I påsken var jeg sammen med min mor og far, og da ble vi sittende å snakke litt om mine besteforeldre på begge sider. Da slo det meg at det var noen ord og utrykk som vi sier som også mine besteforeldra sa. Kanskje deres foreldre sa noe lignende også.
Viktig å få med ord og utrykk i familiehistorien
Etter denne praten så føler jeg det er viktig å ta med slike ord og utrykk når vi skriver familiehistorie. Dette er nedarvede ordskatter, eller glemte utrykk. Jeg kunne ønske jeg skrev ned flere ting av det min oldemor Kaspara sa og hva min besteforeldre på morsiden sa da de levde. Nedenfor vil jeg gi noen få eksempler, men jeg er sikker på at dere har både bedre og flere eksempler enn meg. Jeg ville bare slå et slag for at vi må samle på vår families ordskatter.
Tre generasjoners frustrerte utrop
Et eksempel på dette er at mors far (bestefar Nordahl) alltid sa «Ka farsken» (Han var født i Nord-Norge, men flyttet derifra da han var 6 år. Hadde ikke norlandsdialekt, men fikk med seg «Ka farsken».) Hans datter, min mor, sier selv «Farsken» når ting helt ikke går som planlagt. Da min lillebror hadde så vidt lært seg å snakke, satt han i bilen en gang min mor kvelte motoren. Da hørt vi fra baksetet: » Fasken». Så dette, kanskje ikke så pene utrykket, er nedarvet i vår familie.
Min bestefar Nordahl i midten med min lillebror på fanget. På høyre side hans mor Kaspara og på venstre side hans kone, mormor Erna
Nedarvede ordtak
Vi har også noen ordtak som er nedarvet. Ikke alle er helt riktig sitert, men det er slik vi sier det i vår familie:
«Det kommer ikke noe i en lukket hånd.»
«Nød lærer naken kvinne å spinne.»
«Hell i uhell»
Du må jo ikke «Gå over bekken etter vann»
«Hva du gjør når folk ser deg, betyr ikke så mye – det er var du gjør når ingen ser deg som viser hvilken karakter du har»
«Tiden er en venn»
«Jo flere kokker, dess mere søl»
Disse er de jeg kommer på i farten, men vi har flere.
Det kommer ikke noe i en lukket hånd
Ting mine forfedre sa (ofte):
«Forlate min synd» + en hendelse som skjedde. (Min farmor Jonette 1889 – 1950)
«Detter du ned og slår deg i hjel skal du få juling når du kommer hjem» sa min farmor til min far da han var høyt oppe i et tre.
«Den Kørven» = Den gutten (min farfar Ingevart 1886-1956)
«Sett sånn» (min bestefar Nordahl 1905- 1996)
Foran fra V: Min farfar Ingevart og ved siden av ham min farmor Jonette, min far en den unge gutten bak.
Her kan du lese om hva min oldefar Ludvig Apelseth (1867-1950) sa første gang han traff min oldemor Ann Sophie Lønberg (1870-1927). (Jeg var så heldig å få vite dette i 2005).
Desidert mitt absolutte favorittbilde. Oldefra Ludvig og oldemor Anna Sophie.
______________________________
Flere lignende tips:
Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie
Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet
I utgangspunktet blir slektsforskning i liten grad regulert av lovverket. Slektsforskning er verken konsesjonspliktig eller meldepliktig. Det er likevel noen begrensninger forskere må ta hensyn til. Hvis slektsforskningen brukes kommersielt, vil det komme innunder lovens virkeområde. Men hvis vi skriver en familiehistorie som vi ikke skal tjene penger på burde vi allikevel følge visse regler?
