Hvordan kan du finne slektsskatter? 10 tips til å finne slektsklenodier/bilder eller informasjon

Min tippoldemor bønnebok, som jeg fant i forbindelse med et slektsstevne

Min tippoldemors bønnebok, som jeg fant bortgjemt oppå en hylle, i forbindelse med et slektsstevne

Er tante Magdas historie om oldefar sann? Ble tippoldemor myrdet i Argentine. Ja slike slektshistorie har vi i vår familie. Vil du finne ut hvilke «skjulte» slektsskatter som finnes i din familie kan de 10 tipsene nedenfor være til hjelp.

1. Finn ut hva du ønsker å vite/finne
Kanskje har du så vidt fått høre om en slektsbibel, eller en konfirmasjonsgave som tilhørte din mormor. Eller en reisedagbok som tilhørte din oldefar. Ble faktisk tippoldemor myrdet i Argentina (ja, det skjedde med min sønns formor). Kanskje du ikke har noe konkret du leter etter, men ønsker å finne ut om det er noen etterlatenskaper fra noen av dine forfedre.

2. Kontakt folk
Når du vet hva slags informasjon du mangler, eller en familieklenodie du gjerne vil vite hvor er, så vil det neste trinnet
trolig være å kontakte de du tror har den informasjonen du søker etter. Dette kan være familiemedlemmer,  venner av familien, eller noen andre du tror kan vite.

Familiegjenforeninger, slektstreff, fødselsdager mm. er fine plasser å møte din utvidede familie.

3. Still spørsmål
Still konkrete spørsmål
, men også still ledende spørsmål som kan påvirke minnet deres, som igjen kan føre til noen ledetråder som kan være nyttig for deg.
Hvis du er ute etter en gammel familiebibel kan du stille spørsmål som:

  • Har du den?
  • Har du noen gang sett det?
  • Hvem hadde den sist?
  • Hvis du kan gjette, hvem tror du kan ha den nå?
  • Var noen interessert i slektshistorie?
  • Hvem håndtert arven til den personen som sist hadde det?

Selv om  den eneste informasjonen du får ut av dette er at oldefars datter var interesse i familiens historie, men de husker ikke navnet, er det et hint som du kan følge videre.

4. Gå bakover til andre medlemmer av familien
Du har vært så heldig å få snakket (eller uheldig og ikke fikk anledning) med dine foreldre og alle dine søsken. Da kan du gå bakover til besteforeldrene dine og finne alle deres barn og barnebarn. Igjen, kan din nærmeste familie hjelpe deg her.

5.  Be om historier og informasjon fra og om den utvidede familien.

6. Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

7. Ta vare på all informasjon du får
De kan hende en person vet at fetter Anton flyttet til Tromsø og at
onkel Donald dro til USA. Konstruer i slektstreet/slektsprogrammet ditt som best du kan med alle de tipsene du får. Du vil sannsynligvis få litt motstridende informasjon; ikke bry deg om det nå. Men ikke se bort i fra motstridende opplysninger, selv om du vet at det er galt. Du kan oppleve at historien om tante Aud aldri skjedd med henne, men at det skjedde med tante Alfhild.

8.  Spør om å få kopi av dokumenter eller bilder som de måtte ha.
Lag kopier; ikke ta originaler.

9. Registrer nøye
Sørg for å
holde styr på hvor hvert enkelt familiedokument kom fra. Du vil senere ønske å vite hvor informasjonen kom fra når du beveger deg videre inn din forskning.

10. Vis dine dokumenter/ting til slektninger
Du kan også begynne å samle dokumentasjon fra ulike nettsteder, biblioteker og arkiver. Vis disse dokumentene til andre familiemedlemmer for å se om de kan hjelpe dem til å huske flere minner.

I DIS-Norge blad Slekt og Data nr 3/2015 kan du lese om og se bilder av noen av mine funn i artikkelen Tingenes historie. (Du må være medlem av DIS- Norge for å kunne lese dette bladet.)

______________________________________________

Flere tips om å finne informasjon

6 kilder du kan finne hjemme

Bestefars Nordhals telefonregister  – Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

 

Hjelpemidler i slektsforskning: Ymse kart og bilder

Kunne du ønske å vite hvordan det så ut i Oslo akkurat der dine forfedre bodde, eller lurer du på hvordan slekten som dro til Amerika forflyttet seg rundt?

En ting er de kjente bildedatabasene og  kartene vi har, men innimellom kommer jeg over informasjon om ikke så kjente hjelpemidler. Noen av disse har jeg samlet linker til her i dette blogginnlegget som jeg derfor har kalt Ymse kart og bilder.

  1. Her er appen som tar deg tilbake til det gamle Oslo
    Noe sånt som 600 timer av sin fritid har IT-konsulent Christian Aamodt brukt på utvikle appen «Oslo i gamle dager». Den kan vise deg hvordan det tidligere så ut akkurat der du står. Det kan den gjøre fordi den bruker GPS, som registrerer hvor du står, koblet opp mot bilder av gamle Oslo, eller Kristiania, som byen het frem til 1925.

    App - for gamle Oslobilder

    Trykk på bildet så kommer du til artikkelen i OsloBy.no

  2. Historiske kart over bebygde strøk på Finn.no  Oslo kan man nå se bykart fra 1938, 1901, og 1881.  Du kan lese mer om dette på bloggen Familie og slekt som Alexander Glasø skriver.
  3. Interaktivt kart som viser norsk utvandring til USA. En artig liten sak som egentlig er en del av Expedias (reisebyrå) promotering av USA-reiser Nordisk migrasjonskart

    Expedias nordiske migrasjonskart

    Expedias nordiske migrasjonskart

  4. Kart over norsk sokn – eller Norway Parishes som Laila Christiansen har skrevet om på bloggen sin her: A brand new mapping tool, Norwayparishes.com.
    Jeg synes denne kartleseren var kjempefin. Prøv selv å se. Hvis denne karttjenesten ikke fungerte i nettleseren Internett Explorer kan du prøve i Chrome.
  5. Tidsmaskinen.no – Karmøy-mannen Kurt Roar Vilhelmsen ønsker å ta vare på historiske bilder, og har samlet 10.000 bilder fra lokalsamfunn landet over. Skriv inn hvilket sted du vil søke etter. (Det kommer opp et bilde med FB tilknytting, men det kan du bare x-ut.)

    Her har jeg søkt på min barndoms by Kristiansund

    Her har jeg søkt på min barndoms by Kristiansund

Flere tips til historiske bildedatabaser og kart:

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?
Her har jeg samlet en fylkesoversikt over nettsteder med gamle fotografier. Det finnes kanskje fler? Vet du om noen så tips meg gjerne.
Stor var min overraskelse og glede da jeg satt å tittet i Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal (ca. 8 år siden) og fant flere bilder av min mormor som barn og hennes familie. Det var bilder der som ingen i slekten før hadde visst om. Det var rene 17. mai og julaften på en gang.

Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

Håper noe av dette kan være til hjelp i din slektshistorie.

 

 

Skrivetips for web

WEB-seminar og skrivetips

Denne helgen er jeg i Tromsø på WEB-seminar i regi av DIS-Norge. I tillegg til å skrive min egen blogg publiserer også en del nyheter for DIS Slekt og Data – Østfold, siden jeg sitter i styre der. På slike WEB-seminar gir vi og får en del tips om å skrive på internett. Et av disse tipsene vil jeg dele med dere her i dag.

Her er jeg på DIS Slekt og Datas WEB-seminar

Her er jeg på DIS Slekt og Datas WEB-seminar

Slekta på nett – skrivetips
Kanskje har du lagt ut en nettside med slekten din eller du drømmer om å skrive en blogg? Har du en nettside allerede som du gjerne vil forbedre. Hvis så, så kan nettsiden jeg har linket til nedenfor for til hjelp eller inspirasjon.

nettradaktor.no er en gratis nettressurs for oss som jobber med innhold på nett

Denne nettsiden inneholder bl.a.:
Digitale tekstsjangre
Fakta om Web
Hvorfor satse på web?
Facebook
Kurs og opplæring
Skrive for Web
Redigering for web
Bli synlig på web
Online verktøy
Webordbok

En plakat med 10 tips om å skrive godt for web

nettredaktor.no - 10 tips skrive10 regler for å skrive bedre webtekst
Skrive for web  Her ligger det en utvidet versjon av 10 gode råd for å skrive på web.

_______________________________________

Flere relaterte blogginnlegg:

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Mitt foredrag: «Slik deler du din slektsforskning gjennom blogging»

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

 

 

Takster og skifter kan gi et bilde av hvordan oldemors hus så ut: Sjekk de flotte bildene!

Midt i disse valgtider har jeg som valgansvarlig i kommunen jeg jobber for hode fullt av kommunestyre- og fylkestingsvalget, allikevel så oppdager jeg godbiter som kan brukes i å formidle slektsforskning. For et par uker siden hadde vi forhånds- og ambulerende valg hos noen på et bo- og servicesenter og mens jeg gikk rundt i gangene der, så jeg noe som lignet på slektsbilder. Men hva var det?

Gamle slettede boplasser kommer til liv

Det viste seg at det var en serie med bilder av gamle boplasser i kommunen. Disse boplassene fantes ikke mer, men de er blitt tegnet (digitalt) slik det omtrent så ut. Hadde det blitt gjort ut i fra bilder eller var det noen som hadde gjengitt det i fra hukommelsen sin?

20150819_132003Bildet over (beklager kvaliteten på bildene, det gikk litt fort og jeg brukte bare kameraet på mobilen min – glemte at jeg hadde Scanbot), viser plassen slik den var, med navn, en liten teks og bilde av en person som bodde der. Jeg synes dette var en flott måte å illustrere plassen til mine forfedre. Tenk å ha noe slikt i en slektsbok, eller hvorfor ikke på veggen som her. Illustrasjonene ser nesten ut som bilder. Hvem hadde lagd dette og hvordan har han/hun gått frem for å lage noe slikt?

Da jeg kom hjem å fikk sett nærmere på bildene, så jeg at de var tegnet/illustrert av Eigill Tangen, og han kjenner jeg jo. Eigill Tangen traff jeg på jobb fordi han er leder av Råde lokalsamling, og fordi han er involvert i diverse ting som foregår i kommunen. Vi har også samarbeidet før- DIS og Råde lokalsamling – og resultatet av det kan du se her: Østfoldkilder lagt ut på digitalpensjonatet (søkbare kirkebøker fra Råde). Eigill var også den som fortalte meg historien om Kristian: Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø?

Takster, skifter og intervjuer

Så da visste jeg hvem jeg skulle ringe for å finne ut hvordan han hadde fått tegnet så levende bilder av hus og boplasser som ikke eksisterte lengere. Eigill fortalte at han hadde funnet de fleste detaljene i takster og noen skifter. I Råde kommune så var det så mange konkurser (glemte å spørre om når – men det må vel være rundt århundreskiftet)  så det var detaljerte beskrivelser for å få opp prisen ved salg – sa Eigill. Her var det detaljer om hvor mange vinduer det var, hvilke av vindene som hadde glass, hva slags belegg var det på taket osv. Han fortalte også at gjennom intervjuer av gamle mennesker så fikk han vite hvor sengen og andre møbler sto også. Så han har vel kunne illustrert noen av disse husene innvendig også 🙂

20150819_132035Over er et eksempel til. Jeg synes dette er bare er så flott en ide.

På arkivverket kan vi lese: For den som er interessert i hvordan gamle hus så ut og var konstruert er branntakstprotokoller en sentral kilde. Her kan man finne opplysning om byggematerialer, husets størrelse, antall etasjer og antall skorstener, antall vinduer og dører, samt opplysning om de enkelte rom i huset. I branntakstprotokollen kan vi bli med takstmannen fra rom til rom og danne oss en opfatning av hvordan huset så ut.

20150819_133845

Hvor finnes takster?

Hvor kan jeg finne branntakster?
Branntakster finnes i arkivet etter Norges Brannkasse i Riksarkivet og i branntakstprotokoller i statsarkivene. Materialet i Riksarkivet er kopier av takstene, mens eventuelle skademeldinger finnes i lensmanns- og fogdearkiver i statsarkivene. (Kilde: Arkivverket)

*********************

Kilde: Eigill Tangen. Han meg lov til å legg ut disse bildene på bloggen min og skrive litt om dette prosjektet.
Arkivverket

___________________________________

Flere tips om familiehistorie:

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv 

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Scanbot min nye slektsforskervenn: Skanner bilder og dokumenter for iPhone og Android

Scanbot appen

Scanbot appen

Min nye «venn» når jeg er ute å oppdager slektsbilder eller slektsdokumenter er en gratis app som skanner alt jeg trenger å ta vare på. Det være seg bilder på veggen hos slektninger, dokumenter på lesesalen til Riksarkivet, eller om jeg kommer over noe interessant jeg ønsker å blogge om.

I sommer hjelp jeg en venn med å finne en av hans forfedre. Han bruker FamilySearchTree som sitt nettbasert slektstre. Derfor viste jeg han app-en fra FamilySearch som han lastet ned og nå har han slekten i lommen. Derfor viste han meg også en en app som heter Scanbot som han bruker når han driver med slektsforskning. Denne har jeg blitt kjempeglad i. (Alt som gjør at jeg kun kan ta med meg min store mobil rundt når jeg oppdager verden og mer slektsforskning , er helt i min gate)

Scanbot

Scanbot skanner raskt og med høy kvalitet. Jeg bare holder mobilen min over et dokument og Scanbot gjenkjenner automatisk og skanner av seg selv. Scanbot er lynrask: det tar bare sekunder å skanne og så lagrer jeg det som en PDF eller JPEG.

Skanningen vil bli levert med mer enn 200 dpi en kvalitet på linje med profesjonelle skrivebordsskannere. Applikasjonen vil automatisk optimalisere skanningen ved å korreksjoner.

skanbot farfar

Her har jeg skannet et bilde av min farfar som hang på veggen. Jeg bare åpnet Scanbot, sveipet ned bilde som lå der fra før og rettet mobilen min inn på bildet av farfar. Scanbot innstilte seg da selv og skannet.

scanbot farfar detaljSelv om bildet hang på veggen med glass og ramme, ser du over hvordan detaljene på bilder er når jeg forstørrer der.

scanbot farfar lagre somVed å bruke Rename kan jeg skrive det navnet jeg vil ha på det jeg skanner. Bildet lagrer seg automatisk i PDF, men hvis jeg ønsker å ha det som JPG bildefil bruker jeg Share page as image.

Jeg kan så dele bilde rett i Skyen min (slik at jeg får tilgang til den på PC min med en gang), eller på FaceBook, Evernote, sende som vedlegg på E-mail, eller lagre det som bilde på mobilen min, samt flere måter å dele bildet på. Alt dette er i Scanbot-appen.

Tekstgjenkjenning
Samme fremgangsmåte er med dokumenter. Hvis man oppgraderer Scanbot (kr 40,42) kan man også få tekstgjenkjenning (OCR) (Optical Character Recognition) teknologi gjenkjenner automatisk og utdrag tekst fra skannede dokumenter. Denne har ikke jeg prøvd ennå, men kjøper den fort hvis jeg trenger den.

Slektsgranskerstedet ditt: Leserne mine viser frem sitt «kontor»

Vi får «besøke» flere leseres kontor

Jeg har tatt skikkelig lang sommerferie fra bloggingen. Det var så mange prosjekter på gang, bla. en del oppussing på huset vårt (noen som kjenner seg igjen? 🙂 ) Men nå er jeg i gang igjen. Det er grått og vått ute, og det for meg er slektsforskertid.

Etter å ha vist dere rundt på mitt kontor (se videoen her: «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor), fikk jeg flere bilder av mine lesere som resulterte i en blogginnlegg som het: Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor». Dette resulterte i ennå flere bilder. Denne gangen skal vi «besøke» 4 forskjellige slektsforskerplasser, med hvert sitt særpreg.

Lager gjerne flere slike blogginlegg. Det er jo litt stas å få se hvor vi sitter å gransker slekten vår og hva som inspirerer oss. Kos dere med bildene og beskrivelsene under.

Kathrin Jansen er først ute. Hun er en leser som først la ut bilde sitt på FaceBook som kommentar til mitt første blogginnlegg om andres slektsforskerplass. Jeg liker så godt den røde radioen og den røde veggen bak.  Her har hun alt hun trenger. vifte for varme dager og netter, radio, kamera og PC. Flott sted å sitte.

Kathrin Jansens kontor

Kathrin Jansens kontor

Liker at jeg har egen stor pult med plass til notatblokker og radio. Elsker å kunne sitte her i nattestimer og leite i kirkebøker.

Liv Ofsdal sendte meg også et koselig kontorbilde etter forrige blogginnlegg. Liker godt at hun bruker to skjermer. Det letter arbeidet med å hoppe frem og tilbake mellom kirkebøker og slektsprogrammet ditt. Stilig kontorstol må jeg si – ser ut som man kan sitte i den i mange timer. Herlig at katten Rasmus er med. Her jobbes det med litt av hvert. Denne damen er aktiv med på mye. Dessuten er hun superkoselig.

Liv Ofsdals kontor

Liv Ofsdals kontor

Kunne ikke dy meg, måtte jo ta bilde av min lille hule og! Med Rasmus som fast «inventar» hehe.

Her ser du min arbeidsplass i heimen, der jeg jobber med diverse både for andre og for meg selv – nemlig som:

Konsulent for DIS-Norge, Slekt og Data
Redaktør for DISputten, medlemsbladet til DIS-Oslo/Akershus
Kursadministrator for DIS-Oslo/Akershus
Koordinator for KraFt 1923, et registreringsprosjekt for folketelling 1923 i Oslo/Aker
Redaktør for Botnar, Botne Historielags årsskrift
Oppdragsforskning
Og ikke minst – min egen slektsforsking når det er tid til det!
… samt diverse andre ting…

Som du ser har jeg selskap av herlige Rasmus, den mest selskapssyke katt jeg noen gang har hatt!

Olav Flottorp sendte meg bilder av sitt kontor i slutten av april i år. Siden han var russ og en ung slektsgransker, så fikk jeg så lyst til å intervjue ham. Intervjuet av Olav kan du lese ved å trykke på navnet hans. Det er mye som tiltaler meg ved kontoret til Olav. Foruten PC, så er det bygdeboken, ukulelen og russeluen som lager en flott ramme, men det som jeg kanskje liker aller best er kartet på oppslagstavlen. Nedenfor kan du lese hva han bruker det til.

Olav flottops kontor

Har lagt ved et par bilder at plassen jeg finner ut om mine aner 🙂 Det første bildet er av pulten på rommet mitt. Her har jeg permer fulle av kilder og andre godsaker innen slekt. Jeg hadde et prosjekt der jeg lagde et norgeskart ut fra kart av fylker inndelt i kommuner som jeg har printet ut. Fylkeskartene er delt inn i kommuner som kanskje ikke eksisterer i dag, men er slått sammen til større. Jeg setter en nål inn for hvert sted en ane vokste opp. Min hjemkommune er snart helt full. Det er nåler stort sett over hele Norge. Prosjektet er ikke i nærheten av ferdig, men det kommer seg 🙂
Russelua visst med 🙂 Er russ nå skjønner du 🙂
Olav flottops kontor - kart 2

Utsnitt av slektskartet som henger på oppslagstavlen

Det siste bilde har jeg fått av en som vil være anonym, og det forstår jeg godt. Han har så mye mange spennende duppeditter på sitt kontor, som er til stor nytte i slektsforskning. Denne personen hjelper til med mangt og mye som kommer oss slektsgranskere til nytte, som å få data ut av gamle disketter, og utgåtte programmer. Skulle gjerne hatt et slikt kontor ja!
Kontoret med mange funksjoner

Kontoret med mange funksjoner

Det er ikke så ofte det er ryddet, men her er et bilde som viser omtrent det ryddigste det blir.

Bordet til venstre brukes til avfotografering av dokumenter og er stort nok til at jeg kan sette kameraet på stativ oppå det. Under der står en VHS spiller for digitalisering av gamle VHS-opptak. Det står det også 2 skannere og to skrivere.
Det er to skjermer som kan kobles til tre PCer. En PC for Videoredigering og en for alt det andre. Den siste kjører Linux og brukes til ymse eksperimentering.
En av skjermene kan vise bilde fra kameraet slik at det er lettere å se innstillinger og dokumentet som skal avfotograferes.
Lyden går via mikserpulten til høyre slik at jeg kan høre spotify på en pc samtidig som lyd fra andre maskiner.

 Jeg har utstyr for å digitalisere bilder, negativer, VHS video, gamle lydbånd (i ustand ved siste forsøk) og dokumenter. (Ikke Super 8 eller annen smalfilm). Kan også ta Video 8 eller Hi8 hvis jeg får låne et kamera som er i orden. Det jeg hadde ble stjålet.

Er så smått i gang med å eksperimentere med OCR.

Som jeg skrev sist: Jeg er sikker på at mange av dere kjenner seg igjen på en eller flere av disse bildene og beskrivelsene. Budskapet er jo at man kan drive med slektsforskning hvor som helst hjemme. Det du liker og det som fungerer for deg, er det som teller.

Tusen takk til alle som har delt bilder og beskrivelser.

Vil du dele bilder av din slektsforskerplass?

Send meg gjerne bilder av din slektsforskerplass på cathrine@eblix.com , fordi jeg lager gjerne flere blogginnlegg om slektsforskerplasser.

_______________________________________________________________

Flere blogginnlegg med slektsgranskertips:

Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar – Hvordan gjøre enkle søk i Nasjonalbiblioteket

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

 

 

 

Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø?

Spørre Kristian 2

Illustrasjonsfoto

Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø? En som kan være behjelpelig med kjøtt på beina til din familiehistorie, eller har samlet mye informasjon som kan være til hjelp.

En innsamler av lokalhistorie 

Gjennom min jobb i Råde kommune, har jeg truffet leder av den lokalhistoriske samlingen. Vi har t.o.om samarbeidet gjennom DIS- Østfold med å få transkribert kirkebøker fra Råde, over i fra et gammelt program, til at det nå etter hvert kommer på digitalarkivet.

Her om dagen fortalte denne lederen om en mann (som nå er død) som gjennom mange år samlet mye lokalkunnskap, både om folk, bygninger, tradisjoner. Han kalte seg selv Spørre-Kristian, fordi han brukte mye av tiden sin til å besøke folk – særlig de eldre- og spørre de mange spørsmål. Han kunne sitte til langt på natt å prate med folk. Alle opplysningene han fikk noterte han på kort som siden ble til mer utfyllende notater. Han hadde et stort arkiv etter seg.

Spørre-Kristians arbeid resulterte i mange kassetter med lydbåndopptak med intervjuer av mange forskjellige mennesker i lokalsamfunnet. Mennesker som t.o.m. husket forrige århundreskifte. Spørre-Kristian holdt foredrag om juletradisjoner og andre tradisjoner, fordi det hadde han fått kunnskap om gjennom samtaler med mange. Han tok mål og tegnet gamle bygninger som skulle rives, slik at kunnskapen om disse eksisterer. Han samlet på ord og utrykk, samt oversikt over den lokale dialekten i Råde (at det fantes en egen dialekt her  – ante jeg ikke). Flere bøker har han også skrevet eller vært bidragsyter til.

Spørre-Kristian var ikke gift og han hadde en litt nerdete fremtoning. De som ikke visste hvem han var trodde nok at han var litt rar, men det var jo tvert om. Han var en mann med stor kunnskap, lun humor og en skatt for Råde kommune. Han fikk også kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeide.

Så mitt budskap i dette blogginnlegget er vel to ting.

1. Sjekk om du har eller har hatt en person som Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø (eller det lokalmiljøet din slekt kommer i fra) som har samlet slike skatter som kan gi masse kjøtt på beina i din slektshistorie. Lokallag, historielag, ættelag osv. er kanskje de som vet noe om dette.

2. Ikke døm «bygdesæringene». Kanskje disse personene har skjulte skatter 🙂
Som han så flott sa det selv:  Eg var vel litt på kanten tå væla, seier han ettertenksamt. – Alt i alt mangla eg vel den kremmarånda som skulle til for å halde på med andre ting. Så blei det i staden dette då. (Kilde: Kulturnett Østfold (2001): «Den seriøse stabeisen på Strømshaug» DerDskjer.no)

Mer informasjon:
Den seriøse stabeisen på Strømshaug
Østfoldmålprisen til Strømshaug

Minneord om Kristian Strømshaug

___________________________________________________

Flere tips om slektshistorie

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

7 grunner til skrive din familie-/slektshistorie

Hva gjør en slektsforsker om sommeren?

Hvis du er som meg og litt over middels interessert i slektsforskning og det regner, så sitter vi selvsagt inne å forsker på slekten, vår egen eller andres 🙂

Ellers så er det mye som kan implementeres i et helt vanlig sommerliv. Nedenfor har jeg samlet litt tips for denne sommeren.

5 tips for sommertid og slektsforskning

Sommer og sol

Sommer og sol

Her kan du lese om slektsstevne, besøk hos familie, gravsteder, bøker å les osv.

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Her intervjuer jeg kona til mormor fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

Her intervjuer jeg kona til mormor fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

Jeg møte flere slektninger om sommeren, fordi vi har mer tid til å gå på besøk eller reise rundt i Norge. Da kan man også benytte sjansen til å intervjue dem.

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

Leting etter familiegraver

Leting etter familiegraver

Vi er jo selvsagt ute når det er fint vær og da er det alltid spennende å dra til en kirkegård hvor du vet noen i familien ligger. Det kan også bli en fin stund til ettertanke.

Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

En oldemorsko?

En oldemorsko?

Kommer du til gamle hus som har vært i familien lenge, så er det lurt å lete litt på loft og i krinkelkroker – hvis du får lov da 🙂 Ved å trykke på linken over kan du lese om hva som skjedde da jeg rotet rundt på et gammelt loft en sommer.

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

20140717_090500

Min manns ungdomsskole i Kristiansand

Å reise til barndommens trakter for å ta bilder og skoler, barndomshjem etc. anbefaler jeg veldig. Dette er en del av din familiehistorie.

____________________________

GOD SOMMER!

Hvordan søke etter slekt i New Zealand: Mitt møte med en slektsforsker fra New Zealand

New Zealand flaggPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I dag fikk jeg møte en profesjonell slektsforsker fra New Zealand, og var samtidig så heldig å få noen tips om slektsforskning der. Disse gjengir jeg nedenfor.

Her i Norge er det flere som har noen av sine forfedres slekt som var sjømenn og «forsvant» eller hvalfangere som bosatte seg i New Zealand. Noen utvandret fra Norge også. Lyn McOnie har en svensk forfar som var sjømann og bare «forsvant» til New Zealand. For et år siden fant hun og den svenske slekten ut om hverandre og nå er hun her i Norge, på vei til Sverige, for første gang møte dem.

Da Lyn bestemte seg for å dra til Sverige og besøke slektningene sine, tenkte hun at hun kunne jo dra innom Norge også – det var jo bare rett rundt hjørnet. (i forhold til New Zealand er det mye som er rett rundt hjørnet 🙂 ) Det viser seg at hun har felles skotske forfedre med ev venn av meg som bor her i Moss, slektsforsker Margaret Strand. Det var ikke nei i min munn da Margaret spurte om jeg ville slå av en prat med Lyn.

Her er jeg med Lyn McOnie i midten og Margaret Strand til høyre på slektssenteret i Moss

Her er jeg med Lyn McOnie i midten og Margaret Strand til høyre på slektssenteret i Moss

 

Slektsforskning i New Zealand

De offentlige arkivene:

1. Fødsler, dødsfall og vielser.
New Zealand søker man mest i offentlig registreringer av fødsler, vielser og død og ikke i kirkebøkene. Dette er indekserte oversikter som gir kun navn å årstall, så man må bestille selve dokumentet som man må betale for.

Births, Deaths & Marriages online: Trykk så på Go to site ved Historical Records – Trykk så på Search, og velg så om du vil søke i fødsler, dødsfall eller vielser.

Den offentlig søkesiden for NZ government

Den offentlig søkesiden for NZ government

2. Søkbare aviser
Nasjonalbiblioteket har aviser som kan ha artikler eller annen informasjon om de dere søker etter. PapersPast inneholder mer enn tre millioner sider av digitaliserte New Zealand aviser og tidsskrifter. Samlingen dekker årene 1839-1948 og omfatter 119 publikasjoner fra alle regioner i New Zealand.

Paperpast

Paperpast - New Zealand aviser på deres Nasjonalbibliotek

Paperpast – New Zealand aviser på deres Nasjonalbibliotek

Ancestry.com

Ancestry.com – CardCatalogue New Zealand (må være logget inn på ancestry.com for at linken skal virke) har de samme indekserte data som Birth, Death & Marriages Online har. Forskjellen er at mens Birth, Death & Marriages Online har digitalisert sitt direkte fra kilden, så har Ancestry.com hentet indekseringen sin fra gamle mikrokort. Derfor kan man her få sted for fødsel og død, noen man ikke får på Birth, Death & Marriages Online.

Kilde som ancestry.com har fra NZ

Kilde som ancestry.com har fra NZ

FamilySearch

FamilySearch finner man gratis søkbare kilder som:

New Zealand, Archives New Zealand, Passenger Lists, 1839-1973

New Zealand, Archives New Zealand, Probate Records, 1843-1998 (Fra skifter/ testamenter etc)

New Zealand, Auckland, Albertland Index, 1862-1962

New Zealand, Central Otago, Cemetery Gravestones, 1861-2009

FamilySearch finner det også en side med informasjon om slektsforskning på New Zealand: New Zealand Genealogy

FamilySearch informasjonsside om NZ

FamilySearch informasjonsside om NZ

 

Det finnes selvsagt flere kilder enn det jeg har vist over, men dette er de viktigste og mest brukte. Håper du finner noe hvis du har mistanke om eller vet at du har fordums slekt i New Zealand.

Lyn McOnie er profesjonell slektsforsker og tar gjerne på seg oppdrag. Du kan nå henne på e-mail her.

___________________________________________________________

Flere tips om å søke i andre land

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch Har du forfedre i fra Tyskland eller slektninger som utvandret til USA?

Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere med slekt i USA, England m.m.

Amerikabesøk av mors firmenning: En utvandret gren på besøk i hjemtraktene

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På søndag fikk jeg en telefon ut av det blå. Det var en slektning i fra USA. Han var i Norge og lurte på om han kunne få stikke innom på mandag med sin kone. Selvsagt fikk han det. Jeg ringte sporenstreks til mor, fordi hun måtte jo være med på dette. Mor hadde jo hørt om denne fetteren til sin bestemor, som ble mormoner, dro til Salt Lake City i Utah (1909) og hadde mange koner. «Er du sikker på at han hadde mange koner» spurte min mor. Det var min oldemor Kaspara helt sikker på. Noe mer visste vi ikke på mange år. Men som så ofte var det en del sannheter i dette familiehistorieryktet også. Det stemte at oldemors fetter ble mormoner og dro til USA, men han hadde ikke flere koner.

Gary, min mor Anny og Diana

Gary, min mor Anny og Diana

For noen år siden fikk jeg kontakt med Gary Thomson som er barnebarn av denne fetteren til oldemor. Jeg ringte opplysningen utlandet, siden jeg visste navnet og byen de bodde i (se 14 tips til å finne levende slektninger). Vi har holdt litt sporadisk kontakt for å oppdateres når det gjaldt slekten, og når jeg har skrevet om familien deres og utvandringen. Den kan du lese under.

Slektskapsforholdet til min mor Anny og til Gary

Slektskapsforholdet til min mor Anny og til Gary

Jeg hadde selvsagt lagd kjøttkaker, med brun saus, nypoteter, surkål, tyttebær og grønnsaker. Til dessert hadde vi norske jordbær med vaniljesaus. (De hadde spist laks to dager på rad, så jeg måtte finne på noe annet :-))

Vi hadde en hyggelig stund sammen hvor de fortalte om sitt besøk i Vesterålen, hvor forfedrene våre kommer i fra. Gary hadde vært misjonær (for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige) her i Norge som ung fra 1961-1964, og snakket fremdeles litt norsk. Gary har ikke vært tilbake til Norge siden den gang. Derfor tok de nå en skikkelig rundtur som de begynte 2 juni. De hadde reist rundt i Norge langs hele kysten både i sør, vest og nord for å ta bilder av alle steder deres forfedre kom i fra. Jeg følte vi virkelig var i slekt da vi satt der å snakket om familiehistorie. Dette blir et fint minne å ta med seg.

Gary, meg selv og hans kone Diana.

Gary, meg selv og hans kone Diana.

Her kan du lese utvandringshistorien:

Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909

  1. Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1
  2. Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet
  3. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2
  4. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3
  5. Avslutningen på mormonerslektshistorien fra 1909 – kilder, informasjon og en telefonsamtale til Salt Lake City