Tag Archive | bilde

Oppklart hvem gammel dame på ukjent slektsbilde var

I går ble jeg så glad. Jeg fant ut at et gammelt slektsbilde jeg hadde, var en av mine direkte aner i kvinnelinjen. Tenk etter å hatt dette bilde i mange år, så fant jeg ut hvem det var.

For over 6 år siden la jeg ut et bild fra min mormors slekt som jeg ikke visste hvem var. I går fant jeg ut hvem denne eldre damen var, og det var akkurat slik jeg drømte om (se blogginlegegt nederst) . Det var min tippoldemot på morsiden Anna Oline Jørgensdatter Søvik (1828-1913).

Jeg kunne legge til en generasjon til fra mor til datter.

Hvordan oppdaget jeg hvem hun var?

Min tippoldemor Anna Oline døde ikke før 1913, og i min mors familie tok de bilder og dro ofte til fotografen, så hvorfor skulle ikke en av de bilde jeg hadde være et av henne?

Jeg google derfor navnet hennes med fødselsår og kom til en slektsside hvor noen andre etterkommere hadde lagt ut et bilde annet ganske dårlig (litt blurete) bilde av Anna Oline, men det var ikke tvil at dette var min formor. Jeg kjente igjen med en gang at jeg hadde et fotografbilde som var av henne. Hvilken lykke!

Skrevet 6. mars 2014
Igjen er det et bilde fra min mormors slekt i Ålesund. Denne fine gamle damen med et mykt men levd ansikt. Hvem er hun?

Hvem er hun?

Hvem er hun?

Jeg drømmer om at dette er min tippoldemor, Anna Oline Jørgensdatter Søvik (1828-1913), men hun røykte krittpipe og da hadde hun vel vært litt mer markert i ansiktet?

Fotografen er Sigvald Moa (1879-1938) som virket i Ålesund fra etter bybrannen 1904 – ca. 1920. Så da er bildet tidsplasser der.

Egen nettside med ukjente bilder ? Det skulle vært lagd en nettside med private gamle slektsbilder som man ikke vet hvem er. Lagt ut kategori på de forskjellige fotografene (eller byene?) og så skulle man latt alle som var eldre en 80 år i de aktuelle byene få sette seg ned å se på de.

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

Takster og skifter kan gi et bilde av hvordan oldemors hus så ut: Sjekk de flotte bildene!

Midt i disse valgtider har jeg som valgansvarlig i kommunen jeg jobber for hode fullt av kommunestyre- og fylkestingsvalget, allikevel så oppdager jeg godbiter som kan brukes i å formidle slektsforskning. For et par uker siden hadde vi forhånds- og ambulerende valg hos noen på et bo- og servicesenter og mens jeg gikk rundt i gangene der, så jeg noe som lignet på slektsbilder. Men hva var det?

Gamle slettede boplasser kommer til liv

Det viste seg at det var en serie med bilder av gamle boplasser i kommunen. Disse boplassene fantes ikke mer, men de er blitt tegnet (digitalt) slik det omtrent så ut. Hadde det blitt gjort ut i fra bilder eller var det noen som hadde gjengitt det i fra hukommelsen sin?

20150819_132003Bildet over (beklager kvaliteten på bildene, det gikk litt fort og jeg brukte bare kameraet på mobilen min – glemte at jeg hadde Scanbot), viser plassen slik den var, med navn, en liten teks og bilde av en person som bodde der. Jeg synes dette var en flott måte å illustrere plassen til mine forfedre. Tenk å ha noe slikt i en slektsbok, eller hvorfor ikke på veggen som her. Illustrasjonene ser nesten ut som bilder. Hvem hadde lagd dette og hvordan har han/hun gått frem for å lage noe slikt?

Da jeg kom hjem å fikk sett nærmere på bildene, så jeg at de var tegnet/illustrert av Eigill Tangen, og han kjenner jeg jo. Eigill Tangen traff jeg på jobb fordi han er leder av Råde lokalsamling, og fordi han er involvert i diverse ting som foregår i kommunen. Vi har også samarbeidet før- DIS og Råde lokalsamling – og resultatet av det kan du se her: Østfoldkilder lagt ut på digitalpensjonatet (søkbare kirkebøker fra Råde). Eigill var også den som fortalte meg historien om Kristian: Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø?

Takster, skifter og intervjuer

Så da visste jeg hvem jeg skulle ringe for å finne ut hvordan han hadde fått tegnet så levende bilder av hus og boplasser som ikke eksisterte lengere. Eigill fortalte at han hadde funnet de fleste detaljene i takster og noen skifter. I Råde kommune så var det så mange konkurser (glemte å spørre om når – men det må vel være rundt århundreskiftet)  så det var detaljerte beskrivelser for å få opp prisen ved salg – sa Eigill. Her var det detaljer om hvor mange vinduer det var, hvilke av vindene som hadde glass, hva slags belegg var det på taket osv. Han fortalte også at gjennom intervjuer av gamle mennesker så fikk han vite hvor sengen og andre møbler sto også. Så han har vel kunne illustrert noen av disse husene innvendig også 🙂

20150819_132035Over er et eksempel til. Jeg synes dette er bare er så flott en ide.

På arkivverket kan vi lese: For den som er interessert i hvordan gamle hus så ut og var konstruert er branntakstprotokoller en sentral kilde. Her kan man finne opplysning om byggematerialer, husets størrelse, antall etasjer og antall skorstener, antall vinduer og dører, samt opplysning om de enkelte rom i huset. I branntakstprotokollen kan vi bli med takstmannen fra rom til rom og danne oss en opfatning av hvordan huset så ut.

20150819_133845

Hvor finnes takster?

Hvor kan jeg finne branntakster?
Branntakster finnes i arkivet etter Norges Brannkasse i Riksarkivet og i branntakstprotokoller i statsarkivene. Materialet i Riksarkivet er kopier av takstene, mens eventuelle skademeldinger finnes i lensmanns- og fogdearkiver i statsarkivene. (Kilde: Arkivverket)

*********************

Kilde: Eigill Tangen. Han meg lov til å legg ut disse bildene på bloggen min og skrive litt om dette prosjektet.
Arkivverket

___________________________________

Flere tips om familiehistorie:

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv 

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Ukjent bilde av mann i matrosuniform fra Kristiansund

Bildet nedenfor er tatt av fotograf Engvik (da var det vel Johan Osvald (1874- 1930) i Kristiansund og på uniformslua står det Eidsvold. Jeg har funnet ut at han da sannsynligvis tjenestegjorde/arbeidet på panserskipet  «Eidsvold». 

Hvem er dette?

Hvem er dette?

Bildet av mannen over sto i min bestemor Ernas fotoalbum fra Ålesund. Håper noen en dag kan kjenne igjen bildet?

Ukens slektsbilde – piknik i 1920 årene

Min mormors familie tok mange bilder i 1920-årene. Denne ukens bilde er i fra en piknik de hadde. Jeg har flere fine bilder i fra denne pikniken som jeg vil dele med dere senere. Fin utsikt!

Piknikkdag. Min oldefar Ludvig spiller kort med sin familie.

Piknikkdag. Min oldefar Ludvig spiller kort med sin familie.

Hva slags kortspill spilte de mon tro? Jeg har prøvd å se på kortene til mannen helt til høyre men jeg finner ikke ut av det. Jeg lærte tidlig å spille kort av min mormor. 500 , het det kortspillet hun likte best og det spilte vi mye da jeg var hos henne som barn. Artig å se at noe hun selv gjorde som ung lærte hun til den videre generasjon.

Bilder er viktig i slektsforskning da de sier litt livet til vår nærmeste forfedre. Dette bildet forteller meg at de på fritiden så dro de på turer, familien holdt sammen selv om barna var blitt store, de likte å spille kort og de koste seg sammen. Det viser meg litt om hva de hadde på seg også.

På bildet over fra venstre: Min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950), min mormor Erna Louise (1906-1985), min oldemor Anna Sophie (1870-1927) , og så tror jeg det er min grandtante Lilly. Mannen nærmest er grandonkel Hjalmar. De to neste vet jeg ikke hvem er.

Flere bilder fra pikniken i 1927:
I anledning morsdagen: Ukens slektsbilde – ammende mor anno 1927

 

Håndskanner – nyttig «verktøy» i slektsforskning

Jeg kommer ofte over dokumenter, avsnitt i bøker, artikler i aviser, blader o.l når jeg driver med slektsforskning som jeg gjerne skulle hatt en kopi av. Med håndskanneren har du et verktøy til skanning som du alltid kan ha med deg når du vil skanne en tekst eller bilde. Den krever ingen installasjon og du kan bruke den med hvilken som helst datamaskin.

Det går også an å ta bilder av en tekst eller bilde med fotokamera, men min erfaring er at det ikke blir noe bra. Derfor ønsker jeg meg en håndskanner.

Her er tips til forkjellige håndskannere:

banner_haandskanner_01 950 eksmv

Media-Tech håndskanner. Trådløs, bærbar og på størrelse med et penal. Pris 940,- (eks mva). Skanner et område på 216 mm (A4) i i høy oppløsning opp til 600 dpi. Scanner til JPEG fil.  Krever ingen installasjon; du kan bruke den med en hvilken som helst datamaskin.

420 kr

Savos håndskanner. Pris 420,- Skanner et område på 21,6cm bredde og 127cm lengde i høy oppløsning opp til 600 dpi . Bilder og tekst blir lagret som JPEG-filer.
Det finnes en dyrere versjon av denne som har oppløsning opp til 900 dpi, Bilder og tekst blir lagret som JPEG-filer og PDF. Pris. 649,-

Drømmeskanneren for tekst er denne. IRISPen

header-irispen6-part1

Dra pennen over papiret og IRISPen Setter teksten direkte inn i dine dokumenter. Både på Windows og Mac. Teksten er redigerbar. Hastigheten er opp til 10 cm/sekund. Det er opp til 30 ganger så raskt som å skrive inn teksten manuelt. Gjenkjenningen skjer automatisk og selvfølgelig på norsk samt 56 andre språk.

IRISPen Express – enklere type men kan scanne til Word, Ecxell eller Outlook. Pris. 729.
IRISPen Executive . Pris – fant ikke prisen på denne.

Trykk på linken og du kan du lese om de forkjellige skannerene til IRIS – både bok og tekstskanner. IRIS

Det finnes andre håndholdte skannere også. Det er bar eå søke eyyer «Håndskannere»på nettet.