Tag Archive | Nasjonalbiblioteket

Hvordan finne dødsannonser

mar5

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Noen ganger synes jeg det er vanskeligere å finne informasjon om en persons hendelser som har skjedd de siste 80 år, enn det er å finne informasjon om det som har skjedd for 100 år og lengere bakover. Grunnet til dette er de forskjellige sperrefrister vi har på personlig opplysninger – som både er viktig og riktig. Allikevel så jakter jeg på de grunnleggende data om slekten, slik som fødsel, vielse og død. Ofte vet eldre slektninger fødsels- og vielsesdat, men sjelden når de døde.

Siden det er en sperrefrist på 80 år på helseopplysninger så er død og begravelser i kirkebøker underlagt den samme sperrefristen da dødsårsak er oppgitt i kirkeboken. Det finnes flere måte å finne ut om når en person døde. Det kan du lese om her: 15 måter å finne informasjon om forfedres død

Det jeg skal skrive litt om denne gangen er hvordan finne dødsannonser.

Dødsannonser

Veldig mange aviser som er digitale, dvs. at de ligger på internett har dødsannonser en ca 12-18 måneder liggende søkbare for alle. Istedenfor å lage en liste over aviser som er digitale og søkbare på dødsannonser (det blir heldigvis flere og flere av disse avisene) er det ganske enkelt å finne de selv ved å Google avisene.

Fra søkemonitoren Google

Fra søkemonitoren Google

Ved kun å søke dødsannonser så kommer en del aviser opp, men hvis du ønsker å finne dødsannonsene til en bestemt avis så må du ha med navnet på avisen i søkefeltet.

Dødsannonser TK 1

Søke i Google med navnet på avisen

Tidens Krav er avisen fra Kristiansund hvor jeg vokste opp. Når jeg så klikket på den øverste lenken får jeg opp en søkebilde.

Fra søkebildet over dødsannonser i Tidens Krav

Fra søkebildet over dødsannonser i Tidens Krav

Slik er det for veldig mange av de nettbaserte avisene. Ofte kan man få søke i eldre dødsannonser ved å abonnere på avisen. De største avisene har denne muligheten. Et annet eksempel er Aftenposten.

Aftenposten – Oslo området

Hver dag legges det ut ca. 15-20 dødsannonser og du kan søke på navn, publiseringsdato og sted. Det ser ut til at Aftenposten lar annonsene ligge i ca 18 måneder før de tas vekk.

Link til dødsannonser fra 2013 frem til i dag.

Trenger du en dødsannonse som er eldre enn dette kan du enten abonnere på Aftenpostens arkiv eller oppsøke ditt nærmeste bibliotek. Alle landets bibliotek skal nemlig ha tilgang til hele det rikholdige arkivet til Aftenposten fullt søkbart helt tilbake til 1860, takket være Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt.

Nasjonalbiblioteket

Jeg har skrevet mer om søk i aviser på Nasjonalbiblioteket før: Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar. Avisene der som er søkbare på nett er ikke «frislippt» før rettighetshaver har vært død i 70 år, så da kan man i realiteten bare søke i aviser som er før 1918-20.

Allikevel så skal alle landets biblioteker ha tilgang til mange av avisene. Hvis ikke ditt bibliotek har det, så kan du spørre dem om å skaffe det. (Norske bibliotek kan knytte seg til denne tjenesten ved å kontakte  avistjeneste@nb.no).

I disse avisene kan man søke på navn for å finne dødsannonser. (Hvordan søke med navn – se min link over om å søke i gamle aviser)

Oversikt over søkbare aviser på bibliotekene:  Søkbare avisene som skal finnes på bibliotekene.

DIS- Slekt og Data

På DIS sine sider finner du også et par databaser med søkbare dødsannonsen.

Glåmdalen: Dødsannonsene fra avisen Glåmdalen. Her må du være medlem av DIS-for å søke.

Sarpsborgområdet: Samlingen fra Skjeberg Historielag. Den ligger åpne for alle.

Begravelsesbyrå

Jeg fikk en kommentar på dette blogginnlegget (se under) hvor jeg fikk tipset om at noen begravelsesbyrå har dødsannonser på nettsiden sin. Et eksempel er et begravelsesbyrå i Tønsberg. Her kan du trykke på Annonse og så vil du få se selve dødsannonsen. Dødsannonsene ser ut til å ligge ute i ett år. Så sjekk ut om det er noen av dine lokale begravelsesbyråer som har lignende.

Gravbilde

Nesten alle de store avisene har søkbare dødsannonser, ikke bare for de siste årene, men søkbare flere år tilbake (må nok abonnere). Flere aviser digitaliserer annonsene sine. Det er bare å følge med. Flere aviser blir tilgjengelig på bibliotekene og flere databaser blir opprettet med søkbare dødsannonser. Hvis du kjenner til noe jeg ikke har tatt med her når det gjelder dødsannonser så bare si ifra så legger jeg det til.

________________________________________________________________

Flere gode tips:

18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning

Endelig fredag – slektsrelaterte nyheter uke 47

nov21

Fra siste fredag og uken som gikk.

Fargeoppsett i Legacy

Fargeoppsett i LegacyMin digitale verden 14.11.2014 – Liv Ofsdal sin blogg
Jeg vil her vise hvordan man endrer fargeoppsett i Legacy. Det kan være greit å personalisere programmet sånn at det er sånn du trives best med. For meg er det viktig at jeg har farger jeg syns er behagelige å se på, i tillegg til at synet mitt trives best med å ha litt kontraster i bildet.

FamilySearch Adds More Than 3.7 Million Indexed Records and Images to Australia, Canada, Isle of Man, South Africa, and the United States

FamilySearch blog 14.11.2014
Se den komplette listen over oppdateringer her

Ballongfarasteinen

BallonfararsteinenDigitalt Fortalt 14.11.2014
Plutselig så brødrene Strand den dagen i 1870 at det kom to menn fra Lifjell som snakket et ukjent språk og hadde merkelige klær på seg.

Dagbok fra en kongelig Norgesreise

Fransk bok med tegningerNasjonalbiblioteket
Sommeren 1856 dro Norges visekonge kronprins Carl (kong Carl XV 1859–72) på en drøyt tre måneders rundreise i landet. Ferden gikk fra Christiania til Bergen langs kysten av Sør-Norge, og videre til Trondheim, med mange opphold og utflukter underveis. Den svenske offiseren, kammerherren og tegneren Fritz von Dardel (1817–1901) var med i følget. Hans nedtegnelser på fransk, Voyage en Norvège 1856, er spekket med humoristiske illustrasjoner og karikaturer.

Finn gamle bilder på nettet hjemme

Bilder MeråkerStjørdalens blad 14.11.2014
Gamle bilder er utrolig populært. Nå har historielaget og biblioteket (i Meråker) gått sammen om å gjøre bilder fra historielaget enorme bildesamling tilgjengelig på nett. Hittil er 400 bilder tilgjengelige gjennom bibliotekets websøk. Men det er mer enn nok å ta av. Historielaget med et utrolig innholdsrikt arkiv av gamle bilder fra bygda, har scannet rundt 5.000 bilder.

Godt besøk på bokslepp

Fedje kommunes hjemmeside 14.11.2014
I går var det bokslepp for boka «Fedje – Øya vest i havet» (Hordaland). Det var fullt opp med interesserte i historielaget sine lokale i Kalvedalen.  Kåre har drive med slektsgransking ei god stund, men det har ikkje resultert i bøker med opplag på denne storleiken. Boka fortel Fedje si historie frå istida og fram til i dag. Den er skriven i ei konsentrert form og inneheldt mykje bilete.

Samler gamle glimt

Samle fotorb.no (Romeriksblad) 15.11.2014
Ullensaker: Akershusmuseets største frykt er at gamle bilder skal gå i søpla. Nå skal de redde forevigede tippoldeforeldre. Innsamlingen skal foregå tirsdag 25. november på Ullensaker museum. Vi henter gjerne bilder hjemme hos folk også. Vi ønsker det meste av bilder, men setter pris på bilder med informasjon. Bildene kan også være av nyere historie fram til cirka. 1990, avslutter hun.

Amerikanske rindalinger søker hjelp

Amerikans rindalingTrollheimsporten har blitt kontaktet av en kvinne fra Chicago som ønsker å finne ut mer om hennes forfedre fra Rindal. Hun er etterkommer av Jon Pederson Røen (f. 1800) og Marit Olsdotter Romundstad (f. 1806). Kan DU hjelpe?

 

Kampen om fisken

Kampen om fiskenDokumentene forteller 18.11.2014
1916: Ved daggry blei skipet brått stogga av varselsskot frå ein tysk ubåt. Mannskapet på sytten blei i all hast beordra i livbåtane. Etter fire skot og ein knapp time var både D/S Ravn og ubåten borte i det mørke djupet, medan mannskapet kjempa sitt livs kamp i to små båtar på det kalde og opprørte havet.

Å være ei bru

Dagsavisen 18.11.2014 – av Camilla Otterlei.
Akkurat som bruer kan komme i alle former og fasonger, er det mange måter å være raus og inkluderende på. For meg var min farfar ei bru – uten at det var noe bevisst fra hans side. Da min farmor brått døde da jeg var i tjue-årene, innså jeg at historiene forsvinner med menneskene. Det var så mye jeg skulle spurt henne om! Det var lite å gjøre ved akkurat det, men farfar sine historier – hva ville skje med dem når han ikke fantes mer? Jeg bestemte meg der og da for å skrive dem ned. Og farfar ble med på prosjektet.

Digitalisering av Forsvarets arkiver i Danmark

DIS DanmarkDIS-Norge, Slekt og Data 19.11.2014
DIS søsterorganisasjon i sør; DIS-Danmark, kan fortelle at: Rigsarkivet i Danmark har digitalisert en rekke kartotekskort til Forsvarets arkiver. Bl.a. er det en leiermaal-sak mot nordmannen Johann Guttormsen i 1802.

Finn din slekt – Bibliotek en spennende samarbeidspartner 

Digitalarkivet 20.11.2014
Et nytt samarbeid med fylkesbibliotekene i Nord- og Sør-Trøndelag har åpnet for at vi ved Statsarkivet i Trondheim tilbyr kurs i slektsforskning til bibliotekarene. Hensikten med kurset var at bibliotekarene kan veilede i bruk av digitalarkivet, og forstå hvordan arkivmateriale er organisert.

Statsarkivet i Trondheim lanserte nylig en liten film om slektsforskning. Filmen er utviklet som et tiltak i prosjektet ”Arkiv i bibliotek”.

 

 

Heskestads kalender digitalisert – den mest korrekte kalender for slektsforskere

nov8

12 mars i år skrev jeg blogginnlegget Jakten på den mest korrekte («omformings»)kalender for slektsforskere, eller jakten på Olav Heskestads kalender.

Prioritert kø for digitalisering
I overnevnte blogginnlegg kan du lese om min samtale med Nasjonalbiblioteket som gjorde slik at Olav Heskestads kalender kom inn i en prioritert kø over bøker som skulle digitaliserer.

Olav Heskestads omformingskalender for slektsgranskere

Olav Heskestads omformingskalender for slektsgranskere

Olav Heskestad sin kalender for Historie og Ættegranskning

Nå har det skjedd! Tok litt legere tid enn de forespeilet, men nå er den her. (Ble skikkelig glad jeg nå.)  Olav Heskestads kalender som anses som den mest korrekte av alle (omformings)kalendere for «gamle datoer», og som vi slektsforskere er anbefalt å bruke, ligger nå som digital bok på Nasjonalbiblioteket. Trykk på lenken ovenfor. Vi får dele opp PC-skjermen vår i to og ha kalenderen på en siden og kirkeboken på den andre siden, nå når vi har fått tilgang til denne skatten.

Heskestads kalender er en hjelp til å konvertere liturgiske datoer til den gregorianske kalenderen. Andre utgivelser har vist seg å inneholde feil ved for eksempel Maria Budskapsdag / Bebudelsesdag og Alle Helgens Dag.

Spør NB om en bok du vil ha digitalisert
Vi får lov til å spørre om bøker som vi gjerne skulle ha digitalisert. Nasjonalbiblioteket oppfordrer faktisk til det. Så kanskje du er så heldig å få en av dine ønskebøker digitalisert.

Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar

nov6

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Søk i NB på kun navn, eller søk på navn og avis

Nasjonalbiblioteket har en del aviser som er søkbare for enhver på nettet. Jeg hadde litt tid – ca 15 min – mellom noen gjøremål og ville se hva jeg fant. Jeg gikk først til linken som jeg har nedenfor.

Søk aviser på Nasjonalbiblioteket – trykk her.

Søk på navn i Nasjonalbibliotekets aviser

Jeg visste ikke om min far hadde vært i svisen noen gang, men for morro skyld så prøvde jeg. Han har et etternavn som ikke så mange har i dag – Jonsen uten h.  Det er alltid lettere å få riktige treff på uvanlige navn. Derfor så satte jeg inn min fars navn med anførselstegn (hermetegn) foran og bak navnet hans.

Her har jeg satt min fars navn i anførselstegn

Her har jeg satt min fars navn i anførselstegn

Hvis jeg ikke hadde satt anførselstegn foran og bak hele navnet hans, så hadde jeg fått treff på alt som hadde navnet Roar i seg og alt som hadde navnet Jonsen i seg.  Nå fikk jeg kun treff på alt som hadde Roar Jonsen i seg.

Det var det som kom opp da jeg søkte på min fars navn

Det var det som kom opp da jeg søkte på min fars navn

Helt til venstre i bildet over, står det at jeg har 2 treff i bøker også. Disse bøkene hadde desverre ikke noe med min far å gjøre. I Nordlands Avis fra 1954 fant jeg dette om min far:

Min far i Nordlands avis i 1954

Min far i Nordlands avis i 1954

Jeg visste jo fra før at min far tok styrmannseksamen i 1954, men det som var så morsomt var at det sto i avisen i hjemtraktene hans i Nordland. Vi bodde jo i Kristiansund. Fint å ha med når jeg skal skrive min fars historie som en illustrasjon.

Søk på navn og avis, i Nasjonalbibliotekets aviser

Den neste jeg søkte på var min fars farfar – John Knudsen. Han har et veldig vanlig navn, men siden jeg fant ut ved søke ovenfor, at Nordlands Avis var en avis i fra min fars og dermed min oldefar hjemsted, så ville jeg nå søke på navn og avis i samme søk. Jeg gikk igjen på linken ovenfor for å søke.

Søker på NB på navn og avis

Søker på NB på navn og avis

Igjen så satte jeg hele navnet jeg skulle søke på innenfor anførselstegn. Jeg trykket på nedtrekksgardinen ved siden av Tittel og fikk opp en liste over mange aviser i alfabetisk rekkefølge. Jeg valgte da Nordlands Avis som min fars navn dukket opp i på mitt første søk. Jammen fikk jeg noen treff her også. (For å se treffene ordentlig kan du trykke på det bilde du vil se.)

Min oldefar i Kommunevalg 1919
John Knudsen min oldefar ara i 1920
Min oldefar som forslagstiller i 1922

De tre første omhandlet min oldefar John Knudsens politiske liv. Jeg vet at han var med å starte Nesna arbeiderparti. Den siste treffer var etter min oldefars død. Dissse avisutklippene er igjen flotte å ha for å illustrere min oldefars livshistorie. John Knudsen døde kun et år i 1923, ettet det siste avisutklippete sammen med sin kone og to barn av tyfus. Det ble t.o.m sagt at vannet i børnnen ble forgiftet av hans politiske motstandere. Men det er en annen historie.

Kanskje du finner noe også på Nasjonalbiblioteket?

Jeg prøved flere navn hvor jeg ikke fant noen ting, men innimellom så finnes det gullkorn som gjelder din familie. Så sjekk innimellom Nasjonalbiblioteket for å se om dine forfedre kanskje var i avisen en gang. Det kommer jo hele tidentil  nye kannede søkbare kilder.

Skriv gjerne en kommentar her under bloggen om du også finner noe om dine forfedre. Det er jo så artig nå det skjer.

Jakten på den mest korrekte («omformings»)kalender for slektsforskere, eller jakten på Olav Heskestads kalender

mar12
Kalender

Illustrasjonsbilde

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I går skapte jeg en lang (i cm nedover PC-skjermen) diskusjon på FaceBook om hva som er den beste og mest korrekte kalenderen å bruke for å omregne datoer i gamle kirkebøker. Slike diskusjoner synes jeg er bra, fordi det gjør oss mer bevisste i forhold til hvilke «redskaper» vi bruker i slektsforskning, samt at det ofte er folk som kan bidra med avklaringer (forhåpentligvis).

Foranledningen til diskusjonen er at jeg la ut et gammelt blogginnslag om kalenderen Bauer som jeg bruker når jeg omregner.

Det ble da opplyst at Olav Heskedals kalender var den mest korrekte «omregningskalenderen» for norske forhold men den var kun på arkivene. Dermed begynte min jakt på denne kalenderen.

Google.com
Først google jeg og fant kun en henvisning til denne kalenderen i et diskusjonsforum på arkivverket. Merkelig at denne kalenderen ikke var å finne noe sted?

Riksarkivet
DAG 1
Så da ringte jeg Riksarkivet. Sentralbordet hadde ikke hørt om denne kalenderen, men jeg skulle bli satt over til noen som helt sikkert visste det. 1. person jeg snakket med hadde aldri hørt om denne kalenderen men han visste helt sikker om en som ville vite det. 2. person jeg snakket med (som er en svært kunnskapsrik person, fordi jeg har snakket med han om andre spennede ting før) trodde de hadde en slik kalender, men han visste ikke helt hvor. Han søkte i deres baser, i BIBSYS interne baser (for alle bibliotekene) og fant ingen ting. Jeg fortalte at jeg hadde googlet. Dette begynte å bli mer merkelig! Person 2. anbefalte meg da å ringe en annen på Riksarkivet neste dag- dvs. i dag – for han ville helt sikkert vite noe om denne Heskedals kalender.

DAG 2
Person 3 på Riksarkivet hadde ikke hørt om Heskedals kalenderen. Han brukte  i sin forskning den samme kalenderen som jeg bruker og som var foranledningen til denne jakten, nemlig Bauers kalender. De brukte også en annen  – en Tysk en- som heter Grotefend. Han mente at disse kalenderne var de beste. Ja, ha tenkte jeg – her er jeg like langt. Person 3 påsto at person 2 ville være den som hadde mest kunnskap om denne kalenderen, men da han forsto at jeg allerede hadde snakket med person 2, så anbefalte han en dame (alle de tre andre var menn) på samme avdeling som person 2.

Person 4 husket at hun hadde hørt om denne kalenderen og var veldig forbauset over at ingen hadde funnet den. Hun sa at hvis person 2 ikke hadde funnet den så ville nok ikke hun finne kalenderen heller. MEN så kom hun på at denne Olav hadde et litt annet etternavn. Person 4 trodde han het Heskestad og det gjorde han. Han fantes i deres interne databaser og i BIBSYS. Jeg spurte om denne var den mest korrekte av alle «omformingskalendere» for Norske forhold og person 4 svarte da at det var denne alle slektsforskere brukte. (??)

Riksarkivet har 4 eksemplarer – 2 til utlån på Riksarkivet (ikke ta med hjem) og man kan ta kopi til eget bruk.

Nasjonalbiblioteket
Det beste hadde jo vært å kunne lage en søkbar kalender av Heskestads kalender, derfor så ringte jeg Nasjonalbiblioteket for å høre litt om kopirettigheter (selv om jeg nok visste svaret fra før – boken er jo utgitt i 1965 på privat forlag).

Jeg fikk snakket med en veldig hyggelig (alle jeg snakket med om denne saken har vært så hyggelige) veileder på Nasjonalbiblioteket. Han fortalte at Olav Heskestad ble født i 1914 og utgav boken i 1965. Han fant ikke ut når Olav Heskestad døde, men boken er beskyttet 70 år etter forfatterens død. Så uansett er det en stund til at det kan f.eks. lages en søkbar versjon

Nationalbiblioteket har 2 eksemplarer av boken og ingen er til utlån, men det kan tas kopi til eget bruk.

Flotte gladnyheter  – Heskestads bok skannes
Personen på Nasjonalbiblioteket sa at de holder jo på å skanne bøker, og det var ikke noe i veien for at Heskestads kalender kunne skannes og legges ut. Jeg fortalte da at 10 000 (medlemmer i DIS-Norge, Slekt og Data – måtte jo ta et tall et sted i fra) slektsforskere i Norge ville bli veldig glad om denne boken kunne skannes og legges ut. Og så sier denne herlige mannen, at siden det ikke var en så stor bok så kunne han få boken langt fremme i køen over bøker som skal skannes. Det ordnet han mens jeg snakket med han på telefonen, og fortalte at nå vil Olav Heskestads kalender ligge ute som skannet bok innen et par, tre uker. SÅ BRA!

Jeg mente at dette var en så flott nyhet at det burde de har på forsiden sin som nyhet, når den ble lagt ut. NasjonslbibliotekMannen sa at det skulle han bringe videre.

Dage(r)
Ellers så har jeg ringt Embla:
Dage – som var gratis nedlastbar før Embla kjøpte den er den danske versjonen.
Dage(r) – som nå har norsk språk og innstillinger har fremdeles en database som bygger på den Danske omformingen.
Dage(r) er bare for de som har kjøpt programmet Embla.

DINSLEKT.NO
Andre påstår at kalenderen på DINSLEKT.NO er veldig korrekt. Den er i alle fall enkel å bruke, og de retter opp feil hvis vi melder det.

Her må vi selv velge hvor nøyaktig vi skal være og hvor lett tilgjengelig det skal være.

___________________________________________________________

Så hyggelig om du vil følge med på nye innlegg i Barnas hjerter til fedrene.