Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I anledning Valentinsdag i dag, har jeg samlet 4 generasjoners kjærlighetsmøte. Markeringen er en feiring av kjærlighet og romantikk og blir også kalt alle hjerters dag i Norge. Derfor har jeg valgt å skrive om min oldemors første møte med sin mann og 3 generasjoners til,  sitt møte med sin ektefelle – i direkte kvinnelinje ned til og med meg.

Kjærlighetsmøte 1 – En spasertur i 1889

Oldemor Anna Sophie Lønberg (1870-1927) og Ludvig Apelseth (1867-1950) sitt første møte
Det sies at oldefar Ludvig først så oldemor Anna Sophie da han var ute å spaserte i Bergen. (En viss tid på dagen spaserte man) Han hadde da sagt til Anna Sofie «Han kjæm ikkje i kveld», «Jau han gjør han så visst det,» hadde Anna Sofie sagt – og slik kom de i snakk. Han var svært stolt av sin vakre kone og skrøt fælt av henne til sin familie da de var nygift. De flyttet senere tilbake til oldemor Anna Sophies fødeby – Ålesund.

(Kilden er Alma Eikevik som fotalte dette i 2005  til meg, da hun var 96 år. Hun hørte det av sin svigermor Andrine som var søster til Ludvig)

Bilde over fra en piknik i 1927 i Ålesundområdet, er mitt desiderte yndlingsbilde av alle mine slektsbilder. Ømheten de holder rundt hverandre med og måten min oldemor ser på min oldefar – er så vakkert. Min oldemor døde noen måneder etter at dette bildet ble tatt.
Du kan lese mer om min oldemor her: Gratulere med 144 -årsdagen oldemor

Kjærlighetsmøte 2 – Et ærend i 1929

Mormor Erna Apelseth (1905-1996) og bestefar Nordahl Rødsand (1906-1985)
Erna er oldemor Anna Sophie og oldefar Ludvigs sin 2. datter.
Min mormor som er født og oppvokst i Ålesund, var i Kristiansund for å hjelpe sin syke svigerinne som var hennes brors enke. Denne enken ble bestefars familie kjent med under Spanska (Spanskesyken) da hun ble stelt i hjemmet til min bestefars familie.

Min mormor hadde hørt om min bestefar lenge før hun traff han. Alle fortalte at han var en slik fin, snill, god og kjekk fyr. Min bestemor Erna kunne ikke fordra han pga. av denne beskrivelsen, men det var før hun møtte han. (Min bestefar var faktisk en utrolig snill og omtenksom person. Jeg savner han han mye.) Hun var nok allikevel litt nysgjerrig. Første gang min mormor så min bestefar var da min bestefar kom opp Svendsenbakken sammen med sin far. De kom fra Island og bestefar haddde en sekk på ryggen. Mormor tror ikke at han la merke til henne.

Sommeren 1929 forliste «Kong Helge», skipet min bestefar jobbet på. (Om han var om bord eller skulle gå om bord – det vet jeg ikke.) Derfor var min bestefar hjemme på «ferie» i Kristiansund i 4 måneder og således god tid til å bli kjent med min bestemor. Første gangen de traff hverandre ordentlig, var da min bestefar Nordahl skulle gå et ærend for Laura – mormor Erna sin svigerinne som var syk. «Sia så blei det» sa bestefar. De var ringforlovet i to år fra 1929 til de giftet seg 29. august 1931.

(Kilde: Fortalt av Erna og Nordahl selv i et opptak gjort i 1972 av min bror Roger)

Kjærlighetsmøte 3 – St.Hans og kjæresteforviklinger i 1954

Anny  er mormor Ernas og bestefar Nordahls sin 2. datter.
I 1954 hadde mor Anny en bestevenninne som også het Anny. De skulle feire St.Hansaften sammen. Mor har fødselsdag St. Hansdag, så når klokken ville slå 24.00, begynte fødselsdagen hennes. De ble enig i at selv om de kunne bli bedt ut av en gutt, så skulle de allikevel feire St. Hans sammen. Dette var i Kristiansund hvor min mor ble født og vokste opp. Mor ville bli 17 år denne St.Hansdagen.

Min far Roar gikk på Styrmannsskolen i Kristiansund. Far hadde en god venn som het Sigurd. Før denne St.Hansaftenen hadde far nettopp gjort det slutt med kjæresten sin og han var 23 år gammel.

Sigurd likte mors venninne Anny og han ringte å ba henne ut på St.Hans. Anny som den gode venninne hun var sa at hun skulle være sammen med min mor Anny, fordi det hadde de lovt hverandre. Sigurd inviterte da mor med også, fordi han hadde en god kamerat som kunne komme. De dro på Grand Hotell på restauranten Palmetten.

Far kom sent denne kvelden fordi han prøvde å riste av seg sin ex kjæreste og tok derfor mange omveier rundt i Kristiansund. Mor hadde det så artig og hun var i utrolig godt humør da far kom inn i restauranten Palmetten. Han ble nok sjarmert av denne festlige jenta. Mor synes han var en av de flotteste typene hun hadde sett. Det ble sagt om min far at han var den flotteste mannen på Styrmannsskolen. Han danset også bra, samt at han spilte gitar og sang (hvordan kunne mor unngå å bli sjarmert). Mor og venninne Anny dro hjem i 01.00 tiden med fergemannen som rodde dem over til Innlandet (var ikke broforbindelse dengang) som er en av øyene som Kristiansund består av.

Noen dager sener ringte Sigurd igjen for å be med venninne Anny ut. Igjen inviterte han min mor med. Anny og Anny dro til hybelen til Sigurd og ventet der på min far Roar som også skulle komme. Han kom sent igjen, og igjen var det pga. ex. kjæresten. Det var avslutningsfest på Styrmannsskolen som min far nettopp hadde fullført. Han hadde for lenge siden bedt med seg sin daværende kjæreste på denne festen (som nå var ex), og hun forventet å få være med. Far hadde prøvd å unnslippe og han dro også i fra festen for å møte min mor. Mor og han tok drosje til Styrmannskolen, og far gikk inn alene for å se om ex-en fremdeles var der. Det var hun!. Far kom ut igjen i drosjen og fortalte hvordan det var. Mor bare så på ham, sa ingen ting og snudde seg bort. Drosjesjåføren hadde sikkert lange ører og han kvapp til da far ropte KJØR og en gang til KJØR. Slik ble de kjærester. De giftet seg Nyttårsaften 1954. Gjett hvem som var forlovere. Jo venninne Anny og venn Sigurd.

(Kilde: Fortalt av mor Anny)

Disse tre kjærlighetsmøtene er grunnen til at jeg er til. Så jeg evig og romantisk takknemlig for disse mine forfedres «kjærlighetsmøter».

Kjærlighetsmøte 4 – En fin sommer i 2004

Cathrine er Anny og Roar sin  2. datter.
Fortalt av Stein: Fra ungdomsårene vokste Cathrine og Stein opp i samme miljø og deltok ofte sammen på ulike arrangementer. Stein oppdaget Cathrines vinnende vesen og skjønnhet allerede da. Han hadde et godt øye til henne og var betatt av hennes personlighet og skjønne utstråling hver gang hun gjorde entré. Han var ganske forelsket og fortryllet av henne, selv om han den gang ikke forsøkte å erobre henne. Bildene nedenfor viser hvordan vi så ut da vi møtte hverandre første gang.

Cathrine syntes det var spennende at Stein som eldre gutt (hele 4 år) ved enkelte anledninger snakket med henne. Men det ble ikke noe mer mellom dem, den gangen.

De hørte om hverandres liv på hver sin kant men møttes ikke ordentlig igjen før 1. mai 2004. Da hadde de til sammen blitt 80 år og fått til sammen 7 barn på hver sin kant.

Erobringen – Mai 2004 ble en spesiell måned for oss. Vi begge møttes i ulike sosiale sammenhenger hvor vi fikk anledning til å snakke og danse sammen og oppleve hverandre. Fortryllelsen fra ungdomstiden ble vekket til live igjen i Stein som bestemte seg raskt for å erobre Cathrine, for henne ville han ha. Men Cathrine på sin side gjorde seg særdeles kostbar slik at Stein måtte jobbe og slite hardt for å vinne hennes oppmerksomhet. Men det gikk ikke så lang tid før Cathrine måtte gi etter for oppmerksomheten fra Stein. Vi gikk ut sammen, pratet og opplevde hverandre. Sommeren stod for døren og Cathrine uttrykte: «Dette tror jeg blir en fin sommer».

Forelskelsen – Sommeren var ikke kommet før vi dro på en helt spesiell ferie i form av en rundtur i noe av Norges peneste natur og landskap. Sammen fikk vi oppleve Valdres, tur med Fløybanen, Kvikne Hotel i Sogn og Fjordande, Stavang og Vevring der Cathrines forfedre kommer fra og til slutt fjordkrus i Geiranger. Deretter bar det rett til Skotland på en ukes familie tur sammen med Cathrines sønn Michael for å blandt annet oppleve steder der hans forfedre kom fra. Vi frydet oss i hverandres selskap og følte at dette var noe spesielt. Ikke rart at Amors piler traff oss begge og vi ble ganske så forelsket og fortapt i hverandre.

Kjærligheten – Hverdagen kom etter ferien og forelskelsen som hadde grepet fatt i oss begge, ble forvandlet til en dypere kjærlighet og et vennskap som ble større og større for hver dag som gikk. Ikke rart at det ble naturlig for oss å tenke giftemål og bryllup,  bryllupsforberedelser og forlovelsesringer.

Ringene sitter nå godt på hver vår høyre ringfinger også etter at vi inngikk ekteskap 1. juli 2005.

(Kilde: Nettsiden som ble opprettet for bryllupet vårt – skrevet av min mann Stein)