Det var fascinerende, rørende og veldig interessant å høre Mona Levin fortelle om sin familiebakgrunn. Jeg ble nesten litt glad i dette mennesket og hennes familie selv om jeg ikke kjenner dem. Historiene hennes var eventyrlige og dramatiske.

I desember (2015) hadde DIS-Østfold, som jeg er nestleder i, et medlemsmøte hvor Mona Levin var invitert til å snakke om sin mors familiehistorie og boken hun hadde skrevet om den.

Mona Levin og jeg, desember 2015 på DIS-Østfolds møte

Mona Levin sa noe i foredraget sitt som gav gjenklang i meg som slektsforsker.

Mens jeg skrev var det som jeg fikk en ny familie. Gjennom mors fortellinger ble de levendegjort og tydelige for meg.

Her satte hun ord på noe som jeg og flere med, føler også når vi driver med slektsforskning og spesielt når vi «intervjuer»/snakker de eldre i våre familier.

Mona Levin fortalte levende om familien som kom til Norge fra Russland på slutten av 1800-tallet og var med på å skape et jødisk miljø i Norge. Hvor både den jødiske kulturen var viktig men også at barna som var født i Norge skulle lære alt det en nordmann gjorde som å stå på ski og skøyter. Den sterkeste beretningen var det som skjedde med hennes familie under 2. verdenskrig og den dramatiske flukten over grensene til Sverige i slutten av november 1942. Faren, den kjente pianisten Robert Levin, hadde ligget i dekning og var kommet over noen dager tidlige.

Forfatteren var godt i gang med boken da NRK inviterte henne til å være med i tv-serien «Hvem tror du at du er» som ble vist i vinter. Det som kom frem i tv-programmet gjorde det enda mer spennende å arbeide med boken, påpekte Levin.

Mona Levin føler seg som kulturell jødisk og ikke noe særlig religiøs jødisk, og hun føler seg i alle høyeste grad norsk. Den norsk jødehistorien mener hun nokså ukjent og underkommunisert. Så hun vil med denne boken vise at dette er en del av den norske historiearven vår.

På slutten fikk alle stille spørsmål. Det ble både spørsmål om hvordan det var å søke i kilder i landet familien kom i fra til hvordan det var å være med i Hvem tror du at du er. På det siste svarte Mona at hun ikke visste at hun ville reagere så sterkt når hun fikk vite alt rundt transporteringen av familien til DS Donau, hvor de så ble sendt til Auschwitz for å utslettes. «Jeg håper du ikke filmet dette»  hadde hun sagt, men det hadde de jo. I etterkant så hun at dette var både sterkt og riktig.

Mona Levin holder foredrag for DIS-Østfold des. 2015

Vi som har sett dette programmet er vel enig i akkurat den uttalelsen. For meg er dette en av de sterkeste øyeblikkene i den norske Hvem tror du at du er –serien

Jeg var så heldig å få prate litt med Mona Levin både før møtet og i pausen. Jeg må si jeg ble imponert over hvilken flott dame hun var. Hun nevnte bl.a at det var hennes mor på 101 år sin fantastiske hukommelse som var hovedkilden til familiehistorien hennes og at det var barnebarna boken var dedikert til. «Det er jo så viktig at de lærer om dette».

_________________________________

Mer om din egen slektshistorie og dens «arv» til barna

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille