Ukens skatt – et par gamle hullete «labba»

nov1

Ukens skatt – igjen fra Rødsandslekten

Labban mine som oldemor strikket av restegarn

 

Min oldemor på besøk til min bestefar

Min oldemor Kaspara Rødsand på besøk hos min bestefar

Min oldemor Kaspara Rødsand som jeg husker veldig godt strikket gjennom nesten hele sitt liv. Det sies til og med at hun gikk og strikket på gaten da hun skulle besøke naboer og venner (det samme gjorde hennes mor også), eller hun skulle i butikken å handle. Det er mange som har vært så heldig å få et par tykke sokker, eller “labba” som vi sa, som hun har strikket. Jeg har tatt vare på det siste paret hun strikke til meg – et par godt brukte “labba” strikket av restegarn. Den ene har hull på helen også. Selv om de fremdeles passer så ligger de heller i en minneboks.

Bedre forståelse av det etniske mangfoldet i min slektsbakgrunn i Nordland

okt30

Nordlandskult mang bokHvordan kan jeg bedre forstå min slektsbakgrunn i Nordland?
Jeg har lurt på hvordan min samiske tippoldemor i Rødsandslekten kunne gifte seg med en som ikke var same i 1874 uten at det ble noe stor sak ut av det. Jeg har også ønsket å vite mer om det kulturelle mangfoldet som var blandt mine forfedre i Nordland på den tiden og århundret før.

For en uke siden kom jeg over en veldig informativ og flott bok om akkurat det tema.

Boken heter: Nordlands kulturelle mangfold – Etniske relasjoner i et historisk perspektiv, av Ejørg Evjen og Lars Ivar Hansen (red.), Oslo 2008.

Boken kan du kjøpe her: Bokkilden.no

Her kan du lese mer om boken:http://nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.4765488

Jeg har akkurat startet å lese boken og kunne allerede ut i fra det første jeg leste, oppdatere mitt innlegg om Same, Lapp, Finn, Kvene, Fark – Hva er forkjellen på disse? 

En bok å anbefale for deg som har røtter i Nordland.

Flere bøker som er til hjelp i slektsforskning, omhandler slektsforskning eller bøker med slektshistorier som kan inspirere kan du finne her: Bøker

Ukens skatt – bestefar Rødsands kjelke

okt26
Min bestefar Nordahl Rødsands kjelke fra 1917 på veggen hjemme

Min bestefar Nordahl Rødsands kjelke fra 1917 på veggen hjemme

På veggen hjemme har jeg en kjelke som min bestefar Nordahl Rødsand laget i 1917. Siden jeg har skrevet så mye om Rødsandslekten i det siste, så synes jeg at ukens skatt skulle være i fra den familien også.

Hjemmelagd kjelke fra 1917
Kjelken lagde han da han var 12 år gammel. Redskapene han hadde å hjelpe seg med var kun en kniv og en hammer, og selvsagt vedsaga. Jernet under meiene ble varmet i ovnene i vaskekjelleren og bøyet og formet med hammeren. Bestefar mente at kjelken hans gjorde like god fart om ikke mer fart en de moderne kjelkene. Både jeg og mine søsken har prøvd den, og pga. at den er tyngere enn mange moderne kjelker gjør den ganske god fart. Vi smurte selvsagt med sterinslys på meiene. Det lærte vi av bestefar.

Bestefar Nordahl med kjelken han lagde i 1917. Bildet er fra 1973 og tatt av avisen Tiden Krav

Bestefar Nordahl med kjelken han lagde i 1917. Bildet er fra 1973 og tatt av avisen Tiden Krav

Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet»

okt25
Nordre Marken hvor Johannes Olsen var født.

Nordre Marken hvor Johannes Olsen var født.

Tenk at min tremenning  Nina Sigbjørnsen fant vår lenge-søkt-etter 2 x tippoldefar for to dager siden. Vi fra Rødsandslekten har lenge trodd at det mørke sydenlandske utseende kom i fra han, denne ukjente Johannes Olsen «af Værdalen». Se blogginnslaget jeg skrev om: Har jeg forfedre i fra taterslekten. Derfor ønsket mange i Rødsandslekten å vite litt mer om denne mannen. Nedenfor kan du lese Ninas egne ord om hvordan hun fant Johannes Olsen.

Johannes Olsen – av Nina Sigbjørnsen
På mange måter er jeg fortsatt en novise når det gjelder slektsforskning, selv om jeg har vært opptatt av slekt siden barndommen. De fleste kommer over enkelte hull i slekta fra tid til annen, og da blir det en utfordring å forsøke og tette hullene. I vår slekt har ett av disse hullene vært opphavet til tippoldefar John Jørgen Johannessen. Vi visste at han var født i Alstahaug i 1840, at hans mor var Petronella Jonasdatter Blomsøy og at faren het Johannes Olsen og var fra Verdal. Petronellas slekt har vi klart å nøste opp, Johannes Olsen har vært et av hullene i slektstreet.

Johannes er ikke det mest sjeldne navnet man kommer over, og med Olsen som etternavn har det føltes som vi har lett etter den berømte nåla i høystakken. Cathrine har vært på rett spor, men det var dette med å finne den rette linken da. Etter en innskytelse bestemte jeg meg for å gjøre et søk på Google etter «Johannes Olsen Blomsø». Da fant jeg et spørsmål som var stilt i Digitalarkivets forum helt tilbake i 2003:

«Søker etterkommere etter Stekkar Johannes fødd i Verdal 1807 ( Johannes Olsen ) Død i Mosjøen ca 1874 . I 1865 er han huseier og murer i Mosjøen ( Omtala i dunderlandsboka ) Han hadde en sønn John Jørgen Johannesen fødd 23 okt 1840. Mor Petronella Jonasdatter Blomsø- Alstadhaug. Kan hende han har flere barn ?? Kan ikke finne sønnen i 1875 tellinga eller 1900 tellinga Er det noen der ute som har noen tips å komme med.»

Jeg bestemte meg da for å sende en melding til han som stilte spørsmålet, og heldigvis fikk jeg raskt svar tilbake.

På mail fikk jeg tilsendt to skannede sider fra en bok, og der sto det hvem Johannes var. Hadde jeg klart å tette det ene hullet i slektstreet? Det virket faktisk sånn. Boka som sidene var hentet fra var Verdalsboka, Heimer og folk i Leksdalen, og dette er informasjonen som sto om Johannes:

Johannes var født i Verdal i 1807. Foreldrene var Ole Jakobsen Marken og Siri Ingebrigtsdatter. Johannes var først i 1830-årene i tjeneste hos enka Beret Johnsdatter på Ner-Tjellran. De hadde visst også tanker om å slå seg i lag men kom ikke til enighet. Johannes reiste sin vei etter at Beret stevnet han for noe korn han hadde fått, mens han til gjengjeld forlangte betaling for arbeid han hadde utført. Ved dom av 26. september 1832 ble begge frikjent for hverandres anklager. Men dette skulle ikke bli siste gang Johannes kom i konflikt med rettssystemet. I 1836 ble han av Lars Johnsen Aspås stevnet for å ha tilføyd sistnevnte et sår i det ene øret med kniv, og 16. september 1836 ble Johannes for dette dømt «til at bøde tvende Gange 3 – tre – Lad Sølv, eller 4 ½ Specidaler, samt at betale Saksomkostninger på 8 Specidaler». Etter disse hendelsene ser det ut til at Johannes har fått nok av livet i Leksdalen, for i 1840 fikk han utreiseattest til Helgeland (Alstahaug) i Nordland. Men det ser ut til at han dreiv med litt av hvert der oppe også. Straks han kom til Alstahaug ble han far til et barn, John Jørgen Johannessen, f. 23. oktober i 1840. Mora var pike Petronella Jonasdatter Blomsøe fra Alstahaug. I 1856 flyttet Johannes til Vefsn (Mosjøen) og bodde der i 1865 som huseier og murer. I Mosjøen gikk han under navnet «Stikkar-Johannes», det sier vel litt om at kniven satt laust i sliren hans. Han ble anmeldt for flere lovbrudd, bl.a. brennevinssalg og ordensforstyrrelse. I 1874 tok han livet av seg ved henging.

Så dette funnet viser hvor mye hjelp man kan ha av tilfeldige innfall, og det er ikke tvil om at internett er en utrolig hjelp i mange tilfeller. Så med ett hull tettet er det vel bare å gå løs på det neste?

Mvh Nina 🙂

En sjømann fra hine-dager

Sjømenn fra hine-dager

Det som er så flott med denne historien, foruten at Nina «fant» Johannes Olsen, er at hadde hun søkt etter  «Johannes Olsen Blomsøy» (det er det gården heter nå og ikke Blomsø) så hadde ikke innlegget som gav henne svaret kommet opp. Tilfeldigheter og innfall er viktig i slektsforskning. Tusen takk Nina for at du fant dette og takk for ditt gjesteinlegg her.

Jeg forstår godt at pga. det livet Johannes Olsen levde, så kunne han blitt oppfattet som Fark (=Tater), da det var en slik oppfatning folk flest hadde på den tiden om Fark. Alikevel beskriver ikke dette det sydenlandske utseende mange i Rødsandslekten har. Da er vi vel tilbake til den teorien at det var en sjømann fra Portugal eller Spania som besøkte en av mine formødre mens hennes mann var på fiske?!

Har jeg forfedre fra de Reisende (Tater = Fark) i slekten?

okt23
Min oldefar Jonas foreldre og søsken. Jonas er øverst til venstre

Min oldefar Jonas foreldre og søsken. Jonas er øverst til venstre

Min søken etter etniske minoritetsgrupper i slekten har blitt intensivert i forbindelse med at Slektsforskerdagene 2013 legger vekt på Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge.

Det har gått «rykter» i min familie om at det er Samer, Kvener, Finn og Fark i min familie i mange år. Ikke bare har en gammel mann i nord sagt det, også tante Harriet (som bodde i området mine oldeforeldre kom ifra). Jeg har funnet ut at i en gren av forfedrene til min oldemor Kasparas Rødsand – født Ellingsen – er det samer.

Flotte mørke personer i oldefars Jonas Rødsands familie
Ryktene vil ha det til at det er i oldefar Jonas sin slekt det var Fark (Tater). Sælig fordi det var så mange mørke flotte mennesker fra den slekten. Noen hadde også svært krøllete nesten svart hår.

Far til Jonas på bilde ved siden av har skikkelig krøllete hår og skjegg – men han var begynt å bli grå.

Hilda i midten er ordenlig mørk og datter til Nelly (i hvit bluse) ble spurt om hun var av taterslekt da hun var ung sykepleier.

Far i familien het John Jørgen Johannesen (1840-1927) og mor i huset het Wilhelmine Stephensen (1860-1948)

Blandt min bestefars søsken vare mange mørke flotte damer og menn. Det ble sagt at det var en fyr som så noen av søstrene til bestefar en sommer, og da lagde han en sang om Tahiti p.g.a de vakre mørke damene.

Søken i oldefar Jonas slekt etter Tater=Fark=Omstreifere=de Reisende:
Det er 2 peroner som er uavklart bakover i den slekten. De andre er for det meste bønder og fiskere.

1. Johanes Olsen fra Verdalen
Johanes er far til John Jørgen Johannesen i bildet over. Nedenfor ser dere hva som sto om far da John Jørgen ble døpt.

John Jørgen Johansen

Far: Dr(eng) Johanes Olsen af Værdalen

Det vi visste var at han arbeidet som dreng på gården Blomsøy som Petronella bodde på. Siden forvinner han helt og jeg har brukt utallige timer på å lete etter han. En teori var at han ikke var i fra Verdalen men «af Vardalslekten» en Romanislekt. Jeg prøvde å finne han i Verdalen også, men der var det ca 12 personer som het Johanes Olsen i den aktuelle tiden.

Utdrag fra 1865-tellingen Vefsn, Mosjøen. Kunne dette være riktig Johanes Olsen?

Utdrag fra 1865-tellingen Vefsn, Mosjøen. Kunne dette være riktig Johanes Olsen?

Jeg fant en Johannes Olsen i Mosjøen fra Verdalen i 1865-tellingen. Var dette vår John Jørgens far og var han en tater?  Jeg kom ikke noe særlig lengere i min forskning, fordi det ikke var noe link mellom denne Johannes og far til John Jørgen. Det var helt til min tremenning Nina Sigbjørnsen ville vite mer etter å ha lest mitt inlegg om Same, Lapp, Finn, Kvene, Fark. Hva hun fant ut vil jeg skrive om i et annet blogginnlegg. Visst hadde ikke Johannes Olsen noe vanlig liv etter den tids standard men i fra noen taterslekt var han ikke.

2. Christiane Oline Martinus (ca 1822-1881)
Christiane er mor til Wilhelmine i det store familiebildet over. Jeg har ikke greid å finne ut når hun var født/døpt og heller ikke hvem foreldrene helt sikkert er. Christiane oppgir bare deler av navnet til far når hun gifter seg. Hun oppgir selv å være født i Gildeskål i Nordland.

Dette er det jeg vet
Konfirmasjon:
Ingen konfirmerede i Gildeskål med dette navn. I Ministrialbok for Hadsel konfirmerede år 1837 s. 195 står den en Christine Severine Martinusdatter 16 år født på Lekkan (Lekang, Hadsel) og foreldrene er oppgitt som døde (ingen navn på foreldrene)

Forhold:
1. Fikk to barn med Robert Carolius Tollefsen i 1847 og 1849. Robert omkom på sjøen og ble ikke funnet igjen da Christiane var gravid med sistemann.

2. Viet med min forfar Stephen Bertinus Andersen (1825-1900) 11 nov 1850. Christianes far er kun opgitt til  «Martinus».

Vielsen er i fra Hadsle kirkebok.

Vielsen er i fra Hadsle kirkebok.

Fødested er opgitt til Gildeskål. I 1865-tellingen står det opgitt at hun er født i Hadsel og 1875-tellingen står det igjen at hun er født i Gildeskål

Ny informasjon – Charles Ellingsens oldefar
Etter å ha lett lenge etter Christiane og lagt det på is en stund, så fant jeg (i en gammel perm) et brev fra Charles Ellingsen (forfatter av Ellingsenboken)  til min bror Roger 6. nov. 1974. Der sier Charles Ellingsen (kort fortalt) at hans oldefar var bror eller halvbror til Christiane. Denne oldefarens far er opgitt til «Soldat fra Trondhjem: Carl Marthinusen og mor Pige Birgitte Christensdatter».  Under oldefarens komfirmasjon er far nevnt igjen –  Carl Marthinus men en annen mor Anne Kathrine. Så det er litt uklart her også, akkurat som man ikke helt vet hvem som er foreldrene.

En fødsel/dåp i Gildeskål
Det er en fødsel/dåp i Gildeskål som min bror Roger (da han forsket på slekten) hadde ført inn som Christine Oline sin dåp og foreldre. Den er avbildet nedenfor fra ministrialboken og klokkerboken i Gildeskål. Navnet er forkjellig men dette er den eneste barnet med et navn som ligner pga. av mellomnavnet Oline, faren heter Carl og moren heter Anne Kathrine (samme som foreldre til Charles Ellingsens oldefar).

Christiane Saphrina Oline 1

Utdrag fra  ministrialboken i Gildeskål

Christiane Saphrina Oline 2

Utdrag fra klokkerboken i Gildeskål

Det som er interessant her (hvis dette i det hele tatt er vår Christiane Oline ) er at foreldrene er «Omstreifere» – et annet ord for tater i denne tiden, og at de er fra Hedmark.

Men per dags dato har jeg ikke fått bekreftet når og hvor Christiane Oline er født eller om hun er av tater-slekt.

Ukens ukjente bilde – dame fra Rødsand/Ellingsen- slekten min

okt23

Siden jeg har skrevet litt om mon oldemors Kasparas slekt, vil jeg denne uken legge ut det eneste ukjente bilde jeg har i min samling i fra denne slekten.

Ukjent Rødsand/Ellingsen dame

Ukjent Rødsand/Ellingsen dame

Denne damen har jeg lagre med navnet Rødsand/Ellingsen, under ukjente bilder. Dvs at hun kommer fra min oldefar Jonas Rødsand eller min oldemor Kaspara Ellingsens slekt. Bildet er lagret i 2009. Jeg var en tur opp til Sortland i Vesterålen, men det var i 2006. Så jeg husker ikke i hvilken forbindelse jeg har tatt dette bildet. Jeg tror jeg har fotografert det i fra en ramme. Kjenner du dette bilde eller hvem det er av, så kontakt meg gjerne.

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

Min samiske forfar var en stor bjørnejeger

okt22

Bears vintageIgjen i anledning Sleksforskerdagene 2013 som er om Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge vil jeg skrive om en annen samisk forfar.

Same og bjørnejeger Paul Toersen (1762-1836) født på Moelv i Kvæfjord i Tromsø og bodde Sommerset, Lødingen, Nordland da han ble gift med enken Ane Andersdatter (1757-1817) fra Hestnes i Tysfjord, Nordland). Han er min 4x tippoldefar og sametippoldemor Christines (som jeg skrev om på søndag) oldefar.

«( Find = Same) Pål Torsa» var en mangjeten bjørneskytter. Han skjøt 99 bjørner fortelles det. En søndag da folk kom fra kirken i Lødinge, sto han fram på bakken og viftet. Han hadde skutt tre bjørn og ba folk komme å hjelpe til. (Slektshistorie for Lødingen bind 1, s 153)

Det jeg lærte av dette utsagnet er at 4xtippoldefar nok ikke gikk i kirken på søndag(er), noe som ble forventet av alle etnisk norske og at det var mange bjørner i Tysfjord på slutten av 1700 tallet. Slev om Paul ikke var noen kirkegåer ble han alikevel viet i kirken 10. oktober 1790. Jeg har ikke nok informasjon eller kunskap om hvilke forhold samer hadde til kirken på slutten av 1700 tallet. Jeg vet at de døpte barna sine, komfirmerte de og viet seg i kirken, men jeg vet ikke om det ble uglesett om de ikke gikk i kirken på søndager.

Utrag fra 1801 -tellingen fra digitalarkivet. Her står Paul oppførst som "Find og gaardbeboer"

Utrag fra 1801 -tellingen fra digitalarkivet. Her står Paul oppførst som «Find og gaardbeboer»

Christine min samiske tippoldemor

okt20
Min samiske tippoldemor Christine

Min samiske tippoldemor Christine

På fredag skrev jeg at det ble fortalt at det var samer og/eller andre etniske minoritetsgrupper i min slekt.  Jeg synes dette var spennende så jeg ønsket å forske mer på min samiske bakgrunn. Det viste seg at det var min oldemor Kasparas (som jeg husker svært godt, og som det er bilde av i forrige blogginnslag) slekt det var samer i. Hennes mor CHRISTINE, min tipoldemor, var samisk.

I anledning Sleksforskerdagene 2013 som er om Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge at jeg vil skrive hennes historie her. Desverre har jeg ikke funnet noen kilder som forteller om hun fikk en samisk oppvekst eller om hun snakket samisk.

Christine Johanne Andrea Paulsdatter (gift Ellingsen)
1853 – 1934

Christine sitter i (rulle)stolen med sin datter Adeleide. Ukjent barn på fanget.

Christine sitter i (rulle)stolen med sin datter Adeleide. Ukjent barn på fanget.

Christines bakgrunn
Foreldrene til Christine var Paul Andreas Andersen (1825-1877) og Anne Johanna Johnsdatter (1825-1870). I kirkebøkene og folketellinger er det nedtegnet at i alle fall en av besteforeldrene, både på moren og faren sin side, var samer. Besteforeldrene til Christine kommer i fra Lødingen (sjøsamer), Kjerringnesdal (stedsnavnet har samisk opphav) i Sortland, Trondenes og Kvæfjord. På 1800-tallet, oppstod det mange norsk-samiske familier grunnet ekteskap mellom folkegruppene, så det er ikke utenkelig at besteforeldrene til Christine var i ”blandet” ekteskap, men ut i fra navnene (Poul og Elen går igjen i sameslekten min) på de usikre besteforeldrene ser det ut som om de var samer også. I Sortland bygdebok, del 5 står det også at Christine var samisk.  Jeg går derfor ut i fra at Christine var helt samisk, og hvis ikke har jeg i hvert fall belegg for at hun er halvt samisk. På bildet av Christine ser det ut som hun også har samiske trekk. Det ble sagt at damene i denne familien var veldig vakre som unge.

Samene bodde ofte utenfor matrikulert jord, på rydninger som ikke ble omfattet av skattereglene. Faren til Christine var en slik rydningsmann i Langvassdalen i Kværfjord kommune. Her bosatte han seg med kone og etter hvert 11 barn. Her ble Christine Johanne Andrea født 14. mai 1853 på Langvasdali. Hun ble døpt 10. juli samme år i Kvæfjord kirke.

Mor syk og døde – til oppfostring
Da moren ble syk kom hun til oppfostring hos John Andersen i Fiskefjord på Sortland, og bodde hos ham ved folketellingen 31.12.1865. Hun ble konfirmert i Sortland 13. juni 1869.  Som merknad i kirkeboken står det om Christine: ”Næsten meget god -Kristendomskundskab, uden tvivl særdeles lette svar, paa hendes forhør var der adskiligt udsæt men saneligvis for en stor del uten grund. Meget flittig”. Jeg er ikke helt sikker på hva dette helt betyr, men flesteparten i Christines konfirmasjonskull fikk ”god” eller dårligere. Så ”Næsten meget godt” forstår jeg som at det var bra og over gjennomsnittet.

Moren til Christine døde i 1870 bare 45 år gammel. Christines søsken ble spredt for alle vinder bl.a. i Hadsel, Dvergberg og Kvæfjord. Det ser ut som om Christine slo god rot i Fiskefjord hos John Andersens familie. Det var her hun traff sin fremtidige mann i meget ung alder. Han holdt til på nabogården.

Gift med nabogutten – 10 barn
Christine ble gift med Christopher Paulus Ellingsen (1850-1932) som var sønn av den første ordføreren på Sortland, Abel Ellingsen. Slettes ikke verst for ei jente født på den tiden med samebakgrunn. Det tyder på at hun var godt integrert i samfunnet eller at hennes blivende mann Christopher var veldig forelsket. Christine var også 6 måneder på vei med førstemann da de giftet seg. Den 28. desember 1874 i Sortland kirke hadde de dobbeltbryllup sammen med broren til Christopher, Christen Ellingsen. Forloverne til begge parene var far til Christopher og Christen, Abel Ellingsen og Kristoffer Jentoft Glad fra Blokken.

Christine og Christopher fikk fra 1875 til 1896, 10 barn. Da yngstebarnet Halfdan ble født i 1896, var Christine 43 år. Det sies at datteren Kaspara som da var 12 år gammel, gråt da lillebroren Halfdan ble født fordi det var så mange barn (hun fikk jo 17 barn selv!), eller fordi det var så flaut at moren som var så ”gammel” fikk barn. De første årene av sitt ekteskap, frem til svigerfaren Abel Ellingsen dør i 1880, bor de sammen med svigerforeldrene. I 1900 bor de på gården Alstad i Sortland hvor Christopher driver som ”gårdbruker, fisker og tømmermand” og hvor de har både krøtter og fjærkre. I 1910 bor de på Rødsand i Sortland, med 3 barn, 2 svigerbarn og 5 barnebarn.

Hustru, mor og jordmor
Christine var en dyktig og hardt arbeidende kvinne. Hun fungerte som jordmor og fødselshjelp i mange år i nabolaget. Datteren Kaspara fortalte: ”Det var mor som tok imot de seks barna (til Kaspara) der oppe (dvs. på Sortland). Hun var flink til slikt, tok imot over 50 unger gjorde hun, og det gikk greit hver gang, så vidt jeg minnes. Hun synes selvfølgelig det var trist at jeg skulle miste den første jenta mi, men gutten levde jo opp.” Yngstesønnen Halfdan fortalte at da moren skulle gå på besøk til naboer eller venner gikk hun strikkende av sted med garnet i forklelommen. I den tiden skulle man bruke all ”ledig” tid og hendene skulle ikke være uvirksomme. Det var kanskje også slik at man måtte bruke all tid man hadde for å komme gjennom alle arbeidsoppgaver og allikevel få tid til å strikke tykke sokker og lignende. Christine var også en svært streng dame. Halfdan fortalte også at moren truet han med juling da han var 15 år, men da sa Halfdan at nå var det nok og at han var for gammel. Christine pleide også å låse inn julebaksten i en kiste. Nøkkelen til kisten la hun i sin egen lomme. Da fikk de smake når hun bestemte det og julebaksten varte sikker også litt lengre.

Ettermæle
På slutten av livet sitt så ser vi av bildet (over) Christine sitter i en stol med hjul på. Av hvilken grunn hun satt i (rulle)stol var kan ha vært alt i fra dårlige ben til fremfallen livmor (vanlig i gamle dager når de fikk mange barn). Christine døde i Fiskefjord på Sortland 11. juni 1934, 81 år gammel.

I 1990 hadde Christine ca 160 etterkommere. Jeg ser at Christine måtte være både dyktig og bestemt for å kunne ta seg barn, familie og ”yrket sitt” i slutten av forrige århundre. Jeg er så takknemlig for det offer hun gjorde i sin generasjon til gagn for sine etterkommere som jeg er en av.

Kilder:
Charles Ellingsen (1990): Slekten Ellingsen bind 1, nr 369/145
Digitalarkivet: Folketellinger 1801 og 1865
Ingrid Synnøve Evensen (2007): Bilde og små historier av barnebarnet Ingrid Synnøve.
Kaspara Kristine Marie Ellingsen (1979): Sitat fra datteren Kaspara Kristine. 1979 Norsk ukeblad nr. 11
Kirkebok (1853): Klokkerbok for Kvæfjord 1841-1855, s. 78
Kirkebok (1874): Ministrialbok for Sortland 1873-1884, ekteviede, s. 135, nr. 14
Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Kv%C3%A6fjord

Same, Lapp, Finn, Kven, Fark – Hva er forskjellen på disse?

okt18

En gammel mann med gammel viten!
Min bror var en tur i Vesterålen hvor mine oldeforeldre kommer i fra. Der traff han en gammel mann som fortale at i mine oldeforeldres slekt var det både, Samer, Kvener, Tatere, Finn og Fark. Det eneste vi assosierte med dette var at i oldefar Jonas slekt var de veldig mørke med mørkt krøllete hår, men uten at vi visste noe mer. I oldemors slekt var det jekteskippere og Sortlands første ordfører og de var uten noen etnisk minoritetsbakgrunn (så vidt vi vsste). Så hvor hørte alle disse etniske minoretsfolkegrupper til i min familie? Jeg kommer til å skrive et eget blogginlegg (eller flere) om det senere. Men her vil jeg skrive en kort forklaring på forskjellene på de etniske minoritetsfolkegruppene som skulle være i mine oldeforeldres slekt.

Oldemor Kaspara og oldefar Jonas

Oldemor Kaspara og oldefar Jonas som har slik spennende bakgrunn

Slektsforskerdagene 2013
Årets tema for Slektsforskerdagen er Urbefolkning og etniske minoriteter i Norge. Her menes det og er lagt vekt på samer, kvener, skogfinner, sigøynere (rom), tatere (romani) og jøder.

I lys av dette så ville jeg finne litt mer ut om forskjellene på de folkeslagene den gamle mannen i fra Vesterålen sa det var i min familie. Tater (heter nå Reisende) og Samer vet jeg nok om til å skille fra de andre betegnelsene, og fark er jo ikke noe folkeslag :-), men hvorfor ble det ordet brukt sammen med andre etniske folkeslag.

Så hva er forskjellen?
Jeg har ofte i slektsforskning i min nordnorske slekt støtt på ordet «Finnpike» eller «Lap», så jeg ville gjerne vite forskjell på de, og på Kvener og Fark. Nedenfor har jeg prøvd enkelt forklare forskjellen.

Same: Samer er et urfolk, og de mest konsentrerte samiske bosettingsområdene finnes nord for Saltfjellet. Oprinnelig drev de med reindrift (fremdeles gjør noen det), jakt og fangst.

Finn: En betegnelse som tidligere ble brukt på de bofaste samene ved kysten (sjøsamer).

Lapp: Før betegenet ordet «lap» samer i innlandet, særlig de mot landegrensen og de drev vanligvis med reindrift (bl.a fjellsame og skogssame). Tidligere en benevnelse på samene (særlig internationalt). Betegnelsen er imidlertid foreldet, og oppfattes dessuten som nedsettende. Internationalt er ordet «Lap», brukt over lengre tid, men ordet «Sami» brer seg nå også internationalt.

Ordene lapp og finn oppfattes i dag ofte som nedsettende av samene i Norge (og Sverige), og derfor har de siste tredve årene same og samisk stort sett tatt over for de gamle betegnelsene i Norge

Kven: Folk av kvensk/finsk ætt i Nord-Norge. Noen etterkommere ønsker å bli omtalt som norskfinner, finskættede, eller etterkommere av finske innvandrere.

Tater: Heter nå Reisende og er en gren av Romanifolket. Oprinnelsen deler de med Sigøynerne (nå Rom). I Nord-Norge var betegnelsen på de Reisende  – ja nettopp, Fark.

Fark: Boms, fant, fattigmann – Så dette har ingen ting med minoretetsgrupper å gjøre, men er et slags skjellsord , tenkte jeg, men da jeg undersøkte litt mer fant jeg ut at i Nord-Norge bruktes ordet -Fark – om -Tatere (de Reisende)

En spennende, interessant, informativ og nyttig bok for å få mer innsikt i dette temaet kan du lese om i Nordland kulturelle mangfold – etniske relasjoner i historisk perspektiv. Boken kan du kjøpe her: Bokkilden.no

Kilder:
Boken «Nordlands kulturelle mangfold – etniske relasjoner i historisk perspektiv»  Oslo 2008 –  
Mer om Kvener: http://snl.no/kvener
Mer om Lapp:http://snl.no/lapper
Mer om Samer: http://snl.no/samer og http://samenes-historie.origo.no/
Mer om Samer, Lapp og Finn:  http://no.wikipedia.org/wiki/Samer
Mer om Tater( nå Reisende)  og Fark: http://no.wikipedia.org/wiki/Tater

«I enhver familie er det en klassereise og ei glemmebok»

okt16
Tor Gervin i DIS sine møtelokaler. Bilde er lagt ut med tillatelse.

Tor Gervin i DIS sine møtelokaler. Bilde er lagt ut med tillatelse.

Tor Gervins foredrag på DIS – tre familiehistorier
På lørdag var jeg på DIS-Østfold sitt medlemsmøte. Der skulle Tor Gervin holde et foredrag/fortelle tre historier fra sin familie. Som Tor Gervin selv så godt sier:

«Jeg er generelt opptatt av at hver generasjon skal bringe med seg noe fra de som trådte stiene før oss til de som kommer etter. Det handler litt om å holde fortellertradisjonen i hevd, å bidra til at barn og barnebarns identitet i en rotløs og oppjaget tid.»

Akkurat det Gervin sier der om at hver generasjon skal bringe med seg noe, gjorde at jeg virkelig gledet meg til dette medlemsmøtet. Det er dette slektsforskning handler om for meg.

«Og han skal plante i barnas hjerter de løfter som ble gitt til fedrene, og barnas hjerter skal vendes til deres fedre.»( L&P 2:2)

Familiehistoriene Gervin fortalte om, handlet om en «kirkesanger på Sørlandet, Treschows fattige husmenn i Siljan og besteforeldrene som var offiserer i Frelsesarmeens tidlige år (spennede å få vite litt om Freslesarmeens tidlige historie i Norge). Historier som ikke var langt tilbakebak i tid og som han ikke visste noe om i utgangspunktet.

Er det ikke slik med oss alle som driver med slektsforskning? Når vi spør, graver forsker og leter – så finner vi! Ikke alt kan virke like greit å få vite om, men allikevel gir det større forståelse.

I pausen satte jeg meg like godt ned å snakket med Tor Gervin.  Det er jo så interessant å snakke med mennesker som engasjerer seg slik i familiehistorie som Gervin gjør.

Etter pausen fortale Gervin en helt annen usedvanlig historie om sin tipp, tipp oldefar. Det skal jeg si litt om i et senere blogginlegg.

Takk Tor, for at dine historier inspirerte oss en lørdag til å finne ut mer om våre forfedres liv.

Hva tok jeg med fra foredraget (foruten de fine og underholdene historiene):

 «I enhver familie er det en klassereise og en glemmebok», sa Tor Gavin. Denne informasjonen skal jeg ha med meg i min forskning og den vil jeg dele med andre som interesserer seg for generasjonene bak oss. Denne vinklingen på familiehistorie gjør at jeg kan skrive/fortelle den på en annen måte.

Toalettpapiret kom til Norge først i 1880-årene og da kom de i bunker på 200 stk med hyssing rundt.
Slike små informasjonsbiter gjør at jeg forstår (kanskje) litt bedre hvordan mine forfedre levde.

Når man driver med familiehistorie tilfredstiller det «egen nysgjerrighet, jeg lærer historie, geografi og språk, jeg må være oppegående på data og i det hele tatt bruke hodet.» Så sant, så sant!

Om Tor Gervin:
Tidligere journalist og nyhetsredaktør i Tønsbergs Blad, siden informasjonsleder i privat og offentlig virksomhet. Aktiv slektsforsker og historisk engasjert, med interesse for utvandringen til Amerika. Gervin har skrevet diverse artikler og holder stadig slektsrelaterte foredrag.