Tag Archive | Landmark

Fikk tippoldefars dagbøker: Adolf Carlsens dagboknotater fra 1890-1909 kom endelig hjem

jun22

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

For 35 år siden fant Norunn Klettum 15 almanakker med 120 år gamle dagboknotater i en brukthandel i Oslo. 14 av disse dagbøkene skrev Adolf Carlsen, en trelasthandler i Kristiansand, og en av disse skrev hans datter Anna Carlsen gift Landmark (militærslekten Landmark) og bosatt i Oslo. Almannakkene med dagboknotater ble overlatt til meg for litt over et år siden. Ved hjelp av flere blogginnlegg og  av leserne fant vi en etterkommer, Carsten Arnholm, som i går fikk overrakt disse dagbøkene.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På bildene over ser dere Carsten Arnhom mottar dagbøkene. Til venstre er Gunn Gjervoldstad (medlem av styret i DIS- Vest Agder) som fant og kontaktet Carsten Arnholm  og fortalte han om dagbøkene, og bloggen min som skrev om dem.

På søndag gikk veien til en møte jeg lenge hadde sett frem til. Hvem skulle ha trodd for litt over et år siden, at disse dagbøkene jeg fikk fra Norunn, skulle resultere i så mye spennende og fint. Ikke bare har jeg «levd»  med Adolf Carlsen og hans familie i et helt år, mens jeg leste, og skrev om ham, hans kone Sofie, barnet Anna og barnebarna Adolf, Gerhard, Eva og Sofie (Bea) Landmark, men det ble også funnet en etterkommer. Denne etterkommeren, tippoldebarnet Carsten Arnholm som bl.a. har bidratt med maleriene i blogginnleggene mine, var virkelig interessert i denne slektsskatten fra bruktbutikken.

Min mann Stein og jeg, hadde avtalt å møtes denne hjemme hos tippoldebarnet Carsten og hans familie denne søndagen. Tilfeldighetene gjorde det slik at Gunn Gjervoldstad som bor i Kristiansand var i området, så hun var også invitert. Gunn var den som fant og kontaktet Carsten etter at hun hadde lest mitt første blogginnlegg om Adolf Carlsen og disse dagbøkene. Snakk om et herlig møte. Jeg måtte bare gi både Carsten og Gunn en god klem. Tenk å endelig få møte tippoldebarnet til Adolf, og at han var så interessert i slekten.

Carsten Arnholm foteller om sin farmor Eva Landmark - gift Arnholm

Carsten Arnholm foteller om sin farmor Eva Landmark – gift Arnholm

Carsten fortalte litt som sin slektshistorie, og hvorfor dette betydde så mye for ham. Bl.a så døde hans farmor Eva Landmark av kreft kort tid etter at hennes mann (Arnholm) og 13 år gamle datter døde I løpet av 1946-1948. Så far til Carsten, den annekjente fotografen (og jurist) Carsten Arnholm, ble værende uten noe særlig familie som ganske ung. Familie og slekten ble et sårt tema for far til Carsten, slik at det ikke ble snakke så mye om. Alle slektsminner var dessuten pakket bort. Carstens far gikk dessverre bort i januar 2013, og da arvet Carsten en hel del familieting. Å for et skatt dette er. Carsten tok oss med ned i kjellerstuen og viste oss en del av disse. Jeg hadde sett maleriene av familien før (de var blitt fotografert og send meg for bruk i blogginnlegg), men her var det også en masse bilder, brev og annet spennende.

Gunn, Carsten og jeg ser på noe av familieminnen til Carsten

Gunn, Carsten og jeg ser på noe av familieminnen til Carsten

Tenk her var det brev fra 1860-årene og frem til ca 1920. Her var det ting som tilhørte Adolf Carlsen, dagbokskriveren selv, som i alle fall var 120 år gamle. Så sto jeg med visittkortet til Adolf Carlsen i hånden, og fikk se bilde av både Anna Landmark (Adolf datter) og henne 4 barn.

Adolfs visittkort, med bilde av Anna Landmark på bordet, fargebildet er av Carstens far som også het Carsten Arnholm

Adolfs visittkort, med bilde av Anna Landmark på bordet, fargebildet er av Carstens far som også het Carsten Arnholm

Carsten er jo bare så heldig at han har disse flotte slektsminnene fra sin fars familie. Dagbøkene til Adolf og Anna hører virkelig til her, hjemme hos Carsten. Endelig er de kommet «hjem» til sin rettmessige eier. Vi hadde en utrolig koselig ettermiddag med hele familien til Carsten.Vi snakket om slekten, så på slektsminner, bilder, og  spiste fantastisk god mat som Carstens kone hadde lagd.

Siden vi dessverre hadde så alt for kort tid sammen, ble Carsten og jeg enige om at vi skulle møtes igjen til høsten og gå gjennom alle slektstingene og finne ut hvem som er hvem på bilder og brev. Vi har tenkt å bruke flere timer sammen for å finne ut mer. Dette ser jeg virkelig frem til. Gunn som bor i Kristiansand fikk også en liten nøtt med seg hjem. det hang et maleri på veggen som kan ha vært Adolfs hus før brannen i Kristiansand i 1892. (Les mer om dette : Hvorfor skrev Adolf om så mange branner?) Gunn er den som forsket frem informasjon om huset, og stedet Adolf bodde i Kristiansand. Så selv om et kapitel er over og dagbøkene har kommet hjem, så skjer det ting videre i denne familiehistorien.

Er dette Adolfs gamle hus før det ble brent ned i 1892

Er dette Adolfs gamle hus før det ble brent ned i 1892

______________________________________________________

Alle blogginnleggene om dagbøkene (189-1909) til Adolf:

Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

Dagboknotatene 1890-1909 del 6 – Adolfs datter Anna

nov23

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian

Del 6 om almanakkene med dagboknotater som ble funnet i en bruktbutikk for 35 år siden, vil omhandle Adolfs og Sofies datter Anna. De hadde bare et barn, og ikke bare skriver Adolf om henne i sine 15 almanakker men Anna skriver selv om sitt liv i en almanakk fra 1896. Dessverre så er skriften så liten, at det har tatt tid å lese gjennom og tyde.

Annas almanakk med hennes lille skrift.

Annas almanakk med hennes lille skrift.

Ann Sara Siegfrida Carlsen (1870-1933)

Adolf Karlsens dagbøker begynner med sin eneste datters bryllup i 1890 i Kristiansand. Den 20 Decbr Kl.4 foregik Vielsen (Lanmark + Annas) i Domkirken ved Stiftsprosten. Brudeparet ledsagedes til Alteret af 11 Brudepiger alle kledt i Hvidt. Du kan lese mer hva han skriver her om bryllupet.

Anna Landmark. Bilde er i privat eie - av

Anna Landmark. Bilde er i privat eie – av

Anna Carlsen giftet seg med Michael Bøschen Kordt Landmark (1862-1960). Landmark (som svigerfaren Adolf alltid henviste til ved etternavn) var militær og tok en av de beste eksamener fra Krigsskolen og Krigsskolens høyere avdeling. Fra 5. aug. 1887 utnævntes han til sekondløitnant og fra 1. jan. 1889 til premierløitnant i Kristiansandske brigade og tjenestegjorde ved denne brigades depotavdeling fra mai til september 1888. Slik var det vel han ble kjent med Anne som var født og oppvokst i Kristiansand.  Da Landmark gikk av med pensjon var han Obersløitnant. Han hadde også i flere år ved siden av sin militære stilling hatt privat beskjeftigelse ved hovedbanens administration (senere NSB) . Det finnes mye mer informasjon om Annas mann Michael Landmark enn om Anna selv, men jeg tenkte her å konsentrere meg om Annas liv. Derfor er det viktig å vite hvilken mann hun giftet seg med for å vite mer om hennes stand og liv.

Anna og Michael Landmark fikk 4 barn, Adolf (1891-1937), Gerhard Henrik (1892-1948), Eva Sophie Charlotte (1899-1948) og Ann Sofie «Bea»(1906-1980).
Her kan du lese litt om barna deres.
Her kan du også lese mer om Anna

Annas liv i Kristiania

3. februar 1891 reiste Anna med sin mann for å bosette seg i Kristiania. Efter 1890 at ha tat avgangseksamen ved den militære høiskole med karakteren meget godt, utnævntes han fra 1 februar 1891 til premierløitnant i artilleriet og har senere været bosat i Kristiania.

Hustru, husmor og mor
Hva slags liv hadde Anna  i slutten av 1800- tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den rollen en kvinne i denne tiden hadde var som Hustru og derigjennom vertinne, husmor med ansvar for husholdningen og mor –  til etter hvert 4 barn. Men hadde kvinner hobbyer på denne tiden? I 1900-tellingen står det at de har en kokkepige,en stuepige og en barnepige. Det vil si at hun hadde noen som lagde maten som ryddet og holdt huset rent og en som passet barna. Anna hadde mye fritid. Jeg er så heldig at blant alle de 16 dagbokalmanakkene som ble funnet på brukthandelen, så er det en av disse som er skrevet av Anna selv. Det er for året 1896. Da har Anna 2 barn og de bor enten på Majorstuen eller på Riddervolds plass i Oslo. Spennende å få et innblikk i hvordan en kvinne av hennes stand levde på denne tiden.

Anna Landmarks almanakk med dagboknotater for 1896

Anna Landmarks almanakk med dagboknotater for 1896

Hustru/vertinne
Anna skriver om visitter 1. nyttårsdag hvor de serverer julekaker og er sammen til næsten 2 om natten. (Kjekt med barnepige som tok barna neste dag da), om Michael som er på tjenestevisitt eller på vakt. Da kjeder Anna seg eller hun går tur med en venninne. De drar også til venner å spille kortspillet Boston, igjen til klokken 2 om natten.

11. Januar 1895 – i et hyggelig middagsselskap hos Blikrs. God mat og venner. Kom hjem 2 om natten.

14. Januar 1896 – havde vi flere – 5 officerfamilier her. (Anna ramser så opp navnene på all de som kom) og alt gik godt å pent. Barik og jeg sang duett. De gik først kl. 3 omtrent.

Her får vi vite at Anna sang til og med for tilhørere. Lengere ned skriver hun mer om sin synging. Michael og Anna er mye på selskaper og visitter sammen, og har slekskaper hjemme hos seg selv. De varer gjerne til langt på natt

Husmor

24. januar 1896 – har vi storvadsk, ny kone, Marie, Gina ligge syg i mavesmerter.

25. januar 1896 – vasker fremdeles, Marie vadsker alene, jeg paa musikkforeningens konsert. En trist aften efter jeg kom hjem.

Så vi ser her at Anna hjelp til med større ting hjemme. Det var flere dagboknotater om diverse rom som ble rengjort og gardiner som ble hengt opp. Adolf skriver også i om et av besøkende Anna gjorde hos ham om sommeren at Anna saftet og syltet masse for å ha med hjem til Kristiania. VI leser også om en del mat som ble tilberedt når de hadde selskap, men det står ikke om Anna var med å lagde den.

Videre i januar skriver hun om visitter om formiddagen, kaffe om ettermiddagen og gåturer med barna.

28. januar 1896 var jeg hos Dagny Johnsen med blomster og saa hende i live for sidste gang. Hun havde det saa godt med Gud.

31. januar 1896 döde Dagny Johnsen af Tæring.

Uansett så privilegert Anna var så var døde fremdeles nær i denne tiden. Gudstroen var også viktig.

Sang som hobby – konserter, teater og utstillinger

26. februar 1896 fik jeg den nye kjolen, som sidder udmerket godt, frk Halvorsen har syet den. Brukte den om efterm. i pröve i Logen, var om aftenen med Michael og Sverre i Teateret så  » Dem kjedelige verden» ( et lystspill 3 akter av Edouard Pailleron)

28. februar På generalprøve i Musikkforeningens kor (Anna synger i dette koret). 29 – Sang om aftenen «Die erste Walpurgisnacht» av Mendelsshon i musikkforening. Det gikk bra. (Hammer og Lammers og  Birken var solister)

28. november 1896. Paa konsert, Koret sang ……., med  Lammers som sollist. Nydelig konsert.

Jeg har funnet ut at denne konserten var «Sanger Fest Kantaten for mandskor, barytonsolo og orchester gjennomført 28 november 1896 av Thorvald Lammers, Musikforeningen og komponist (som er Iver Holter). Ut i fra dagboknotatene ser vi at Anne sang selv i Musikkforeningens kor.

Mally Lammers (1850-1929), Thorvald Lammers (1841-1922) og søsteren Eva Nansen (1858-1907). Mally og Eva som begge sang i koret, var døtre av zoologen Michael Sars. Mally giftet seg med læreren Thorvald i 1881, Eva med Frithjof Nansen i 1889. Foto: Nasjonalbiblioteket

Mally Lammers (1850-1929), Thorvald Lammers (1841-1922) og søsteren Eva Nansen (1858-1907). Mally og Eva som begge sang i koret, var døtre av zoologen Michael Sars. Mally giftet seg med læreren Thorvald i 1881, Eva med Frithjof Nansen i 1889. Foto: Nasjonalbiblioteket

Anna skriver mye om korsynging og konserter i forbindelse med Musikkforeningens kor som hun var medlem av. I 1898 nevner hennes far Adolf at Anna, Landmark og börnene kom på besøk for at det I Pintsen afholdes stort Sangerstevne i Chrsand.

I 1898 skriver Adolf om datteren Anna som drar til Bergen med venninnen Julie Jacobsen  – tirsdag og onsdag (19-20. juli) besaaes Udstillingen.

Mor
Videre i almanakken fra 1896 står det om mannen Michael at han er ofte i selskap eller ute med venner. Særlig er han  Holmenkollen med kjelken sin. Michael var ivrig kjelkeaker i den profesjonelle akebakken fra Frognerseteren til Midtstuen. Da sitter Anna alene hjemme og kjeder seg. Anna liker seg best sammen med flere mennesker. Almanakken fra 1896 er fulle av visitter, selskap, kaffe hjemme hos dem eller hos andre. Her er det sang (Anna synger jo kor), vindrikking, prat og mye god mat. Innimellom drar de på restaurang også – på Grand. Det står forbausende lite om barna, de to guttene hun har. Vi leser at hun går tur med de og at barna er med i noen tilsteldninger, men eller så er de ikke nevnt. Det er umulig å si om dette har med tradisjon for hva man nedtegnet å gjøre, eller om hun ikke omgikk noe særlig med barna sine.

Om sommeren drar Anna med barna til Kristiansand, hvor så Anna og venner drar som oftest opp til Setesdalen . Hennes mor kommer senere med barna, Michael og faren Adolf kommer også, men blir ikke så lenge.  I april-mai 1904 foretok Anna og Michael (uten barna) en feriereise til Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia. Adolf skriver i sine dagboknotater at Anna og Landmark dro til København, Berlin, Paris, (Det var kun Michael som dro til Sveits og Italia på en jernbanereise), Bryssel og Hamburg. I Paris bor de på`Hotel Paris et de`Osborn, Rue Saints Roch 4.

Ru Saint Roch i paris hvor mange av bygningene er 1600-1700 tallet

Ru Saint Roch i paris hvor mange av bygningene er 1600-1700 tallet

Hele denne Reise skal have været fornoïelig, rig  paa Serverdigheder,  gaaet udmerket og tilfredsstillende i alle Dele.

Hver jul får Anna og barna flotte gave i fra foreldre. Det blir sendt kasser med gaver. Etter moren død i 1905 kommer det mange kasser hjem til Anna i Kristiania til jul. Anna var jo Adolfs eneste barn og arving. Det hadde vært spennende å funnet skiftet etter Adolf Karlsen.

Jeg har kun tatt med litt fra alt som står i Annas opptegnelser. I hele denne dagboknotat – perioden (1890-1909) så leser vi om Anna så lever et privilegert liv, med tjenere, konserter, vennelag, selskaper, god mat, gaver i fra foreldrene og ferier. I 1911 så flyttet Anna og Landmark i fra leiligheten i Oslo til en villa i Gulleraasen, Vestre Aker (Holmenkollen).

Anna døde 23. september 1933, 63 år gammel. Hennes død og begravelse står oppført i Garnisonsmenighetens ministerialbok.

Vil du lese de andre 5 blogginnleggene om Adolf Carlsen og hans familie kan du se her.

__________________________________________________________

Kilder:

Apelseth-Aanensen, Cathrine 2014: Bearbeidelse av kilder og ny forskning.
Arnholm, Carsten 2014: Bilde av maleriet av Anna Landmark.
Carlsen, Adolf 1890-1909: 15 almanakker med dagboknotater.
Kristiansen Arne B. 2014: E-mail datert 30.06.2014 med bearbeidet informasjon fra Michael Gerhard Landmarks slektsbok, samt ny forskning.
Landmark, Michael Gerhard  2001: Stamtavle over en norsk slekt med røtter i Värmland og andre slekter av samme navn i Norge og Danmark / samlet av Michael Gerhard Landmark, Birkerød [Danmark] Michael Gerhard er barnebarn av Anna og Michael Landmark.
Landmark, Anna 1896: Almanakk med dagboknotater.

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 2 – hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!

jun12

Engasjerte lesere
Det er flere som har engasjert seg i blogginnlegget Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden. Blogginnlegget, forskning og engasjerte lesere resulterte i at jeg for litt siden hadde jeg en lengere og veldig hyggelig samtale med Adolf Carlsen sitt tippoldebarn, Carsten Arnholm. Slikt blir jeg så utrolig glad av! Så da har vi funnet en etterkommer som synes dette er veldig spennende.

Fortsettelsen på dagboknotathistorien

For å fortsette historien så er det et par ting jeg har tenkt å ta for meg i dette blogginnlegget.

  • Hvordan havnet dagbøkene i en brukthandler for 30 år siden?
  • Skriver Adolf noe om etterkommerne sine?
  • Hvilke etterkommere av Adolf har vi hittil «forsket» frem?

Hvordan havnet dagbøkene i en brukthandler for 30 år siden?

En teori vi har er at det yngste barnebarnet til Adolf – Anna Sofie Landmark f. 1906 – var i besittelse av Adolf sine Almanakker med dagboknotater.  Anna Sofie Landmark døde ugift og uten etterkommere, og derfor havnet almanakkene i en brukthandel i Oslo som en del av et dødsbo. Dette er kun en teori som Norunn og jeg kom opp med, fordi Norunn synes hun husket å ha sett at hun hadde pikenavnet sitt «Landmark» da hun døde. Dessverre så har vi ikke greid å finne tilbake til den kilden.

Hjemme hos Norunn hvor jeg får overrakt almanakkene med dagboknotater.

Hjemme hos Norunn hvor jeg får overrakt almanakkene med dagboknotater samt en del aneark med forskning hun allerede har gjort om etterkommerne til Adolf.

Skriver Adolf noe om etterkommerne sine?

Adolf fikk en datter og 4 barnebarn. Barnebarna kom hver sommer sammen med mor på besøk. Som oftes nevnes barna ved at «Anna og barna gjorde slik og slikt» og ikke noe særlig mer enn det. Alikevel har Adolf skrevet litt om barnebarna sine. Nedenfor er det gjengitt utdrag fra alle almanakkene om hva Adolf skrev om sine 4 barnebarn.

Adolf Landmark
Almanakken for det året Adolfs første barnebarn ble født (1891) har jeg dessverre ikke.

Den 8 Octbr (1895) sendtes en Blikktromme med «H.Wergeland» til Anne. (stakkars foreldre (eller barnepike))
25 Juli Adolf er snart 12 år) reiste Adolf alene med Banen til til Juvelands St. hvor en av Sönnerne mödte han for i Følge at gaa over Heien (10 Kilom.) til Eieland. Paa eieland forble Adolf til 5 August.

Adolf og Gerhard kom hertil med «Eidanger» Onsdag Eftermiddag kl. 5 den 5 Juli 1905. Gerhard kun lidt sösyg. Efterat have tilbragt sin Ferie i Chrsand med diverse Udflugter navnlig en Tur til Bygland sammen med flere Kammerater for at ligge i Telt som blev forstyrret av Regneveir fordreves Tiden med mindre Ture- og Lege inden Byen. Spesielt blev Dybingsholmen valgt til at tilbringe en Dag ad Gangen men den 3de Gang synes ikke Bestepapa om den. Afreisen herfra foregik med «Halden» den 19 Aug Kl. 6 om Morgenen. Bestemamma og B.papa var ikke tilfreds med Adolf denne Gang. (Adolf var snart 14 år og Gerhard var snart 13 år.)

I 1906 beskriver Adolf en flott landtur han hadde med sin svigersønn Landmark og sine to barnebarn Adolf og Gerhard. Onsdag Morgen (4 juli 1905) gik jeg imöde dem en 5 Kilometer hvor vi mödes og fulgtes ad til Granheim i det bedste Humör hvor vi alle spiste Middag sammen. Det står beskrevet litt mer hvordan de reiste for å komme hjem til Kristiansand. Senere da Anna og barna reiser hjem (Landmark ble bare en kort stund), skriver han videre om guttene og da særlig Adolf: Guttene tilfredsstillede mig ikke riktig, dog annerledes senne Gang end sidste Gang, især Adolf uden at jeg omtalte forrige Aars Opförsel, men det bedrövede mig at hans Skolegang havde været saadan han blev sat efter i den samme Klasse.

Den 6te Octbr 1907 | Söndag| blev Adolf Landmark confirmeret i Garnisionskirken af Pastor Hall.

Fra Oslobilder

Fra Oslobilder

1908 – Allerede Fredag den 7 Aug reiste Adolf hjemmefra (han er på besøk hos bestefaren i Kristiansand) sammen med en Ven Chr. Backer med Banen til Kongsberg hvorfra de paa Cykel lagde Veien gjennem Telemarken et par Dage sammen da Bachers Cykel ikke taalte videre anstrengelse maatte de skilles hvorfor B. tog Veien ned til Skien og videre til Horten. Adolf derimot tog Veien ned til Arendal og derfra hertil med Kong Sverre og andkom til Chrsand Kl. 8 Aftens hvor han fant os alle hjemme.

Gerhard Henrik Landmark
Den 23 October om Morgen Kl…..födte Anna en Sön i Holtegade No 32 4 Etage og den 24de gik Mama om bord i Arendal som afgik Kl. 4 Tirsdag Morgen den 25de/: for at være hos Anna. Mama gik i land i Laurvig og overnattede der hvorfra hun reiste Onsdag Morgen med Banen til Christiania hvor hun ankom Kl. 11.

Mama reiste fra Christiania Mandag Aften med Lindholmen og kom til Chrisand tirsdag aften Kl. 11 ½ den 22 Novb 1892
Söndag den 20 Nov döbtes Annas og L. Gut med «Gerhard Henrik» som Fadere var tilsted Sofie Carlsen, Fru Banch, Fröken Martha Usterud Blehn, Artellerilöitnant Jölster (1892)

Dagboknotatet om barnebarnet Gerhard sin fødsel i 1892

Dagboknotatet om barnebarnet Gerhard sin fødsel i 1892

1908 – Löerdag Aftens den 5 Juli kom Gerhard hjem fra Tobienborg hvor han havde været i 5 Dage i Höiaandsarbeide og derfor medbragte han 7 1/2 Krone som sin förste Fortjeneste med Krobsarbeide og vel tilfreds dermed.

Eva Sophie Charlotte
Den 12 Juli 1899.
Onsdag Middag kl. 12 födte Anna Landmark en Pige i Camilla Colletsvei 3. III i Christiania. Alt gik godt og vel. Barnet veiede 16 Mærker. (I Norge var en mark om lag 249 g frem til omleggingen til metersystemet i 1875, da den ble satt til å utgjøre 250 g. Dvs. at 16 Mærker er ca 4 kg – stor jente!)

Sôndag den 24 Septbr döbte Anna og Landmarks lille Pige med «Eva Sofie Charlotte» til Fadere var tilstede Bestemamma, Fröken Ragna Riis, Grossere Oscar Lund, Nicolay Landmark, Artellerikapt Bauch.

Adolfs innførelse av sitt barnebarn Eva Sofie Charlotte fødsel

Adolfs innførelse av sitt barnebarn Eva Sofie Charlotte fødsel

Fredag Morgen den 5 Mai (1905) kl. 6 reiste Anna og Eva tilbage med Exellense til Brevig. Veiret saa du til Forandring. Gik om bord Torsdag adten Kl. 11 men Eva gredende, hun vilde være hos Bestemamma. (Eva var da 6 år.)

1906 – betraktninger etter at Anna med barna hadde vært på besøk sommeren: Eva Sofie var en söde og snild liden Pige, men noget vilter formentlig föret formeget af Papa og Mama. Da Anna reiste hjem med barna denne sommeren hadde hun med seg 17 forskjellige Colly. Et av disse var til Eva: Af disse Colly var et stort Dukkeskab arbeidet af mine egne hövlede Bord af Snedker Rosenvold.

Dukkeskap - illustrasjonsfoto i fra Digitalt museum

Dukkeskap – illustrasjonsfoto i fra Digitalt museum

1908 – Den 19 Febr (Adolfs fødselsdag- 80 år) oprant…Allerede paa Frokostbordet traakke Bebi og Eva fram med Blomster …..  Söndag den 12 Juli Evas Geburstdag stor Stas. Fredag den 21 Aug blev Eva, Bebi samt Pigen Dagny vaksineret av Doktor Borge. Det viste sig at Vaksineringen slog kun du paa Bebi og Dagny.

1909 – Mandag 12te (Juli) Evas Geburstdag var vi alle hjemme for at holde den. Til Middag Laks og Koteletter. Om Aften ude og fiskede Vitting L. fik 24 Eva 6, Gr. 11 og Eilif 11. I alt 52 stk.

Anna Sofie Landmark
Söndag den 13 Mai 1906 döbtes Landmarks lille Pige i Garnisonskirken med Navnet «Anna Sofie» hun födtes den 7 Januar i Camilla Collletsvei No.3 Faderne vare Fru Kontorchef Clara Lund, Kontorshef Anton Lund, Fru Elise Lund, Cand. Thol Wilhelm Landmark. Ingenior Staib Block.

1906 – betraktninger etter at Anna med barna hadde vært på besøk sommeren: Anna Sofie som gjorde sin förste Indtræden til Bestepapa var et södt og elskværdig Barn,

25 August 1907. Det var Bebi anden Reise hertil denne Gang, hun var rask og frisk, talte godt efter sin Alder og forstod os godt. Adolf kalte hun Ada. Gerhard – Gegga, Eva – Ova og dukken – Dodo.

3de Juledag 1907 faldt lille Bebi ned av Pigen Thoras Fang og brak den ene Arm.

Hvilke etterkommere av Adolf har vi hittil «forsket» frem

Av disse 4 barnebarna til Adolf har vi hittil kun greid å finne etterkommere av Gerhard og Eva Sophie. Anna Sofie tror vi døde ugift mens Adolf var gift og kan ha etterkommere. Kanskje du som leser kan finne Adolf sine oldebarn og evt. deres barn? Alle bidrag mottas med takk.

Kartet med etterkommere under viser det vi har funnet hittil. Av disse er det Eva Sofies barnebarn Carsten Arnholm jeg snakket med i telefonen for litt siden. Norunn hadde forsket frem til ham, men det var en leser av bloggen min – Gunn Gjervoldstad fra styret i DIS- Kristiansand som først tok kontakt med Carsten og fortalte historien om dagboknotatene til hans tippoldefar Adolf, etter at hun hadde lest på bloggen min om denne historien.

Etterkommere av Adolf Carlsen mindre

Trykk på bildet for å få se en forstørret versjon.

Dette er hva Carsten selv skrev som kommentar på det forrige blogginnlegget mitt om disse dagboknotatene til Adolf:

Dette er helt fantastisk.

Adolf Carlsen var om jeg ikke går surr i tellingen min tipp-oldefar. Jeg har et gammelt krakkelert portrett-maleri av Anna Sofie Carlsen (født Møller) (1837-1905) hengende på veggen her hjemme. Likeledes har jeg et malt portrett av hennes datter Anna Sara Siegfrieda Landmark (født Carlsen) (1870-1933). Hennes datter igjen var Eva Sophie Charlotte Arnholm (født Landmark) (1899-1948), min bestemor.

Jeg vil gjerne bli kontaktet om historien, og vil bidra med det jeg har av informasjon

Vi har snakket sammen i telefonen, e-mailet og jeg har fått mer informasjon og bilder ut av dette samarbeidet som vil komme her på bloggen. Tusen takk Carsten.

Carsten Arnholm har også to barn. All informasjon som kommer til å legges ut om Carsten Arnholms familie har jeg fått tillatelse til å legge ut på bloggen min. Carsten Arnholm har også i sin besittelse en del arveklenodier som har med Adolf og han familie og gjøre, som vil bli vist senere i kommende blogginnlegg om disse dagboknotatene. Men finnes det fremdeles flere etterkommere av Adolf Carlsen?

Gikk du glipp av del 1 av historien kan du lese om den her:
Del 1 – Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

 

Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

mai10

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

15 bøker med dagboknotater funnet i en brukthandel

I forbindelse med mitt intervju av Norunn Klettum, nevnte Norunn at hun for ca 35 år siden, da hun var på jakt etter en spesiell type porselen i forskjellige bruktbutikker, kom over en del almanakker i fra tidsrommet 1890-1909. Til hennes overraskelse så var det ikke bare en almanakk, men også dagboknotater i disse bøkene. Så i denne bruktbutikken lå det egentlig en slektsskatt. Men hvem var han/de som skrev og finnes det i dag noen etterkommere som er interessert i denne slektsskatte? For å finne ut av dette fikk jeg dagbøkene av Norunn for å skrive om dem her på bloggen min.

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Hvem skrev disse dagboknotatene?

Det er 15 almanakker til sammen, 14 er skrevet av samme person og en er skrevet av hans datter. Det er trelasthandler Adolf Carlsen som noterer ting som skjer i livet sitt.  Adolf er født i Oslo i 1828, med far Rasmus Carlsen som ble kalt «Arbeidsmand». Adolf kom seg frem i verden og var en trelasthandler i Kristiansand, hvor han pleiet omgang med andre av sin «status».  23 juli 1863 gifter Adolf seg 35 år gammel med 25 år gamle Anna Sophie Møller. De får kun en datter Anna Sara Siegfrida Carlsen.  Da disse kalenderbøkene bøkene starter er Adolf 62 år og da bøkene slutter er han 81 år, og hele den tiden bor han i Kristiansand.

Etterkommere av Adolph Carlsen 2 gen

Hva inneholder dagboknotatene?

Adolf skriver om hvem som dør og hvem som gifter seg (både kjente og ukjente personer). Hvem som kommer på besøk og hvem han besøkte.  Han skriver om når hans eneste datter gifter seg og om når hans hustru Sofie dør. Han skriver alltid om sommeren fordi da kom han eneste datter Anna hjem på besøk fra Christiania sammen med etter hvert barna sine. Hun har alltid mange kolli med seg hjem fra foreldrene. Adolf er interessert i hva som skjer i rundt seg og skriver om Keiser Wilhelms besøk i Norge, kriger, kongefamiliens Nordlandsreise og om branner. Branner gjør inntrykk på han og ikke minst er det et lengere notat om brannen i Ålesund i 1904. Notatene er korte og skriver ikke så mye om følelsene hans, men innimellom får jeg et glimt av hva han egentlig føler, ved ordene han bruker. Dagboknotatene inneholder også en del pengemessige transaksjoner som Adolf gjør.

Utdrag fra dagboknotatene
Det første Adolf skriver i den første almanakken jeg har står det » Den 23 Januar (1890) döde Justistianus Hansteen», og det neste innlegget henviser til en almanakk fra 1889, men den var ikke blant denne samlingen. Dette året 1890, gifter hans eneste datter seg, og derfor omhandler det meste i denne almanakken denne begivenheten.

Originalen for avskriften under.

Originalen for avskriften under.

 Den 2 de Febr 1890 reiste Anna med Jonas Lie til Christiania hvor hun ankom Mandag Eftermidag Kl 4 den 3 de og forble hos Selsbak til (dato mangler) den (mangler) de. Reiste saa med Landmark (sin blivede mann) til Lensmand Faye Balnæs ved Fetsund Jernbanestation hvor hun skulde være for at lære Husholdning.

Lensmann Fayes kone var en Landmark og sikkert i familie med Michael Landmark – Annas blivende mann. Anne vokste opp med tjenestepiker, og hadde tjenestepiker selv (folketellingene viser det), så å «lære Husholdning», måtte sikkert også bestå i å organisere denne hjelpen.

 Söndag den 15 Juni kom Anna og Landmark hertil fra Christiania med Kong Carl.

DS Kong Carl - bildet er fra Digitalt museum

DS Kong Carl – bildet er fra Digitalt Museum

Den 15 August Kl 2 Morgen reiste Landmark til Christiania med Harald Haarfager.

Löerdag den 29 Novber. hos Stifteprosten og ordnede Lysningen for A + L. 1ste Søndag i Advents den 30 Novbr lystes förste Gang for Anna og Landmark 2den Söndag lyste Bikop Höegh. 3 de Söndag Pastor Tandberg.

Den 30 Novbr 1890 (1st Sondag i Advent) lystes förste gang for Landmark & Anna af Pastor Prine. Lövenlog var C. hos Prosten ordnede Lysningen hvor Premierlöitnantene Houge og Jölster blev opgivne som Forloverne. 2den Söndag i Advent lyste Biskop Hëgh for Anna + L da han (B.) predikede. 3de Sondag i Advent lyste Pastor Tandberg

Pastor Tandberg - bildet er fra Digitalt Museum

Pastor Tandberg – bildet er fra Digitalt Museum

Den 16 Decbr kom Landmark og Fröken K Steensbuk sammen hertil fra Christiania med Kong Haakon.

Den 18 Decbr om Morgen kom Fröken Kilbo og Löytnantene Jölster og Hauge hertil

Den 19 Decbr var Löitnantene med mig til Stiftsprosten som Landmarks Forlovere.

Den 20 Decbr havde Anna og Landmark Bryllup. Vielsen foregikk Kl 4 (Et annet notat skrives det)

Den 20 Decbr Kl.4 foregik Vielsen (Lanmark + Annas) i Domkirken ved Stiftsprosten. Brudeparet ledsagedes til Alteret af 11 Brudepiger alle kledt i Hvidt.

Dagny Grorud blev ikke med paa Grund af Moderens Död. Følgende vare tilstedes ved Brylupet. (Så står det dessverre ikke mer, så vi får ikke vite alle som var til stede)

Den 22 Decbr om Efdagen afreiste Lötnanterne Jölster og Houge til Chistiania igjen.

Den 22 Jan 1891 Kl. 6 morgen reiste Fröken K. Stenbuck til Christiania.

Den 3 Febr 1891 om Morgen kl. 6 reiste Anna og L med Kong Haakon til Christiania og kom dertil Kl. 4 Onsdag Morgen

Som dere ser så er Adfolf en som skriver faktaopplysninger, men det at han nevnte de 11 Brudepiger kledt i Hvidt viser hvor utrolig stolt han er av dette bryllupet, og at det var viktig for ham at det skulle være flott.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Rørt av levd liv
Etter å ha lest alle dagboknotatene ble jeg rørt av dette levde livet, og vemodig som jeg alltid blir når jeg tenker på hva som har vært. Allikevel så gir det et lite innblikk i et liv levd for over 100 år siden. Noe som er bare helt fantastisk å få være med på.

Neste blogginnslag – den videre jakten på etterkommerne til Adolf og Anna

Neste blogginnlegg om disse dagbøkene vil jeg skrive mer av hva Adolf skrev og samtidig vil jeg vise hva vi har allerede har funnet om etterkommerne, slik at det ikke blir gjort dobbeltarbeid, fordi jeg har nemlig tenkt å invitere leserne mine til å hjelpe meg i denne jakten på etterkommerne til Adolf Carlsens sine dagboknotater.  Jeg håper at vi kan finne noen etterkommere sammen med dere lesere, som virkelig ønsker å beholde disse dagboknotatene og vil anse de som en skatt, som familien vil ta vare på slik at de ikke havner i en brukthandel igjen.