Tag Archive | hjelpemiddel

Hjelpemiddel for avskrift av slektsdokumenter. Et Windows-basert program.

Håndskrevne dokumenter

Du har sikkert noen gamle håndskrevne brev, kirkebokmerknader eller andre dokumenter du har tatt bilde av eller skannet inn på din PC, som du gjerne vil skrive av. Ofte så ønsker vi som driver med slektsforskning å bruke disse avskriftene i en familiehistorie vi skriver, i en slektsbok vi holder på med eller for at det skal være mer leservennlig.

Før når jeg har skrevet av fra dokumenter jeg har digitalisert eller tatt bilde av, har jeg delt skjermen i to eller brukt to skjermer. Det tar tid å åpne begge programmene (bildeprogram og Word-program), justere de slik at de passer halve siden, å klikke frem og tilbake, flytte og lagre. Jeg har alltid ønsket meg en lettere måte å gjøre slik avskrift på.

Transcript – Windowsbasert

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

For litt siden kom jeg over et program som heter Transcript. Transcript 2.5 er en Windowsbasert-program som forenkler og forbedrer avskriftsprosessen. Transcript er ikke et OCR-program. Ingen tekst blir konvertert automatisk. Vi må legge inn all ny tekst manuelt, men dett programmet letter jobben. Programmet har en gratis versjon – det er den jeg bruker og holder for mitt bruk – og en PRO-versjon som koster 15 EUR. Det er kun privatpersoner som kan bruke gratis-versjonen.

Jeg har lastet ned programmet og prøvd det. Det er enkelt program som er en blanding av Word-funksjoner og enkle billedredigeringsfunksjoner.

Det er en Jacob Boerema fra Nederland som har lagd programmet. Han skriver selv om Transcript:

Transcript ble til på grunn av min misnøye med å bruke både et redigeringsprogram (som Word) og en bildeviser da jeg skulle transkribere bilder av gamle dokumenter. Jeg måtte alltid måtte bytte mellom editeringsprogrammet og min bildeviser, når jeg trengte å flytte bildet, slik at neste del ville bli synlig.

Jeg tenkte at det skulle bli lettere når alt dette kunne gjøres i ett program. Jeg kunne ikke finne en program som gjorde dette, så jeg bestemte meg for at jeg ville prøve å lage et slikt program selv, og her er resultatet.

Den grunnleggende ideen er veldig enkel. Dele skjermen i to deler. Øvre halvdel av bildet viser dokumentet og i den nedre halvdelen kan du kan redigere teksten. Fra og med versjon 2.4 er det også mulig å vise tekst og bilde ved siden av hverandre, men bare i den betalte versjonen. Størrelsen på disse vinduene kan endres etter ønske.

Fra editeringsdelen kan du flytte den synlige delen av bildet på mange måter ved å bruke snarveier. Du kan også bruke tastene for å flytte til forrige eller neste bilde i samme mappe. Foruten at det er selvsagt mulig å bruke de fleste av de vanlige editeringsfunksjoner som finnes i de vanlige editeringsprogrammene (som Word).

Transcipt har videre mange alternativer og ekstra funksjoner som er designet for å gjøre det enklere for brukeren å transkribere et bilde.

Som standard husker programmet den nøyaktige plasseringen hvor du var siste gang (og flere andre innstillinger) i tekst og bilde, og går tilbake til den posisjonen når du starter programmet.

Transcript har en omfattende hjelpefil. Bruk F1-tasten eller gå til Hjelp-menyen for å se denne hjelpefilen. Det anbefales i det minste å lese de viktigste elementene i denne hjelpefilen før du begynner å bruke programmet.

 Hvordan bruke Transcript

Det beste er å lese hjelpefilen som Jacob Boerema beskriver selv over, men å komme i gang er ganske enkelt.

Du laste ned programmer her. (her kan du også lese mer om programmet og også kjøpe PRO-versjonen hvis du ønsker det.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Når du har lastet ned programmet så kan du åpne den. Da vil det være et stort grått felt hvor bilde av dokumentet skal være og et hvitt felt hvor du skriver inn teksten. Trykk så på File og så på Open imagefile. Da kan du hente bilde av brevet, kirkeboken, eller dokumentet du skal skrive av. så er det bare å begynne å skrive. Du kan juster feltene ved å la mustasten gå inntil feltet mellom bilde og teksten. Når mustasten forandrer seg fra pil til et annet bilde så trykk mustasten ned og dra til den størrelsen du ønsker på feltet.

Her holder jeg på skrive av et dokument  hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Her holder jeg på skrive av et dokument hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Jeg virkelige liker dette programmet, særlig det at dokumentet ligger over der jeg skal skrive. Dette er et program jeg vil fortsette og bruke.

___________________________________________________

Flere gode tips:

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

 

 

FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt

Jeg har i min slektsforskning kommet over personer som er vanskelig å finne opphavet til. De lever mellom folketellinger eller før 1800 tellingen og kommer fra, eller har flyttet til et annet sted/kommune i Norge. Når jeg ikke vet hvor, så er det som å lete i «nålen i høystakken». Alternativet har vært grundig søking i nabokommuners kirkebøker eller bygdebøker, flaks og andres forskning (f.eks på DIS).

I det siste så er det FamilySerach som har hjulpet meg å finne flere av de jeg står fast på fordi de har flyttet eller kommer fra et annet sted i Norge.

Tilfelle 1.

Her forsket jeg på en slekt i Stavanger og Egersund området, og finner under en vielse at en mann, Carl Christian Nilsen er født i Asker. Året er 1854

Vielse Carl Christian Nielsen f 1831 Arpn Aan

I kirkeboken for Asker finner jeg hans dåp i 1831 og navnet på begge hans foreldre:

Fødsel Carl Christian Nielsen i Asker Aansen

Men så stopper det helt opp. Jeg finner kun dette barnet av disse foreldrene, men jeg finner et dødfødt barn i 1829 også i Asker.

Hvor ble de av? Hvor kom de i fra? 
Jeg prøvde flere muligheter men kom ingen vei. Så da tenkte jeg at jeg kan jo prøve FamilySearch også.

1 FS

Etter å ha logget meg inn trykket jeg på «Search» på forsiden og fikk opp dette bildet:

2 FS

 Her fylte jeg ut foreldrenes navn slik jeg fant de i krikeboken over. Siden det var vielsen jeg var ute etter så trykket jeg på «Marriage». Jeg visste ikke hvor i Norge jeg kunne finne de så jeg skrev bare Norge og satte datoen fra 1820-1830. Siden den dødfødte og Carl Christian ble født henholdsvis 1829 og 1931.

Family Search reslutat

Og jammen fant jeg ikke vielsen dere. Øverst står dåpen til Carl Christian og så kommer vielsen til foreldrene. Mor navn har en litt annen skrivemåte her. Jeg sjekket kirkeboken og fant ut at de ble viet i Akreshus slottskirke. Dermed løsnet min videre forskning og jeg fant mange flere generasjoner bakover samt mer interessant informasjon.

Tilfelle 2.

Her om dagen (9 januar 2014) lagde jeg et blogginnlegg om Hva er min forfedre – poengsum? og fant ut ved å lage en oversikt, at jeg hadde noen steder som det var noen år siden jeg sjekket sist. Dvs. at jeg hadde trodd at jeg ikke kom videre her.

I 8. generasjon hadde jeg en Knut Fredriksen som angivelig skulle være født i Meldal  ca. 1727. Han bodde i Møre og Romsdal i min forskning. Jeg hadde sjekket bygdeboken og ikke funnet noe, samt at kirkeboken ute på nettet ikke hadde noen opptegnelse rund det året. Så for noen år siden hadde det stoppet opp.

Så igjen gikk jeg inn på Family Search på samme måte som over. Jeg satte det litt åpent, men begrenset søket til Sør-Trøndelag som Melbu ligger i.

FS 1 Knut Fredriksen

 

Da kom dette resultatet opp:

Knut fredriks n MeldalRindal FS resultat

Nr. 2 her var interessant fordi mors navn var Gunnild og Knuts Fredriksens første datter het Gunhild. Vi vet at som oftest ble de første barna kalt opp etter besteforeldrene. I FamilySearch (se bildet over), sto det ikke fornavn på dette barnet, men jeg ville sjekke dette mer ut. Det viste seg at Grindal er en gård i Rennebu som hørte under prestegjeldet Melbu på denne tiden. Jeg fant min Knut Fredriksen og at konen hans kom fra et annet sted enn jeg før har trodd. Så jeg fikk faktisk noen generasjoner til og en del mer informasjon igjen.

Jeg som hadde stått helt fast i flere år. Yippi.

Tilfelle 3

For ca. en uke – 10 dager siden fikk jeg en kommentar i bloggen min, og jeg ønsket derfor å hjelpe denne leseren. Dette var informasjonen jeg hadde:

«Torina Toersdatter. Hun er som voksen i Nord-Trøndelag, men det oppgis bare at hun er fra Nordland. Hun er gift med Paul Larsen,
og deres første barn er Kirsti, født ca. 1808 – ukjent fødested i Nordland. Torina Toersdtr er en ugift tjenestepike på Strømsnes i Lødingen under folketellingen i 1801.»

Han hadde lett i Lødingen men ikke funnet fødselen til Kirsti. Etter nå ha hatt litt suksess med å lete i FamilySearch etter forfedre som sannsynligvis er født andre steder i Norge enn der de bor, tenkte jeg at jeg skulle prøve denne gangen også.

Jeg søkte på samme måte, men denne denne gangen trykket jeg på «Parents» og skrev inn navnet deres. Jeg skrev  «Torsdatter» istedenfor «Toersdatter».

Kirsti Paulsdatter FS 1

Her er reslutatet jeg fikk. Etter å ha gransket kirkeboken viste det seg at dette var den Kirsti jeg søkte etter. Det viste seg videre at foreldrene hørt fremdeles til Lødingen sokn, men at denne kirken lå nærmere der de bodde. I et helt annet prestegjeld.

Kirsti Paulsdatter FS Resultat

 

Prøv FamilySerach når du står fast og ikke finner personer fordi de er født eller har flyttet til et annet sted. Jeg finner jo selvsagt ikke alle som har flyttet i min slekt her, men eksemplene ovenfor viser noe av det FamilSearch har hjulpet meg med. Kanskje det kan hjelpe deg også?

 

Håndskanner – nyttig «verktøy» i slektsforskning

Jeg kommer ofte over dokumenter, avsnitt i bøker, artikler i aviser, blader o.l når jeg driver med slektsforskning som jeg gjerne skulle hatt en kopi av. Med håndskanneren har du et verktøy til skanning som du alltid kan ha med deg når du vil skanne en tekst eller bilde. Den krever ingen installasjon og du kan bruke den med hvilken som helst datamaskin.

Det går også an å ta bilder av en tekst eller bilde med fotokamera, men min erfaring er at det ikke blir noe bra. Derfor ønsker jeg meg en håndskanner.

Her er tips til forkjellige håndskannere:

banner_haandskanner_01 950 eksmv

Media-Tech håndskanner. Trådløs, bærbar og på størrelse med et penal. Pris 940,- (eks mva). Skanner et område på 216 mm (A4) i i høy oppløsning opp til 600 dpi. Scanner til JPEG fil.  Krever ingen installasjon; du kan bruke den med en hvilken som helst datamaskin.

420 kr

Savos håndskanner. Pris 420,- Skanner et område på 21,6cm bredde og 127cm lengde i høy oppløsning opp til 600 dpi . Bilder og tekst blir lagret som JPEG-filer.
Det finnes en dyrere versjon av denne som har oppløsning opp til 900 dpi, Bilder og tekst blir lagret som JPEG-filer og PDF. Pris. 649,-

Drømmeskanneren for tekst er denne. IRISPen

header-irispen6-part1

Dra pennen over papiret og IRISPen Setter teksten direkte inn i dine dokumenter. Både på Windows og Mac. Teksten er redigerbar. Hastigheten er opp til 10 cm/sekund. Det er opp til 30 ganger så raskt som å skrive inn teksten manuelt. Gjenkjenningen skjer automatisk og selvfølgelig på norsk samt 56 andre språk.

IRISPen Express – enklere type men kan scanne til Word, Ecxell eller Outlook. Pris. 729.
IRISPen Executive . Pris – fant ikke prisen på denne.

Trykk på linken og du kan du lese om de forkjellige skannerene til IRIS – både bok og tekstskanner. IRIS

Det finnes andre håndholdte skannere også. Det er bar eå søke eyyer «Håndskannere»på nettet.