Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.
Robuste barn og familiehistorie
For noen dager siden kom jeg over en utrolig interessant artikkel om barn og familiehistorie. Den viser sammenhengen mellom familiehistorier og et barns robusthet. Etter å ha lest denne artikkelen måtte jeg bare finne ut mer om emnet.
Det jeg fant ut har jeg prøvd å samle i en lite resymé på denne bloggen og resten kan du lese om i kildene som står nederst.
Familiemiddag 1947 – min oldefars 80-årsdag. Hvilke historier ble fortalt under denne middagen?
Barn som vet mye om sin familie ser ut til å greie seg bedre når de møter utfordringer/vanskeligheter.
I løpet av de siste 10 årene har Marshall Duke, en psykolog fra Emeroy University, utforsket verdien av familiehistorie i livene til barn. Han utviklet en liste med 20 spørsmål som « Vet du hvor foreldrene dine møttes?» «Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på?» og «Vet du noen av de jobbene dine foreldre hadde som ung?». Duke fant ut at jo høyrer poengsum barn hadde på denne familiehistorie-testen, jo høyrere poengsum hadde de på mål av selvtillit og på selvkontroll og jo lavere på bl.a. angst
Duke til og med undersøkte barn som opplevde terroristangrepet på USA, 11. september 2001. Selv i et slikt ekstremt tilfelle, synes kunnskap om familiehistorie å indikere hvor robuste/motstandsdyktige barna var i månedene som fulgte. Duke forklarte at det er ikke nødvendigvis alle fakta om familien som gir barna disse egenskapene, med det at hvis barn kan svare på disse spørsmålene, betyr det vanligvis at de har en sterk tilhørighet med mødre og bestemødre (studiene viste at det var mødre og bestemødre som først og fremst førte dette videre til barna, men jeg husker godt min bestefars historier og hvor knyttet jeg var til ham også), og at en god del tid hadde blitt brukt til å kommunisere under familiemiddager og familieferier. Alle historiene i en familie samler seg sammen til hva Duke kaller et intergenerational (mellom generasjonene) selvbilde, som han forbinder med personlig styrke. Disse barna vet at de tilhører noe som er større enn de selv.
Så hvis du ønsker å ha en familie som trives gjennom generasjonene, inviter de eldre sammen med de yngere, snakk sammen og fortell familiehistorie både om de selv og andre. Finnes det ikke noen eldre igjen så holder det med deg. Har du ikke barn – snakke med noen tantebarn. Inviter de hjem, på ferie eller skap nye tradisjoner.
Min 11- årsdag 1977. omgitt av oldemor, bestefar, mormor, tante onkel og fetter. Mitt bakhode nr. 3 fra venstre. Praten gikk og historiene fløt. Dette gav meg en forankring og jeg tror at dette har styrket meg på en måte som jeg kanskje først forstår nå.
De 20 spørsmålene
Nedenfor er de 20 spørsmålene som ble brukt i undersøkelsen:
Vær så snill å besvar følgende spørsmål ved å sirkle inn J for JA og N for Nei. Selv om du vet informasjonen vi spør om skal du ikke skrive det ned.
- Vet du hvor dine foreldre møttes? J N
- Vet du hvor din mor vokste opp? J N
- Vet du hvor din far vokste opp? J N
- Vet du hvor noen av dine besteforeldre vokste opp? J N
- Vet du hvordan noen av dine besteforeldre møttes? J N
- Vet du hvor dine foreldre ble gift? J N
- Vet du hva som skjedde da du ble født? J N
- Vet du hvorfor du fikk det navnet du har? J N
- Vet du noen om hva som skjedde da din bror eller søster ble født? J N
- Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på? J N
- Vet du hvilken person i familien du har dine fakter og ansiktsuttrykk i fra?
- Vet du om noen sykdommer og skader som foreldrene dine opplevde som yngre? J N
- Vet du noen av de lærdommene dine foreldre lærte fra gode eller dårlige opplevelser? J N
- Vet du om noen ting som skjedde med din mor eller far da de gikk på skolen? J N
- Vet du om din families nasjonale bakgrunn (som om de var norske, nederlandske, skotske, tyske osv)? J N
- Vet du om noen av jobbene dine foreldre hadde da de var unge? J N
- Vet du om noen av foreldrene dine fikk noen priser da de var unge? J N
- Vet du navnet på skolen din mor gikk på? J N
- Vet du navnet på skolen din far gikk på? J N
- Vet du om en av dine slektninger som hadde et ansikt som “frøs fast” Ii en sur posisjon fordi han eller hun ikke smilte nok? Y N
Jeg lo godt da jeg leste det siste spørsmålet, men det viste seg at 15 % hadde svart ja. Det var visst ikke så viktig hva av detaljer som blir husket av familiehistorier. Flere i samme familie kan huske historien forskjellige. Det var det at historien ble en del av de, som var det viktige i denne sammenheng. (Ellers så er det jo veldig viktig for og slektsforskere å få skrevet ned familiehistoriene og sjekke kilder for å finne ut hva som egentlig skjedde)
Kilder:
Duke, M.P., Lazarus, A., & Fivush, R. (2008): Knowledge of family history as a clinically useful index of psychological well-being and prognosis: A brief report. Psychotherapy Theory, Research, Practice, Training, 45, 268-272.
Duke, Marshall P. (2013): «The Stories That Bind Us»: What Are the Twenty Questions?, published 23. March 2013 in the Huffington Post.
Feiler, Bruce (2013): “The Secrets of Happy Families: How to Improve Your Morning, Rethink Family Dinner, Fight Smart, Go Out and Play, and Much More.”
Feiler, Bruce (2013): «The Stories That Bind Us», published in New York Times 15. March 2013