Tag Archive | hjelp

Hvordan finne søkbare kirkebøker på (nye) digitalarkivet

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

(Oppdatert 10.10.2017)

Jeg har her brukt et gammelt blogginnlegg og oppdatert den med den nye nettsiden til Digitalarkivet.

Søkbare kirkebøker sparer deg for mye tid

Jeg synes det er så greit å vite hvilke kirkebøker som er søkbare før jeg begynner å bla gjennom mange sider i skannede kirkebøker. Det er veldig tidsbesparende.

For å finne ut hvilke søkbare kirkebøker som ligger på «nye» digitalarkivet trykker du på denne lenken her:

https://www.digitalarkivet.no

Og vil da få opp startsiden til digitalarkivet –  bildet under.

Skjermdump fra Digitalarkivets forside

Marker –Søkbare, velg så Kategori, f.eks –Kirkebøker, og så Georgrafi, feks. –Nord-Norge.

Skjermdump fra finn kilder – Digitalarkivet

Når du trykker på pilene ved siden av Kirkebøker, og Nord-Norge, kan du velge alle typer kirkebøker eller en bestemt type. Samme hvis du trykker på pilen under Nord-Norge, kan du velge alle kommunene eller en.

Skjermdump fra Digitalarkivet – finn søkbare kirkebøker

Jeg markerer alltid –Velg alle, under Kirkebøker for å finne ut hvilke kirkebøker som er søkbare for det stedet jeg forsker på. Så velger jeg fylke her –Nordland, og får da en oversikt opp.

Skjermdump fra Digitalarkivet – Finn kilde – Søk

Jeg har her valgt Alstahaug fordi jeg ønsker å vite hvilke søkbare kirkebøker som finnes der. Så trykker jeg til slutt -Søk øverst (eller nederst) i høyre hjørne, blå knapp.

Skjermdump Digitalarkivet – søkeresultat Finn Kilde

Da er det 5 treff på søkbare kirkebøker for Alstahaug, og ved å trykke på «Søk», søker du på vanlig måte i søkbare kirkebok. Trykker du for «Bla» kommer du til skannede kirkebøker.

Hvis du ønsker å finne søkbare kilder i en annen kirkebok kan du gjøre det fra det siste bilde på venstre side – det lysegrønne feltet.

Slik kan du gjøre for alle fylker og kommuner som har søkbare kirkebøker lagt ut på «nye» Digitalarkivet. Lykke til!

Andre nyttige tips

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Her intervjuer jeg kona til mormor fetter. Fikk bl.a. vite hvordan mine oldeforeldre møttes.

14 tips til å finne levende slektninger

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene?

Kanskje du finner en av dine forfedre avbildet her?

Legacy (slektsprogrammet): Hvordan ordne opp i «Mulige problem» ( ! ) – del 3

MP ikon del 3

Det lille røde Mulige problem-ikon

Dette siste innlegget om Mulige problem – ikonet, handler om hvordan få fjernet det helt fra visningsbildet ditt.

Det er skrevet tre blogginlegg om dette lille røde ikonet. (Blogginlegget hadde blitt for langt hvis jeg skulle putte alle tre i ett blogginnlegg)

1. Hvordan utføre og dermed fjerne Mulige problem, en etter en manuelt.
Denne er for de som gjerne vil få den hjelpen som dette ikonet kan gi, for eksempel at en dato er feil skrevet inn, eller at det går lang tid mellom neste fødsel. Hvis man sjekker kirkeboken, kan man da være så heldig å finne en fødsel til, eller at de har født et dødfødt barn. For det er slik dette ikonet er tenkt å være til hjelp.

2. Hvordan «permanent» utelate beskjed om noen av problemene under Mulige problem
Hvis du ønsker å forandre på Legacys ferdige innstilte problemstillinger slik at f.eks. Fødsel for tidlig etter ekteskap blir utelatt permanent for enkeltpersoner eller i hele familiefilen din. Dette er ganske enkelt bare man vet hvor man finner det.

3. Hvordan fjerne Mulige problem – ikonet, helt fra ditt visningsbilde (som jeg skriver om under)
Denne er for de som er så lei av dette ikonet eller at du bare ikke trenger det.

Hvordan fjerne Mulige problem– ikonet, helt fra ditt visningsbilde

Denne er for de som er så lei av dette ikonet eller at du ikke vil ha det synlig.

Gå først på menyfliken Valg og så på Skreddersy (eller du kan gå direkte til Skreddersy ved å trykke ned knappene Ctrl og Z – samtidig)

MP Fjerne helt 1

Her velger du først Vis (1), så drar du nedover hele denne Vis-siden – helt til bunden av siden (2). Der kan du fjerne haken (3), for å få fjernet dette Mulige problem -ikonet, fra familiefilen din. Husk å trykke Lagre  (4) til slutt.

MP Fjerne helt 2b

Borte!

Hvis du senere ønsker å få beskjed om mulige feil, så kan du bare hak av igjen, og så vil den bli synlig.

__________________________________________________

Flere tips om Legacy:

Slektsprogrammet Legacy

 

Legacy (slektsprogrammet): Hvordan ordne opp i «Mulige problem» ( ! )

"Mulige problemer" ikon

«Mulige problemer» ikon

Noen irriterer seg grenseløst over dette lille røde ikonet til høyre som popper opp over alt i slektsprogrammet Legacy – Mulige problem – ikonet, mens andre synes det er til stor hjelp, men gjerne skulle ha fjernet noen av de «problemene» som dukker opp – slikt som Fødsel for tidlig etter ekteskap. (Noe som skjer ofte i min familiefil (hvorfor er det et problem? 🙂 )

Jeg har derfor tenkt å vise 3 ting angående dette.

1. Hvordan utføre og dermed fjerne Mulige problem, en etter en manuelt.
Denne er for de som gjerne vil få den hjelpen som dette ikonet kan gi, for eksempel at en dato er feil skrevet inn, eller at det går lang tid mellom neste fødsel. Hvis man sjekker kirkeboken, kan man da være så heldig å finne en fødsel til, eller at de har født et dødfødt barn. For det er slik dette ikonet er tenkt å være til hjelp.

2. Hvordan permanent utelate beskjed om noen av problemene under Mulige problem
Hvis du ønsker å forandre på Legacys ferdige innstilte problemstillinger slik at f.eks. Fødsel for tidlig etter ekteskap blir utelatt «permanent» for enkeltpersoner eller i hele familiefilen din. Dette er ganske enkelt bare man vet hvor man finner det.

3. Hvordan fjerne Mulige problem – ikonet, helt fra ditt visningsbilde
Denne er for de som er så lei av dette ikonet eller at du bare ikke trenger det.

1. Hvordan utføre og dermed fjerne Mulige problem en etter en

Barn født for tidlig i ekteskap
Da jeg trykket på det lille røde ikonet (1) til høyre for min tipptipp-oldemor Anna Søvik sitt navn fikk jeg opp Mulige problem: Barn født for tidlig etter ekteskap. Dette er ikke noe problem, slik jeg ser det og hvis jeg da trykker på Marker som intet problem (2), forsvinner dette «problemet» for denne personen og det røde ikonet ved siden av navnet. Da har du manuelt ordnet opp i denne ene personen.

MP ikke problem

Ukjennelig dødsdato
Jeg har i mange år hatt feil dødsdato på min tippoldefar Clemet (Ja da, han er bestefar til min sagaomsuste grandonkel Klemet). Dette har jeg ikke oppdaget før jeg fikk Mulige problem – ikonet i versjon 8 av Legacy. Dødsdatoen som står her er 31 juni 1898. Det finnes ikke noen 31 juni, og siden juni og juli er så like så har jeg være litt «blind» og ikke sett at det står feil.

MP 1

Da jeg så trykket på det lille røde ikonet ved siden av min tippoldefars navn, står det at dette er et Ukjennelig dødsdato. Ikke bare står dette mulige problemet ved siden av min oldefar navn, men det står også ved siden av alle hans barn.

MP 2

Anna Sophie min oldemor og datter av Clemet. Her står det som Mulige problem: Ukjent dødsdato for far.

Derfor gikk jeg inn å rettet opp dødsdatoen til Clemet som skal være 31. juli 1898.

MP fjernet en fjernet alle

Da forsvant det røde  Mulige problem – ikonet fra min tippoldefar Clemet og i fra alle barna hans. Det røde ikonet som står på sønn nr. 2 er et annet problem.

Ukjennelig hendelsesdato

MP ukent dato 1

Ved siden av sønnen, Johan Daniel,  så viser det røde ikonet Mulige problem: Ukjennelig hendelsesdato. Dette står to ganger fordi det er to forskjellige problemer. Her har jeg i hendelser skrevet under dato: 1875-tellingen (ikke bare 1875). Dette ønsket jeg å ha det slik, men hvis jeg her trykker på Marker som intet problem,  på hver av de to som er listet opp, så ser det ut som de forsvinner, men ikonet står der fremdeles når jeg lukker dette vinduet. Hvis jeg så trykker på det lille røde ikonet står begge problemene der nok en gang.

MP ukent dato 2B

Så for å rette opp på denne manuelle måten, må jeg faktisk inn på personen, i Hendelser og rette opp datoene fra 1875- tellingen til 1875 og 1900-tellingen til 1900. Dette gjør jeg direkte i Liste over mulige problemer, og så trykker på Rediger person på høyre side. Her har jeg kun vist noen av de meldingene som kommer opp ved å trykket på Mulige problem -ikonet, men du kan behandle nesten alle på samme måte.

Neste blogginnlegge skal jeg vise at det allikevel går an at jeg skriver 1875-tellingen i datofeltet uten at jeg får opp Mulige problem– ikonet ved siden av navnet. Neste blogginnlegg som vil omhandle punkt 2:

2. Hvordan «permanent» utelate beskjed om noen problemer
Hvis du ønsker å forandre på Legacys ferdige innstilte problemstillinger slik at f.eks. Fødsel for tidlig etter ekteskap blir utelatt permanent for enkeltpersoner eller i hele familiefilen din. Dette er ganske enkelt bare man vet hvor man finner det.

_________________________________

Flere Legacy tips

Legacy – hvordan forandre datoformatet (f.eks. fra Apr- apr eller 11 apr 1966 – 11.04.1966)

Hjelpemiddel for avskrift av slektsdokumenter. Et Windows-basert program.

Håndskrevne dokumenter

Du har sikkert noen gamle håndskrevne brev, kirkebokmerknader eller andre dokumenter du har tatt bilde av eller skannet inn på din PC, som du gjerne vil skrive av. Ofte så ønsker vi som driver med slektsforskning å bruke disse avskriftene i en familiehistorie vi skriver, i en slektsbok vi holder på med eller for at det skal være mer leservennlig.

Før når jeg har skrevet av fra dokumenter jeg har digitalisert eller tatt bilde av, har jeg delt skjermen i to eller brukt to skjermer. Det tar tid å åpne begge programmene (bildeprogram og Word-program), justere de slik at de passer halve siden, å klikke frem og tilbake, flytte og lagre. Jeg har alltid ønsket meg en lettere måte å gjøre slik avskrift på.

Transcript – Windowsbasert

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

For litt siden kom jeg over et program som heter Transcript. Transcript 2.5 er en Windowsbasert-program som forenkler og forbedrer avskriftsprosessen. Transcript er ikke et OCR-program. Ingen tekst blir konvertert automatisk. Vi må legge inn all ny tekst manuelt, men dett programmet letter jobben. Programmet har en gratis versjon – det er den jeg bruker og holder for mitt bruk – og en PRO-versjon som koster 15 EUR. Det er kun privatpersoner som kan bruke gratis-versjonen.

Jeg har lastet ned programmet og prøvd det. Det er enkelt program som er en blanding av Word-funksjoner og enkle billedredigeringsfunksjoner.

Det er en Jacob Boerema fra Nederland som har lagd programmet. Han skriver selv om Transcript:

Transcript ble til på grunn av min misnøye med å bruke både et redigeringsprogram (som Word) og en bildeviser da jeg skulle transkribere bilder av gamle dokumenter. Jeg måtte alltid måtte bytte mellom editeringsprogrammet og min bildeviser, når jeg trengte å flytte bildet, slik at neste del ville bli synlig.

Jeg tenkte at det skulle bli lettere når alt dette kunne gjøres i ett program. Jeg kunne ikke finne en program som gjorde dette, så jeg bestemte meg for at jeg ville prøve å lage et slikt program selv, og her er resultatet.

Den grunnleggende ideen er veldig enkel. Dele skjermen i to deler. Øvre halvdel av bildet viser dokumentet og i den nedre halvdelen kan du kan redigere teksten. Fra og med versjon 2.4 er det også mulig å vise tekst og bilde ved siden av hverandre, men bare i den betalte versjonen. Størrelsen på disse vinduene kan endres etter ønske.

Fra editeringsdelen kan du flytte den synlige delen av bildet på mange måter ved å bruke snarveier. Du kan også bruke tastene for å flytte til forrige eller neste bilde i samme mappe. Foruten at det er selvsagt mulig å bruke de fleste av de vanlige editeringsfunksjoner som finnes i de vanlige editeringsprogrammene (som Word).

Transcipt har videre mange alternativer og ekstra funksjoner som er designet for å gjøre det enklere for brukeren å transkribere et bilde.

Som standard husker programmet den nøyaktige plasseringen hvor du var siste gang (og flere andre innstillinger) i tekst og bilde, og går tilbake til den posisjonen når du starter programmet.

Transcript har en omfattende hjelpefil. Bruk F1-tasten eller gå til Hjelp-menyen for å se denne hjelpefilen. Det anbefales i det minste å lese de viktigste elementene i denne hjelpefilen før du begynner å bruke programmet.

 Hvordan bruke Transcript

Det beste er å lese hjelpefilen som Jacob Boerema beskriver selv over, men å komme i gang er ganske enkelt.

Du laste ned programmer her. (her kan du også lese mer om programmet og også kjøpe PRO-versjonen hvis du ønsker det.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Når du har lastet ned programmet så kan du åpne den. Da vil det være et stort grått felt hvor bilde av dokumentet skal være og et hvitt felt hvor du skriver inn teksten. Trykk så på File og så på Open imagefile. Da kan du hente bilde av brevet, kirkeboken, eller dokumentet du skal skrive av. så er det bare å begynne å skrive. Du kan juster feltene ved å la mustasten gå inntil feltet mellom bilde og teksten. Når mustasten forandrer seg fra pil til et annet bilde så trykk mustasten ned og dra til den størrelsen du ønsker på feltet.

Her holder jeg på skrive av et dokument  hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Her holder jeg på skrive av et dokument hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Jeg virkelige liker dette programmet, særlig det at dokumentet ligger over der jeg skal skrive. Dette er et program jeg vil fortsette og bruke.

___________________________________________________

Flere gode tips:

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

 

 

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre

evidence-magnifying-glass-vector«Jeg har ikke mislyktes. Jeg har nettopp funnet 10 000 måter som ikke fungerer.»  Thomas Edison

Jeg skulle ønske jeg var like tålmodig som Edison når jeg leter etter slekten. Vi har vel alle opplevd at slektsgranskingen vår har stoppet opp ved en eller flere personer. Noen ganger går det kort tid før vi greier å finne ut av det, andre ganger flere år. Det finnes dessverre også ting vi ikke finner ut av.

Allikevel så kan det finnes måter eller hjelp til å nøste opp det man leter etter. Nedenfor har jeg listet opp en delt tips som det kan lønne seg å prøve hvis ting stopper opp. Hvis du har noen gode tips som ikke står på listen, så legg gjerne igjen en kommentar og så legger jeg det inn også.

14 tips til hva du kan gjøre hvis slektsgranskingen din stopper opp

1. Ikke gi opp hvis slektsgranskingen din stopper opp. Se på det fra en annen vinkel. Ikke bare gå ut i fra at hvis du ikke finner det du leter etter på en nettside eller i en kilde, at det ikke finnes. Ikke alt er indeksert eller digitalisert ennå.

2. Ikke ta kun en kilde for gitt. Kontroller alt med minst to separate kilder for hver opplysning.

3. Se utover og videre i det du nå søker etter. Hvis du finner en oppføring i en kirkebok, let i et par sider på hver side av din forfar(mor) og se videre for å se om det er noen søsken eller andre slektninger som er oppført der også. Når du ser på folketellinger, let i andre hus i samme gate fordi da kan du finne andre slektninger som bor i nærheten. Dette kan være en nyttig teknikk for å bidra til å finne noe som løsner din gransking.

4. Hvis det gjentatte ganger stopper opp på samme person så slutt å forske på ham/henne. Ikke for alltid, men for en liten stund.  Gå videre til en annen slektning og kom tilbake på et senere tidspunkt. Noen ganger kommer du inn i et spor som er vanskelig å komme seg ut av, og du vil gjøre det samme søket om og om igjen. Gi det litt tid slik at du kan nærme deg søket med et friskt sinn. Vend tilbake med jevne mellomrom til disse personene som stopper opp. Kanskje flere dokumenter har blitt transkribert / indeksert, og som vil avsløre din stamfar, eller kanskje du vil se en ny måte å søke etter dem.

5. Tiden er en venn og særlig i slektsforskning hvor nye databaser og samlinger hele tiden blir lagt ut digitalt. Ancestry.com legger bl.a. ut 2 mill opptegnelser hver dag.  Om du ikke finner noe i dag – noter søket i slektsprogrammet som «gjøremål» og prøv igjen senere. Både i Familysearch, Ancestry og ikke minst digitalarkivet legger stadig ut nye kirkebøker og annet søkbart.

6. Lag en tidslinje som viser HVER dokumentert hendelse i din forfaders/moder liv Inkluder skolegang, kriger, folketellinger, fødsler-ekteskap-dødsfall av slektninger, utvandring, alt! Deretter arbeide du for å fylle ut feltene som mangler. Forhåpentligvis så finner du noe som kan hjelper deg videre. Her er en oppskrift på en enkel tidslinje: Hvordan lage en tidslinje.

7. Finn den ukjentes barn. Grundig granskning av hvert av barna kan gi den nye hint om foreldrene.

8. Prøv å søke etter andre slektninger av den du leter etter, og let etter dokumenter i den generelle nærheten, for å prøve å få et glimt av din forfader/moder. Se etter fødsel- / dåpsregistreringer av et søsken eller søskenbarn og deretter søk i kirkeboken eller fødselsregister  i sider  før og etter denne personen. Prøv å se på nærliggende prestegjeld, selv om du kjenner byen din stamfar ble født i  (i ett tilfelle jeg vet om, ble familiens kirken ombygget slik dåp og begravelser fant sted i en nabokommune). Se på din slektsforskning fra en annen vinkel med et friskt sinn og det kan hende du har litt flaks.

9. Har du riktig person? Flere personer kan ha samme navn på samme gård som kan består av flere gårdsbruk. Jeg hadde en slikt tilfelle hvor jeg forsket bakover på feil Ola Hansen, fordi bygdebokforfatteren hadde blandet barna i to familier. Sjekk alltid kilde nr. 2. (Da jeg gjorde det, fant jeg «min» Ola Hansen), eller ta ett til flere steg bakover for å komme inn på riktig linje.

10. Kommune- og prestegjelds-grenser endres over tid. Sørg for at du har riktig kommune/prestegjeld for den riktige tiden den aktuelle perioden. Jeg har skrevet mer om hvilke hjelpemidler som finnes tilgjengelig her: Hvordan finne riktig herred (kommune), prestegjeld, sogn fra 1801- 1900

11. Prøv et søk i landsdekkende slektsdatabaser. Noen gange flyttet familier rundt og opphold seg eller reist fra et sted til et annet. Søk i alle søkbare kilder på Digitalarkivet, eller på de landsdekkende databasene i FamilySearch. Dette har hjulpet meg flere ganger. Det kan du lese om å få eksempler på her: FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt (FamilySearch har også landsdekkende databaser i fra flere land.)

12. Prøv med DNA og slektsforskning. Nå har ikke jeg satt meg så veldig inn i dette emnet men det finnes nå autosomale tester som tester hundretusener av punkter på de 22 andre kromosomparene, for å finne felles gen-sekvenser med slektninger innenfor fem-ti generasjoners perspektiv. Spennende! Les mer på DIS-Norge her:10 tips om DNA og slektsforskning

13. La en annen slektsforsker ta en titt på alle dine data og se hva de synes. De kan hende de ser noe du ikke ser eller har noen forslag til deg. Jeg liker å spørre noen som har absolutt ingen kunnskap om denne spesielle familien i det hele tatt, slik at de kan være helt objektiv.

14. Spør om hjelp. Slektsforskningsmiljøet er fullt av folk på alle ferdighetsnivåer og kompetanseområder, hvorav de fleste ønsker å hjelpe andre. Det finnes ingen dumme spørsmål; vi alle startet som nybegynnere. Det finnes ingen riktig måte å spørre. Legg inn en spørring på Facebook-grupper eller still et spørsmål  på et slektsforskerforum (Digitalarkivet eller DIS Norge – sitt forum), ofte har historielag, lokale DIS-lag eller Mormonerkirkens slektshistoriske senter, ressurser som kan hjelpe deg.

Puslespill - manglende bit

Håper du fant noe som kunne være til hjelp i denne listen. Lykke til videre i din søken etter dine forfedre og deres historie. La oss være mer som Thomas Edison, å forstå at letingen vår ikke er forgjeves når vi ikke finner noe, bare et resultat som kan tas med i videre forskning. Husk at tiden er en venn.

_______________________________________________________________

Flere nyttig slektsforskertips:

15 måter å finne informasjon om forfedres død

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

 

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Ikke glem å skrive din egen historie. Tross alt er det du som kjenner din egen livshistorie bedre enn noen andre.

Da jeg var en 16-17 år begynte jeg på min livshistorie (av mitt lange liv:-)). Jeg ser jo i ettertid at jeg manglet perspektiv og modning på det som skjedde i min barndom. Allikevel er det er artig å lese min håndskrevne historie, fordi alt var nært og litt barnlig skrevet. Jeg fikk også samlet en hel del bilder og dokumenter som ble satt inn i livshistorien. Jeg fløy også rundt å tok bilder av skole og hus som jeg vokste opp i.  Diplomer fra ting jeg var med på samt diverse annet, samlet jeg også. Derfor er jeg glad for at jeg allikevel satte meg ned å skrev da når jeg var så ung.

Fra min "Livshistoriebok"

Fra min «Livshistoriebok»

Sist sommeren dro vi til min manns barndomstrakter og tok bilder av hans skoler og barndomshjem. Det kan du lese om her: Har du tatt bilde av skolen du gikk på som barn eller huset du bodde i ?

Jeg hadde et ark med spørsmål (fikk det i en klasse i kirken min som ung) som jeg brukte da jeg startet på min livshistorie. Dette arket har jeg fremdeles (er en racer på å arkivere ting), og jeg tenkte jeg skulle dele disse spørsmålene med dere. Nederst kan disse spørsmålene lastes ned.

31 spørsmål til hjelp for å skrive din familiehistorie

1. Hvor ble jeg født

2. Omstendighetene slik de er blitt fortalt meg da jeg ble født

3. Foreldre, brødre og søstre

4. Helsomstendighetene, sykdom og ulykker

5. Lek og lekekamerater

6. Religiøse omstendigheter i hjemmet

7. Økonomiske omstendigheter i hjemmet

8. Tradisjoner i hjemmet for høytider, fødselsdager, bryllup og begravelser

9. Skole, lærere og skolekamerater

10. Mine plikter i hjemmet, og arbeidsomstendighetene

11. Kirke, søndagsskole, barne- og ungdomsforeninger o.l.

12. Min ungdom, mine kamerater og venner

13. Sport og idrett jeg tok del i

14. Da jeg møtte min tilkommende og vårt ekteskap/samboerforhold

15. Min hustru eller mann

16. Mine barn, deres forskjellige karakterer

17. Opplevelser sammen med barna

18. Hjem jeg flyttet fra og til

19. Tragedier og komedier

20. Økonomiske problemer

21. Min aktivitet i politikk

22. Religion i hjemmet vårt

23. Bøker jeg leste, og hvilket inntrykk de gjorde

24. Mine hobbyer, sang, dans og sport

25. Reiser jeg gjorde

26. Barna og deres problemer

27. Stillinger og verv jeg hadde

28. Mine nuværende omstendigheter

29. Mine håp for fremtiden

30. Husk å bare skrive det som er sant. Fortell så enkelt som mulig. Husk at hva du skriver skal leses etter deg.

31. Legg ved dine beste bilder, dine dokumenter og dine kjæreste minner som skal følge med livshistorien din.

Last ned listen

Trykk på «download»-knappen nedenfor og du vil kunne laste ned alle spørsmålene i en PDF-fil.

Download_knapp

Har du lyst til å starte med slektsgransking ? – 6 linker til nyttige tips

Hva passer vel bedre enn å begynne det nye året med noen nyttige linker for deg som er nybegynner i slektsforskning eller ønsker å starte med slektsforskning. Kanskje dette er et mål du har satt deg for året? Uansett så er det flere som har samlet mye nyttig informasjon til deg som ønsker å starte med slektsgransking eller for deg som allerede har litt informasjon om familien.Nybegynner slektstre

 

Norsk Slektshistorisk Forening

Førstehjelp for slektsforskere

DIS-NORGE, Slekt og Data

Ti tips for slektsforsking på internett

Arkivverket

Starte med slektsgransking

Slekt.no

Er du nybegynner?

Barnas Hjerter til Fedrene

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

NRK.NO

Kom i gang med slektsforskning

 

Vrien formor – Hvem er hennes mor og hvor er hennes fødsel nedtegnet?

Kan noen hjelpe?

Min korvennine Birgitte har en vrien formor, som hun har forbausende mye opplysninger om, samt at hun vet hvem som er far til denne formor. Men hvem er mor og hvor er fødselen/dåpen notert. Her er det nok mange  som allerede har prøvd å forske frem dette, men kanskje ny informasjon er blitt tilgjengelig, og kanskje finnes det der ute en dyktig slektsforsker som greier å finne svaret? Jeg har i alle fall lyst til å hjelpe min korvenninne ved å legge ut dette på bloggen min

Illustrasjonsfoto - Maleri av Boilly, Louis Leopold (1761-1845)

Illustrasjonsfoto – Maleri av Boilly, Louis Leopold (1761-1845)

Nedenfor er det Brigitte skrev til meg da hun ønsket å få hjelp til å finne sin vriene formor. Det i rødt, er tilleggsopplysninger jeg har funnet.

Hellene Sofie Johanne Laurentia Rist (ca 1794-1844)

Her er litt informasjon om min slektsnøtt, tipp-tipp-tipp (tror jeg det blir)-oldemor Hellene Sofie Johanne Laurentia Rist.

Jeg vet en del om henne, men mangler en nokså vital bit: Moren hennes. Så nå får du en blanding av ting jeg VET, en del jeg TROR – og så noen teorier innimellom. Godt sauset sammen, men jeg skal forsøke å gjøre det klarest mulig.

Hellenes konfirmasjon
En av de tingene jeg vet, er at første gang jeg finner henne i kirkebøkene, er ved konfirmasjonen. Akkurat nå finner jeg ikke kirkebokshenvisningen (den fant jeg for så mange år siden at jeg ennå ikke hadde lært meg å være nøyaktig med kildenoteringen…), men hun ble konfirmert i Akershus slottskirke en gang rundt 1810, og da bodde hun hos Marcus Gjøe Rosencrantz, (en sentral mann i 1814 og årene etterpå, for øvrig). Ingen foreldre registrert i kirkeboka ved konfirmasjonen, men hun er registrert med Rist som etternavn.  I ministerialboken for Akershus slottsmenigheten i Garnisjonsmenigheten 1777-1809, konfirmerende år 1809, 1. oktober, s. 231, piger nr.7 står det som du sa at Helene Rist ble konfirmert 15 år gammel. Det står noe etter navnet hennes – sannsynligvis et bosted, men jeg greier ikke å tyde det. «Frøken Karen Rosenkrantz datter til Marcus Giøe Rosenkrantz er den som står først som konfirmant i det samme kullet 16 år gammel.

Hellenes vielse
At hun bor hos Rosencrantz tror jeg er viktig, for neste gang hun dukker opp, er når hun blir gift med Wilhelm Engel Bredal. Det skjer i Fredrikshald/Halden 13. mars 1818. Han er født i Tromsø 5. mars 1795, men vokser opp i Skjeberg der faren Hans Georg Bredahl har gjestgiveri. Og Marcus Gjøe Rosencrantz er gift med Maren Juel som eier Hafslund hovedgård ikke langt fra gjestgiveriet – så de har nok truffet hverandre på Hafslund eller i nærheten der. Det betyr at Hellene hørte til i «husstanden» hos familien Juel/Rosencrantz, har bodd sammen med dem i Christiania og er flyttet med til Hafslund. Og jeg TROR hun var tjenestejente – men kanskje ikke en helt alminnelig en. Jeg tror ikke at Hellene var tjenestjente for hun blir kalt «Jomfru» i klokkerbok for Halden under vielse 1808 – ikke «pige» som vanlige jenter ble kalt. Hellene og Wilhelm ble også viet i huset og ikke i kirken. En annen jomfru samme side i kirken ble også viet i huset – det ble ikke de som ble kalt pige.

Far til Hellene Sofie – Johannes Laurentius Rist

For årsaken til at hun og Wilhelm blir viet i Fredrikshald, er at der bor faren hennes – Johannes Laurentius Rist. Og hans far, Jonas Rist, kjenner godt familien Juel/Rosencrantz – de har nemlig også et hus i Halden, i alle fall har de hatt det omtrent i den perioden da Hellene blir født eller rett etterpå. Jonas Rist var en meget aktet mann i Fredrikshald, godt plassert i det bedre borgerskap på alle vis. Han var sikkert ikke særlig fornøyd over at sønnen ble far til et uekte barn, men han var helt sikkert kar om å få plassert barnet hos en skikkelig familie – familien Juel/Rosencrantz. Om det da ikke ganske enkelt var slik at det var der moren hørte hjemme?

For magefølelsen sier meg at moren var tjenestejente. Johannes Laurentius er født 15. mars 1776. Det opplyses bl.a på FamilySearch (men jeg har aldri klart å finne dokumentasjon for påstanden) at Hellene Sofie Johanne Laurentia ble født i Halden 4. mars 1795. I så fall var Johannes Laurentius ennå ikke fylt 19 da hun ble født, og han har nok rotet seg bort i et kvinnemenneske faren hans syntes han burde holde seg unna. I alle fall sendes han til Helsingør i en periode på noen år, og så vidt jeg husker skjer det omtrent samtidig med perioden da det altså er grunn til å tro at datteren er i ankomst.

At moren var tjenestejente hos Juel/Rosencrantz er altså en av teoriene. En annen at hun kan ha vært tjenestejente hos Hans Holst de Kløcker, for den unge Johannes Laurentius fikk undervisning hos de Kløcker, som så vidt jeg husker var byfogd i Fredrikshald. Han og familien hans flyttet senere til en eller annen sørlandsby – Risør, kanskje? Det er alt for mye jeg ikke har notert, ser jeg.

Hvor er dåpen til Hellene Sofie nedtegnet?

Om Hellene Sofie Johanne Laurentia fikk navnet Rist helt fra fødselen, vet jeg ikke. Det er ett av de svarte hullene, for noen fødsel/dåp har jeg altså ikke funnet, og jeg har heller ikke klart å finne henne ved folketellingen i 1801. Jeg har lett på de fleste navnekombinasjoner, inkludert noen forsøk på å finne en eller annen «Hellene Sofie» blant antatte formødre, for med det navnet hun har gått rundt med – med de to siste helt åpenbart en oppkalling etter faren – regner jeg med at de to første er en mormor eller noe slikt. Men det er altså BARE en teori. Og ett problem er at mange av kirkebøkene fra Haldensområdet gikk med i kirkebranner, så om hun faktisk ble født i haldensområdet, kan det være det ikke finnes noen kirkeboksinnføring lenger.

Hellene Sofie i Moss og Rygge

Hellene Sofie  og Wilhelm flyttet til Moss nokså kort tid etter at de ble gift. Wilhelm var blikkenslager og etter hvert brennerieier nede i Kongens gate, de bodde på Klommesten og fikk 6 barn. Etter noen år i Moss kjøpte de en av Løken-gårdene i Rygge, og Hellene Sofie osv. døde der 10. august 1844 og ble begravet i Rygge kirke den 16. august.

Wilhelm var Rygges første ordfører, og siden du bor i nærheten av Bredalbakken… den er oppkalt etter sønnen Peter Elieson Bredal. Datteren Wilhelmine er min formor, hun ble gift med maltkontrollør Niels Andreas Nielsen fra Arendal – jeg regner med at han kom til Moss for å få jobb på brenneriet, og så var det gjort. De fikk 8 barn, derav min tippoldemor Anna Wilhelmine Kristine, hun giftet seg med halvfetteren sin fra Arendal og flyttet dit. Og der ble min oldemor Wilhelmine født. Hun var vaskeekte arendalitt til sin død, selv om hun flyttet til Østlandet allerede i 1909, og jeg ante ikke at hennes og mine forfedre kom fra Østfold/Moss/Rygge før jeg begynte med slektsforskning i 2006.

Bok om slekten Rist

Ett eller annet sted har jeg kopi av noen dokumenter som ligger i Halden museum, og som har noe med henne å gjøre. Det er blant annet brev fra en som en gang i tiden skrev en bok om slekten Rist – han rev seg nok like mye i håret over denne damen som det jeg har gjort. Han døde før boka var ferdig, uten å ha funnet moren hennes, og de som overtok utgivelsen gjorde ikke så mye mer for å finne henne, de skrev bare at Johannes Laurentsius hadde et uekte barn fra før han ble gift med Anna Margrethe Berthelsen, som han fikk 5 barn med mellom 1810 og 1824. Støter du noen gang på en Rist-Christensen, så stammer de fra disse to. Det finnes en del av dem rundt Moss.

OK, da har du utgangspunktet.

Birgitte

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Jeg har i min slektsforskning kommet over personer som er vanskelig å finne opphavet til. De lever mellom folketellinger eller før 1800 tellingen og kommer fra, eller har flyttet til et annet sted/kommune i Norge. Når jeg ikke vet hvor, så er det som å lete i «nålen i høystakken». Alternativet har vært grundig søking i nabokommuners kirkebøker eller bygdebøker, flaks og andres forskning (f.eks på DIS).

I det siste så er det FamilySerach som har hjulpet meg å finne flere av de jeg står fast på fordi de har flyttet eller kommer fra et annet sted i Norge.

Tilfelle 1.

Her forsket jeg på en slekt i Stavanger og Egersund området, og finner under en vielse at en mann, Carl Christian Nilsen er født i Asker. Året er 1854

Vielse Carl Christian Nielsen f 1831 Arpn Aan

I kirkeboken for Asker finner jeg hans dåp i 1831 og navnet på begge hans foreldre:

Fødsel Carl Christian Nielsen i Asker Aansen

Men så stopper det helt opp. Jeg finner kun dette barnet av disse foreldrene, men jeg finner et dødfødt barn i 1829 også i Asker.

Hvor ble de av? Hvor kom de i fra? 
Jeg prøvde flere muligheter men kom ingen vei. Så da tenkte jeg at jeg kan jo prøve FamilySearch også.

1 FS

Etter å ha logget meg inn trykket jeg på «Search» på forsiden og fikk opp dette bildet:

2 FS

 Her fylte jeg ut foreldrenes navn slik jeg fant de i krikeboken over. Siden det var vielsen jeg var ute etter så trykket jeg på «Marriage». Jeg visste ikke hvor i Norge jeg kunne finne de så jeg skrev bare Norge og satte datoen fra 1820-1830. Siden den dødfødte og Carl Christian ble født henholdsvis 1829 og 1931.

Family Search reslutat

Og jammen fant jeg ikke vielsen dere. Øverst står dåpen til Carl Christian og så kommer vielsen til foreldrene. Mor navn har en litt annen skrivemåte her. Jeg sjekket kirkeboken og fant ut at de ble viet i Akreshus slottskirke. Dermed løsnet min videre forskning og jeg fant mange flere generasjoner bakover samt mer interessant informasjon.

Tilfelle 2.

Her om dagen (9 januar 2014) lagde jeg et blogginnlegg om Hva er min forfedre – poengsum? og fant ut ved å lage en oversikt, at jeg hadde noen steder som det var noen år siden jeg sjekket sist. Dvs. at jeg hadde trodd at jeg ikke kom videre her.

I 8. generasjon hadde jeg en Knut Fredriksen som angivelig skulle være født i Meldal  ca. 1727. Han bodde i Møre og Romsdal i min forskning. Jeg hadde sjekket bygdeboken og ikke funnet noe, samt at kirkeboken ute på nettet ikke hadde noen opptegnelse rund det året. Så for noen år siden hadde det stoppet opp.

Så igjen gikk jeg inn på Family Search på samme måte som over. Jeg satte det litt åpent, men begrenset søket til Sør-Trøndelag som Melbu ligger i.

FS 1 Knut Fredriksen

 

Da kom dette resultatet opp:

Knut fredriks n MeldalRindal FS resultat

Nr. 2 her var interessant fordi mors navn var Gunnild og Knuts Fredriksens første datter het Gunhild. Vi vet at som oftest ble de første barna kalt opp etter besteforeldrene. I FamilySearch (se bildet over), sto det ikke fornavn på dette barnet, men jeg ville sjekke dette mer ut. Det viste seg at Grindal er en gård i Rennebu som hørte under prestegjeldet Melbu på denne tiden. Jeg fant min Knut Fredriksen og at konen hans kom fra et annet sted enn jeg før har trodd. Så jeg fikk faktisk noen generasjoner til og en del mer informasjon igjen.

Jeg som hadde stått helt fast i flere år. Yippi.

Tilfelle 3

For ca. en uke – 10 dager siden fikk jeg en kommentar i bloggen min, og jeg ønsket derfor å hjelpe denne leseren. Dette var informasjonen jeg hadde:

«Torina Toersdatter. Hun er som voksen i Nord-Trøndelag, men det oppgis bare at hun er fra Nordland. Hun er gift med Paul Larsen,
og deres første barn er Kirsti, født ca. 1808 – ukjent fødested i Nordland. Torina Toersdtr er en ugift tjenestepike på Strømsnes i Lødingen under folketellingen i 1801.»

Han hadde lett i Lødingen men ikke funnet fødselen til Kirsti. Etter nå ha hatt litt suksess med å lete i FamilySearch etter forfedre som sannsynligvis er født andre steder i Norge enn der de bor, tenkte jeg at jeg skulle prøve denne gangen også.

Jeg søkte på samme måte, men denne denne gangen trykket jeg på «Parents» og skrev inn navnet deres. Jeg skrev  «Torsdatter» istedenfor «Toersdatter».

Kirsti Paulsdatter FS 1

Her er reslutatet jeg fikk. Etter å ha gransket kirkeboken viste det seg at dette var den Kirsti jeg søkte etter. Det viste seg videre at foreldrene hørt fremdeles til Lødingen sokn, men at denne kirken lå nærmere der de bodde. I et helt annet prestegjeld.

Kirsti Paulsdatter FS Resultat

 

Prøv FamilySerach når du står fast og ikke finner personer fordi de er født eller har flyttet til et annet sted. Jeg finner jo selvsagt ikke alle som har flyttet i min slekt her, men eksemplene ovenfor viser noe av det FamilSearch har hjulpet meg med. Kanskje det kan hjelpe deg også?