I disse maitider har jeg vært så heldig å få lov til å intervjue en ung slektsforsker som er russ og midt i russefeiringen. Svaret Olav Flottorp gav på spørsmålet Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? er tankevekkende og interessant i og med at Olav selv er såpass ung. Ellers så liker jeg at Olav skriver at Digitalmuseet.no er billedversjonen av  Digitalarkivet. Flere godbiter finner du i intervjuet nedenfor. Jeg har aldri møtt Olav, men vi kom i kontakt etter mitt blogginnlegg om «Slektsforskerhimmelen»: En rundtur på mitt kontor og oppfølgeren Din slektsforskerplass: Leserne mine viser frem sitt «kontor». Olav e-mailet meg et bilde i fra sitt slektsforskersted hvor man bl.a kunne se russeluen hans. (Jeg vil legg ut det bilde i mitt neste blogginnlegg om andre slektsforskeres kontor), og jeg måtte jo da bare spørre om hva som fikk en ung gutt til å være interessert i slektsforskning. Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig opptatt av unge og familiehistorier. Så dette er et flott innblikk!

Olav Flottorp
Olav ble født i 1996. Han for tiden student og er ferdig med 3-årig videregående skole. Han går på studiespesialisering, eller allmenn som mange kaller det. Han er som de fleste andre i dette stadiet russ. Til høsten skal han til UiA i Kristiansand for å studere som lærer. Olav begynte med slektsforskning for cirka 4 år siden. Han bor på slektsgården Ytre Flottorp i Audnedal kommune. Denne gården har fulgt mannslinja i slekten siden begynnelsen av 1600-tallet.

Olav Flottorp

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Olav: Mamma hadde laget en slektstavle hjemme på en korktavle. Der hadde hun festen papirlapper med navn jeg ikke kjente til. Mamma hadde brukt bygdeboka som jeg ikke visste eksisterte til å lage denne tavlen med forfedre og søsken helt tilbake den første odelsgutten på Ytre Flottorp, Thorgie Olson Flottorp. Jeg ble med en gang interessert og fant programmet MyHeritage på nettet og begynte med å legge inn denne tavla. Jeg ble etter hvert interessert i bygdeboka, og treet vokste og vokste, og interessen bare økte med antall personer jeg la inn.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Jeg begynte å merke når jeg nærmet meg 5000 navn i treet at informasjonen var litt tynn. Jeg fant etter hvert ut min bestemors slekt var fra adelige slekter. Her kunne jeg lese meg opp på disse personene på flere steder på nettet som Wikipedia og andre sider. Det å fylle ut alle boksene i personens personalia i MyHeritage er alltid noe jeg prøver på.

For de personene som var fra fattigere bakgrunn var bygdeboka til stor hjelp. Her fikk jeg informasjon om de økonomiske omstendighetene og en sjelden gang, en historie eller et sagn. Kirkebøkene gav meg mye informasjon om tid, men kunne og være til stor hjelp når det gjaldt hva de døde av. Dette kunne gi et bedre bilde av situasjonen til menneskene og samfunnet. Det setter et litt annet perspektiv på alt når man prøver å sette seg inn i andres liv og prøve å tenke hva de tenkte ved slike hendelser.

Jeg har en bestemor igjen og både farmor og farfar lever. Bestefar døde før jeg begynte å interessere meg for slektsforskning. Disse har gitt meg mye informasjon om deres foreldre og besteforeldre sine liv. Farfar har kommet i den alderen der minnet ikke er særlig bra. Han blir 80 i år, så det å få ut informasjon blir viktigere og viktigere. Han har fortalt flere historier om oldefar som ville hule ut en stor stein for å lagre høy i den. Små bilder og avisinnlegg er og veldig gode kilder og viser til hva forfedre gjorde. Jeg har brukt mye bilder til å finne slekt. Her bruker jeg Digitaltmuseum.no. Her har bilder fra hjemkommunen og nabokommunene blitt lagt inn med navn. Det er egentlig en bildeversjon av Digitalarkivet 🙂

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Min oldemor levde da jeg ble født, men hun døde da jeg var 5 år gammel i 2001, 87 år gammel. Vi besøkte henne kun en gang, og jeg var så liten at jeg ikke husker noe av det. Vi bodde i Audnedal i Vest-Agder, mens hun var født i Kongsvinger og ble gift til Hernes i Elverum der hun fortsatte å bo etter min oldefars død. Veldig stor avstand. Min bestefar husker jeg, men ikke særlig detaljrikt. Han døde i 2007, 74 år gammel. Han og bestemor, som er 17 år yngre, kom ofte opp på hytta som vi hadde bygd 500 meter unna der mamma var født på Auestad i Aust-Agder. De bodde der fremdeles, men flyttet til Evje i 2006 og min onkel tok over. Jeg husker og de veldig gode kompene han lagde 🙂 Han lagde mye mat og var veldig god til det. Husker han sitte i stolen sin med et ansiktsuttrykk som så litt trist ut. Mine besteforeldre på farsiden lever fortsatt, begge 80 år gamle, og de husker jeg selvsagt 🙂 Alltid gøy når farmor måtte rope: «ODD! Nå må du hjelpa meg med dette kameraet! Vi møter dem flere ganger i året til både jul og familieselskap 🙂

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Har ikke prøvd så mye annet enn MyHeritage, men er godt fornøyd med det. Det tungvinne er det at hver gang man åpner det opp på PC-en så åpner internettsiden seg, og når man skal lukke det så spør de om du vil publisere treet på siden din. Det med publisering og synkronisering er noe de fokuserer mye på. Smart-Matches dukker opp her og der. Det blir etter hvert så mange at det nytter ikke å gå gjennom alle. Noen har hjulpet meg veldig mye med å finne datoer og navn på slektninger. Facebook har og hjulpet mye. Jeg er medlem av Slektshjørnet på Facebook, og der kommer hjelpen løpende med en gang. Ukjente slektninger har kontaktet meg på Facebook. Jeg la inn et innlegg på siden der jeg spurte etter informasjon om min tipp oldemor. Tok ikke lang tid før en person tok kontakt og sa at min tipp oldemor var hans oldemor. Hører mye bra om mange slektsprogram, men alle sine positive og negative sider. Alt kommer nok ned til personlige foretrekninger og hva som kommer øverst på søkelisten på Google etter å ha søkt «genealogy program».

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Jeg er jo selv ungdom og jeg kan si at det har gitt meg mye. Jeg vet nesten mer enn flere av mine familiemedlemmer og det gir mange gode samtaletemaer. Klassekamerater har undret seg over hvor jeg får informasjonen fra. De spør om jeg kan klare å finne deres forfedre. Det viser jo at det er engasjement blant ungdommen, men at de ikke vet hvordan de skal finne den informasjonen. Det jeg pleier å svare med er at de burde gå inn på Digitalarkivet og prøve seg frem litt selv.

Jeg får mye lokalkunnskap og føler en større tilknytning til hjemplassen. Det er alltid gøy når man kan noe om hjemme. Det å kunne fortelle familiemedlemmer hvor de kommer fra, og det å faktisk finne nye slaktinger syns jeg har vært gøy. Jeg fant ut jeg var i familie med flere klassekamerater, og da jeg fortalte dem synes de det var like interessant. Ungdommen har godt av litt fortid, og det er nok noe de setter pris på, i alle fall når det er mer personlig enn historiefaget på skolen. De må nok bare få en introduksjon av fremgangsmåten, så tar det nok ikke lang tid før de blir hekta 🙂

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg har hatt mange aha – opplevelser, og noen har vært større enn andre. Min første aha – opplevelse var da jeg fant ut av min tipp oldemors forfedre. Jeg hadde hennes fødsel i kirkeboken, men kunne ikke finne faren noe sted. Fant han til slutt i min hjemkommune. Han hadde rett og slett flyttet til Mandal under folketellingen i 1865, men flyttet tilbake litt senere.

Mitt favoritt øyeblikk var nok når jeg fant ut av min bestemors slekt. Hun visste ikke lengre enn sine besteforeldre, og visste ingenting annet enn navnene. Hennes farmor var den personen jeg la ut innlegg på Facebook om. Med deres hjelp fant vi ut at hennes far var Johan Claudi Holst. Dette viste seg å være etterkommeren etter en stor adelslekt fra hele landet. Alt fra sogneprester og biskoper til Aspa-ætten og Irgens. Dette fikk utvidet treet mitt og gav bestemor en grunn til å være litt mer hoven enn de andre i familien 🙂

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville nok reist tilbake til midten av 1800-tallet til min tipp oldefar Ole Torgieson Flottorp. Han ble ikke gift før han ble 70 år gammel, og fikk ikke min oldefar før han var 72. Han var født i 1828. Jeg har alltid lurt på hvorfor han ventet så lenge. Han hadde flere søsken som han forsørget, men familier var som kjent alltid store på den tiden. Han giftet seg først i 1898 med Tobine Sørensdatter som var 36 år yngre enn han og var tjenestepike hos ham. Bare det å møte han og finne ut av hvilken person han var hadde vært en drøm i oppfyllelse. Har bare hørt indirekte fra min farmor som hadde hørt det av noen eldre at han var en koselig og grei fyr.

Hva er ditt beste tips for:

• Være organisert og ta vare på opplysninger?

Jeg bruker et program på PC-en, og det er veldig praktisk. Jeg har en ekstern harddisk der jeg har laget mapper for kilder jeg finner på nettet. Fysiske kilder lagrer jeg i permer. Historier burde skrives ned. Jeg har ikke skrevet ned farfars historier, men jeg husker dem kun i stikkordsform, og klarer ikke å få skrevet dem godt nok ned.

• Få familiemedlemmer til å dele historier?

Har du sertifikatet på et kjøretøy, så kan man rett og slett bare kjøre bort til et familiemedlem og notere ned det de vet. Man kan og ringe, men det blir ikke det samme som å møte dem. Avstander kan være store, så mobilsamtaler er en god måte å gjøre det på. Man kan og dele den informasjonen du har og heller gjøre det til en samtale enn en utspørring, blir en bedre opplevelse for begge. Har selv tenkt å ta en tur til farmor og farfar og få informasjon om sidegreiner og gjenlevende slektninger. Farmor vet visst nok om hver og en av etterkommerne av hennes mors 10 søsken.

• For å starte med slektsforskning?

Det å starte med slektsforskning må først å fremst ha en motivasjon. Har man motivasjon og en lyst til å vite mer, eller gi andre informasjon, så kan man enten finne ut av alt selv, slik som jeg gjorde, eller spør andre som har erfaring med det. Jeg tror alle slektsforskere er villige til å dele sin kunnskap med andre, det er jo det slektsforskning dreier seg om. Skaff deg et program eller noter ned med papir og blyant. Kom deg inn i Digitalarkivets nettsted og begynn å grave i både folketellinger og kirkebøker etter forfedre. Få en god oversikt over dine egne forfedre før du begynner å gå ut til sidene. Søsken syns jeg er verst å finne, men er som regel de mest interessante. Begynn med å finne giftermålet til foreldrene, og bare bla deg gjennom kirkeboka til strevet blir gjengjeldt. Slektsforskning er et slit enkelt og greit, men slit blir som regel belønnet. Slektsforskning gir deg mulighet til å finne gamle forbindelser, og danne nye.

_________________________________________________________________

Flere relaterte blogginnlegg

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

Vil du lese flere intervjuer

Intervjuer av slektsforskere