Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Mitt første møte med Liv var virituelt. Det vil si at jeg fant bloggen til Liv på nettet og begynte å gi kommentarer til alle de flotte blogginnleggene hun skrev. Senere ble vi «venner» på FaceBook og begynte der og utveksle litt mer informasjon om mye og mangt i forbindelse med slektsforskning. Vi møttes for første gang på landsmøte i DIS-Norge, Slekt og Data siste helg i april i år. Liv har mye kunnskap når det gjelder slektsforskning og hun skriver også veldig godt. Intervjuet nedenfor innholder en del godbiter som er til inspirasjon og interesse for oss slektsforskere.

Liv Ofsdal
Liv er født 1954 i Oslo, har drevet med slektsforsking siden 2002. Hun bor nå i Holmestrand, noe hun har gjort i drøyt 30 år, men føler nok en spesiell tilknytning til sin fødeby Oslo, som hun flyttet fra med familien 14 år gammel. Derfra ble det noen år i Asker før hun flyttet til Holmestrand. Har tidligere jobbet mange år i barnehage og på SFO, før hun startet å jobbe deltid på bibliotek og deretter i DIS-Norge hvor hun fortsatt er ansatt. Hun jobber også for DIS-Oslo/Akershus som redaktør av medlemsbladet DISputten og er kursadminstrator der. Ellers gjør hun frivillig arbeid for både DIS-O/A og DIS-Vestfold. Hos sistnevnte er hun fadder for slektsprogrammet Legacy og har brukermøter for programmet på Holmestrand bibliotek.

Liv Ofsdal

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Liv: Det som fikk meg i gang med slektsforsking var egentlig en tilfeldighet. Min mor lurte på om det gikk an å finne ut hvordan det gikk med hennes biologiske besteforeldre som emigrerte til USA, i hvert fall var det dette hun ble fortalt av sin mor som vokste opp som pleiebarn på Gjerdrum i Akershus. Jeg hadde da enda ikke startet med denne spennende hobbyen, men via et bibliotekkurs på HIO (Høyskolen i Oslo) fikk jeg vite at det fantes nyhetsgrupper på nettet hvor man kunne legge ut etterlysninger. Det gjorde jeg, og fikk raskt svar fra oldebarnet til min mormors bror – og siden da har jeg vært ”bitt av basillen”! Dette oldebarnet var ingen ringere enn Laila N. Christiansen, som ikke er helt ukjent i slektsforskermiljøet. Så da var i grunnen jeg fortapt for denne spennende slektsforskerverdenen. 

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Finner man en god bygdebok som har med litt mer enn navn og datoer kan man virkelig finne mye snadder. Mitt beste eksempel på det er Elverums bygdebøker hvor jeg fant min 8xtippoldemor som det sto et lengre avsnitt om. Stor var min overraskelse da det sto at hun ble brent på bål for hekseri i 1625 sammen med sin sønn og søster! Jeg siterer fra boken: Hekseprosessene i 1625

Fra 1625 finnes det et uhyrlig rettsdokument fra Elverum: Saken mot Ingeborg Økset der hun til slutt ble dømt til å brennes på bålet for trolldom og hekseri. Men i samme sak får vi også høre at hennes sønn og søster hadde lidd samme forferdelige skjebne før henne.

Retten kom så sammen igjen 19. mai 1625. Ingen av de tolv oppnevnte kvinnene Sigrid Strand, Gjertrud Strand, Anne Grundset, Åse Gårder, Anne Skulstad, Anne

Opsal, Gro Lillehov, Oulo Løken, Tora Østerhaug og Bodil Skjefstad – var villige til å avlegge eden sammen med Ingeborg. Tvertimot framhevet de at de alltid hadde hørt at hun var beryktet for trolldom, og at dette var vel kjent i menigheten i Elverum. Selv om Ingeborg nektet all skyld var ikke fogdens fullmektig sen om å føre dommen til protokolls: Den tiltalte skulle brennes på bålet.

Rettsaken med de 8 viktigste “bevisene” står også gjengitt I bygdeboken, bind 3 side 41-44. Jeg har skrevet på bloggen min om dette her: http://livofs.blogspot.no/2009/04/hekser-og-trolldomskunster.html

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Begge mine besteforelderpar skilte seg da jeg var liten, så jeg kan ikke huske mine bestefedre, kun bestemødrene. Men det som ga et sterkt inntrykk var når min farmors søster som vi kalte for ”tante” kom på besøk helt fra Amerika! Første gang jeg kan minnes dette var som liten jentunge, da tante Solveig skulle komme på besøk til Oslo den lange veien. Det jeg husker best fra den gangen var at hun hadde med seg amerikansk tyggegummi i alle slags farger – og den smakte himmelsk! Jeg har blogget om tante Solveig flere ganger, dette innlegget skrev jeg i 2008, et par år før hun døde 100 år gammel: http://livofs.blogspot.no/2008/06/tante-sol.html

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
På den datatekniske siden skjer det jo en rivende utvikling hele tiden – man rekker knapt å henge med! Da jeg fikk min første bærbare maskin var nok et sånt øyeblikk, da kunne jeg ta med slekta på arkivene uten å måtte ta massevis av utskrifter først. En annen ting var da jeg fant en mobilapp som ga med muligheten til å laste opp en gedcom-fil til min smart-telefon – tenk hele slektsbasen i lomma! Dette fikk jeg stor nytte av da jeg var innom statsarkivet på Hamar og ikke hadde med noen slektsopplysninger, annet enn det på mobilen min. Jeg skulle bare slå opp i en bygdebok, men uten denne muligheten ville jeg ikke funnet riktig bygdebok.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Det tror jeg absolutt det kan. Med denne tekniske muligheten til å finne slekt via internett har muligheten åpnet seg for flere og flere aldersgrupper. Vi ser at det er en voksende interesse blant stadig yngre folk til å søke opp egen slekt. De unge som jeg har vist mulighetene til både med kirkebøker og folketellinger har blitt mektig imponert.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det må nesten blir starten det. Da Laila og jeg hadde verifisert slektskapet så sendte hun meg mail på mail med opplysninger og bilder om min egen mormors søsken og deres foreldre. Dette visste jeg ikke noe om, så jeg bare printet det ut og gikk i stua med det og var helt himmelfallen faktisk. Det var starten på et godt vennskap og jeg fikk en ny og stor familie med på kjøpet. Dette har det og blitt blogginnlegg av: http://livofs.blogspot.no/2007/12/hvorfor-slektsforsking-tilfeldigheter.html

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Det kunne nok vært flere steder det… Men jeg tror nok jeg kunne tenkt meg en tur til Elverum og den lille plassen Pytmoen hvor min farfar vokste opp sammen med 10 søsken. Det måtte da blitt en tur på slutten av 1800-tallet, når huset enda sto og det var bebodd. Jeg har faktisk vært der, men da var det bare skog der – huset ble jevnet med jorden på begynnelsen av 1900-tallet. Nok et blogginnlegg: http://livofs.blogspot.no/2007/11/en-tur-til-slekta.html

Hva er ditt beste tips for:

• Være organisert og ta vare på opplysninger?
  Skaff deg et slektsprogram!! Og ikke minst – få registrert alle kilder, det vil si der du har funnet opplysningen. Uten dette er det håpløst å vite hvor informasjonen kommer fra – viktig viktig! Jeg har ofte gått tilbake på kilder og sett andre ting som jeg ikke la merke til første gangen jeg fant opplysningen.
• Få familiemedlemmer til å dele historier?
  Gå på besøk og ta frem bilder, da kommer ofte minnene! Spør om folk har gamle bilder selv, de fleste har noen i skuffer og skap.
• For å starte med slektsforskning?
  Snakk med eldre generasjoner før de blir borte, hvis man er så heldig å ha det. Jeg var nok litt sent ute, mine foreldre ble syke og døde kort tid etter at interessen for slekt ble skapt hos meg. Deretter starter man med søk i folketellinger og leting i kirkebøker, og da er nok frøet allerede sådd. Man blir hekta på slekta!

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere