Jeg har hatt et så spennende slektsforskerår!
Sitter her 1. nyttårsdag og tenker over året som har gått. Den største begivenheten for meg i 2013 er at slekten føres videre. Jeg er blitt bestemor for første gang. At min sønn hadde blitt far, var veldig spesielt og flott å oppleve.
Eller så ser jeg bakover at jeg har fått gjort en del interessant slektsforskning og slektsforskningsrelaterte ting i 2013.
1. Fra Chicago til Mandal via Stavanger og Bærum – Skippere, smed og gartner
Min mann og jeg dro til USA i slutten av 2012. Da vi landet i Chicago og vi skulle gjennom immigration-kontrollen måtte vi gå gjennom VIP inngangen fordi vi hadde dårlig tid til vårt neste fly. Immigration- offiseren hadde navneskilt på seg og han het «AANENSEN» skrevet akkurat på samme måte som min mann og jeg. Jeg spurt om han hadde norske forfedre og han fortalte at hans tipp-tippoldefar kom i fra Norge, men at han ikke visste noe særlig mer. Jeg tilbød meg å forske på slekten hans og gav han e-mail adressen min. Et par uker etter at jeg kom hjem fikk jeg en e-mail i fra ham hvor han bl.a. fortale at foreldrene hans hadde 40 års bryllupsdag og at han ønsket å gi dem informasjon om forfedrene i Norge. Med e-maling frem og tilbake samt forskning tok det meg et halvt år å forske frem forfedrene til hans tipp-tippoldefar og tipp-tipoldemor.
Her lærte jeg bl.a.
Hans tippoldefar kom fra en familie med skippere fra Stavanger og her lærte jeg at i en international ( pga. av båttrafikken) by som Stavanger var på 1800-tallet så var det flere som behold etternavnet til sin far selv om det sluttet på -sen. Så denne tippoldefaren som var født 1844 hadde ikke en far som het Aanen til fornavn. Det var hans bestefar som hadde Aanen til fornavn.
Jeg lært også om Eidsfoss Jernverk samt å være en smed som drev en stangjernshammer.
Stangjernshammer. Maleri av C.A.Lorentzen fra 1792.
Jeg lærte også om hvordan en gartner født i 1799 kom seg frem i verden. Fra Eidsfoss jernverk (der de hadde en kjent have) via Ladegårdens hage i Oslo til Kjørbo bruk i Bærum.
Chicago Aanensen var ikke slekt med min manns Aanensen- familie selv om de kom fra samme område.
2. Glassblåseroldefaren som stakk til Amerika
Rett etter at jeg var ferdig å forske på Aanensen, traff min mor en helt ukjent Dame som trengte hjelp med å finne sin oldefar som dro til USA og hans familie der. Mor tilbød at jeg kunne gjøre det! Det viste seg at denne oldefaren var fra en glassblåserfamilie på Hadeland som gjorde Damens oldemor gravid og stakk av til USA. Hun ville så gjerne finne etterkommerne hans i USA og om det fantes noe bilde av ham.
Slektsbok var lagd
Det tok meg en helg med Ancestry.com og GenelogyBank. Der fant jeg en nekrolog til barnebarnet til oldefaren, men navngitte slektninger som var til stede. Søndag kveld etter å ha ringt et par personer i USA (betalte for tlf. nr. på white pages) fant jeg Damens Tremenning i California. Da jeg snakket med ham viste det seg at det var lagd en slektsbok med etterkommeren til denne oldefaren, med bilder av bla. oldefaren. Tremenningen ble så forbauset da han fikk høre at oldefaren hadde etterkommere i Norge også. Det viste seg at Tremmeningen dro ofte til Norge og hadde venner i Sandvika. Tremenningen skulle ta kopi av boken og sende den til Damen og de skulle møtes når han kom til Norge neste gang.
3. Min svigerinnes farsslekt
Forskning på en gjeng med hardt arbeidene fisker-familier fra øyene utenfor helgelandskysten, videre til Rissa i Trøndelag. Som min svigerinne sa i julen: » Det var et unikum hvis mennene i den familien døde i sengen og ikke oppreist på dekket til sjøs». Denne forskningen pågår ennå.
4. Militærslekten Fischer – fra Fredrikstad til kjøpmann i Hedmark.
Et oppdrag jeg frivillig tilbød meg, for å finne en «missing link». Ikke en fullstendig forskning, men jeg fant den manglede forbindelsen for en kollega på jobb.
5. Besøkt DIS Østfold
Har dessverre ikke hatt anledning til så mange DIS-besøk før, men prioritert dette i 2013. Truffet nye slektsforskerinteresserte folk og lært noe nytt.
5. Opprettet en slektsforskerblogg
Opprettelse av denne bloggen har vært så morsomt. Pga. den har min lenge «ettersøkte» tippoldefar blitt funnet, jeg har fått mer kontakt med noen slektninger, snakket med mors mormoner-tremenning i USA «møtt» flere slektsforskere og fått noen flere tips om mine egne forfedre.
6. Oppgradering av slektsnettsiden min
Den er ikke helt ferdig ennå. Alle bilder og dokumenter er ikke ferdig linket. Her ligger det ca. 7600 navn, og flesteparten er mine og min sønns direkte forfedre, med noen sidegrener.
7. Grandonkel Klemets liv – Ålesund, USA, Filipinene, Shanghai.
Jeg skrev om mormors perlekjedet fra Shanghai som hun fikk i fra sin bror Klemet som dro hjemmefra som 15 åring. På slutten av 2013 har jeg forsket på hans liv.
Prinsesse, opprør, fangeleir, rancher, amerikanske kjøleskap, verdenkriger etc.
Det er historier der til å skrive en hel bok, så akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med historiene. Historien til Klemet handler om en ung sjømann som drar fra Ålesund til USA og blir rancheier (eller bare en hesteoppasser), kjempet i 1. verdenskrig i Frankrige (ja jeg vet jeg har et ukjent bilde av en mann i uniform fra 1. verdenskrig fra den slekten- kan det være ham?), dro så til Filipinene og fraktet amerikanske våpen for den amerikanske regjering, dro til Shanghai og solgte amerikanske kjøleskap, lagde egen bedrift, mistet 2-4 koner (mor og søskenbarna kan ikke bestemmes seg), en av de en russisk prinsesse/fyrste, en skulle vaske håret og besvimet fordi hun var gravid – dermed druknet hun, en drept av opprørere i Kina. Så dro han til Filipinene og drev med en annen business der, til japanerne tok Manila i 2. verdenskrig. Dermed ble onkel Klemet internet i to forskjellige fangeleirer, og bare det han opplevde der kan skrives en lang historie om.
Klemet ved siden av sin mørkhårete kone i på en trapp i Kina.
Han kom tilbake til USA som 55 åring fattig og uten noen ting, etter å ha blitt befridd fra fangeleiren utenfor Maila (under slaget om Manila), traff der som 64-åring (1955) sin siste kone (som overlevde ham), bosatte seg i Florida og drev med eiendomshandel. I 1957 kom han til Norge for å hilse på sin babysøster Erna – min mormor etter 50 år!
Klemets besøk i 1957. Fra V. Klemets kone Mary Lou, Klemet, hans søster Lilly og min mormor Erna.
Noen av disse historiene om Klemets liv har jeg greid å bekrefte, andre er det vanskeligere med. Skulle nesten hatt hjelp i fra «Tore på sporet» for å finne ut hva som egentlig skjedde i Shanghai (overfall, prinsesse, giftemål, barn som døde).
Så denne historien holder jeg fremdeles på med.
Så slektsforskeråret 2013 har vært veldig rikt for meg og jeg gleder meg til 2014.
