Tag Archive | oldemor

Tippoldemors suppeterrin i tinn: Hvilken historie forteller den

feb18

Fødselsdag med tippoldemors suppe-terrin
 For litt siden var jeg i en jubileumsfødselsdag hjemme hos min datter, og der midt på bordet troner min barndoms suppe-terrin i hamret tinn. Jeg hadde nesten glemt den. Det viste seg at min datter hadde arvet den, men i løpet av kvelden skiftet den eier, pga av en nesten skjult inskripsjon.

Tippoldemors suppeterrin

Tippoldemors suppeterrin på fest

Jeg visste at den hadde tilhørt min mormor Erna, men når var jeg litt nysgjerrig på hva mer mor visste om denne terrinen. Mor mente at den faktisk kom i fra min tippoldemor Anne Olina Jørgensdatter Søvik. Hun ble født i 1828 på en gård i Skodje. Dette var nytt for meg, fordi jeg trodde at den eneste slektskatten vi hadde etter hennes var en gammel liten rød lysestake.

Bruksting og kjøkkenpynt 
Det vi sikkert vet er at mormor fikk denne av sin mor (som sannsynligvis fikk den av sin mor igjen) Anna Sophie Lønberg født 1870. Min mormor hadde den til pynt på kjøkkenbordet da min mor vokste opp, men den ble ofte brukt til å servere suppe i. Da min mor og far flyttet inn i egen leilighet etter to års ekteskap (de bodde først hos mors foreldre), fikk mor denne suppe-terrinen med seg som gave. Mor brukte også å ha den på kjøkkenbordet til pynt, men også hun brukte den til å servere supper i, og til å ha småkaker i. Jeg husker det godt i fra min barndom. Hos min datter sto den også på kjøkkenet til pynt, men på en hylle. På festen ble den brukt til å ha poteter i.

Suppeterrin fra siden

Hvem er suppe-terrinens nye eier
Under jubileumsfesten får jeg vite at en av mine eldre brødre har risset inn navnet sitt på suppe-terrinen som ung, og han følte at den var litt sin pga det. Å jammen finner vi ikke innrissingen hans. Svak men synlig. Jeg prøvde å få et bilde av det, men det gikk ikke. Min storhjertede datter synes også at den da tilhørte onkelen, så i løpet av kvelden var det min bror som ble den heldige eier av tippoldemors suppe-terrin.

6 generasjoner eiere
Så en festkveld, med familien og en gammel arveting resulterte i nok en god historie. Jeg lærte om hvem som hadde opprinnelig eid den, hvordan den ble brukt og om min storebror som risse inn navnet sitt en ubemerket stund. Vi er også i en ny tid, siden det nå ikke er en mor eller datter som eier denne terrinen, men en sønn!. 6 generasjoner eier har denne terrinen hatt, og det slutter ikke her.

Hva med deg? Har du noen arveting med historie?

___________________________________________________________

Mer om familiehistorie

Nedarvede ord og utrykk fra din familie

Familiehistorie – hvor går grensen?

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

Flere slektskatter

Skatter for en slektsforsker

Takster og skifter kan gi et bilde av hvordan oldemors hus så ut: Sjekk de flotte bildene!

sep12

Midt i disse valgtider har jeg som valgansvarlig i kommunen jeg jobber for hode fullt av kommunestyre- og fylkestingsvalget, allikevel så oppdager jeg godbiter som kan brukes i å formidle slektsforskning. For et par uker siden hadde vi forhånds- og ambulerende valg hos noen på et bo- og servicesenter og mens jeg gikk rundt i gangene der, så jeg noe som lignet på slektsbilder. Men hva var det?

Gamle slettede boplasser kommer til liv

Det viste seg at det var en serie med bilder av gamle boplasser i kommunen. Disse boplassene fantes ikke mer, men de er blitt tegnet (digitalt) slik det omtrent så ut. Hadde det blitt gjort ut i fra bilder eller var det noen som hadde gjengitt det i fra hukommelsen sin?

20150819_132003Bildet over (beklager kvaliteten på bildene, det gikk litt fort og jeg brukte bare kameraet på mobilen min – glemte at jeg hadde Scanbot), viser plassen slik den var, med navn, en liten teks og bilde av en person som bodde der. Jeg synes dette var en flott måte å illustrere plassen til mine forfedre. Tenk å ha noe slikt i en slektsbok, eller hvorfor ikke på veggen som her. Illustrasjonene ser nesten ut som bilder. Hvem hadde lagd dette og hvordan har han/hun gått frem for å lage noe slikt?

Da jeg kom hjem å fikk sett nærmere på bildene, så jeg at de var tegnet/illustrert av Eigill Tangen, og han kjenner jeg jo. Eigill Tangen traff jeg på jobb fordi han er leder av Råde lokalsamling, og fordi han er involvert i diverse ting som foregår i kommunen. Vi har også samarbeidet før- DIS og Råde lokalsamling – og resultatet av det kan du se her: Østfoldkilder lagt ut på digitalpensjonatet (søkbare kirkebøker fra Råde). Eigill var også den som fortalte meg historien om Kristian: Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø?

Takster, skifter og intervjuer

Så da visste jeg hvem jeg skulle ringe for å finne ut hvordan han hadde fått tegnet så levende bilder av hus og boplasser som ikke eksisterte lengere. Eigill fortalte at han hadde funnet de fleste detaljene i takster og noen skifter. I Råde kommune så var det så mange konkurser (glemte å spørre om når – men det må vel være rundt århundreskiftet)  så det var detaljerte beskrivelser for å få opp prisen ved salg – sa Eigill. Her var det detaljer om hvor mange vinduer det var, hvilke av vindene som hadde glass, hva slags belegg var det på taket osv. Han fortalte også at gjennom intervjuer av gamle mennesker så fikk han vite hvor sengen og andre møbler sto også. Så han har vel kunne illustrert noen av disse husene innvendig også 🙂

20150819_132035Over er et eksempel til. Jeg synes dette er bare er så flott en ide.

På arkivverket kan vi lese: For den som er interessert i hvordan gamle hus så ut og var konstruert er branntakstprotokoller en sentral kilde. Her kan man finne opplysning om byggematerialer, husets størrelse, antall etasjer og antall skorstener, antall vinduer og dører, samt opplysning om de enkelte rom i huset. I branntakstprotokollen kan vi bli med takstmannen fra rom til rom og danne oss en opfatning av hvordan huset så ut.

20150819_133845

Hvor finnes takster?

Hvor kan jeg finne branntakster?
Branntakster finnes i arkivet etter Norges Brannkasse i Riksarkivet og i branntakstprotokoller i statsarkivene. Materialet i Riksarkivet er kopier av takstene, mens eventuelle skademeldinger finnes i lensmanns- og fogdearkiver i statsarkivene. (Kilde: Arkivverket)

*********************

Kilde: Eigill Tangen. Han meg lov til å legg ut disse bildene på bloggen min og skrive litt om dette prosjektet.
Arkivverket

___________________________________

Flere tips om familiehistorie:

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv 

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Ukens slektsskatt – oldemors stettefat som ble lampe

okt26

Er oldefars stettefat lagd i Ålesund?

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På mitt spisebord har jeg et gammelt stettefat som kommer i fra min oldemor Anna Sophie Caroline Lønberg 1870-1927 sin familie. Jeg bare elsker å omgi meg med ting som betyr noe. Siden dette har vært i familien i generasjoner så blir jeg så glad når jeg kan se på det hver dag. Oldemor Anna Sophie ble født i Ålesund og bodde der det meste av sitt voksne liv. Derfor så lurer jeg på om dette stettefatet er lagd i Ålesund. Er det noen som vet noe om det? Det er nok i fra 1930-årene (men kan være før det også).

Oldemors stettefat

Oldemors stettefat

Glass-skålen på toppen lå i mange år i skjenken til mormor og bestefar (som jeg eier nå) med hemmelige saker i, fordi slike fat var ikke moderne på 1950 og 1960-tallet. Da lagde de en lampefot av stettefoten istedenfor. De hadde en beige lampeskjerm med mørk lilla fløyelskanter. Lekkert!

Foten på oldemors stettefat med hull til lampeledning

Foten på oldemors stettefat med hull til lampeledning

Hvis du ser godt på bildet over så er det boret et hull nesten nederst på foten til ledningen. Mor sier nå at vi hadde ikke forstand på hva som var fint og at det er nesten helligbrøde å ødelegge dette fine fatet. Men jeg synes det da har fått en levd historie, so gjør dette stettefatet mer interessant.

Jeg er veldig glad i dette fatet nettopp fordi det har vært i mitt liv så lenge jeg kan huske, fordi det tilhørte noen av mine forfedre som jeg ikke har møtt og fordi det sto som lampe hjemme hos mormor og bestefar, og stettefat nå hos meg. Jeg liker å omgi meg med slektsting.

Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke – 20 spørsmål du kan stille

okt21

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Robuste barn og familiehistorie

For noen dager siden kom jeg over en utrolig interessant artikkel om barn og familiehistorie. Den viser sammenhengen mellom familiehistorier og et barns robusthet. Etter å ha lest denne artikkelen måtte jeg bare finne ut mer om emnet.

Det jeg fant ut har jeg prøvd å samle i en lite resymé på denne bloggen og resten kan du lese om i kildene som står nederst.

Familiemiddag 1947 - min oldefars 80-årsdag. Hvilke historier ble fortalt under denne middagen?

Familiemiddag 1947 – min oldefars 80-årsdag. Hvilke historier ble fortalt under denne middagen?

Barn som vet mye om sin familie ser ut til å greie seg bedre når de møter utfordringer/vanskeligheter.

I løpet av de siste 10 årene har Marshall Duke, en psykolog fra Emeroy University, utforsket verdien av familiehistorie i livene til barn. Han utviklet en liste med 20 spørsmål som « Vet du hvor foreldrene dine møttes?» «Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på?» og «Vet du noen av de jobbene dine foreldre hadde som ung?». Duke fant ut at jo høyrer poengsum barn hadde på denne familiehistorie-testen, jo høyrere poengsum hadde de på mål av selvtillit og på selvkontroll og jo lavere på bl.a. angst

Duke til og med undersøkte barn som opplevde terroristangrepet på USA, 11. september 2001. Selv i et slikt ekstremt tilfelle, synes kunnskap om familiehistorie å indikere hvor robuste/motstandsdyktige barna var i månedene som fulgte. Duke forklarte at det er ikke nødvendigvis alle fakta om familien som gir barna disse egenskapene, med det at hvis barn kan svare på disse spørsmålene, betyr det vanligvis at de har en sterk tilhørighet med mødre og bestemødre (studiene viste at det var mødre og bestemødre som først og fremst førte dette videre til barna, men jeg husker godt min bestefars historier og hvor knyttet jeg var til ham også), og at en god del tid hadde blitt brukt til å kommunisere under familiemiddager og familieferier. Alle historiene i en familie samler seg sammen til hva Duke kaller et intergenerational (mellom generasjonene) selvbilde, som han forbinder med personlig styrke. Disse barna vet at de tilhører noe som er større enn de selv.

Så hvis du ønsker å ha en familie som trives gjennom generasjonene, inviter de eldre sammen med de yngere, snakk sammen  og fortell familiehistorie både om de selv og andre. Finnes det ikke noen eldre igjen så holder det med deg. Har du ikke barn – snakke med noen tantebarn. Inviter de hjem, på ferie eller skap nye tradisjoner.

Min 11- årsdag 1977. omgitt av oldemor, mormor, tante onkel og fetter. Mitt bakhode nr. 2 fra venstre.

Min 11- årsdag 1977. omgitt av oldemor, bestefar, mormor, tante onkel og fetter. Mitt bakhode nr. 3 fra venstre. Praten gikk og historiene fløt. Dette gav meg en forankring og jeg tror at dette har styrket meg på en måte som jeg kanskje først forstår nå.

De 20 spørsmålene

Nedenfor er de 20 spørsmålene som ble brukt i undersøkelsen:

Vær så snill å besvar følgende spørsmål ved å sirkle inn J for JA og N for Nei. Selv om du vet informasjonen vi spør om skal du ikke skrive det ned.

  1. Vet du hvor dine foreldre møttes? J N
  2. Vet du hvor din mor vokste opp? J N
  3. Vet du hvor din far vokste opp? J N
  4. Vet du hvor noen av dine besteforeldre vokste opp? J N
  5. Vet du hvordan noen av dine besteforeldre møttes? J N
  6. Vet du hvor dine foreldre ble gift? J N
  7. Vet du hva som skjedde da du ble født? J N
  8. Vet du hvorfor du fikk det navnet du har? J N
  9. Vet du noen om hva som skjedde da din bror eller søster ble født? J N
  10. Vet du hvilken person i din familie du ligner mest på? J N
  11. Vet du hvilken person i familien du har dine fakter og ansiktsuttrykk i fra?
  12. Vet du om noen sykdommer og skader som foreldrene dine opplevde som yngre? J N
  13. Vet du noen av de lærdommene dine foreldre lærte fra gode eller dårlige opplevelser? J N
  14. Vet du om noen ting som skjedde med din mor eller far da de gikk på skolen? J N
  15. Vet du om din families nasjonale bakgrunn (som om de var norske, nederlandske, skotske, tyske osv)? J N
  16. Vet du om noen av jobbene dine foreldre hadde da de var unge? J N
  17. Vet du om noen av foreldrene dine fikk noen priser da de var unge? J N
  18. Vet du navnet på skolen din mor gikk på? J N
  19. Vet du navnet på skolen din far gikk på? J N
  20. Vet du om en av dine slektninger som hadde et ansikt som “frøs fast” Ii en sur posisjon fordi han eller hun ikke smilte nok? Y N

Jeg lo godt da jeg leste det siste spørsmålet, men det viste seg at 15 % hadde svart ja. Det var visst ikke så viktig hva av detaljer som blir husket av familiehistorier. Flere i samme familie kan huske historien forskjellige. Det var det at historien ble en del av de, som var det viktige i denne sammenheng. (Ellers så er det jo veldig viktig for og slektsforskere å få skrevet ned familiehistoriene og sjekke kilder for å finne ut hva som egentlig skjedde)

Kilder:

Duke, M.P., Lazarus, A., & Fivush, R. (2008):  Knowledge of family history as a clinically useful index of psychological well-being and prognosis: A brief report. Psychotherapy Theory, Research, Practice, Training, 45, 268-272.

Duke, Marshall P. (2013): «The Stories That Bind Us»: What Are the Twenty Questions?, published 23. March 2013 in the Huffington Post.

Feiler, Bruce (2013): “The Secrets of Happy Families: How to Improve Your Morning, Rethink Family Dinner, Fight Smart, Go Out and Play, and Much More.”

Feiler, Bruce (2013): «The Stories That Bind Us», published in New York Times 15. March 2013

 

Gratulerer med 144 -årsdagen oldemor

jan27

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Vokste opp i Ålesund
27. januar 1870 ble min oldemor Anna Sophie Caroline Lønberg født. Det vil si at datoen i dag er hennes fødselsdagsdato. Jeg fikk dessverre ikke møtt denne oldemoren min, fordi hun døde 57 år gammel av hjernedrypp.

Anna Sophie 19 år
Anna Sophie ca. 42 år
Anna Sophie ca 48 år

Anna Sophie ble født i Buholmstrand i Ålesund som den yngste av 9 søsken. Jeg vet at faren hennes Clemet var huseier og kom som 16 åring fra Øyer i Oppland til Møre og Romsdal for å arbeide. Det finnes ikke bilder av Anne Sophie fra hun var yngre enn 19 år. Jeg har fått høre i fra en slektning at hennes far trodde at det var synd å bli tatt bilde av. Kanskje det var grunnen?

Hun ble konfirmert i Ålesund i 1885 og fikk karakteren «Meget god».

Reiste til Bergen
Mellom 1885-1890 reiste Anna Sophie til Bergen. Der tok hun bilde av seg og det er det første bilde vi vet om som er tatt av henne. Hvorfor og hva hun gjorde der før hun traff min oldefar har jeg ikke greid å finne ut. Jeg finner verken utflyttingen fra Ålesund eller innflyttingen til Bergen. Hun står også som ugift kvinne da hun

Uansett så treffer hun min oldefar Ludvig i Bergen og de gifter seg i 1890. I Bergen får de 5 barn før de flytter tilbake til Anna Sophies fødeby, Ålesund. Der får de 6 barn.

Anna Sophie med en del av familien samt det første barnebarnet 1912

Anna Sophie med en del av familien samt det første barnebarnet 1912

Hvordan overlever man slik sorg?
Anna Sophie mistet 6 av sine barn. Nesten alle hadde rukket å bli unge voksne. Den første sønnen reiste hjemmefra som 16 åring og kom ikke hjem før etter hennes død, sønnen på bilde over (øverst til venstre) som har fått sitt første barn,  druknet i et forlis, 2 døde av tuberkulose i 20 årene, en datter døde av tyfus i 16 år gammel og en gutt døde 1 år gammel av hjernebetennelse. Hva dette gjør med en mor og en kvinne tror jeg ikke at jeg greier å fatte. Hvordan overlever man en slik sorg og hvilket preg setter det på kropp og sinn?

Kvinneforening, håndarbeid og aviser
Hva ellers Anna Sophie bedrev utenom å håndtere en familie med 11 barn vet jeg dessverre heller ikke så mye om. Glemte å spørre mormor da hun levde. (Flere som kjenner til den?) Det eneste jeg har som kan fortelle litt om hva hun drev med er noen bilder.

Anna Sophie hekler 1926

Anna Sophie hekler 1926

 Håndarbeid og en slags kvinneforeningsarbeid ser det ut som hun drev med.

Anna Sofie kvinneforening hjemme

Anna Sophie forest til høyre. En slags kvinneforening?

Nedenfor er det siste bildet som er tatt oldemor Anna Sophie.

Anna Sophie leser avisen på trappen utenfor huset sitt.

Anna Sophie leser avisen på trappen utenfor huset sitt.

I dag på hennes fødselsdag er en fin dag å minnes min oldemor i noen ord å bilder.