Slektsblogging 2014 – mine favoritter

jan3

Det som forundrer meg til stadig er at ikke alltid det jeg synes er de beste blogginnleggene er de mest leste, og omvendt. De blogginnleggene som jeg kanskje bare gjorde i full fart ble kjempepopulære. Andre ganger så er både leserne mine og jeg enige. Derfor vil jeg benytte meg av i dette blogginnlegget å legge ut noen av mine bloggfavoritter fra 2014 og beskrive litt hvorfor de er mine favoritter.

4 generasjoners kjærlighetsmøte

mine oldeforeldre, mine besteforeldre, min mor og far - samt min mann og jeg.

mine oldeforeldre, mine besteforeldre, min mor og far – samt min mann og jeg.

Skrevet 14. februar 2014
En gammel dame på over 90 år (gift med mormors fetter) fortalte meg for noen år siden hvordan mine oldeforeldre møttes . Derfor valgte jeg å skrive om min oldemors første møte med sin mann og 3 generasjoners til,  sitt møte med sin ektefelle – i direkte kvinnelinje ned til og med meg. Det morsomme er jo at vi alle er andre datter av andre datter – alle 4 generasjonene. Mormors møte med bestefar hadde jeg på tape. Mor fikk jeg hyggelig samtale med for å friske opp hva jeg allerede hadde hørt, og mitt møte med min mann er det min mann Stein som har skrevet.

Jeg er så glad i dette blogginnlegget fordi dette omhandler min kvinnelinje og fordi jeg er en stor romantiker i min sjel. Samtidig lærte jeg mye av min familiehistorie.

Du kan lese hele blogginnlegget her.

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

3 humorbilder sammen

28 mars 2014
I dette blogginnlegget har jeg samlet noen morsomme skråblikk på hvordan det er å være slektsforsker. Jeg kjenner meg selv igjen i mange av disse, og har også brukt episoder i fra mitt eget slektsforskerliv. Som slektsforsker sitter vi jo ofte i mange timer fordypet i dokumenter eller nettsteder, derfor er det befriende med litt humor om dette emnet.

Du kan lese hele blogginnlegget her.

Historiske bildedatabaser i Norge

Kanskje du finner en av dine forfedre avbildet her?

Kanskje du finner en av dine forfedre avbildet her?

Siden jeg selv fant bilder i fra min slekt i en av disse bildedatabasene (Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal), har jeg hatt en ønske om å samle fylkesvis de historiske fotodatabasene som finnes i Norge. Tenk om andre kunne også finne ukjente og kjente bilder i fra sin slekt her.

Dette er et av mine desiderte mest besøkte sider.

Jeg prøver med visse mellomrom å se om det er kommet til nye fotodatabaser og det er sikkert noen jeg har oversett også. Jeg legg til når jeg finner nye og er også takknemlig for tips om bildedatabaser som burde ha vært i listen min. listen er sortert fylkesvis og med noen landsdekkende bildedatabaser også.

Her kan du se hele oversikten over historiske bildedatabaser i Norge.

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

Old and young21. oktober 2014
Foruten kvinnenes historie i min slekt, så er jeg veldig opptatt av at unge mennesker skal får vite mer om sin slektshistorie. I løpet av 2014 kom jeg over et forskningsprosjekt som omhandler hvor viktig familiehistorie er i barn og unge sitt liv. Denne forskningen viser sammenheng mellom familiehistorie og et barns robusthet. Etter at jeg ble kjent med denne forskningen, er jeg blitt mer bevisst å fortelle familiehistorier når jeg møter yngre mennesker i familien. Jeg har spurt mor om hun også kan gjøre det samme, da hun er bestemor til 14 og oldemor til 6 (eller var det 7).

Dette er faktisk veldig viktige benytte oss av, siden det vil ha så stor innvirkning på våre barn og unge.

Du kan lese hele blogginnlegget her.

Flere favoritter fra 2014

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

15 måter å finne informasjon om forfedres død

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Mine favoritt illustrasjonsfoto fra bloggen

Nedenfor har jeg noen bilder som har vært mine blogginnlegg fra 2014. Det er bilder som betyr noe for meg eller jeg bare synes er fine. Altså mine favoritter.

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Se hvor glade mine oldeforeldre er i hverandre.

Desidert mitt absolutte favorittbilde. Se hvor glade mine oldeforeldre er i hverandre.

Bildet over er hentet fra blogginnlegget Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie. Her har jeg puttet et slektsbilde inn i pupillen

Fortell som om du er øyenvitne til din forfaders historie. Her har jeg puttet et slektsbilde inn i pupillen

bildet over ble brukt i blogginnlegget Skrive familiehistorie: Steg 5 -Forskning og bakgrunnsundersøkelser

Hjemme hos min oldemor, som jeg ofte var. Så koselig å se interiøret slik det var.

Hjemme hos min oldemor, som jeg ofte var. Så koselig å se interiøret slik det var.

Bildet over brukte jeg i blogginnlegget På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1

Bilde er lånt med tillaltelse fra den flotte matbloggen "Smakebiten" som du finner på http://smakebiten.com/

Bilde er lånt med tillaltelse fra den flotte matbloggen «Smakebiten» som du finner på http://smakebiten.com/

Bildet over brukte jeg i blogginnlegget Eggedosis og Chocoladelag – hva Adolf skrev om sin kone og sitt savn etter henne

Anna Landmark. utlånt av oldebarnet Carsten Arnholm

Anna Landmark. utlånt av oldebarnet Carsten Arnholm

Maleriet som er avbildet over er fra blogginnlegget Dagboknotatene 1890-1909 del 6 – Adolfs datter Anna

Fra et blogginnlegg om å skrive familiehistorie

Fra et blogginnlegg om å skrive familiehistorie

Illustrasjonen over er i fra Skrive familiehistorie: Steg 3 – “Lag en frist for dine drømmer”

 

 

 

 

Godt nytt slektsår og takk for det gamle – fra Finland til Kristiansand, fra Shanghai til Eidsvoll + terningkast 6

jan1

Sitter her igjen 1. nyttårsdag og tenker litt over mitt slektsbloggerliv og hva som har skjedd i mitt slektsforskerliv i 2014. Siden å vende Fedrenes hjerter til Barna er mitt tema og livsstil tiltrekkes jeg mot alt som minner meg om det. Gjennom året har det vært gode møter med min egen familie og venner, «Sporløs» og Alt for Norge på TV og nå i 2015 får vi se «en ny sesong av «Hvem tror du at du er» og Anno.

Mitt slektsforskerår 2014

Nedenfor har jeg tatt ut noen smakebiter i fra mitt slektsforskerår i 2014. Det er som nevnt kun noen smakebiter da mye av min fritid går med til slektsforkerrelaterte ting. Jeg hr opplevd mye mer og hatt møter med mennesker som er veldig givende. Jeg jobber også fulltid ved siden av.

Gjennombrudd i min 8.de generasjon
Jeg har faktisk greid å finne en linje som hadde stoppet helt opp i flere år ved å gjennomføre utfordringen Hva er min forfedre – poengsum? Da fant jeget hull i 8. generasjon som det var lenge siden jeg hadde forsket på. for meg var dette stort siden det er lenge siden jeg har funnet noe bakover i min linje. Husk at Tiden er en venn i slektsforskning; nye kilder blir tilgjengelig på nettet. Jeg brukte da FamilySearch siden dette var en av mine forfedre som kom flyttende fra et annet fylke. Jeg visste bare ikke hvilken kommune. Se blogginnlegget: FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt.

Min forfedrepoengsum

Nestleder i DIS – Østfold
I mars 2014 ble jeg valgt som nestleder i DIS-Østfold. Det er spennende å få være med å  organisere, bestemme og gjennomføre mange gode tiltak for å fremme slektsforskning i lokalmiljøet. Her vil man få masse verdifulle tips, ideer, hjelp, kunnskap og ikke minst være sammen med andre likesinnede. Kanskje du har noe å bidra med også?

I forbindelse med dette vervet var jeg også på de svenske slektsforskerdagene i Karlstad. Dette var en stor nasjonal begivenhet med mange tusen besøkende. Det er inspirerende å møte så mange likesinnede og ikke minst å få ny kunnskap og lærdom samt treffe mange hyggelige slektsinteresserte menneske

Lørdag morgen. Odd Marthinsen - leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk.

Svenske slektsforskerdagene. Odd Marthinsen – leder for DIS-Østfold og jeg er klar til å hjelpe folk.

Den 26-27. april 2014, var det landsmøte i DIS-Norge, Slekt og Data på Letohallen ved Eidsvoll, hvor vi bl.a fikk omvisning på Eidsvollbygningen. Jeg har også vært på Web-samling for DIS. Mye spennende å være med på å ta et tak i når man er aktivt med i DIS.

Fra landsmøte i DIS-Norge. Kari, Odd, Jan og meg utenfor Eidsvollsbygningen.

Fra landsmøte i DIS-Norge. Kari, Odd, Jan og meg utenfor Eidsvollsbygningen.

Jeg har også fått lov til å holde forskjellige foredrag , nybegynner–  og videregående kursmoduler gjennom DIS-Østfold.

Spesielt vil jeg takke de jeg har fått arbeide samme med i styret; styreformann Odd Martinsen, Jan Moen, Kari Markrud Schiøtz, Laila Synnøve Storli, Jorunn Thoresen, Liv Berger, Henning Pytterud.

Dagbok-prosjektet
Kanskje det mest tidskrevende, spennende og givende prosjektet jeg har holdt på med i år. For ca 35 år siden fant Norunn Klettum 15 almanakker i fra tidsrommet 1890-1909. Til hennes overraskelse så var det ikke bare en almanakk, men også dagboknotater i disse bøkene. Så i denne bruktbutikken lå det egentlig en slektsskatt. Men hvem var han/de som skrev og finnes det i dag noen etterkommere som er interessert i denne slektsskatten? For å finne ut av dette fikk jeg dagbøkene av Norunn for å skrive om dem her på bloggen min.

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Til nå har det blitt 8 blogginnlegg om hva Adolf skrev i sine dagboknotatet, et samarbeid med flere lesere og ikke minst så er en etterkommer funnet. Denne etterkommeren har det også vært fint å samarbeide med. Bl.a. hadde han flere malerier av de som det var skrevet om i dagboknotatene. Bilder av disse maleriene har jeg vært så heldig å få bruke i mine blogginnlegg. Avslutningen av dette prosjektet vil bli gjort i 2015.

Slektsforskeroppdrag i Finland
Et oppdrag for en familie  – fødselsdagspresang. Østfold har en spennende historie med 200 familie som dro til Kotka i Finland for å jobbet på «Den norske saga«.   Eksempelvis het tidligere president Martti Ahtisaaris farfar Olaus Adolf Jakobsen og var en av de norske som flyttet i 1872. Etternavnet Adolfsen ble forfinsket til Ahtisaari på 1920-tallet.

I mitt oppdrag viste det seg at bestefaren hadde kommet til Østfold fra Finland i 1918 med sin familie, men at han var norsk med finsk kone. Det var veldig vanskelig å finne linken til denne familien, men etter hjelp i fra Riksarkivet i Finland, ble jeg henvist til en Masteroppgave om nordmenn som dro til Finland. Hele masteroppgaven var på finsk, men det var et vedlegg med navn på alle de familiene som dro over fra Norge i denne masteroppgaven. Der fant jeg den personen jeg lette etter, som løsnet hele slektsforskningen og da fant jeg den Norske grenen som dro til Finland. Denne slekten viste seg å være fa en skikkelig håndverkerfamilie i flere generasjoner.

Hallå sag i Kotka

Hallå sag i Kotka

Et utrolig lærerikt oppdrag. Jeg vet nå mer om hvordan å drive med slektsforskning i Finland – se mitt blogginnlegg 14 tips til hvordan finne slekt i Finland, og at Google translate er en god venn når man forsker i et land man ikke forstår språket. Jeg avsluttet dette oppdraget med å lage en liten slektsbok, og med å holde en presentasjon av slekten og slektsforskningen med bilder, på selve fødselsdagen.

Slektsforskerturer sommer 2014:
Jeg fant, jeg fant – en gammel sko på et loft

Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Slektsforskertur til besteforeldres gravsteder

En oldemorsko?

En oldemorsko?

Intervjuer av andre slektsgranskere
Gjennom året har jeg vært så heldig å få intervjue flere andre slektsforskere jeg har møtt på min vei.  Dette er spørsmålene jeg har stilt de:

Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?

Hva er ditt beste tips for:
Være organisert og ta vare på opplysninger?
Få familiemedlemmer til å dele historier?
For å starte med slektsforskning?

Her kan du lese om hva de har svart på min spørsmål og alt hva vi kan lære av deres innsikt i slektsforskning: Intervju med slektsforskere

Onkel Klemets tre koner – fra USA, Portugal og Russland
En av de tingene jeg vil huske mest i fra mitt slektsforkerår var det jeg tilfeldigvis oppdaget under et videregående kurs i slektsforksning på DIS-Østfold. Da fant jeg ut at Ancestry.com hadde det lagt ut kilder fra konsultatet i Shanghai fra 1920-årene. Der fant jeg to av min sagaomsuste onkel Klemet sine giftemål. Det kan du lese mer om her: Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere

Klemet og Olga fra Russland - en fyrstinne??

Klemet og Olga fra Russland – en fyrstinne??

Terningkast 6 for slektsbloggen min
Terningkast 6 blogg
En av de mer gledelige tingene dette slektsåret var å få terningkast 6 for denne bloggen min i DIS-Norge magasinet Slekt og Data. Du kan lese mer om det i siste nummer av Slekt og Data (du må være logget på som medlem i DIS-Norge for å lese denne linken). Jeg skriver denne bloggen fordi jeg virkelig interesserere meg for slektsgranskning og ønsker å dele dette med andre, derfor var det det ekstra hyggelig å få en slik tilbakemelding.

Takk og GODT NYTT ÅR
Så takk for dette året, for familien, for slekten, for dere lesere og alle jeg er blitt kjent med. dette beriker mitt liv.

 

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

des22

Høytider er perfekte for å lære mer om familiehistorie

Julen 1967. Min bestefar Nordahl og jeg 1,5 år.

Julen 1967. Min bestefar Nordahl og jeg 1,5 år.

Det flotte med julehøytiden er at den kombinerer tradisjoner med minner. Disse tradisjonene og minnene kan også (dessverre) forsvinne på 1-2 generasjoner hvis de ikke blir tatt vare på. I juletiden møtes ofte storfamiliene, med tanter, onkler, grandtanter, besteforeldre osv. Hvorfor ikke benytte sjansen til å lære mer om familien din. For eksempel ta opp hele middagssamtalen, slik de gjorde da min far og mor giftet seg i 1954 – de lot en båndopptaker gå under hele middagen, med knivskraping, latter, taler og det hele. Du kan også ta opp en forberedt samtale eller skriv opp etter en uformell samtale (ring gjerne senere og spør om ting du ikke husker helt).

Nedenfor er noen tips til hvordan du kan benytte høytiden sammen med storfamilien.

Finn anledninger
Når dere lager julekaker
Pynter juletreet sammen
Rundt middagsbordet
En matrett som «må» være med (Se hvilken dessert vi må ha på julaften).
Når dere vasker opp/rydder av
Under kaffe og kaker
Når dere går på julevisitt
På vei til julevisitten i bilen
Når nettene blir lange og kvelden har roet seg
Lag et juleselskap og inviter alle de eldre i din slekt – la de snakke sammen – still gjerne noe ledende, åpne spørsmål.

Still de riktige spørsmålene
Jeg merker at hver gang jeg og mor snakker om slekt eller gamle dager så husker mor mer og mer. Så bare det å starte en samtale om disse emnene gjør at man får mye mer informasjon enn man kanskje forventet. Slikt gleder en samler av familiehistorie.

Start en samtale om slekt eller gamle dager
Still åpne spørsmål som må besvares med mer enn bare -ja og -nei.
Begynne med lette spørsmål. For eksempel; Hva er ditt første juleminne, hvilke juletradisjoner hadde dere. Her en noen flere ideer til spørsmål: 50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Involver barna
Det kan være lettere å åpne seg for et barn
Familiehistorie er utrolig viktig for et barns motstandsdyktighet (hvordan de takler tøffe ting i livet)
Barn føler at familiehistorie er viktig ved at de får et oppdrag
Kan være lettere å ta opp samtalen hvis et barn spør

 

Kilder:
Egen erfaring
FamilySearch

 

 

 

 

 

Vrien formor – Hvem er hennes mor og hvor er hennes fødsel nedtegnet?

des17

Kan noen hjelpe?

Min korvennine Birgitte har en vrien formor, som hun har forbausende mye opplysninger om, samt at hun vet hvem som er far til denne formor. Men hvem er mor og hvor er fødselen/dåpen notert. Her er det nok mange  som allerede har prøvd å forske frem dette, men kanskje ny informasjon er blitt tilgjengelig, og kanskje finnes det der ute en dyktig slektsforsker som greier å finne svaret? Jeg har i alle fall lyst til å hjelpe min korvenninne ved å legge ut dette på bloggen min

Illustrasjonsfoto - Maleri av Boilly, Louis Leopold (1761-1845)

Illustrasjonsfoto – Maleri av Boilly, Louis Leopold (1761-1845)

Nedenfor er det Brigitte skrev til meg da hun ønsket å få hjelp til å finne sin vriene formor. Det i rødt, er tilleggsopplysninger jeg har funnet.

Hellene Sofie Johanne Laurentia Rist (ca 1794-1844)

Her er litt informasjon om min slektsnøtt, tipp-tipp-tipp (tror jeg det blir)-oldemor Hellene Sofie Johanne Laurentia Rist.

Jeg vet en del om henne, men mangler en nokså vital bit: Moren hennes. Så nå får du en blanding av ting jeg VET, en del jeg TROR – og så noen teorier innimellom. Godt sauset sammen, men jeg skal forsøke å gjøre det klarest mulig.

Hellenes konfirmasjon
En av de tingene jeg vet, er at første gang jeg finner henne i kirkebøkene, er ved konfirmasjonen. Akkurat nå finner jeg ikke kirkebokshenvisningen (den fant jeg for så mange år siden at jeg ennå ikke hadde lært meg å være nøyaktig med kildenoteringen…), men hun ble konfirmert i Akershus slottskirke en gang rundt 1810, og da bodde hun hos Marcus Gjøe Rosencrantz, (en sentral mann i 1814 og årene etterpå, for øvrig). Ingen foreldre registrert i kirkeboka ved konfirmasjonen, men hun er registrert med Rist som etternavn.  I ministerialboken for Akershus slottsmenigheten i Garnisjonsmenigheten 1777-1809, konfirmerende år 1809, 1. oktober, s. 231, piger nr.7 står det som du sa at Helene Rist ble konfirmert 15 år gammel. Det står noe etter navnet hennes – sannsynligvis et bosted, men jeg greier ikke å tyde det. «Frøken Karen Rosenkrantz datter til Marcus Giøe Rosenkrantz er den som står først som konfirmant i det samme kullet 16 år gammel.

Hellenes vielse
At hun bor hos Rosencrantz tror jeg er viktig, for neste gang hun dukker opp, er når hun blir gift med Wilhelm Engel Bredal. Det skjer i Fredrikshald/Halden 13. mars 1818. Han er født i Tromsø 5. mars 1795, men vokser opp i Skjeberg der faren Hans Georg Bredahl har gjestgiveri. Og Marcus Gjøe Rosencrantz er gift med Maren Juel som eier Hafslund hovedgård ikke langt fra gjestgiveriet – så de har nok truffet hverandre på Hafslund eller i nærheten der. Det betyr at Hellene hørte til i «husstanden» hos familien Juel/Rosencrantz, har bodd sammen med dem i Christiania og er flyttet med til Hafslund. Og jeg TROR hun var tjenestejente – men kanskje ikke en helt alminnelig en. Jeg tror ikke at Hellene var tjenestjente for hun blir kalt «Jomfru» i klokkerbok for Halden under vielse 1808 – ikke «pige» som vanlige jenter ble kalt. Hellene og Wilhelm ble også viet i huset og ikke i kirken. En annen jomfru samme side i kirken ble også viet i huset – det ble ikke de som ble kalt pige.

Far til Hellene Sofie – Johannes Laurentius Rist

For årsaken til at hun og Wilhelm blir viet i Fredrikshald, er at der bor faren hennes – Johannes Laurentius Rist. Og hans far, Jonas Rist, kjenner godt familien Juel/Rosencrantz – de har nemlig også et hus i Halden, i alle fall har de hatt det omtrent i den perioden da Hellene blir født eller rett etterpå. Jonas Rist var en meget aktet mann i Fredrikshald, godt plassert i det bedre borgerskap på alle vis. Han var sikkert ikke særlig fornøyd over at sønnen ble far til et uekte barn, men han var helt sikkert kar om å få plassert barnet hos en skikkelig familie – familien Juel/Rosencrantz. Om det da ikke ganske enkelt var slik at det var der moren hørte hjemme?

For magefølelsen sier meg at moren var tjenestejente. Johannes Laurentius er født 15. mars 1776. Det opplyses bl.a på FamilySearch (men jeg har aldri klart å finne dokumentasjon for påstanden) at Hellene Sofie Johanne Laurentia ble født i Halden 4. mars 1795. I så fall var Johannes Laurentius ennå ikke fylt 19 da hun ble født, og han har nok rotet seg bort i et kvinnemenneske faren hans syntes han burde holde seg unna. I alle fall sendes han til Helsingør i en periode på noen år, og så vidt jeg husker skjer det omtrent samtidig med perioden da det altså er grunn til å tro at datteren er i ankomst.

At moren var tjenestejente hos Juel/Rosencrantz er altså en av teoriene. En annen at hun kan ha vært tjenestejente hos Hans Holst de Kløcker, for den unge Johannes Laurentius fikk undervisning hos de Kløcker, som så vidt jeg husker var byfogd i Fredrikshald. Han og familien hans flyttet senere til en eller annen sørlandsby – Risør, kanskje? Det er alt for mye jeg ikke har notert, ser jeg.

Hvor er dåpen til Hellene Sofie nedtegnet?

Om Hellene Sofie Johanne Laurentia fikk navnet Rist helt fra fødselen, vet jeg ikke. Det er ett av de svarte hullene, for noen fødsel/dåp har jeg altså ikke funnet, og jeg har heller ikke klart å finne henne ved folketellingen i 1801. Jeg har lett på de fleste navnekombinasjoner, inkludert noen forsøk på å finne en eller annen «Hellene Sofie» blant antatte formødre, for med det navnet hun har gått rundt med – med de to siste helt åpenbart en oppkalling etter faren – regner jeg med at de to første er en mormor eller noe slikt. Men det er altså BARE en teori. Og ett problem er at mange av kirkebøkene fra Haldensområdet gikk med i kirkebranner, så om hun faktisk ble født i haldensområdet, kan det være det ikke finnes noen kirkeboksinnføring lenger.

Hellene Sofie i Moss og Rygge

Hellene Sofie  og Wilhelm flyttet til Moss nokså kort tid etter at de ble gift. Wilhelm var blikkenslager og etter hvert brennerieier nede i Kongens gate, de bodde på Klommesten og fikk 6 barn. Etter noen år i Moss kjøpte de en av Løken-gårdene i Rygge, og Hellene Sofie osv. døde der 10. august 1844 og ble begravet i Rygge kirke den 16. august.

Wilhelm var Rygges første ordfører, og siden du bor i nærheten av Bredalbakken… den er oppkalt etter sønnen Peter Elieson Bredal. Datteren Wilhelmine er min formor, hun ble gift med maltkontrollør Niels Andreas Nielsen fra Arendal – jeg regner med at han kom til Moss for å få jobb på brenneriet, og så var det gjort. De fikk 8 barn, derav min tippoldemor Anna Wilhelmine Kristine, hun giftet seg med halvfetteren sin fra Arendal og flyttet dit. Og der ble min oldemor Wilhelmine født. Hun var vaskeekte arendalitt til sin død, selv om hun flyttet til Østlandet allerede i 1909, og jeg ante ikke at hennes og mine forfedre kom fra Østfold/Moss/Rygge før jeg begynte med slektsforskning i 2006.

Bok om slekten Rist

Ett eller annet sted har jeg kopi av noen dokumenter som ligger i Halden museum, og som har noe med henne å gjøre. Det er blant annet brev fra en som en gang i tiden skrev en bok om slekten Rist – han rev seg nok like mye i håret over denne damen som det jeg har gjort. Han døde før boka var ferdig, uten å ha funnet moren hennes, og de som overtok utgivelsen gjorde ikke så mye mer for å finne henne, de skrev bare at Johannes Laurentsius hadde et uekte barn fra før han ble gift med Anna Margrethe Berthelsen, som han fikk 5 barn med mellom 1810 og 1824. Støter du noen gang på en Rist-Christensen, så stammer de fra disse to. Det finnes en del av dem rundt Moss.

OK, da har du utgangspunktet.

Birgitte

Foredrag – Lena Roer om hvordan hun skrev sin slektsroman Ringrosen

des15

Mange ideer og inspirasjon fra dette foredraget for en slektsgransker

På lørdag var det medlemsmøte i DIS-Østfold. Jeg gledet meg veldig til dette møtet fordi denne gangen var det forfatteren Lena Roer som holdt et foredrag om sin slektsroman Ringrosen. Jakten på en sannhet. En bok som jeg hadde bestemt meg for å lese. Boken er basert på virkelige hendelser fra Lena Roers bestemor, Randis, oppvekst i Kragerø. Randi er bare 10 år da hennes mor dør i en tragisk togulykke i London i 1912. Siden hennes far er kaptein i utenriksfart, må Randi og hennes bror bo hos tante Sevy.

Bak på permen av boken står det: Ringrosen. Jakten på en sannhet er en historie om å vokse opp og finne sin egen vei og styrke – til tross for mye ytre motstand.

Lena Roer og jeg. Måtte ta en liten prat med en slik inspirerende foredragsholder.

Lena Roer og jeg. Måtte ta en liten prat med en slik inspirerende foredragsholder.

Prosessen med å skrive en slektsroman

Hva kan vi som slektsforskere lære av Lena Roers foredrag som beskrev mye av prosessen det er ved å skrive en roman om sin bestemor og hennes familie.

KILDER
Lena Roer sa selv at hun brukte myyyye tid på research. Det som slo meg da Roer fortalte om alle kildene hun benyttet var at hun virkelig hadde forsket på alt som var mulig å finne rundt fakta, historie og skildringer fra den aktuelle tiden, og hendelsene. Nedenfor er de kildene hun oppgav, som gav meg flere ideer til kilder jeg kan sjekke nærmere.

Google – søkemonitor på nettet

Bestemorens album med postkort – skriv av teksten slik at de er søkbare og lettere å forstå

Lydbåndopptak av bestemoren –  forteller om hendelser i livet

Slektsting (eller slektskatter som jeg kaller det).

Skrevne memoarer (eller dagbøker) – -skriv de av slik at de blir søkbare – bruk noen kvelder.

Samtaler med familien

Digitalarkivet, Ancestry. com, Riksarkivet (fant en gammel saksmappe).

Sjøhistorie.no

Gamle aviser på mikrofilm, hvor hun fant en beskrivelse av begravelsen til oldemoren (Randis mor).

De siste tidsvitnene – eldre mennesker som er tidsvitner til hvordan tradisjoner ble utført slik som en begravelse.

Kragerø og Skåtøy Historielag og deres årbøker

Diverse bøker i bibliotekenes arkiver

Norsk Maritimt Museum

Norsk Folkemuseum, Telemark museum

Diverse treff og møter med lokalkjente i Karagerø

Snakke med de som vet – dvs. eksperter på forskjellige ting som sjøfart, historie osv.

Lena Roer viser frem bestemors album

Lena Roer viser frem bestemors album

Lena Roers beskrivelser om hvordan hun fant og brukte kildene inspirerte i alle fall meg til et sterkere ønske om å søken etter flere kilder i min slektsforskning. Jeg kommer nok ikke til å skrive en roman, men en del familiehistorier er det blitt og flere kommer nok, gjerne en slektsbok også. Det som jeg ønsker å gjøre mer av, er å skrive av håndskrevne dagbøker, notater og brev slik at de blir både søkbare og letter å finne frem i. Ikke minst er det fint å ha med som sitater (klipp og lim – hvis det er skrevet av). Snakke med tidsvitner er en annen ting som jeg tror ville være både givende og interessant. Mer sjekk hos lokale historielag og museer vil nok også være nyttig. Jeg er også så heldig å ha et lydbåndopptak av deler av min bestefars historie. Det var min storebror Roger som tok det opp på bånd. Vi hører t.o.m mormor snakke i bakgrunnen. Så jeg anbefaler virkelig å ta opp intervjuer eller samtaler av de eldre i familien.

Hvordan organisere det hun fant ?

TIDSLINJETAPET
Lena Roer har brukt mange år på å samle inn informasjon til romanen Ringrosen. For å systematisere og organisere det hun fant, lagde hun en tidslinje (her kan du se hvordan lage en enkel tidslinje i Word), eller nærmere bestemt en tidslinjetapet som hang på hennes kontor. Her brukte hun forskjellige farger av Post-it lapper ut i fra hendelser, kategorier eller folk. Dette er en super ide for alle som ønsker å skrive en slektsbok eller slektshistorie. Bare det å omgi seg med en slik tidslinjetapet vil jo inspirere oss til skrive.

Det ble spurt et spørsmål i fra salen om hvor lang tid Lena Roer brukte på å skrive sin slektsroman (dvs. selve skriveprosessen). Selv om Roer hadde samlet i flere år brukte hun allikevel 3 år på å skrive. Hun visste alltid at hun ville bli ferdig med slektsromanen men ikke helt når. Slik informasjon er både til trøst og inspirasjon. Det gjør ikke noe hvor lang tid vi bruker på slektsboken (e.l), bare vi blir ferdige.

Lena Roer viser frem sin tidslinjetapet

Lena Roer viser frem sin tidslinjetapet

Hvilken historie skulle fortelles og hvordan?

Lena Roer beskrev videre hvordan prosessen var da hun skulle bestemme seg for hva hun skulle gjøre med denne familiekrøniker som er fortalt over mange år.  Hun var inne på manus til film, TV-serie, dokumentarfilm og dokumentarisk bok. I en gammel saksmappe på Riksarkivet fant Lena Roer bestemoren hemmelighet. Det ble bestemmende for hennes valg av medium og hvordan historien skulle utarte seg. Hun ville fortelle bestemorens oppveksthistorie og skrive en roman om henne.

Ringrosen=Ringblomst
I  bestemoren Randis siste memoar-bok falt det en dag ut et gulnet papir fra 1911. Det var diktet Ringrosen- som bestemoren hadde spart på hele sitt liv.  Etter å ha lest diktet og grunnet på det følte Lene Roar at kanskje kjente bestemoren seg selv som en Ringrose –  sterk okke som. Dette diktet ga en inngang til å fortelle en historie om hvordan hun kanskje hadde funnet en kraft til å stå i sitt liv.

Flette inn historiske hendelser
60-70% av boken er reelle hendelser, men ellers så flettet Roer inn historiske hendelser som skjedde i samtiden og sannsynligvis ville ha en påvirkning i de liv som levdes på den tiden.

Våre forfedres tanker og følelser
Hvis ikke våre forfedre skrev dagbok e.l. så er det vanskelig for oss å beskrive hva de følte. Dette vil vi da aldri få vite helt sikkert. Slik er det i romanen Ringrosen også. Tanker og følelser er slik forfatteren Roer ser det for seg. Hun tenkte mye over teksten i sin bok og fant ut at det er rom for å reflektere over en tekst.

Øve på å skrive – treffe riktige mennesker
I en slik prosess som det er å skrive en roman var det viktig for Roer å treffe riktige mennesker. Selv om Roer er tekstforfatter og har jobbet som det hele sitt liv, så måtte hun øve på å skrive godt nok skjønnlitterært for at det skulle bli antatt – og leseverdig.  Roer traff en manuskonsulent som var til stor hjelp og kritiker i hennes skriveprosess.  Familien og venner heier på deg i en slik prosess, men er kanskje ikke ærlige nok. Derfor er det viktig å finne ærlige mennesker som sier det som det er når du skrivet – slik at det blir bra.

Familiehemmeligheter

I tillegg snakker Roer litt om hva det betyr for oss å finne ut av familiehemmeligheter, og hva som skjer når vi ser dem i et nytt lys. Hennes siste del av foredraget handlet om dette tankevekkende: Hva skjer når vi har funnet ut av sannheten?

Med større forståelse kan vi tilgi både dem som gikk før oss og oss selv.
For oss slektsforskere så er dette en viktig del av vår granskning. Hva skal vi ta med og hvor går grensen over det vi kan ta med. Roer forsetter med og fortelle at når vi kjenner hemmeligheten som bestemor Randi bar på, forstår vi så mye mer. Det er viktig å løfte frem sannheten og se situasjonen i nytt lys fordi innsikt gir forståelse. Et traume kan bæres på DNA-nivå gjennom 4 generasjoner. Med større forståelse kan vi tilgi både dem som gikk før oss og oss selv. Da kan vi gå videre og legge ting bak oss.

Lene Roers konklusjon på familiehemmeligheter, hadde stor innsikt og appellerte veldig til meg som slektsforsker – ja, mine forfedre har familiehemmeligheter – og jeg tror og følte at det Roer sier er veldig viktig for oss alle. Ikke bare er slektsforskning en spennende hobby, men slektsgransking kan skape større forståelse for hvem vi er og hvorfor vi handler/tenker som vi gjør. Blir det ikke da også lettere å tilgi oss selv?

Du kan kjøpe boken ved å klikke på bildet under eller her. 

Ringrosen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Flere tips: Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

 

 

15 Julegavetips til en slektsgransker

des10

Julegaver

Trenger du tips til julegaver?

Hvis du lurer på hva du skal gi i julegave til en som er bare interessert i slekt, til en som er mye interessert i slekt, litt interessert eller som du ønsker skal interessere seg mer om dette emnet, så har jeg lagd en liste nedenfor. Listen består av litt dyre ting, billige ting, opplevelsesgaver og noen selvlagde gaver. Har du noen tips til hva mer man kan gi til en som er glad i slektsforskninge, så legg gjerne igjen en kommentar.

1. PC – skjerm nr. 2

Da kan man med det utvidede skrivebordet ha kilder som kirkebøker eller skannede bygdebøker på den ene skjermen, mens man har slektsprogrammet sitt på den andre skjermen – for å f.eks legge inn slektsdata.

2. Medlemskap i DIS-Norge, Slekt og data

DIS-Norge, Slekt og Data er landets største organisasjon for slektsforskere, med over 10.000 medlemmer. DIS-Norge ble stiftet 12 januar 1990. Organisasjonens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge.

3. Håndskanner

Med håndskanneren har du et verktøy til skanning som du alltid kan ha med deg når du vil skanne en tekst eller bilde. Den krever ingen installasjon og du kan bruke den med hvilken som helst datamaskin.

4. DNA-test for slektsgranskere

Selv mennesker som ikke interesserer seg for slektsforskning eller har liten tid, vil synes at svaret på en DNA test for slektsgranskere vil være interessant. Ledetråder i ditt DNA kan bidra til å bestemme dine dype forfedrenes opprinnelse, eller kanskje finne en link til andre som har også blitt testet. S gjenre mer på Norway DNA

Y-DNA familietre

Y-DNA familietre

5. Abonnement på online søkedatabase(r)

Jeg kjenner ingen slektsgransker som ikke hadde vært glad for å få et abonnement på en database som Ancestry.com eller Arkiv digitalt, hvis de har slekt i USA, England eller Sverige. Eller GenelogyBank hvor du kan finne nekrologer og aviser i fra alle statene i USA. Les mer om det her.

6. Arkiveringsmateriale

Nesten alle har gamle bilder eller minner liggende i skuffer eller stappet i bakerst i skapet. Verktøyene de trenger til arkivering, lagre og bevare disse dyrebare tingene, gjør dette til en meget gjennomtenkt gave. Velg arkivtrygg og syrefri lagringsmaterialer, som for eksempel foto og oppbevaringsbokser og utklippsbøker med mer. Her hører også en merkemaskin til for å skrive merkelapper på bokser o.l

7. Fotoskanner som også skanner dias (lysbilder)

På 60 og 70-tallet hjemme hos oss var det veldig populært med dias som far puttet i en lysbildefremviser. Da kunne vi se på et stort lerret hvor Kapteinen (min far) hadde vært. Her var det også flere bilder av meg som baby og barn og mine søsken og foreldre. Alle disse har jeg nå fått skannet.

8. Samle bilder fra søskens oppvekst – lag CD for hver av dem

Kanskje er det du som er samleren av alle bildene som finnes i din storfamilie. Jeg er i alle fall den i min familie som har samlet alt fra mor, far, tanter og besteforeldre. Et år lagde jeg foldere (på PC) for hver av mine søsken (4 stk) og sorterte alle bilder som søsknene mine var på, i hver sin folder. Var det flere av søsknene mine som var på et bilde, kopierte jeg bildet til alle de folderne som var aktuelle. Her var det også bilder de ikke hadde sett på mange år fordi jeg nettopp hadde skannet en del dias (lysbilder). Så brant jeg en CD til hver av mine søsken med bilder. Alle fikk ikke alle bildene men de som var i sin folder og som hjalt dem.

9. Lag en familiekokebok med bilder

Del din families favorittoppskrifter mens du skriver om menneskene som lagde dem. Et morsomt prosjekt som hjelper til med å bringe videre familietradisjonene rundt matlaging og det å spise sammen. Du kan f.eks lage den på nettet hos flere fotonettsider. Du laster bare opp bildene og skriver det du vil ha. Layout og farger velger du også selv. Jeg har brukt Eurofoto, men det finnes andre som gjør dette også. Les mer her.

Eks. på familiekokebok
Eks. på familiekokebok
Eks. på familiekokebok

10. Slektsforskertur

Kjøp billetter eller lag et kort og beskriv reisen, hvis dere skal kjøre bil. Da mannen min og jeg var kjærester i 2004, hadde han ordnet en hemmelig overraskelsestur til meg og vi endte opp på gården Apelseth hvor jeg har navnet mitt i fra, samt mange flere steder i Sogn og Fjordane hvor min slekt kom i fra. Fantastisk gave som han skåret mange gode kjærestepoeng på. I sommer dro vi også på en mimretur. De kan dere lese om her, her . Vi dro også en tur til min manns barndomsrike som du kan lese om her.

11. Scrapbook eller album

Hvis du er så heldig at du hare en stor samling fotografier om minneting, kan scrapbook eller et fotoalbum være en fin måte å fortelle din families historie, Inkluder dine fotografier i kronoligisk orden og inkluder historier, beskrivelser og familietrær for å utfylle bildene. Les mer her. Eller du kan kjøpe scrapbook ting så personen kan lage det selv.

Dett er et album som jeg har laget om besteforeldrene mine og deres aner. Julegave til søsken og fettere.

Dett er et album som jeg har laget om besteforeldrene mine og deres aner. Julegave til søsken og fettere. Jeg valgte en ringperm med blanke lommer fordi når jeg finner nye ting lager jeg 7 eksemplarer og sender det til min familie. CD med alle bilder legger jeg ved.

12. Et slektsprogram eller brukerhjelp

Fin gave å gi hvis en person gir seg ende over hvor mange feil det er på nettbaserte slektstrær. Har de et program på sin personlige PC så kan dette være julegavetingen. Hvis ikke slekten er lagt inn i et slektsprogram, men bare er på aneark eller i bokser, så er det på tide å få lagt inn noe. Kanskje personen trenger litt hjelp med å installere det og hvordan bruke slektsprogrammet. Jeg anbefaler Legacy eller RootsMagic. Men dette er smak og behag. Eller man kan lage  et gavekort på hjelp til oppdatering eller brukerhjelp på slektsprogram.

13. Ram inn slektsbilder eller arveting

Ram inn 5 generasjoner eller en duk en slektning har laget og gi det bort til en annen slektning. Se også bildet under. Denne julegaven ble populær til mine unge nieser også.

Slektsrelatert i interiøret hjemme hos oss

Slektsrelatert i interiøret hjemme hos oss

14. Bøker om slekt

Folket på Finnskogen av Britt Karin Larsen
Bind 5 er nettopp utgitt. Første bok i Finnskog-serien kom i 2009. Den er lagt til området mellom Hedmark i Norge og Värmland i Sverige på midten av attenhundretallet, og handlet om de såkalte skogfinnene. De til nå fem romanene følger deres barn, barnebarn og nå barnebarns barn. Samt folk på gårdene rundt, fattig som rik. En kultur som etter hvert trues av skogeiere som kjøper opp granskogen for en slikk og ingen ting. Og lutfattige bønder som enten reiser til Christiania for å få arbeid, eller til Amerika.

Romani-folket av Britt Karin Larsen
Romantrilogien handler om taterne eller romanifolket i Norge fra slutten på 1800-tallet til siste halvdel av 1900-tallet. I trilogien møter vi mange menneskeskjebner, mange av romanifolket og mange av de fastboende. Bakerst i boken er det en oversikt over de forskjellige taterfølgene og deres medlemmer og hvordan de er beslektet, slik at leseren enkelt kan få hjelp til å huske hvem som er hvem av de forskjellige personene, om det skulle bli nødvendig. Triologi som fikk Ossietzky-prisen i 2000.  Bok 1: De som ser etter tegn, bok 2:De usynliges by og bok 3 Sangen om løpende hester

Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem
Hoem fortsetter å granske sin egen slekt. For ni år siden fortalte han om foreldrene i «Mor og fars historie». Denne gangen skriver han frem oldefaren Nesje og hans historie fra slutten av 1800-tallet utenfor Molde, da drømmen om USA vokste hos mange nordmenn.

Ringrosen. Jakten på en sannhet av Lena Roer
Vi møter den unge jenta Randi som vokser opp i Kragerø på begynnelsen av 1900-tallet som datter av en vellykket skipskaptein. Lena Roer skriver med denne boken en intens fiksjonalisert framstilling av en virkelig historie, sin egen bestemors, som på mer en én måte må sies å ha vært svært spesiell og full av dramatikk. Samtidig er det mye gjenkjennelse og livsvisdom i Ringrosen. Jakten på en sannhet. Randis opplevelser av seg selv og verden omkring henne er, midt oppi all dramatikk og søken etter en egen sannhet, svært allmennmenneskelig.  (Les mer om boken og litt om hvordan Roer samlet kilder og lagde boken her: Vi får høre litt om hvilke kilder hun har benyttet. I tillegg snakker hun litt om hva det betyr for oss å finne ut av familiehemmeligheter, og hva som skjer når vi ser dem i et nytt lys.)

Historiebøker eller bygdebøker
En bok om historien om hva som skjedde på et gitt sted til en gitt tid som slektsforskeren i din familie kommer er interessert i eller gransker i. Eller en liten bok om hvordan det var å vokse opp i et spesielt 10-år på 1900- tallet. (Coop har slike bøker). Er det en spesiell bygdebok som personen låner igjen og igjen på biblioteket så kan det være en ide å kjøpe den hvis den finnes. Jeg bruker å ringe lokale bokhandlere eller på kommunen på det stedet dette gjelder.

15. Bøker om slektsforskning

Nedenfor er bare noen få eksempler på bøker om slektsforskning. Let på nettet etter flere.

Våre røtter : slektsgransking som hobby av Nils Johan Stoa; Lars-Jørgen Sandberg
Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825-1930 av Liv Marit Haakenstad
Ordbok for slektsforskere av Terje A. Tetmo

Se mer om slektsrelaterte bøker her.     

Alt du trenger denne julen er bare ett genealogisk gjennombrudd

Alt du trenger denne julen er bare ett genealogisk gjennombrudd

Flere lister til hjelp i slektsgranskning/familiehistorie finner du her.

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 8 – Hva skjedde med barnebarna til Adolf da de ble voksne

des8

Barnebarnet Gerhardt adopterte sin eldste brors sønn og giftet seg med tvillingsøsteren til sin bror sønns mor.
Henger du fortsatt med? Hvordan dette henger sammen kan du lese om nedenfor. Her er det også informasjon om hvem av barnebarna som ble utnevnt som kommandant på Oscarsborg festning, hvem som arbeidet ved det Fransk-norsk handelskammer, hvem som var venninne med Malerinnen Agnes Hiorth, hvem som var med i gjenerobringen av Narvik med nyrelidelser og jobbet på hos en arkitekt i New York m.m 

Engasjerte lesere
 Det er flere som har engasjert seg i blogginnleggene om Dagboknotater fra 1890-1909. Blogginnlegget, forskning og engasjerte lesere resulterte i at jeg for litt siden ble kontaktet av Arne B. Kristiansen. Han hadde mer informasjon om etterkommerne til Adolf, og jeg har fått lov til å gjengi det han har funnet her. Tusen takk for all innsampling, systematisering og oversendelse av all informasjon om Adolf og Sofie Karlsens barnebarn.  

Carsten Arnholms sitt maleri av sin farmor Eva Sophie Charlotte f. 1899
Igjen har jeg fått lov til å vise bilde av et maleri av et av barnabarna til Adolf. (se under Eva) Tusen takk Carsten Arnholm – det gir oss virkelig et større innblikk i hvordan disse menneskene var.

Gikk du glipp av del 1 – 7 av historien kan du lese om de her

Adolf – dagbokskriveren sine barnebarn – hva skjedde siden?

Adolf og Sofie fikk en datter Anna og  de 4 barnebarna Adolf, Gerhard, Eva og Sofie.

Adolf Landmark (1891-1937)

Adolf Landmark, * 1891-10-15 i Oslo, † 1937-06-04, gravlagt 1937-06-08. Eksamen fra Krigsskolen, men fortsatte deretter i Klaveness’ Bank inntil denne kollapset i 20-årene.

Klaveness bank 1920-årene

Klaveness bank 1920-årene

Turistguide i Paris samt freelance korrespondent for Tidens Tegn i Oslo.

Tidens Tegn var en dagsavis som kom ut i Oslo fra 1910 til 1941

Tidens Tegn var en dagsavis som kom ut i Oslo fra 1910 til 1941

Deretter representant for bl.a. Kavli ost i i Hans Otto Landmarks Bureau Scandinave i Bruxelles.

Kavlis mest kjente ost i mellomkrigstiden var Primula.

Kavlis mest verdenskjente ost  i mellomkrigstiden var Primula.

Hans «partner» var Alma Nielsine Madsen (datter av Peter Christian Louis Madsen og Grethe Sofie Christensen).

Adolf Landmark, f. 15/10 1891 i Christiania, eks. art. 1911 (4), vpl. off. 1914, sekondlnt. ved Agdesidens infanteriregiment nr. 7; har siden sommeren 1920 opholdt sig i Paris som journalist, tolk og turistfører.

 Adolf Landmark f. 1891-10-15, Oslo. Yrke: journalist. Adolf døde 1937-06-04, Gravlagt 1937-06-08. Eksamen fra Krigsskolen, men fortsatte deretter i Klaveness´ Bank inntil denne kollapset i 20-årene. Turistguide i Paris samt freelance korrespondent for Tidens Tegn i Oslo. Deretter representant for bl.a. Kavli ost i Hans Otto Landmarks Bureau Scandinave i Bruxelles.

 Adolf, eks. art. 1911, vpl. off. 1914, har fra 1920 opholdt sig i Paris som forretningsmand.

  Adolf er forretningsmann i Brüssel.

 Hans eldste sønn (Michael Landmark sin), Adolf døde 4. juni 1937.

 Landmark, Adolf, journalist, Oslo. Født i Oslo 15/10 1891 av foreldre premierløitnant i feltartilleriet (senere oberstløitnant) Michael Bøschen Kordt Landmark (f. 5/6 1862) og Anna Siegfrida, f. Carlsen (f. 8/4 1870). Farsslekten stammer fra Filipstad, Värmland, Sverige, men kom for henved 200 år siden til Norge, hvor mine forfedre har vært embedesmenn. 

 † Landmark, Adolf. Journalist, f. 15. oktober 1891, død i Oslo 4. juni 1937, ugift. Adolf Landmark fortsatte sin virksomhet i Oslo som journalist og radiokåsør til sin død i 1937.

Alma Nielsine Madsen (? – 1936): Arbeidet i flere år som guvernante for en dansk ingeniørfamilie i Tyrkia, deretter i Bruxelles, hvor hun ble kjent med AL i Den skandinaviske forening. De ble aldri gift hvorfor hun fikk oppleve problemene som ugift mor på 30-tallet i Danmark. Prøvde å skaffe et utkomme som syerske, men ble angrepet av tuberkulose.

Hans hustru [dog de ble aldri gift….], Alma, f. Madsen, døde 19. oktbr. 1936. De efterlot sig en sønn, f. 24. septbr. 1933, Michael Gerhard, som er adoptert av kaptein (Gerhard Landmark) i Festningsartilleriet, deltok i 1940 i krigen i Nordland.

Gerhard Henrik Landmark (1892-1970)

Gerhard Henrik Landmark, * 1892-10-23 i Oslo, † 1970-03-11 i Oslo. Han giftet seg med Elna Ulrikke Madsen (Almas tvillingsøster), 1947-10-30 i Oslo,(datter av Peter Christian Louis Madsen og Grethe Sofie Christensen). Gerhard adopterte sin bror Adolf sønn.

 [1][4]   VII b. Gerhard Henrik Landmark, f. 23/10 1892, eks.art. 1913 (3), off. 1918, premierlnt. 1921 i fæstningsartilleriet, adjutant hos generaltøimesteren. Fikk i 1923 militært stipendium til en treaarig studieophold ved den franske ingeniørskole Ecole superieure des Mines i Paris.  

Klasserom på Ecole superieure des Mines i Paris i forrige århundre

Klasserom på Ecole superieure des Mines i Paris i forrige århundre

Gerhard Henrik Landmark, f. 1892-10-23, Oslo. Yrke: oberstløytnant. Gerhard døde 1970-03-11, Oslo. Krigsskolen. Adjutant hos Generalfelttøymesteren hvor han bl.a. hadde tilsyn med Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Tjenestegjorde som løytant på Oscarsborg Festning, Drøbak. Gjennomgått Ecole Superieur Des Mines i Paris. To år i USA og deretter kaptein i festningsartilleriet og nestkommanderende på Høytorp Fort, Mysen i Østfold.

Høytorp fort

Høytorp fort

Adopterte som ugift i 1937 sin avdøde eldre brors sønn. Lå på nøytralitetsvakt med sitt batteri i Nord-Finnmark 9. april 1940. Ble beordret sørpå til støtte i Nordland. Rekvirerte fiskeskøyter til transport av batteriet og gikk i land ved Rognan hvor batteriet deltok i kampene i Dunderlandsdalen, deltok senere tross fremadskreden nyrelidelse i gjenerobringen av Narvik. Etter kaptiulasjonen i Tromsø i juni 1940 kom han til sin far på Gulleråsen hvor han ble innkvartert (offisielt som husvill flyktning) resten av krigen. Ansatt som sekretær i Erstatningsdirektoratet, men deltok aktivt i spredning av illegal presse. Arrestert i 1943 med de norske offiserer, men ble som nyoperert pasient internert på tysk feltlasarett på Sinsen skole og slapp derfor å ble sendt til Tyskland. Fra 1947 til 1957 oberstløytnant i Kystartilleriet og kommandant på Oscarsborg festning, Drøbak.

Gerhard, eks.art. 1914, officer 1918, f.t. aspirant ved Kanonkontrollen.

Gerhard, fra 1931 kaptein i Hærens artilleri, tjenstfjør ved Fossumstrøkets festning.

Landmark, G E R H A R D Henrik, f. i Kr.a. 23. okt. 1892, sønn av oberstløitnant M.B.K. Landmark og Anna Sigfrida Carlsen.                                                                                                                                              

Eks. Krigsskolens nederste avd. 1914, ul. sekondløitnant i Festningsartilleriet 1914, eks. Krigsskolens øveste avd. 1918, Mil. Høiskoleeks. 1921, premierløitnant i Festningsartilleriet 1918. Tj.gjort i nøitr.vern. v. Agdenes bef. 1915, v. Bergens bef. 1915-16, v. Kr.sands bef. 1916, adj. hos Generaltøimesteren 1918-23, i distr.tj. v. 4. festn.komp., Oscarsborg bef. 1923-29, insp.off. v. Festn.art´s u.off.sk., Oscarsborg fra 1929. Infanteriets skytesk. 1918.                                                                                                                                                                     

Eks. art. 1913. Studerte mil.tekn. fag i Paris 1923-25 herunder tj.gjøring v. 106. tunge artilleriregt. i Sedan 1924 og v. kanonfabr. i St. Chamond 1925. Ansatt i maskinforrn. i Syracuse, N. Y., i ingeniør og arkitektfirma i New York City og i assuranseforretn. i Newark N.I. 1926-28. I assuransefirma i Paris kortere tid 1928. Ugift.

Landmark, Gerhard Henrik, garnisonerende kaptein ved Fossumstrøkets festning, Høitorp fort pr. Mysen, f. i Oslo 1892, sønn av oberstøitnant Michael Bøschen Kort Landmark (1862-) og Anna Sigfrida Carlsen (1870-1933). Barn: Michael Gerhard, f. 1933 [korrekt adoptert!!!] – HL. Real. Krigsskolens nederste avd. 1914, krigsskolens øveste avd. 1918, Militære Høiskole artillerilinjen, 1921, – Vp.. sekondløitnant i festningsartilleriet 1914, fastlønnet pr.løitn. 1918, kaptein 1931. Nøitralitetsvakt ved Agdenes, Bergens og Kristiansands befestninger. Adjutant ved generaltøymesterens stab 1918-23. Studier ved Ecole des Mines i Paris og tjenestegjorde ved 106. tunge artilleriregiment, Sedan, og i 1925 ved kanonfabrikkene i St. Chamond. Ansatt ved L. C. Smith & Bros. fabrikker i Syracuse, New York,

L. C. Smith & Bros Syracuse, New York

L. C. Smith & Bros Syracuse, New York

1925-26, i arkitektfirmaet Mack, Jenny & Taylor, N. Y. 1926-27, i Keystone Agency (assuranse) Newark, N. J. 1927-28. Inspeksjonsoffiser på artillerilinjen og nestkom. ved befalsskolen på Oscarsborg 1929-31. Garn.kapt. ved Fossumstrøkets festning 1931-33, sjef for minedetachementet på Oscarsborg 1933-34, fra 1934 i nuværende stilling.

Landmark, Gerhard Henrik. Oberstløytnant, Oslo, f. 23. oktober 1892. Min far døde 2. juni 1960. – Jeg giftet meg på nytt [????] 30. oktober 1947 med Elena Ulrikke Madsen, f. 6. desember 1902, datter av dansk byggmester Peter Christian Louis Maden, f. 26. august 1850, og Grethe Sofie, f. Christensen, f. 9. juni 1867. – Min sønn Michael ble student 1952, handelsgymnasium, ansatt i reklame- og informasjonsavdelingen ved Carlsberg Bryggeri, København. Gift med Lizzie Marie Andersen, f. 1936. 1 sønn, Gerhard Henrik, f. 1959.                                                                                                                                                    

– Etter frigjøringen ble jeg utnevnt til kommandant på Oscarsborg festning, en stilling jeg beholdt til jeg gikk av for aldersgrensen 1957. Fra 1958 har jeg arbeidet i Samferdselsdepartementet med beredskapsplanlegging.    

Oscarsborg festning 1940. Bildet er fra festningsverk.no

Oscarsborg festning 1940. Bildet er fra festningsverk.no

  Krigsdeltakermedaljen med stjerne. Ridder av 1. klasse av Dannebrog.

Ridder av Dannebrog

Ridder av Dannebrog

Elna Ulrikke Madsen, (1902-1981)

G. 1947-10-30, Oslo [med] Elna Ulrikke Madsen, f. 1902-12-06, , Stolpehus, Hårlev, Roskilde, Danmark (datter av Peter Christian Louis Madsen og Grethe Sofie Christensen). Yrke: oldfrue, d. 1981-09-22, Køge, Roskilde, Danmark, Gravlagt: Oslo.                                                                                                                             

Elna: Var to år guvernante hos sin eldre søster og hennes mann, kolonibestyrer Essemann i Ivigtut på Grønland. Deretter ansatt som oldfrue på Birkerød Kostskole. Hun kunne ikke ha sin avdøde tvillingsøsters sønn boende på skolen, men sørget for at han kom i pleie på skift hos hennes søsken inntil han ble adoptert av GHL. Kom deretter regelmessig til Norge på besøk i feriene inntil krigsutbruddet. Tok imot nevøen da denne kom til København med Røde Kors´ barnetog i juni 1945.

Eva Sophie Charlotte Landmark (1899-1948)

Carsten Arnholm, Eva Sophies barnebarn skriver:

«Eva Sophie Charlotte Landmark var samtidig med malerinnen Agnes Hiort (f. 5. Mai 1899) og slik jeg forstår det var de venninner. Agnes Hiort er kjent for portretter av bl.a. kongefamilien. Jeg legger ved foto av et ungdoms-portrett av Eva Sophie Charlotte Landmark, malt av Agnes Hiort sannsynligvis i 1920-årene en gang.»

Bilde av maleri av Eva Charslotte i Carsten Arnholts eie. Bildet er malt av Agnes Hiorth

Bilde av maleri av Eva Sophie Charslotte i Carsten Arnholts eie. Bildet er malt av Agnes Hiort.

Eva Sophie Charlotte Landmark, * 1899-07-12 i Oslo, † 1948-06-02 i Oslo. Hun giftet seg med Carsten Johannes Bay Andersen Arnholm, 1927-06-30 i Oslo, (sønn av Carsten Johannes Andersen og Gunvor Henriksen).

 Eva Sophie Charlotte Landmark, f. 12/ 1899 i Chr.ania. Opholdt sig i 1920 i ca 3/4 aar i Frankrig, dels i Bretagne, dels i Paris for at perfektionere sig i fransk; siden mars 1921 ansat ved Fransk-Norsk handelskammer i Chr.ania.

Eva Sophie Charlotte Landmark, f. 1899-07-12, Oslo, g. 1927-06-30, Oslo. Eva Sophie døde 1948-06-02, Oslo.

 Eva har hat ansættelse ved Fransk-norsk handelskammer i Oslo.

 Eva, gift 30 juni 1927 med høiesterettsadvokat Carsten Johannes Bay Arnholm (f. 2. april 1895); 2 barn.

 Eva Sofie Charlotte er gift med høiesterettsadvokat Carsten Arnholm; de har 1 sønn og 1 datter.

 Gift 30. juni 1926 med Eva Sophie Charlotte Landmark. 1 sønn, 1 datter.

 Gift 30. juni 1927 i Oslo med Eva Sophie Charlotte Landmark. 1 barn.

 Gift 1927 med Eva Sophie Charlotte Landmark. Barn Carsten Johannes, f. 1929, Anne Sophie, f. 1932.

 Carsten Johannes Bay Andersen Arnholm, (1895-1947)

 [2][5m]    Carsten Johannes Bay Andersen Arnholm, f. 1895-04-02, Oslo, (sønnav Carsten Johannes Andersen og Gunvor Henriksen) Yrke: hr.r.advokat, d. 1947-11-08. Carsten: Erholdt i 1927 bevilling til å anta familienavnet Arnholm.

 [8][5m]    Arnholm, Carsten Johannes Bay Andersen, f. i Kristiania 2. april 1895, sønn av avdelingschef Carsen Johannes Andersen og Gunvor Henriksen.                  Artium ved Aars & Voss skole 1913. Eks. Krigsskolens ned. avd. inf.linje 1914. – Sersj. 1914, sek.lnt. 1915, premierløitnant 1920. Vesentlig den vanlige tjenesten, tildels som nøitr.vern.                                                                                       

 Juridcum 1919, Advokat 1925, medlem av adv.firmaet Eckobo & Rygh fra 1931.  Artiker i juridisk fagpresse. Adr. V. Aker.

Arnholm, Carsten Johannes Bay Andersen, født 2. april 1895 i Oslo, sønn av avdelingschef i Norges Brandkasse Carsten Johanne Andersen og Gunvor Henriksen.                                    

Eks. art. 1913, jur. embedseks. våren 1919. Dommerfullmektig ved Aksers sorenskriverembede 1919-20. Overrettssakfører 1920. Fullmektig i Oslo hos advokatene Fr. Stang Lund, I. M. Lund og Chr. L. Jensen 1920-21, hos advokat H.J. Blom 1922 og hos advokat Joh. H. Næser 1923-31. I 1931 optatt i advokatfirmaet Eckbo og Rygh. Adr. Oslo.*                                                                                                                                                                                    

Juridisk manuduktør fra 1920. Ophold i Tyskland og England 1921-22 med stipendium fra Otto Løvenskiolds Legat. Forelesninger ved Universitetet som vikar for professorne Nikolaus Gjelsvik, Fredrik Stang og Frede Castberg, cencor ved juridisk embedsseksamen fra 1927.                                                                                                   Ul. officer 1915, ul. premierløitnant i 5. divisjons infanteri 1921.

Rt. 1920 s. 241: Om pant til brugelighet. T. f. R. 196 s. 32: Preferanseaksjonærenes rettsstilling. Tt. 1928 s. 48: Renter i konkurs. T. f. R. 1930 s. 363: Den aksjerettslige ugyldighetspreskripsjon (Aksjel. § 67)

 [11][5m]  Arnholm, Carsten Johannes Bay Andersen, advokat, Oslo, f. i Oslo 1. april 1895, sønn av avdelingssjef i Norges Brandkasse Carsten Johannes Andersen (1865-) og Gunvor, f. Henriksen (1866-). [….]             

– A. & V. Latin. Juridisk embedseksamen 1919. Studieophold i Tyskland og England 1921-22, advokat 1925, censor ved juridisk embedseksamen fra 1927. Juridisk manuduktør ved Universitetet. Vernepliktig officer 1915. -Ansatt som dommerfullmektig i Aker 1919-20, advokatfullmektig Fr. Stang Lund, J.M. Lund og Chr. Jensen 1920-21, hos H. J. Blom 1922, hos Joh. H. Næser 1923-31. Medlem av advokatfirmaet Eckbo og Rygh fra 1931. – Enkelte artikler i fagpressen. Styremedlem i endel foretagender. – Hobbies: Astrofysikk og lyrikk.

             Det reneste glede vi eier hernede, er det å ha noen å dele den med, å bygge sig rede med viv og de sprede som eder sitt brødi vårt ansikts sved.

  † Arnholm, Carsten Johannes Bay. Høyesterettsadvokat, f. 2. april 1895, død 8. november 1947.           

Hans mor døde 18. mars 1940, hans datter Anna Sophie 17. juni 1946, hans hustru 2. juni 1948 og hans far 26. oktober 1950. – […] – Carsten Arnholm drev advokatvirksomhet i Oslo til sin død.                                                               

[Rettelse til jubileumsboken fra 1938, Carsten Arnholm ble født 2. april, ikke 1. april.]

Anna Sofie Landmark (1906-1980)

 VII d. Anna Sofie «Bea» Landmark, f. 7/1 1906 i Chr.ania.

 Anna Sophie Landmark, f. 1906-01-07, Oslo. Yrke: stortingsreferent, d. 1982. Ugift [2001]

 Gravnr. 16.001 Navn Anne Sophie Landmark Gravlund Vestre Aker kirkegård Født 1906-01-07 Død 1980-04-28.

Anna Sofie er assistent i Justisdepartementet. [1935]

Anna Sofie («Bea») er ugift og assistent I, f.t. i Innenriksdepartetementet. [1945]

Kilder

Carsten Arnholm: Agnes Hiorths maleri av Eva Sophie Charlotte

Arne B. Kristiansen :

[1]       Stamtavle over en slekt norsk slegt Landmark, utarbeidet av A[nthon] Landmark, Christiania 1924

[2]       Landmark : stamtavle over en norsk slekt med røtter i Värmland og andre slekter av samme navn i Norge og Danmark / samlet av Michael Gerhard Landmark, Birkerød [Danmark]2001

[3]       Begravde i Oslo. www.begravdeioslo.no

[4]       Studenterne fra 1885, Kristiania 1910

[5]       Studenterne fra 1885 II, ved I. Kobro, Oslo, 1925

[6]       Studentene fra 1885 III, Oslo 1935

[7]       Studentene fra 1885 IV, ved I. Kobro, Oslo 1945

[8]       Den Norske hærs vernepliktige officerer 1864-1933, utgitt ved V.O.F.s 40-års jubileum 1936, Alf Petersen, Oslo 1936

[9]       Norges militære embedsmenn 1929, Bj. Keyser Barth, Oslo 1930

[10]     Norges advokater og sakførere 1932, Sverre M. Halbo, Oslo 1933

[11]     Studentene fra 1913, redaktør Georg Brochmann, Oslo 1938

[12]     Studentene fra 1913, trykt som manuskript, Oslo 1963

[13]     Studentene fra 1911, trykt som manuskript, Bergen 1936

[14]     Studentene fra 1911, Bergen 1961

[15]     http://archiver.rootsweb.ancestry.com/th/read/NORWAY/2002-02/1014041692 [finn dødsannonsen i Aftenposten]

[16]     Stamtavle over familien Daae, [nettside], http://www.daae.biz/tree/fam01204.htm og fam0127.htm

[17]     Dødsannonse i Aftenposten, http://tux.aftenposten.no/personalia/paperadsobi/320551.pdf

[18]     Dødsannonse i Aftenposten 26/2-1976.

 

 

Endelig fredag – slektsrelaterte nyheter uke 49

des5

Den som leter finner. Det er alltid noe som skjer på den slektshistoriske fronten. Her er sist ukes slektsrelaterte nyheter.

Problemliste i Legacy

Legacy problemMin Digitale verden 28.11.2014
Det første du bør gjøre ved en nyinnstallert Legacy er å gå igjennom oppsettet for hva du anser som problem/feil i registreringen din. Legacy har muligheten med å søke opp en problemliste man kan gå igjennom, Mulige problem, som du finner under Verktøy på menylinja.

Skoleprotokoller skal fortelle barns historie fra 1800-tallet

SkoleprotokollNRK 01.12.2014
Det er en demokratisk rett å kjenne sin fortid. Og vi har materialet som gjør oss til samfunnets hukommelse, sier Janicken Olsen hos Interkommunalt arkiv Troms. Et av de viktigst monumentene er at vi får et innblikk i barnas hverdag i fortida. Du får konkret informasjon om personer som kan være i slekt med deg. Det er spesielt merknadsfeltet som er spennende, mener Olsen.Der står det for eksempel om sykdommer som har vært i omløp i området på det tidspunktet. Eller at unger gikk glipp av undervisning fordi de måtte være med på fiske eller reindrift

Julekalender hos DIS-Sør-Trøndelag – bli med!

DIS-Norge 01.12.2014

Flere julekalendre!

JulekalenderDIS-Norge 01.12.2014
Fra Digitalarkivet Nasjonalarkivet og DIS-Danmark

What’s New on FamilySearch: October-November

Family Search nyheterFamily Search blog 01.12.2014
Audio Capabilities in Memories and Family Tree Text Messaging Can Now Be Used for FamilySearch Registration and Recovery Location-Specific Research Pages People’s Roles More Clearly Identified in the Record Details Comming Soon: New Indexing Program

Kø og takksemd for siste bind

Bygdebok i strilenStrilen 01.12.2014 RADØY
Nokre slo til med fire bøker og andre starta straks å leita etter mora som var fødd på Ystebø. Torsdag var ringen slutta med fem bygdebøker for Radøy. Ordføraren nemnde ei minnestund for ein person med levande interesse for kven som var i slekt med kvarandre. Vedkomande kunne etter kvart avslutta dei store debattane då kommunen sine bygdebøker kom ut. For då var svaret enkelt nok: – Då står i bygdebokjæ!

Fem nye innføringer i Norges Dokumentarv

DokumentarvArkivverket 02.12.2014
Arkivverkets fem nye bidrag til Norges dokumentarv er alle av stor historisk betydning, og spenner fra middelalderen til i dag. De fem nye bidragene er med på å synliggjøre vår rolle som arkivinstitusjon og det faktum at vi tar vare på viktige historiske dokumenter og arkiver. Vi håper at Norges dokumentarv kan bidra til at både våre og andres arkiver blir mer kjent og mer brukt, sier riksarkivar Inga Bolstad. Les mer om hva de fem er ved å trykke på linken over.

RootsMagic med MyHeritage-teknologi

roots magigSlekt1 03.12.2014
Slektsprogrammet RootsMagic har nå integrert såkalt «Smart Matching»- og «Record Matching»-teknologi fra MyHeritage. Denne matching-teknologien har blitt muliggjort takket være et samarbeid mellom MyHeritage og FamilySearch, som ble inngått i fjor høst.

Historien sett fra kjøkkenbenken

Historisk mat arkivverketArkivverket 04.12.2014
Historisk mat er i vinden, men hva sier fortidens kokebøker oss om samfunnet de ble til i? Det er ett av temaene for årets siste «I en sofa på arkivet» på Riksarkivet tirsdag 9. desember.

Vestfoldminne – 2 jubileer!

To jubileerDIS-Norge, Slekt og Data 04.12.2014

En ny utgave av Vestfoldminne, et regionalt tidsskrift for Vestfold med redaksjon fra Vestfoldmuseene IKS og Vestfold historielag, lanseres i disse dager. Skriftet heter «To jubileer» og tar for seg grunnlovsjubileet og jubileet for kvinnelig stemmerett.

Seminar: Real Photo History  – Ekte fotohistorie

Nasjonalbiblioteket  04.12.2014

Peter Galassi gjennomgikk forholdet mellom de fotografiske prosessene og det fotografiske bildet fra oppfinnelsen ble lansert i 1839 til 1918 da fotomekaniske trykte reproduksjoner i stor grad tok over massespredning av fotografiske bilder. Det var allerede fra starten av forsøk på å mangfoldiggjøre bildene fra daguerreotypiet men først ved negativ-positivprosessen kunne dette gjøres som fotokjemisk bilde.

Aase (90) samlet hele slektshistorien i en veske

Varden 04.12.2014 (Må ha abonnement)
Dette bildet er tatt rundt år 1860 og er et av de første.  Dette bildet er tatt rundt år 1860 og er et av de første fotografiene i Norge. Bildet viser oldeforeldre til oldeforeldre av Aase Straume på gården Klevar.

Boklansering i Nasjonalbiblioteket 9. desember: Propagandakrig

PropagandakrigNasjonalbiblioteket 05.12.2014
Slaget om Norge rundt 1814 var også en krig med ord, med hundrevis av pamfletter og proklamasjoner som våpen. Propagandakrigen pågikk parallelt med den diplomatiske og militære kampen om Norge i årene 1812–1814. Den er en viktig, men til nå ganske ukjent del av historien, sier forfatter og forskningsbibliotekar i Nasjonalbiblioteket Ruth Hemstad.

NRK rydder sendeskjemaet for realitysatsing  (tilbake til 1700-tallet)

anno 1764NRK 05.12.2014
14 deltakere blir tatt med 250 år tilbake i tid, til Bergen anno 1764. Der skal de leve som sine forfedre gjorde, og kjempe om å bli borger i byen. – Det er den største konkurransedrevne realitysatsingen i NRKs historie, sier Unni Ødegård.

Folketelling 1875 – Nye fylker å søke på i FamilySearch

des4

I mars skrev jeg om Folketelling 1875 – FamilySearch har søkbare steder som ikke finnes i Digitalarkivet. Der listet jeg opp hvilke fylker som man kunne søke i. Ved en nylig sjekk har jeg funnet ut at det er lagt ut folketellinger (1875) fra flere fylker. Hvilke steder i disse fylkene har jeg ikke funnet en oversikt over, men det er vel bare å prøve seg frem.

Oppland ca 23 000

Vestfold ca 40 000

Buskerud ca 12 000

Fra før ligger hele Østfold, Hedmark og Akershus. Se den øverste linken.

LINK TIL 1875-TELLINGEN PÅ FAMILYSEARCH

Trykk på Birth og legg inn f.eks Vestfold - trykk så på Search

Trykk på Birth og legg inn f.eks Vestfold – trykk så på Search

1875-tellingen 3

Ved et slik søk kommer det opp 40 000 fra Vestfold

Men når du skal søke etter en person fyller du ut navnefelt (First name, Last name) og mer nærmere sted – f.eks Sande på «Birth»

Mer om FamilySearch

Vil du lære mer om FamilySearch kan du se tidligere blogginnlegg om emnet her:

Samleside om FamilySearch

 

 

2 ukjente slektsbilder fra Ålesund identifisert

des3

Jeg har mange ukjente gamle slektsbilder. Bl.a disse to bildene med barn.

Ingen i familien har visst hvem dette var, men vi forsto at det hadde noe med min mormor Erna Apelseth sin familie å gjøre. Bildene er fra Ålesund hvor hun og hennes mors familie kom i fra.

Telefonregisteret som hjalp til med identifiseringen av bildene

På mandag skrev jeg om bestefars telefonregister og hvordan jeg fant ut at to barn hadde blitt adoptert av bror til oldemor. Jentene Edvarda og Nathalie Lønberg. Dette er da min mormors adopterte kusiner. Etter å ha funnet bilde av de på Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal, så jeg igjen (for sikkert femtiende gang) gjennom mine ukjente slektsbilder. Jeg brukte da bildet nedenfor for å prøve å gjenkjenne noen av ansiktene. Da fant jeg de to bildene som er vist over. Jeg blir så glad når jeg greier å identifisere gamle slektsbilder som har vært ukjente i mange år.

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Dette fant jeg da jeg søkte på fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal

Bilde nr. 1 øverst er Edvarda Lønberg (født Rekdal) sammen med (nok) en ukjent jente og bilde nr. 2 er et babybilde av Nathalie Lønberg (født Natvig). De er lett gjenkjennelig på bilde i fra Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal.

Blogging hjelper meg i slektsgranskningen min

Nok et blogginnlegg som hjalp meg å finne ut ting. Selv om jeg har drevet med slektsforskning i mange år, så hjelper denne bloggen meg til å forske å systematisere ting på en annen måte, samt at jeg får hjelp av slektninger og venner som leser bloggen. Tusen takk for det.

Nedenfor kan du lese noen tidligere blogginnlegg som hjalp meg i å finne ut mer om slekten min:

Et slektshull er tettet – endelig er min 2 x tippoldefar «funnet»

Identifiserte ukjent slektsbilde ca 1890 av kvinne, som ble lagt ut i går

Ukens slektsskatt – mormors briller. Blind av skarlagensfeber?

Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere med slekt i USA, England m.m.