vil også fortelle om min telefonsamtale med barnebarnet til Abel.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City
Bergsted Family org
Muntlig overlevering av historier fra Gary Thomson, Abel Magnus Paulsens barnebarn.

«Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2

nov14
Abel Magnus Paulsen (1884-1963) ca 1905.

Abel Magnus Paulsen (1884-1963)  bildet er tatt ca 1905.

Her fortsetter (fetter) Abels sin historie om hvordan han ble Mormoner og utvandret til USA i 1905. (Les del 1)

Selv om jeg hadde et vitnesbyrd om guddommeligheten av Mormons Bok, var jeg ikke rede til å bli døpt. Jeg følte at jeg ikke visste nok om de mange prinsippene i evangeliet. Allikevel, da jeg var hjemme på mitt julebesøk denne samme vinteren, fortalte jeg min mor og familien min opplevelse med denne Mormonmisjonæren, at jeg undersøkte prinsippene i evangeliet og at jeg en dag sannsynligvis ville tilslutte meg til kirken.

Da han kom hjem brukte han mange timer på å undervise sin familie om hva han visste om denne nye religionen.

Mitt neste møte med Mormonmisjonærer var i april 1905, på min vei hjem fra Vardø. Herr Fredriksen hadde blitt overflyttet til Trondheim, og to andre Eldster hadde fått i oppdrag i å «arbeide» i Vardø. De nye eldstene het James Jensen fra Hibberd, Idaho og Ole Herman Olsen fra Santaquin, Utah. Eldste Jensen var omtrent 27 år gammel og hadde nylig ankommet Norge. Eldste Oslen var rundt 65 år gammel og var født og oppvokst i Oslo. Han tilsluttet seg kirken tidlig i sin ungdom, og da han var en ung mann utførte han en misjon for kirken før han emigrerte til Sion.

Bror Olson var en dedikert og velinformert mann. Under hans innflytelse forsto jeg raskt mitt ansvar og var døpt 21. april 1905 av Olsen. Det var en kald klar natt og en ca 30 cm med snø på bakke. (Dåps)ordinansen ble utført i en liten bukt i sjøen, omtrent tre kvartaler i fra hotellet. Det var ingen sandbunn i denne bukten. Faktisk så var det ikke en sandstrand noen steder rundt denne øyen. Jeg er sikker på at Eldste Olson var litt redd for å miste balansen på de glatte steinene, men jeg garanterte at jeg ville få han ut av vannet uansett hva som skjedde, og (dåps)ordinansen ble fullført uten noe uhell. To dager senere den 23. april, møttes noen få venner sammen med Eldstene og bekreftet med som et medlem av kirken (Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige). Det var bror Olsen som bekreftet meg. En ung jente hadde bltt døpt tidligere den samme vinteren, men jeg ble informert om at jeg var den første som ble døpt inn i kirken i Finnmark fylke. For meg var det en stor begivenhet, og jeg var veldig lykkelig i evangeliet.

Her slutter Abel Magnus Paulsens egne ord men hans nevø Simon Christensen forteller videre i boken som han skrev om sine foreldre.

Han (Abel) var bestemt på at han ville utvandre til Amerika når han hadde spart nok til å betale for sin overfart til Salt Lake City, Utah. I 1905 hadde han spart nok til å reise. Han sa farvel til sin familie og dro ut på dette nye eventyret.

Første stopp på reisen var i Trondheim. Der oppsøkte han kirkens misjonærer og fortalte dem om sin familie opp i nord og oppmuntret dem til å besøke familien hans, da han var sikker på at de var rede til å bli døpt. Han gikk så om bord på skipet, som gjorde et stopp til i Oslo før det skulle seile over Atlanterhavet. Da de skulle forlate Oslo møtte han David Fredricksen som var om bord på skipet, på vei hjem, etter å ha blitt avløst som misjonær. Han ble veldig overrasket og kjempeglad da han forsto at Abel hadde sluttet seg til kirken og var på sin vei til Salt Lake City. Fredricksen ble en veldig viktig hjelp for Abel da han bosatte seg i det nye landet.

To av brødrene til Abel, Paul Ingvald og Erling eide en båt sammen med brødrene Simon og Edwin Christensen. De drev med storstilt fiske i Lofoten.  Disse brødrene Christensen giftet seg med de to søstrene til Abel (Anna og Ingrid). Denne båten ble senere solgt for at familien skulle kunne komme seg til USA.

Båten som brødrene Paulsen og brødrene Christiansen eide samen. Utlånt fra Christensenfamilien.

Båten som brødrene Paulsen og brødrene Christiansen eide samen. Utlånt fra Christensenfamilien.

Min fars eldste bror Edwin, giftet seg i 1901 med Anna Paulsen (Abels eldste søster) Som skikken var, så bodde nygifte med sine foreldre til de hadde nok midler til å finne seg et eget sted; derav, under vinteren 1906 bodde de hos Paulsen-familien. I  desember 1906 besøkte misjonærene Paulsen-familien på Sommerset og lærte de mer om Jesu Kristi Evangelium. Hele familien Paulsen (dvs. Karen Ellingsen Paulsen og barna hennes) sammen med onkel Edwin, aksepterte evangeliets budskap og anmodet å bli døpt.

Min mor Ingrid M. A. Paulsen (oldemor Kasparas kusine) ble døpt som et medlem av Jesu Kristi Kirke 8. januar 1906, sammen med sin bror Erling og sin søster Anna og Annas ektemann Edwin Christiansen. Dåpen ble utført i Oksfjorden (Nordsjøen) ved den  lille havnen Kalvhupollen på stranden av øya Hinnøya. Mor fortalte mange ganger hvor utrolig kaldt vannet var den dagen hun ble døpt. Pga. dette så ble ikke hennes mor Karen (Ellingsen Paulsen), som var eldre og skrøpelig, døpt denne dagen. Hun ble døpt senere i USA.

Neste blogginnlegg vil ta for seg når og hvordan resten av familien emigrerte til USA.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City
Bergstedt family org

Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet

nov14
Singer symaskin fra 1903

Singer symaskin fra 1903

Før jeg fortsetter på historien om «fetter» (fetter til min oldemor Kaspara) Abel Magnus Paulsen og hans familie som ble Mormonere, skal jeg si litt om jobben som Abel hadde i Finnmark 1904.

Dette er hentet i fra boken om søsteren til Abel som het Ingrid (se kilde nedenfor.)

Onkel Abel lykkes med å finne seg jobb som selger (han drev med fiske før det, men fant ut at det ikke var noe for ham). Han ble ansatt hos Singer Symaskiner og reiste helt nord i Norge for å selge symaskinene. I de dager var det ikke noen elektrisitet, så disse symaskinen måtte sveives for hånd. Noen av de beste kundene Abel hadde var Samer, som bodde i disse nordlige traktene. (Samer var og (noen) er nomader og de opprettholder livet ved å følge reinsdyrflokker frem og tilbake mellom nordlige Norge, Finland og Russland) De tjente penger på å lage alle typer klær fra reinsdyrskinn. Disse symaskinene ble en veldig populær ting å ha for en Same-familie. På grunn av dette fikk Abel øyeblikkelig stor suksess. Mange ganger ble maskinene solgt til dem ved byttehandel, fordi de vanligvis betalte med reindyrskinn istedenfor penger. Han ville så selge skinnet for penger da han kom til et sted hvor et slikt bytte kunne bli gjort.

Kilde: Simon M Christiansen (bestefar Nordahls 3.menning) 1997; “The Simon & Ingrid Christiansen Legacy. (from) Nordland, Norge til America». Salt Lake City

Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1

nov12
Karen Ellingsen 1845-1938

Karen Ellingsen 1845-1938

Karen Mikkelborg Ellingsen som var min oldemor Kasparas tante på farsiden, utvandret til USA med 5 barn i perioden 1905 – 1908. Familien bosatte seg i Utah og Idaho.

Karen som var eldste barn i en søskenflokk på fem ble født 14. november 1845 i Sortland, Norge og var barnedøpt 1. januar 1846 i Sortland kirke. Hun fikk navnet sitt etter sin fars første kone som døde i 1844. 28. desember 1875 giftet hun seg med Paul Andreas Paulsen født 3 januar 1854 i Kvankjos. Vielsen var i Sortland kirke. Paul Andreas var fisker og gårdbruker på gården Sommerset i Vågan, og han døde 4 May 1898 i Vågan. Karen var da en 53 år gammel enke.

Men hvordan ble denne familien rundt 1900-tallet, mormonere i Norge.

Nå er vi så heldige at en av sønnene til Karen- Abel Paulsen f. 1884 i Vågan i Lofoten (som da er fetter til min oldemor Kaspara) har skrevet sin livshistorie. Jeg har tenkt å gjengi hans egen fortelling om hvordan han ble en Mormoner.

I mitt 20de år sent i september (dvs. 1904), da jeg var en selger hos Singer symaskiner i Finnmark, ankom jeg med postbåten på mitt første besøk til Vardø. Jeg hadde blitt anbefalt Midtgård hotell og jeg registrerte meg der for mat og losji. En vennlig dame, fru Midtgård (rundt 60 år gammel), drev dette hotellet.

Etter at jeg hadde installert meg på rommet gikk jeg ut for å snakke med mennesker. Jeg fant ut at byen hadde en generell karantene pga. en difteriepidemi, og derfor ville jeg ikke få tillatelse til går rundt til de forskjellige hjemmene i byen. Mitt neste planlagte stoppested var Vadsø, men jeg måtte vente i to dager før postbåten skulle den retningen.

Jeg sjekket inn på Midtgård hotell rundt 16.00 og kl. 18.30 fant jeg plassen min rundt det lange spisebordet sammen med en ca. åtte andre menn. Jeg gikk ut i fra samtalene at alle disse mennene som var på hotellet, var innfødte nordmenn utenom en som pratet norsk med en engelsk aksent. Mens jeg lyttet, undret jeg meg på hvorfor denne mannen fremdeles var i Vadsø etter at turistsesongen var endt. Etter måltidet spurte jeg fru Midtgård hvem denne mannen var og hun fortalte meg at han het herr David Fredriksen og var en misjonær i fra Utah, USA.

Jeg kunne ikke forstå hvorfor en Amerikansk misjonær vill komme halve jorden rundt, lære et nytt språk og begynne å preke i dette artiske landet. Jeg spurte hvilket kirkesamfunn han representerte, og hun fortalte meg at han var en Siste Dagers Hellige en Mormon. Jeg måtte innrømme at det var helt nytt for meg. Hun virket veldig overrasket over at jeg aldri hadde hørt om Mormonene.  «Du må da sikkert ha hørt noe om menneskene som tror at en mann skal ha mange koner», sa hun. Jeg var litt rådvill til jeg husket en dag fra mine tidlige skoleår hvor vi studerte geografien i US. Da vi studerte Utah, pekte læreren på Great Salt Lake og forklarte hvor salt denne sjøen var og at territoriet rundt var bebodd av mormonerne som levde i polygami og fikk konene sine til å gjøre alt arbeidet.

Ved dette tidspunkt hadde jeg blitt interessert og ville møte herr Fredriksen. Hun gav meg hans romnummer og fortalte at jeg kunne oppsøke han når som helst, og at han ville bli glad for å se meg. Jeg banket på hans dør den samme kvelden. Vi fant ut at vi hadde masse å snakke om og besøket varte til lang på kveld.

Bror David Fredriksen var en fin mann. Jeg likte han med en gang. Han var oppriktig, ærlig, velinformert mann, og han var en interessant samtalepartner. Han gav meg flere små hefter, og solgte meg «Joseph Smiths historie», Mormons bok», og herr Durants bok « A Stranger from the West». Jeg leste de små heftene. Så leste jeg herr Durantes bok, og til slutt leste jeg Mormons Bok.

Heldigvis for meg, møtte jeg denne gode misjonæren på en tid hvor jeg ikke kunne utføre mitt yrke (pga. difteriepidemien). Derfor tilbragte all min tid til å studere Mormonismen og samtale med herr Fredriksen, mens jeg ventet på min båt til Vatsø, mitt neste stopp. Det tok meg to måneder å fullføre mitt arbeid i Vadsø, Kirkenes, syd og nord Varangerfjord. Så returnerte jeg til Vardø, fordi jeg trodde at karantenen ville være over, men den fortsatte fremdeles. Det betydde igjen to dager før jeg kunne ta den neste postbåten som skulle vest til mitt neste stopp som var Honingsvåg.

Jeg skrev meg inn hos fru Midtgård og bestemte meg for å virkelig nyte besøket med Eldste Fredriksen, mens jeg ventet på båten. Ved dette tidspunkt hadde jeg lest Mormons Bok og en liten historie på dansk om Joseph Smith, og jeg hadde kommet til den konklusjonen at Mormons Bok var en ekte historie fra fortids Amerika. Fordi jeg resonerte at det ville være umulig for en ungdom uten utdannelse å vite og å forstå hvordan å lage en slik bok. Jeg fulgte også formaningen Moroni kom med i Moroni kapittel 10 vers 4 og ba om forståelse og kunnskap om sannheten av dette, for meg, en ny tolking av Kristi evangelium.

Fortsettelse følger i neste blogginnlegg.

I fortsettelsen forteller Abel om da han kom hjem til jul i 1904, til sin mor og sine søsken og fortale om sine opplevelser med denne mormonmisjonæren.

(Bror kaller man hverandre fordi man mener at alle er Guds barn, og Eldste er en tittel man har når man er misjonær)

Kilder: «Slekten Ellingsen» av Charles Ellingsen, nr. 366.
The Bergstedt family org.

Utvandring fra Norge – søkerhjelp til å finne mormonpionerene

nov9

map-journey-west-pioneers-207781-colorTil sammen utvandret 3 437 norske mormoner til USA i perioden 1853 – 1926. I forhold til de 900 000 som utvandret fra Norge og ble i USA, er «mormonerutvandringen» en liten del av den norske utvandringen til Amerika. Alikevel er det noen som i sin slektsforskning støter på mormonere blandt sine forfedre. Hvilke hjelpemidler har du da? I lys av Tor Gervins foredrag på DIS om sine forfedre – Mormonpionerene har jeg prøvd å samle noen gode linker å søke i.

Nyttig informasjon og søkesider

Church history Library
Link til Mormonernes store bibliotek.

  • Church History Catalog  Her kan du søke i artikler og bilder. De skanner dine bestillinger (koster $5) og legger de på nettet for deg.
  • Ask a Librarian Få hjelp til å finne en artikkel eller bilde. Du kan også vedlegge filer (bilde eller artikkel) som de kan hjelpe med å lete kilder til eller få tak i bedre oppløning på f.eks poinerbilder.

Emigranter ut fra Norge

www.castlegarden.org. Immigranter som ankom New York i tidsrommet 1855 – 1890 ble registrert i Castle Garden.

www.ellisisland.org Immigranter som ankom New York i tidsrommet 1892 – 1924 ble registrert i Ellis Island and og Port of New York

http://history.lds.org/overlandtravels/home Hvis dine mormonpionerer var med i vogntog over slettene kan du se om du finner dem her

Winter Quarters prosjetet er holder til på Brigham Young University in Provo, Utah. Dette er et prosjekt under utviklig og ny informasjon om medlemer i Jesu Kristi Kirke av Siste Dager Hellige som levde (eller døde) på Winter Quartes område melleom 1846-1853 legges til hele tiden. Winte Quarter er der mormonpionerene stoppet for vinteren på sin ferd over slettene og Rocky Mountains til Salt Lake City.

«Pioneers and prominent men of Utah (1913)» Mer om mormonpionerer.

Her kan du søke Immigrant Ancestors Project

Digitaliserte aviser i Utah  fra 1850-1960. Her kan du søke på nøkkelord, artikkeltitler, bryllup, dødsfall og fødsler.

Noen historiske fakta, bilder og personlige historier fra reisen langs «The Mormon Trail»: «The Trek West»

Tor Gervins foredrag på DIS om sine forfedre – Mormonpionerene

nov7

PionererMormonpionerene
Andre del av Tor Gervin foredrag i DIS-Østfold (les første del her) var om hans forfedre Mormon-pionerene fra Sandsvær. I sin slektsforskning fant Gervin sine tipp-tipp oldeforelderne i Sandvær, Dyre Anundsen Klippenberg og Gjertrud Marie Olsdatter, bosatt ved Heistadmoen. De hadde en sønn, Dyre Dyresen og to døtre, Anne Helena og Berte Maria Dyresdatter. Døtrene tok etter hvert tjeneste hos bonden Ole Hansen Evju lenger nede i dalen. Ole Hansen Evju fattet interesse for mormonenes lære og lot seg døpe sammen med de to døtrene til Dyre Anundsen.  Litt senere sluttet Dyre Anunsen, kona Gjertrud og sønnen Dyre til mormonerne og lot seg også døpe.

Utvandring
I 1860-årene var det et ønske for alle mormonere å dra til mormonenes hovedkvarter i Salt Lake City i USA.  Det samme gjaldt disse. Turen gikk først til København som var samlingssted for mormoner fra Norge, Sverige og Danmark. Derfra gikk turen via Lübeck til Glückstadt eller Hamburg ved utløpet av elven Elben i Tyskland. Noen reiste direkte herfra med båt til New York, mens andre reiste via Liverpool eller Hull i England.

Dyre Dyresen reiste først. Han ankom New York 7. juni 1862 fra Hamburg med skipet Athenia. Året etter, 29. mai 1863 ankom Ole Hansen Evju sammen med Anne Helena og Berte Maria Dyresdatter New York fra Liverpool med skipet John J. Boyd. Dyre Anundsen Klippenberg og Gjertrud Marie Olsdatter ankom New York 18. juli 1866 fra Hamburg med skipet Humbolt. Turen over Atlanterhavet kunne ta over en måned, under elendige forhold og mange døde under overfarten.

Immigranter som ankom New York i tidsrommet 1855 – 1890 ble registrert i Castle Garden, www.castlegarden.org.

Mormonpionerer på vei til Salt Lake City
Mormonkirken eller ”Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” som er det offisielle navnet, ble grunnlagt av Joseph Smith i New York 6. april 1930. På grunn av forfølgelser flyktet mormonene etter hvert vestover for å finne et sted hvor de kunne være i fred og endte til slutt opp ved sjøen Great Salt Lake i Utah, i det som nå heter Salt Lake City. Reisen vestover foregikk ved at grupper av immigranter sluttet seg sammen i vogntog med vogner trukket okser. En periode gikk de til fots med det aller mest nødvendige på håndkjerrer.

På 1860- tallet, da våre venner fra Sandsvær reiste vestover fra New York hadde Mormonkirken organisert immigrant-tog med prærievogner og vogntog-fører. Men det var allikevel en strabasiøs reise hvor de som kunne, gikk det meste av veien.

Første etappe fra New York gikk til Omaha i Nebraska via byene Alba, Rochester, Detroit, Chicago, Quincy og St. Joseph. En alternativ rute til Detroit var via Montreal. Den første etappen foregikk med dampbåt og tog og tok ca. 8-14 dager. Ofte lå eller satt de rett på gulvet i kuvogner. I Omaha hadde mormonene et vinterkvarter.

Turen vestover fra Omaha fulgte ”the Mormon Trail” gjennom statene Nebraska, Wyoming og Utah til Salt Lake city, en reise på ca. 1637 km. Store deler av turen fulgte elvene Platte og North Platte som kommer helt fra Rocky Mountains i vest.

Tor Gervins forfedre fra Sandsvær fulgte tre forskjellige vogntog i  1862, 1863 og 1866. Dyre Anundsen og kona reiste i 1866. Dyre døde underveis og ligger begravet i Wyoming, et lite sted i Nebraska. De andre fra Sandsvær overlevde strabasene. Foredragsholder hadde flere bilder, historier og anekdoter som sa litt om immigrantenes liv på turen over prærien.

Hva skjedde med de etter at de kom frem
Dyre Dyresen skiftet navn, først til Dyre Anundsen og senere til Dyre Amundsen. Han var gift to ganger og fikk tre barn. Han livnærte seg som tømmerhogger og gårdbruker. Han hugget granitt til Salt Lake-tempelet og ble hedret i Black Hawk War (en krig mot Black Hawk indianerne) i 1866.

Anna Helena Amundsen (Dyresen) Johnson levde i et polygamiekteskap med Olaus Johnson. Hun fikk 8 barn og var bosatt i Salt Lake.

Berte Marie Amundsen og Ole Hansen som hun tjenestegjorde hos i Sandsvær giftet seg i Efteløt i 1862. Hun fødte et barn fire dager etter den lange reisen og fikk til sammen tre barn. Hun levde i et polygamiekteskap. De flyttet til St. Charles ved Bear Lake i Idaho i 1869 og livnærte seg som gårdbrukere. Berte Marie døde i 1915. Ole døde i 1899, han kom i krangel og ble stukket i ryggen med kniv

Gjertrud Marie Olsdatter ble enke på turen vestover og bodde i Salt Lake hos datteren Anna Helena.

LegacyDVD[2]

Rørende videosnutt
Til slutt viste Tor Gervin en videosnutt om hvordan det var å være pioner. Den kan du se her http://www.youtube.com/watch?v=8746BG7yy90

Det var flere som ble beveget over dette foredraget som gir mye rom for undring over levd liv.

Historien om familiemedlemmene som gikk over til mormonerne og utvandret, var en av historiene Gervin mente var viktig å få ut av «glemmeboken», og at det finnes mange slike historier var han ikke i tvil om.

Takk igjen for at du delte dette med oss.

Les Tor Gervins egen fortelling

Det er enda bedre å lese historien slik Tor Gervin selv skriver den: Mormoner-pionerene fra Sandsvær

Håndskanner – nyttig «verktøy» i slektsforskning

nov4

Jeg kommer ofte over dokumenter, avsnitt i bøker, artikler i aviser, blader o.l når jeg driver med slektsforskning som jeg gjerne skulle hatt en kopi av. Med håndskanneren har du et verktøy til skanning som du alltid kan ha med deg når du vil skanne en tekst eller bilde. Den krever ingen installasjon og du kan bruke den med hvilken som helst datamaskin.

Det går også an å ta bilder av en tekst eller bilde med fotokamera, men min erfaring er at det ikke blir noe bra. Derfor ønsker jeg meg en håndskanner.

Her er tips til forkjellige håndskannere:

banner_haandskanner_01 950 eksmv

Media-Tech håndskanner. Trådløs, bærbar og på størrelse med et penal. Pris 940,- (eks mva). Skanner et område på 216 mm (A4) i i høy oppløsning opp til 600 dpi. Scanner til JPEG fil.  Krever ingen installasjon; du kan bruke den med en hvilken som helst datamaskin.

420 kr

Savos håndskanner. Pris 420,- Skanner et område på 21,6cm bredde og 127cm lengde i høy oppløsning opp til 600 dpi . Bilder og tekst blir lagret som JPEG-filer.
Det finnes en dyrere versjon av denne som har oppløsning opp til 900 dpi, Bilder og tekst blir lagret som JPEG-filer og PDF. Pris. 649,-

Drømmeskanneren for tekst er denne. IRISPen

header-irispen6-part1

Dra pennen over papiret og IRISPen Setter teksten direkte inn i dine dokumenter. Både på Windows og Mac. Teksten er redigerbar. Hastigheten er opp til 10 cm/sekund. Det er opp til 30 ganger så raskt som å skrive inn teksten manuelt. Gjenkjenningen skjer automatisk og selvfølgelig på norsk samt 56 andre språk.

IRISPen Express – enklere type men kan scanne til Word, Ecxell eller Outlook. Pris. 729.
IRISPen Executive . Pris – fant ikke prisen på denne.

Trykk på linken og du kan du lese om de forkjellige skannerene til IRIS – både bok og tekstskanner. IRIS

Det finnes andre håndholdte skannere også. Det er bar eå søke eyyer «Håndskannere»på nettet.

Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926)

nov3
Ole Christian Simonsen Aspen for web

Ole Christian Aspen

Dette er historien om min fars grandonkel Ole Christian Aspen.

Ole Christian kom fra en liten husmannsplass på Vestlandet, men han vanket til slutt med øvre sjiktet i Kristiania. Her er livshistorien hans.

Ole Christian Ludvig Simonsen Aspen ble født 8. april 1871 på Klubben, Aspa, Straumsneset i Tingvoll kommune. Han var yngste sønn av husmann Simeon Simensen (f. 1835 – d.før 1920) og Christiane Andersdatter Aasbø (f. 1840 – d. 1920).

Huset Klubben på Aspa hvor Ole Christian vokste opp.

Huset Klubben på Aspa hvor Ole Christian vokste opp.

Til konfirmasjonen fikk Ole Christian det beste skussmål. ”Han var blant sitt Aars Konfirmanter en af de flinkeste og vides intet at udsætte paa hans Forhold”. (Se merknad fra presten på dåpsattesten nedenfor)

Fødsels/dåpsattest for Ole Christian

Fødsels/dåpsattest for Ole Christian

Når Ole Christian dro fra Kristiansund vet vi ikke nøyaktig men det vi vet, er at han gikk sin lærertid som tømrer i Kristiansund hos tømmermester/byggmester John Storløkken og at han fra 1890 ”..har praktiseret som Bygmester for egen Regning” (Bygmester John Storløkken i Kristiansund), og at han fikk sitt Svennebrev i Drammen i 1897.

Ole Christians sitt Svennebrev.

Ole Christians sitt Svennebrev.

Ole Chr. Simensen Aspen der er født i Kristiansund Prestegjæld den 8. april 1871 og har udstaaet sin Læretid som Tømrer i Kristiansund hos Tømmermester John Storløkken, har i dag for undertegnede af Magistrat 1881 og kgl. Plakat af 18. December 1882 forevist Svendeprøve bestaaende i et Tagbind. Da den foreskrevne Prøve af ham paa tilfredstillende Maade er aflagt, saa er det vi herved overenstemmende med den af os førte Protokol erklærer ham for Svend at være i Tømmerfaget og meddeler ham nærværende Svendebrev og er vi bleven enige om at Prøven fortjener Karakteren meget godt.

             Det bemerkes at Tegningen, der var udarbeidet for Prøvens Aflæggelse var meget godt udført.

            Drammen. Den 18. Septbr. 1897

Joh.L.Eilertsen,  H.Olsen, P. Hansen

I 1900 (folketellingen)er han oppført som tømmermester boende i Akersgaten 20 (bak stortinget) i Kristiania.

Ole Christian tok også byggeteknisk skole i Kristiania, nærmere bestemt ”Kunst og Haandværkskolens Dagkurs for Bygningselever”.

Det var en stor byggeboom i Oslo i begynnelsen av 1900 tallet og Ole Christian og en muremester ved navn Winther hadde eget firma som het Aspen & Winther. De oppførte en masse hus, bla i Collettsgate som Ole Christian senere bosatte seg i. Ole Christian hadde bevilgning til å oppføre mureiendommer inntil 4. etg.

Ole Christians bevilgning til å sette opp hus.

Ole Christians bevilgning til å sette opp hus.

Christiania bygningskommission
gjør vitterligt

Da Ole Chr. Simensen Aspen har for Bygningskommissionen godtgjort at v’re i Besittelse af forn;den Insigt i Bygningsfaget og at have praktisk virke i det, saa kjendes han herved i Henhold til Lov af 27. Juli 1896, No. 16 paragraf 3 berettiget til at forestaa Opf;relse af Murbygninger af mer end 1/ en / Etages Høide eller Murbygningunder hvilke kjælder skal aflægges, og antages som Ansvarshavende for saadanne Arbeiders lovlige og fagmessige Udførelser.

            For Utførelser af de Paragraf 68 i Kristiania Bygningslov omhandlede Særegne Konstruktioner vil dog i Tilfælde blive krævet en specielt kyndig Ansvarshavende, naar saadant ansees fornødent.

            Christiania Bygningskommission, den 5. Okt. 1898

Wessel Berg, Kommissionens Formand

Dessverre ble det nedgangstider for byggebransjen og Aspen & Winter gikk konkurs.

Ole Christian var ikke en som gav opp og han jobbet etter dette som selvstendig næringsdrivende og oppførte visst fremdeles et og annet hus. I arbeidssammenheng fikk han meget godt skussmål.

Noen utdrag følger:

Herr Aspen er en særdeles grei, energisk og samvittighedsfuld Mand, saavel hva det praktiske som det theoretiske (Overretssagsfører Alf Hoff).

… Herr O. Chr. Aspen og har lært ham å kjende som en reel, retskaffen og meget ordentlig Mand. … hva jeg fra flere Kanter har hørt om  Herr Aspen (Høyesteretsadvokat Alex. Nansen).

… at han er en alvorlig, energisk og i alle Dele respektabel og hæderlig mann (Prest H. B. Klæboe i Petrus Sogn i Kristiania).

…mig en førnøielse at kunne bevidne at jeg mer sjelden har truffet en mer arbeidslysten, energisk og i sitt Arbeide interesseret Mand. .. forener en betydelig prektisk Indsigt og sundt Omdømme med Arbeidskraft, behagelig Væsen og et i enhver Henseende rosværdig Privatliv. (Banksjef Borger With).

Han har i sitt Arbeide hos os lagt for Dagen Dygtighet, Omtanke og Erfaring og en levende Interesse for de Hverv, som er ham betroet. Hans Arbeidskraft maa fremhæves. (Adm. Direktør Kamstrup Hegge).

I 1912 er Ole Christian varamann i en nemnd som utgav skattematrikkelen for Oslo. Han jobbet også som eiendomskontrollør/inspeltør i A/S Kristiania Hypotek- og Realkredit-Bank.

Stillingsannonsen som sto i Aftenposten 1919

Stillingsannonsen som sto i Aftenposten 1919

Opplyst at Ole Chr Aspen er blitt direktør Aftenp. 11.03.1920

I 1919 søkte Ole Christian på jobben som Materialdirektør i Kristiania kommune. Ovenfor er stillingsannonsen som sto i Aftenposten. Til høyre er annonseringen i Aftenposten 11.08.1920 om Ole Chr. som Materialdirektør.

Da sønnen Ole Christian ble født i 1925 var han fremdeles direktør for Oslo kommunale materialvesen og det var han til han døde så alt for tidlig.

Ole Christian hadde en stor omgangskrets med flere fra det øvre sjiktet i Kristiania eller Oslo som het fra og med 1924. Han var bl.a omgangsvenn med Banksjef Borger With (1872-1930) som var ordfører i Kristiania/Oslo fra 1923-1928. Ole Christian var også 9. grads frimurer i Kristiania.

Ole Christian på jakttur med venner/jaktlaget sitt.

Ole Christian på jakttur med venner/jaktlaget sitt.

Ole Christian giftet seg sent og som ungkar dro han rett som det var på Frognerseteren med sin dogcart for å imponere jentene. (Dogcart er et lett hestekjøretøy (én hest) med to seter, plassert rygg mot rygg. Kan ha plass for hunder under setene – derav navnet. )

23 desember 1917 giftet Ole Christian seg med Aslaug Olaug Strauman (f. 1893) fra Elverum i Fagerborg kirke. Forlovere var Guldsmed H. Kristiansen bosatt i Sofienberggt 8, 2 etg og Lignings assistent K, N Heggem bosatt Hallingsgt. 1 , 3 etg. (i Krisitiania). Historien er at de møttes på en togreise, men det er ikke bekreftet.

Lysningsprotokoll nr. 2 for Fagerborg kirke 1910-1918, Forloverprotokoll nr. 2, desember 1917

Slekts Lysningsprotokoll nr. 2 for Fagerborg kirke 1910-1918, Forloverprotokoll nr. 2, desember 1917

Fagerborg kirke hvor Aslaug og Ole Christian ble viet. Kilde: Norsk Folkemuseum. Fotograf: Wilse, Anders Beer, Eier: Datering: 1903

Fagerborg kirke hvor Aslaug og Ole Christian ble viet. Kilde: Norsk Folkemuseum. Fotograf: Wilse, Anders Beer, Eier: Datering: 1903

Aslaug Olea Strauman som ble Ole Christians sin kone

Aslaug Olea Strauman som ble Ole Christians sin kone

22 aug 1925 kom Ole Christians eneste barn til verden. Han ble oppkalt etter sin far og fikk navnet Ole Christian Aspen.

5. mai 1926 døde Ole Christian plutselig av ”Apoplexia Cerebri”, som er hjerneslag eller ”drypp” som vi kaller det.

Gamle Aker kirke hvor Ole Christian ble begravet.

Gamle Aker kirke hvor Ole Christian ble begravet.

Begravelsen til Materialdirektør Ole Christian Ludvig Simonsen Aspen ble holdt i Gamle Aker kirke 8. mai 1926.

Ole Christian kom fra enkle kår i Nordmøre og han dro sørover for å prøve å ”gjøre lykke” som det het. Og med alt det Ole Christian oppnådde i sitt liv, så kan man vel si at han greide det.

Ole Christian Aspens eneste sønn og eneste gjenlevende fra denne grenen kan du lese om her: De fortjener å minnes de uten etterkommere også

Ukens slektsbilde av fotograf Augusta Solberg – dame portrett

nov3

Denne damen er i fra et fotoalbum som inneholder min mormor Erna Louise Apelseths slekt. Jeg tror det er i fra slutten av 1800 – tallet. Dessverre så vet jeg ikke hvem hun er. Kanskje en dag kjenner noen henne igjen.

Ukjent portrett av dame fra min slekt.

Ukjent kvinne. Fotograf Augusta Solberg

Fotograf Augusta Solberg

Fotografen er Augusta Solberg i fra Bergen. Mormors slekt holdet til i Florø området i Sogn og Fjordane. Enten er dette en utflyttet del av slekten (bosatte seg i Bergen) eller så dro hun til Bergen for å la seg fotografere.

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?