Tag Archive | historier

Hvordan kan du finne slektsskatter? 10 tips til å finne slektsklenodier/bilder eller informasjon

Min tippoldemor bønnebok, som jeg fant i forbindelse med et slektsstevne

Min tippoldemors bønnebok, som jeg fant bortgjemt oppå en hylle, i forbindelse med et slektsstevne

Er tante Magdas historie om oldefar sann? Ble tippoldemor myrdet i Argentine. Ja slike slektshistorie har vi i vår familie. Vil du finne ut hvilke «skjulte» slektsskatter som finnes i din familie kan de 10 tipsene nedenfor være til hjelp.

1. Finn ut hva du ønsker å vite/finne
Kanskje har du så vidt fått høre om en slektsbibel, eller en konfirmasjonsgave som tilhørte din mormor. Eller en reisedagbok som tilhørte din oldefar. Ble faktisk tippoldemor myrdet i Argentina (ja, det skjedde med min sønns formor). Kanskje du ikke har noe konkret du leter etter, men ønsker å finne ut om det er noen etterlatenskaper fra noen av dine forfedre.

2. Kontakt folk
Når du vet hva slags informasjon du mangler, eller en familieklenodie du gjerne vil vite hvor er, så vil det neste trinnet
trolig være å kontakte de du tror har den informasjonen du søker etter. Dette kan være familiemedlemmer,  venner av familien, eller noen andre du tror kan vite.

Familiegjenforeninger, slektstreff, fødselsdager mm. er fine plasser å møte din utvidede familie.

3. Still spørsmål
Still konkrete spørsmål
, men også still ledende spørsmål som kan påvirke minnet deres, som igjen kan føre til noen ledetråder som kan være nyttig for deg.
Hvis du er ute etter en gammel familiebibel kan du stille spørsmål som:

  • Har du den?
  • Har du noen gang sett det?
  • Hvem hadde den sist?
  • Hvis du kan gjette, hvem tror du kan ha den nå?
  • Var noen interessert i slektshistorie?
  • Hvem håndtert arven til den personen som sist hadde det?

Selv om  den eneste informasjonen du får ut av dette er at oldefars datter var interesse i familiens historie, men de husker ikke navnet, er det et hint som du kan følge videre.

4. Gå bakover til andre medlemmer av familien
Du har vært så heldig å få snakket (eller uheldig og ikke fikk anledning) med dine foreldre og alle dine søsken. Da kan du gå bakover til besteforeldrene dine og finne alle deres barn og barnebarn. Igjen, kan din nærmeste familie hjelpe deg her.

5.  Be om historier og informasjon fra og om den utvidede familien.

6. Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

7. Ta vare på all informasjon du får
De kan hende en person vet at fetter Anton flyttet til Tromsø og at
onkel Donald dro til USA. Konstruer i slektstreet/slektsprogrammet ditt som best du kan med alle de tipsene du får. Du vil sannsynligvis få litt motstridende informasjon; ikke bry deg om det nå. Men ikke se bort i fra motstridende opplysninger, selv om du vet at det er galt. Du kan oppleve at historien om tante Aud aldri skjedd med henne, men at det skjedde med tante Alfhild.

8.  Spør om å få kopi av dokumenter eller bilder som de måtte ha.
Lag kopier; ikke ta originaler.

9. Registrer nøye
Sørg for å
holde styr på hvor hvert enkelt familiedokument kom fra. Du vil senere ønske å vite hvor informasjonen kom fra når du beveger deg videre inn din forskning.

10. Vis dine dokumenter/ting til slektninger
Du kan også begynne å samle dokumentasjon fra ulike nettsteder, biblioteker og arkiver. Vis disse dokumentene til andre familiemedlemmer for å se om de kan hjelpe dem til å huske flere minner.

I DIS-Norge blad Slekt og Data nr 3/2015 kan du lese om og se bilder av noen av mine funn i artikkelen Tingenes historie. (Du må være medlem av DIS- Norge for å kunne lese dette bladet.)

______________________________________________

Flere tips om å finne informasjon

6 kilder du kan finne hjemme

Bestefars Nordhals telefonregister  – Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

 

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

For å illustrere overskriften vil jeg fortelle om en av de første gangene jeg oppdaget at rykter og familiehistorier har noe for seg.

Mormor Ernas «elleville» historie
Som barn da min bror og jeg samlet inn informasjon fra min mormor Erna om hennes familie, så fortalte mormor om sin farmor som het Janiche Martens og som kom fra en fin familie fra Bergen. Jeg skrev Janiche inn på mitt aneark (før PC-tiden), og der sto hun uten at jeg visste noe mer om hverken henne eller bakgrunnen hennes. Mormor skrøt (synes vi som hørte på) videre at det var skrevet en slektsbok om denne Martensslekten og at en av våre forfedre var oberst i den prøyssiske hær. «Ja, særlig»; tenkte vi, og gjorde ikke noe mer med den saken. Det var vel et for stort sprang i vårt sinn fra mormor på Innlandet i Kristiansund til en oberst i den prøyssiske hær.

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Lette etter boken – innfall som 15-åring
Noen år senere, jeg var vel ca.15 år, satt jeg på Riksarkivet for å se gjennom noen kirkebøker på mikrofilm. Mens jeg satt der kommer tanken til meg at jeg kunne jo se om denne boken som mormor påsto var skrevet om hennes familie – Martens slekten – om den fantes.  Jeg sjekket kartotekkortene og fant noen bøker under Martens. Jeg bestilte alle opp fra arkivet. Jeg husker det var et par store gamle bøker og noen mindre bøker.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Jeg begynte med en av de mindre bøkene, som het: Stamtavle over slægten Martens i Bergen : med dens grene paa kvindesiden 1698-1897, samt «spredte» personer af samme navn i Norge  fra 1898 (Denne boken kunne før leses digitalt på Nasjonalbiblioteket, men etter at de begynte med et nytt digitaliseringsverktøy «mistet» de en del av de allerede skannede bøkene som de hadde. bl.a. denne boken). Den første og største delen handlet om Dietlef Martens og han etterkommere. Den mindre delen handlet om Ludvig Martens og hans etterkommer. Mens jeg bladde i Ludvigs sine etterkommerne så jeg plutselig navnene til 4 av min mormor Ernas brødre.

Utdrag av boken om Martens-slekten

Detre var et av de store slektsforskerøyeblikkene i mitt liv. Håret reiste seg på armen min og jeg ble så glad. Indianerdans på lesesalen på Riksarkivet passet seg ikke, men jeg danset denne dansen inne i meg alikevel. Ikke bare var det navn, på alle forfedrene på denne linjen, men det var også skrevet litt om noen av de. Alt jeg fikk oppleve og fant om denne Martensfamilien vil jeg ta for meg i et senere blogginnlegg.

Så var det denne obersten i den prøyssiske hær
Det jeg visste om Ludvig Martens var «opphav ukjendt»  og at han var «Kjøbmand og taxadør» i Bergen. Etter hvert som digitalarkivet la ut søkbare kilder fant jeg denne under Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 (link til «gamle digitalarkivet). Drenger innflyttet til Bergen 1671-1760 (søkbar 1671-1760) (link til «nye» digitalarkivet).

Ladewig flyttet innHer står det at Ludvig (Ludwig) Martens var Geselle og kom i fra Barnstorf. Det er i Diepholz som ligger i Niedersachsen i Tyskland.

Videre i  Gesellar i Bergen 1675-1763: (link til gamle digitalarkivet) Geseller i Bergen 1675-1763 (søkbar 1675-1763)  (link til «nye» digitalarkivet) står det:

Ludwig Martens Gesell

Ladewig (Ludwig) Martens kom sommeren 1689 til Bergen for å jobbe/tjene/utdanne seg til Gesell (en slags læregutt se linken). Før det hadde han tjent hos J. Leopoldius. Han arbeidet hos Peter Christopher Scharffenberg i Bredsgården i Bergen. Ludvig fikk sitt vitnemål 28.10.1695. Faren var skomaker!!! Hadde skomakere råd til å sende sin sønn til Norge som Gesell? Han var kanskje da en skomakermester og hadde flere lærlinger under seg? Dette er ting å finne ut av. Uansett så vitner ikke dette om en militærfamilie.

En annen ting er at Sachsen ikke er Preussen. Jeg gikk ut i fra at Bamstorf, Dipholz som ligger i nedre Sachsen er en del av Sachsen. Det tydet på at det ikke fantes noen  Oberst i den prøyssiske hær.

Tiden er en venn.

(Ordtak av Cathrine)

At tiden er en venn i slektsforskning har vi vel alle opplevd. Nye kilder bli mer tilgjengelig for alle, du treffer slektninger som vet mer o.l. Her om dagen (for et par uker siden) kom jeg over nettside som het Family Roots Publishing hvor de hadde mange «Kart guider» (Map Guides) til bl.a Tyskland. I hver bok finnes det en oversikt over alle steder som bokens områdte dekker. Jeg så gjennom stedsregistrene til flere av bøkene som innbefattet Sachsen og Preussen.

Utrag fra FamilyRottsPublishing - oversikt over kartbøker fra Tyskland

Utrag fra FamilyRottsPublishing – oversikt over kartbøker fra Tyskland

Ingen hadde stedet Barnstorf, Dipholz. Jeg Googlet og så at på kartet ligger Barnstorf, Dipholz i nærheten av Hannover. I Map Guide To German Parish Registers – Kingdom Of Prussia, Province Of Hannover I fant jeg Barnstorf og Dipholz.  Det viste seg at selv om det het Niedersachsen, så var dette en del av det gamle Preussen.

Hannofer Preussen

Ludvig Martens kom altså alikevel i fra Preussen.
Nesten alt mormor fortale oss har stemt. Det jeg ennå ikke har fått bekreftet eller avkreftet er at en av Martens-forfedrene mine var en oberst. Men nå sier jeg; «Kanskje det, ja» Jeg må vel ta meg en tur og sjekke arkivene i Tyskland, så kanskje dukker det opp et soldat eller en oberst i den Prøyssiske hær som en av mine forfedre?

Stol på rykter og familiehistorier til du får bevist det motsatte.

Jeg synes Anne Marie Sandhaug hadde et godt tips da jeg intervjuet henne:
Arranger et ”kaffeslabberas” med gamle tanter, besteforeldre og kusiner/fettere. Be dem ta med gamle bilder og album. F eks så sa min mor alltid at hun ikke husket noe særlig fra barndom og ungdomstiden. Jeg inviterte mor og hennes søster på kaffe samtidige, og skravla gikk og historier som de begge trodde de hadde glemt, dukket opp. Det var gull verdt!

Har du opplevd noe lignende?
Hørte du på et familierykter eller en slektshistoriehistorie som var sann? Legg gjerne igjen en kommentar om du har opplevd noe slikt.