Tag Archive | slekt

Hva finnes i de kommunale arkivene for oss slektsforskere?

nov6
Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Etter å ha vært på et foredrag hos DIS-Østfold om Østfold Interkommunale Arkiver (IKA)  fikk jeg virkelig øynene opp for hvor mye materiale det ligger der for oss slektsforskere. Både når det gjelder å finne mennesker og det å få vite mer om hvordan de levde og hadde det. Kjell Ivar Antonsen fra IKA som har vært i arkivverket i 35 år, holdt foredraget.

Arkivportalen: Alle kommuner er forpliktet til å ta vare på sitt eget arkivmateriale, derfor så finnes ikke disse dokumentene noe annet sted enn i kommunenes arkiv. Hver kommune skal ha ordnet sine arkiver før de avleverer dem til IKA. Så blir de lagt inn i arkivportalen http://arkivportalen.no/side/forside. Her kan du søke etter det arkiverte materiale (ved f.eks stikkord som Skole Råde).

Det er dessverre få som oppsøker kommunearkivene, men vi ble forsikret om at her var det mye å hente for oss slektsforskere. Materialet dekker tilbake til 1837 da kommunalt selvstyre ble innført i Norge.

Nedenfor gjengir en oversikt over hva som finnes i de kommunale arkivene. Mye er rettet mot Østfold, men du finner omtrent de samme dokumentene i andre kommunale arkiv også.

Hva finne i de kommunale arkivene?

Kommunenes sentrale administrasjon

Økonomiforvaltningen

  1. Regnskaper: Noen av kommunene har tatt vare på billagene så her finnes det en flora av opplysninger. Vær litt obs på det.
  2. Skattelister: (Fra Armark fra 1836) Skoleskatt, vinholdspenger= en skatt som ble innkrevd til presten for altervin. Skatt for hver gård og hvem som bodde der i 1840, 1850 og 1860 når vi ikke har folketellinger.

Ligninger=skattekiste for slektsforskere: Her er det økonomihistorier. Når folk klagde på skatten ble det ført forhandlingsbøker med f.eks. årsak til hvorfor de ikke kunne betale eller hvorfor de klagde.

  1. Resestanselister: Disse listene viser at folk har flyttet eller utvandret.
  2. Herredkomisjonene: Gårdshistorie om hvordan ståa var på gårdene.

Folkeregisteret: Kjerneserier med godt materiale for slektsforskere.

  1. Folketellinger kommunene hadde helt egen tellinger. Variert stort fra kommune til kommune.
  2. F.eks. har Fredrikstad fra 1918 til 1950-tallet hvert år.
  3. Moss har i fra 1914, men ikke hvert år.
  4. Her er grensen bare 60 år fordi det er underlagt statistikkloven.
  5. Dødsfallslister, flytteattester., osv.
Fra Moss folkeregister

Fra Moss folkeregister

Manntall og valg

Rettsvesen

  1. Overformynderiarkivet: Protokoller som forteller om verge og myndling. Litt inkonsekvens for her er noe på statsarkivet og noe på kommunalt arkiv.
  2. Forliksvesen.
  3. Underfogd.
  4. Tvangsfullbyrdelse, Namsmannen
  5. Fengselstilsyn.
Rettsdokument på 65 sider i fra Skiptvedt 1839 med masse interessant informasjon

Rettsdokument på 65 sider i fra Skiptvedt 1839 med masse interessant informasjon

Kirke

  1. Begravelsesprotokoller: Fredrikstad har f.eks. fra tidlig 1800-tallet og fremover.

Skole

  1. Dagbøker med navn på elev og foresatte. Anmerkninger er interessante som f.eks om utvandring.
  2. Karakterer og eksamensprotokollene.
  3. Videregående skoler er nå under kommunearkivene – også disse går tilbake til 1800-tallet.

Sosiale oppgaver og helsestell

  1. Her er det enormt mye materiale.
  2. Fattigvesen – fattigstyret langt tilbake i tid som garantert ikke finnes andre steder. Her har flere enn man skulle trodd vært innom.
    Her ble det vist til et eksempel om en familie Blomkvist som det står om i 11 kommunearkiv og to land (Sverige og Norge). Her krangler kommunen om hvor de hører hjemme – Hjemstedsforklaringer –  og dermed så får vi et vell av opplysninger, om alle data i livet alt i fra fødsel, til hvor de tjente, til barn og hvor de har bodd. Spaltevis med opplysninger og billag.
  3. Trygdevesen – Alderstrygd: Søknader som forteller om menneskers forhold.
  4. Vergeråd
  5. Barnevern: Barnehjem – veldig vanskelig å finne noe etter disse.
  6. Sykehusarkivene: Nok en skatt for slektsforskere.
    Kommunale sykehus
    Rapportene over sinnsyke ble trykket og finnes på bibliotekene.

Kultur

Landbruk, ressursforvaltning

Krise – kontrolltiltak

Boligstønad

Teknisk forvatning

Samferdsel

Kommunal næring

Forsvarsberedskap, krigsberedskap

Legatkontor, legater og stiftelser

Diverse

Vite mer?

Boken finnes på Nasjonalbiblioteket og kan lese som e-bok på nettet.

Boken finnes på Nasjonalbiblioteket og kan lese som e-bok på nettet.

En egen publikasjon som de har på IKA samt boken Administrasjonshistorie og arkivkunnskap (trykk på linken så kan du lese boken på bokhylla på Nasjonalbiblioteket) av Liv Mykland og Kjell-Olav Masdalen er til stor hjelp for å finne ut hva slags materiale som finnes i de kommunale arkivene. Hvis du ønsker å vite mer hva slags dokumenter du kan finne i de kommunale arkivene så henviser jeg til den boken.

Hvis du lurer på hvor det kommunale arkivet for din kommune er, så er det bare å ringe den aktuelle kommunen. De vil fortelle deg om de har et interkommunalt samarbeid eller om de har et eget arkiv. I de store byene er det gjerne et byarkiv.

De fleste har også lesesaler hvor du kan plugge inn PC-en din. Ring gjerne på forhånd.

Teksten er hentet fra et referat skrevet av Kari Schiøtz og et referat skrevet av Cathrine Apelseth-Aanensen (altså meg selv 🙂 )

 

 

 

Mer tips om arkivverket

Søk på Digitalarkivet : Du kan komme langt med * og |

Arkivverket har mer enn Digitalarkivet for oss slektsgranskere

FamilySearch har flere søkbare kirkebokutdrag enn hva digitalarkivet har

 

Hva slags slektsforsker er du, og hva vil du prioritere i fremtiden?

okt11

Anetavler, personhistorier, systematisk kartlegging eller søskenbarntreff. Hva liker du å driver med?

Hvilken slektsforekser er du og fremtiden 11102015

Jeg gjennomfører et MOOC-kurset i slektsforskning på HIV for tiden. Der hadde vi en aktivitet hvor vi skulle skrive litt hvem vi kjente oss best igjen i av fire uttalelser (se under), og hva vi ønsket å prioritere i fremtiden.

Uttalelse 1: Handlet om gleden og begeistringen ved å samle på navn for å fullføre din anetavlen og samtidig se hvor langt du kommer tilbake. Altså å linke familiene sammen.

Uttalelse 2: Handlet om at man synes det er mest givende å bli «kjent» med sine forfedre og fordype seg i deres skjebne, og omgivelser.

Uttalelse 3: Handlet om systematisk kartlegging av f.eks husmannsplasser på et gitt sted, eller annen emne man kan fordypes seg i eller kartlegge.

Uttalelse 4. Handlet mer om levende slektning, at de forgagne aner blir litt fjernt, men at et søskenbarntreff o.l. er det som betyr noe for denne typen person

Mitt svar:

Slektsforskning har vært en så stor del av livet mitt lenge. Derfor var det fint å få en slik oppgave der jeg kunne gå inn i meg selv og grunne litt på hva som kjennetegner min slektsforskning og hva jeg ønsker å prioritere i tiden fremover.

Jeg kjenner meg nok mest igjen i uttalelse 1 og 2. Det er virkelig en fest når jeg greier å finne en av mine forfedre og linke de til min anetavle. Særlig når det er personer jeg har lett etter i flere år fordi det av forskjellige grunner var vanskelig å finne dem eller opphavet. Særlig der jeg måtte innhente mye informasjon i fra forskjellige kilder før jeg med sikkerhet kunne hevde at, ja – dette var min forfar.

Jeg prøver også som uttalelse 2 handler om å se for meg de enkelte menneskers skjebne, og da særlig hvordan det var å være kvinne før i tiden. Alle barnefødslene, dårlig hygiene, tidlig død , det harde arbeidet og ikke minst hvordan var det å miste flere barn som de ofte gjorde på denne tiden. Jeg har ofte stått på mine formødres bosted og sett ut over et vann eller en annen utsikt og tenkt; «Hadde min formor tid til å stoppe opp slik som jeg gjør nå og lot hun blikket gli utover vannet og tenkte sine tanker om sitt liv og sin familie. Kjente hun vinden på sitt ansikt en fin vårdag, og tenkte at livet er jo flott, tross alt.» Derfor skriver jeg disse enkeltmenneskenes historie der jeg har kilder nok og tid nok.

Uttalelse 3 om systematisk kartlegging resonerer i tanker jeg har om fremtiden. Det er et bildeprosjekt jeg ønsker å starte, men det er ikke ferdigtenkt ennå, så jeg vil ikke gå nærmere inn på det her.

Skulle gjerne vært litt mer som i uttalelse 4, men ønsker helst at andre lager søskenbarntreff og slektstreff. Jeg kommer gjerne.

Etter min menig så mangler det en uttalelse i oppgaven. Det er at slektsforskning for meg er også å hjelpe andre å lære seg til å finne slekten, linke sammen familiene og finne ut om hvem de var ut i fra de forskjellige kildene. Det er det stor slektsforskerglede i.

I fremtiden ønsker jeg å prioritere følgende fem ting:

  1. Fortsette å prioritere å hjelpe andre med å lære seg eller være interessert i slektsforskning. Særlig barn og unge da det er bevist at de har større motstandsdyktighet når f.eks bestefar eller bestemor forteller om sine forfedre og sitt liv. Se Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke 
  2. Få mere faglig utdannelse i historie og slektsforskning. Gjerne linket til hvordan kvinner har hatt det gjennom tiden.
  3. Fortsette å spre slektsforskerglede gjennom min blogg.
  4. Mitt bildeprosjekt.
  5. Skrive en slektsbok om syv døtre et sted i Sogn og Fjordane hvor nesten alle der fremdeles er etterkommere av disse syv.

Så jeg gleder meg over å gjennomføre dette kurset og ta en eksamen i det. Jeg gleder meg til ta fatt på eller fortsette med punktene over. Fremtiden ser lys og spennende ut, selv om jeg tror punkt fem er noe jeg ikke vil få tid til før jeg er pensjonist:-)

Hvem kjenner du deg igjen i og hva ønsker du å prioritere i din slektsforskning fremover?

_________________________________________________

Relaterte blogginnlegg

Oldemor Kaspara som fikk 17. barn – hennes livshistorie

Genealogisk Bucket-liste – en ønskeutfordring!

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge

 

Hvor mange generasjoner har du bilde av?

okt7

Randy Seaver har på sin slektsblogg  Genea-Musings lørdagsmorro for slektsforskere. Da utfordringen kom om hvor mange generasjoner av bilder vi har, i en en ubrutt linje, fikk jeg så lyst til å ta den.

Det er over et år siden den utfordringen kom på bloggen til Seaver, men jeg har tatt vare på den til en fin dag som denne 🙂 Jeg samler på gamle bilder av min familie og har reist rundt i hele Norge med scanner og PC (en del av turen sammen med min mor) for å få tak i bilder som har med slekten min å gjøre.

Jeg spurte også min mor og sønn om jeg kunne legge ut bilde av dem og mitt barenbarn.

Utfordringen var:

1) For hvor mange generasjoner har du bilder eller portretter av dine forfedre og etterkommere? Det kan være hvilken som helst linje … den kan bare ikke bli brutt!

2) Fortell oss om linjen, eller enda bedre, vise oss den ubrutte linjen. Gi fødsel- og dødsårene, og omtrentlig dato for når fotografiet eller portrett ble tatt.

3) Del din generasjonsbildelinje i et ditt eget blogginnlegg eller i en Google+ eller Facebook post, eller i en kommentar til dette innlegget.

Her er mitt svar på generasjoner i bilder:

1) Jeg har bilder av 7 genreasjoner i tre linjer, og et bilde av 8. generasjon (fra mitt barnebarn), men der er det ikke en ubrutt linje siden jeg mangler bilde av den 7. generasjonen der. Det var litt vanskelig å velge hvilken gren jeg skulle ta men jeg har valgt en gren jeg ikke har skrevet om så mye på bloggen min og som jeg har bildene viser er det annen hver kvinne og mann – så det er jo litt artig.

2) Jeg har valgt å legge ut bilder av alle 7 generasjonene:

1 Tippoldemor: Christiana Andersdatter Åsbø (1840-1920) fra Stangvik i Møre og Romsdal. Når bildet er tatt er usikkert, men på slutten av 1800-tallet begynnelsen av 1900-tallet regner vi med.

Christiana Andersdatter Åsbø 1840

2 Oldefar: Evert Simonsen Aspen (1862-1936) fra Straumsnes i Tingvoll i Møre og Romsdal. Jeg vet heller ikke når dette bildet er tatt, men igjen så er det tatt på slutten av 1800-tallet eller på begynnelsen av 1900-tallet.

Evert Simonsen Aspen 1862

3 Farmor: Jonette Marie Ivarine Evertsdatter Aspen (1889-1950) fra Nesna i Nordland.

Jonette Marie Ivarine evertsdatter Aspen1889

4 Far: Roar Jonsen (1931-) fra Nesna i Nordland. Bildet er tatt i 1975

Roar Jonsen 1931

5 Meg selv: Cathrine Apelseth-Aanensen (1966-) fra Kristiansund i Møre og Romsdal (ja slekten kom igjen tilbake til Møre og Romsdal).

Jeg er til venstre i nordmørsbunad, så min datter Ville og min mor Anny

cathrine Ville og Anny

 

6 Sønn: Michael William Forbes. Bildet er tatt i 2012 (i Forbes-klanens kilt).

Michael William Forbes

7 Sønnedatter: Phoebe. Bildet er tatt i 2015.

Phoebe

3) Så det var mine bilder av 7 generasjoner og for å fullføre oppgaven, delte jeg de her på bloggen min. Dette er levde liv i 175 år og fotografier i fra ca 120-130 år. Hvor mange generasjoner har du? Jeg sender gjerne stafettpinnen videre.

______________________________________________

Relaterte blogginnlegg:

Hva er din forfedre – poengsum?
En annen lørdags-utfordring som Randy Seaver har på sin slektsblogg  Genea-Musings.

Har du gamle bilder av ukjente slektninger? Hvordan søke etter lignende bilder på nettet

Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926)

 

Hvordan kan du finne slektsskatter? 10 tips til å finne slektsklenodier/bilder eller informasjon

okt4
Min tippoldemor bønnebok, som jeg fant i forbindelse med et slektsstevne

Min tippoldemors bønnebok, som jeg fant bortgjemt oppå en hylle, i forbindelse med et slektsstevne

Er tante Magdas historie om oldefar sann? Ble tippoldemor myrdet i Argentine. Ja slike slektshistorie har vi i vår familie. Vil du finne ut hvilke «skjulte» slektsskatter som finnes i din familie kan de 10 tipsene nedenfor være til hjelp.

1. Finn ut hva du ønsker å vite/finne
Kanskje har du så vidt fått høre om en slektsbibel, eller en konfirmasjonsgave som tilhørte din mormor. Eller en reisedagbok som tilhørte din oldefar. Ble faktisk tippoldemor myrdet i Argentina (ja, det skjedde med min sønns formor). Kanskje du ikke har noe konkret du leter etter, men ønsker å finne ut om det er noen etterlatenskaper fra noen av dine forfedre.

2. Kontakt folk
Når du vet hva slags informasjon du mangler, eller en familieklenodie du gjerne vil vite hvor er, så vil det neste trinnet trolig være å kontakte de du tror har den informasjonen du søker etter. Dette kan være familiemedlemmer,  venner av familien, eller noen andre du tror kan vite.

Familiegjenforeninger, slektstreff, fødselsdager mm. er fine plasser å møte din utvidede familie.

3. Still spørsmål
Still konkrete spørsmål, men også still ledende spørsmål som kan påvirke minnet deres, som igjen kan føre til noen ledetråder som kan være nyttig for deg.
Hvis du er ute etter en gammel familiebibel kan du stille spørsmål som:

  • Har du den?
  • Har du noen gang sett det?
  • Hvem hadde den sist?
  • Hvis du kan gjette, hvem tror du kan ha den nå?
  • Var noen interessert i slektshistorie?
  • Hvem håndtert arven til den personen som sist hadde det?

Selv om  den eneste informasjonen du får ut av dette er at oldefars datter var interesse i familiens historie, men de husker ikke navnet, er det et hint som du kan følge videre.

4. Gå bakover til andre medlemmer av familien
Du har vært så heldig å få snakket (eller uheldig og ikke fikk anledning) med dine foreldre og alle dine søsken. Da kan du gå bakover til besteforeldrene dine og finne alle deres barn og barnebarn. Igjen, kan din nærmeste familie hjelpe deg her.

5.  Be om historier og informasjon fra og om den utvidede familien.

6. Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

7. Ta vare på all informasjon du får
De kan hende en person vet at fetter Anton flyttet til Tromsø og at onkel Donald dro til USA. Konstruer i slektstreet/slektsprogrammet ditt som best du kan med alle de tipsene du får. Du vil sannsynligvis få litt motstridende informasjon; ikke bry deg om det nå. Men ikke se bort i fra motstridende opplysninger, selv om du vet at det er galt. Du kan oppleve at historien om tante Aud aldri skjedd med henne, men at det skjedde med tante Alfhild.

8.  Spør om å få kopi av dokumenter eller bilder som de måtte ha.
Lag kopier; ikke ta originaler.

9. Registrer nøye
Sørg for å holde styr på hvor hvert enkelt familiedokument kom fra. Du vil senere ønske å vite hvor informasjonen kom fra når du beveger deg videre inn din forskning.

10. Vis dine dokumenter/ting til slektninger
Du kan også begynne å samle dokumentasjon fra ulike nettsteder, biblioteker og arkiver. Vis disse dokumentene til andre familiemedlemmer for å se om de kan hjelpe dem til å huske flere minner.

I DIS-Norge blad Slekt og Data nr 3/2015 kan du lese om og se bilder av noen av mine funn i artikkelen Tingenes historie. (Du må være medlem av DIS- Norge for å kunne lese dette bladet.)

______________________________________________

Flere tips om å finne informasjon

6 kilder du kan finne hjemme

Bestefars Nordhals telefonregister  – Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?

Still riktige spørsmål – benytt høytiden til å samle familiehistorie

 

Skrivetips for web

sep26

WEB-seminar og skrivetips

Denne helgen er jeg i Tromsø på WEB-seminar i regi av DIS-Norge. I tillegg til å skrive min egen blogg publiserer også en del nyheter for DIS Slekt og Data – Østfold, siden jeg sitter i styre der. På slike WEB-seminar gir vi og får en del tips om å skrive på internett. Et av disse tipsene vil jeg dele med dere her i dag.

Her er jeg på DIS Slekt og Datas WEB-seminar

Her er jeg på DIS Slekt og Datas WEB-seminar

Slekta på nett – skrivetips
Kanskje har du lagt ut en nettside med slekten din eller du drømmer om å skrive en blogg? Har du en nettside allerede som du gjerne vil forbedre. Hvis så, så kan nettsiden jeg har linket til nedenfor for til hjelp eller inspirasjon.

nettradaktor.no er en gratis nettressurs for oss som jobber med innhold på nett

Denne nettsiden inneholder bl.a.:
Digitale tekstsjangre
Fakta om Web
Hvorfor satse på web?
Facebook
Kurs og opplæring
Skrive for Web
Redigering for web
Bli synlig på web
Online verktøy
Webordbok

En plakat med 10 tips om å skrive godt for web

nettredaktor.no - 10 tips skrive10 regler for å skrive bedre webtekst
Skrive for web  Her ligger det en utvidet versjon av 10 gode råd for å skrive på web.

_______________________________________

Flere relaterte blogginnlegg:

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

Mitt foredrag: «Slik deler du din slektsforskning gjennom blogging»

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

 

 

Takster og skifter kan gi et bilde av hvordan oldemors hus så ut: Sjekk de flotte bildene!

sep12

Midt i disse valgtider har jeg som valgansvarlig i kommunen jeg jobber for hode fullt av kommunestyre- og fylkestingsvalget, allikevel så oppdager jeg godbiter som kan brukes i å formidle slektsforskning. For et par uker siden hadde vi forhånds- og ambulerende valg hos noen på et bo- og servicesenter og mens jeg gikk rundt i gangene der, så jeg noe som lignet på slektsbilder. Men hva var det?

Gamle slettede boplasser kommer til liv

Det viste seg at det var en serie med bilder av gamle boplasser i kommunen. Disse boplassene fantes ikke mer, men de er blitt tegnet (digitalt) slik det omtrent så ut. Hadde det blitt gjort ut i fra bilder eller var det noen som hadde gjengitt det i fra hukommelsen sin?

20150819_132003Bildet over (beklager kvaliteten på bildene, det gikk litt fort og jeg brukte bare kameraet på mobilen min – glemte at jeg hadde Scanbot), viser plassen slik den var, med navn, en liten teks og bilde av en person som bodde der. Jeg synes dette var en flott måte å illustrere plassen til mine forfedre. Tenk å ha noe slikt i en slektsbok, eller hvorfor ikke på veggen som her. Illustrasjonene ser nesten ut som bilder. Hvem hadde lagd dette og hvordan har han/hun gått frem for å lage noe slikt?

Da jeg kom hjem å fikk sett nærmere på bildene, så jeg at de var tegnet/illustrert av Eigill Tangen, og han kjenner jeg jo. Eigill Tangen traff jeg på jobb fordi han er leder av Råde lokalsamling, og fordi han er involvert i diverse ting som foregår i kommunen. Vi har også samarbeidet før- DIS og Råde lokalsamling – og resultatet av det kan du se her: Østfoldkilder lagt ut på digitalpensjonatet (søkbare kirkebøker fra Råde). Eigill var også den som fortalte meg historien om Kristian: Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø?

Takster, skifter og intervjuer

Så da visste jeg hvem jeg skulle ringe for å finne ut hvordan han hadde fått tegnet så levende bilder av hus og boplasser som ikke eksisterte lengere. Eigill fortalte at han hadde funnet de fleste detaljene i takster og noen skifter. I Råde kommune så var det så mange konkurser (glemte å spørre om når – men det må vel være rundt århundreskiftet)  så det var detaljerte beskrivelser for å få opp prisen ved salg – sa Eigill. Her var det detaljer om hvor mange vinduer det var, hvilke av vindene som hadde glass, hva slags belegg var det på taket osv. Han fortalte også at gjennom intervjuer av gamle mennesker så fikk han vite hvor sengen og andre møbler sto også. Så han har vel kunne illustrert noen av disse husene innvendig også 🙂

20150819_132035Over er et eksempel til. Jeg synes dette er bare er så flott en ide.

På arkivverket kan vi lese: For den som er interessert i hvordan gamle hus så ut og var konstruert er branntakstprotokoller en sentral kilde. Her kan man finne opplysning om byggematerialer, husets størrelse, antall etasjer og antall skorstener, antall vinduer og dører, samt opplysning om de enkelte rom i huset. I branntakstprotokollen kan vi bli med takstmannen fra rom til rom og danne oss en opfatning av hvordan huset så ut.

20150819_133845

Hvor finnes takster?

Hvor kan jeg finne branntakster?
Branntakster finnes i arkivet etter Norges Brannkasse i Riksarkivet og i branntakstprotokoller i statsarkivene. Materialet i Riksarkivet er kopier av takstene, mens eventuelle skademeldinger finnes i lensmanns- og fogdearkiver i statsarkivene. (Kilde: Arkivverket)

*********************

Kilde: Eigill Tangen. Han meg lov til å legg ut disse bildene på bloggen min og skrive litt om dette prosjektet.
Arkivverket

___________________________________

Flere tips om familiehistorie:

Skrive familiehistorie: Steg 4 – Velg hendelser og tema

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv 

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø?

jul26
Spørre Kristian 2

Illustrasjonsfoto

Har du en Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø? En som kan være behjelpelig med kjøtt på beina til din familiehistorie, eller har samlet mye informasjon som kan være til hjelp.

En innsamler av lokalhistorie 

Gjennom min jobb i Råde kommune, har jeg truffet leder av den lokalhistoriske samlingen. Vi har t.o.om samarbeidet gjennom DIS- Østfold med å få transkribert kirkebøker fra Råde, over i fra et gammelt program, til at det nå etter hvert kommer på digitalarkivet.

Her om dagen fortalte denne lederen om en mann (som nå er død) som gjennom mange år samlet mye lokalkunnskap, både om folk, bygninger, tradisjoner. Han kalte seg selv Spørre-Kristian, fordi han brukte mye av tiden sin til å besøke folk – særlig de eldre- og spørre de mange spørsmål. Han kunne sitte til langt på natt å prate med folk. Alle opplysningene han fikk noterte han på kort som siden ble til mer utfyllende notater. Han hadde et stort arkiv etter seg.

Spørre-Kristians arbeid resulterte i mange kassetter med lydbåndopptak med intervjuer av mange forskjellige mennesker i lokalsamfunnet. Mennesker som t.o.m. husket forrige århundreskifte. Spørre-Kristian holdt foredrag om juletradisjoner og andre tradisjoner, fordi det hadde han fått kunnskap om gjennom samtaler med mange. Han tok mål og tegnet gamle bygninger som skulle rives, slik at kunnskapen om disse eksisterer. Han samlet på ord og utrykk, samt oversikt over den lokale dialekten i Råde (at det fantes en egen dialekt her  – ante jeg ikke). Flere bøker har han også skrevet eller vært bidragsyter til.

Spørre-Kristian var ikke gift og han hadde en litt nerdete fremtoning. De som ikke visste hvem han var trodde nok at han var litt rar, men det var jo tvert om. Han var en mann med stor kunnskap, lun humor og en skatt for Råde kommune. Han fikk også kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeide.

Så mitt budskap i dette blogginnlegget er vel to ting.

1. Sjekk om du har eller har hatt en person som Spørre-Kristian i ditt lokalmiljø (eller det lokalmiljøet din slekt kommer i fra) som har samlet slike skatter som kan gi masse kjøtt på beina i din slektshistorie. Lokallag, historielag, ættelag osv. er kanskje de som vet noe om dette.

2. Ikke døm «bygdesæringene». Kanskje disse personene har skjulte skatter 🙂
Som han så flott sa det selv:  Eg var vel litt på kanten tå væla, seier han ettertenksamt. – Alt i alt mangla eg vel den kremmarånda som skulle til for å halde på med andre ting. Så blei det i staden dette då. (Kilde: Kulturnett Østfold (2001): «Den seriøse stabeisen på Strømshaug» DerDskjer.no)

Mer informasjon:
Den seriøse stabeisen på Strømshaug
Østfoldmålprisen til Strømshaug
Minneord om Kristian Strømshaug

___________________________________________________

Flere tips om slektshistorie

Skriv familiehistorie – 10 steg for å gjøre din slektsbok e.l. til en realitet

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

7 grunner til skrive din familie-/slektshistorie

Hvordan søke etter slekt i New Zealand: Mitt møte med en slektsforsker fra New Zealand

jul12

New Zealand flaggPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I dag fikk jeg møte en profesjonell slektsforsker fra New Zealand, og var samtidig så heldig å få noen tips om slektsforskning der. Disse gjengir jeg nedenfor.

Her i Norge er det flere som har noen av sine forfedres slekt som var sjømenn og «forsvant» eller hvalfangere som bosatte seg i New Zealand. Noen utvandret fra Norge også. Lyn McOnie har en svensk forfar som var sjømann og bare «forsvant» til New Zealand. For et år siden fant hun og den svenske slekten ut om hverandre og nå er hun her i Norge, på vei til Sverige, for første gang møte dem.

Da Lyn bestemte seg for å dra til Sverige og besøke slektningene sine, tenkte hun at hun kunne jo dra innom Norge også – det var jo bare rett rundt hjørnet. (i forhold til New Zealand er det mye som er rett rundt hjørnet 🙂 ) Det viser seg at hun har felles skotske forfedre med ev venn av meg som bor her i Moss, slektsforsker Margaret Strand. Det var ikke nei i min munn da Margaret spurte om jeg ville slå av en prat med Lyn.

Her er jeg med Lyn McOnie i midten og Margaret Strand til høyre på slektssenteret i Moss

Her er jeg med Lyn McOnie i midten og Margaret Strand til høyre på slektssenteret i Moss

 

Slektsforskning i New Zealand

De offentlige arkivene:

1. Fødsler, dødsfall og vielser.
New Zealand søker man mest i offentlig registreringer av fødsler, vielser og død og ikke i kirkebøkene. Dette er indekserte oversikter som gir kun navn å årstall, så man må bestille selve dokumentet som man må betale for.

Births, Deaths & Marriages online: Trykk så på Go to site ved Historical Records – Trykk så på Search, og velg så om du vil søke i fødsler, dødsfall eller vielser.

Den offentlig søkesiden for NZ government

Den offentlig søkesiden for NZ government

2. Søkbare aviser
Nasjonalbiblioteket har aviser som kan ha artikler eller annen informasjon om de dere søker etter. PapersPast inneholder mer enn tre millioner sider av digitaliserte New Zealand aviser og tidsskrifter. Samlingen dekker årene 1839-1948 og omfatter 119 publikasjoner fra alle regioner i New Zealand.

Paperpast

Paperpast - New Zealand aviser på deres Nasjonalbibliotek

Paperpast – New Zealand aviser på deres Nasjonalbibliotek

Ancestry.com

Ancestry.com – CardCatalogue New Zealand (må være logget inn på ancestry.com for at linken skal virke) har de samme indekserte data som Birth, Death & Marriages Online har. Forskjellen er at mens Birth, Death & Marriages Online har digitalisert sitt direkte fra kilden, så har Ancestry.com hentet indekseringen sin fra gamle mikrokort. Derfor kan man her få sted for fødsel og død, noen man ikke får på Birth, Death & Marriages Online.

Kilde som ancestry.com har fra NZ

Kilde som ancestry.com har fra NZ

FamilySearch

På FamilySearch finner man gratis søkbare kilder som:

New Zealand, Archives New Zealand, Passenger Lists, 1839-1973

New Zealand, Archives New Zealand, Probate Records, 1843-1998 (Fra skifter/ testamenter etc)

New Zealand, Auckland, Albertland Index, 1862-1962

New Zealand, Central Otago, Cemetery Gravestones, 1861-2009

På FamilySearch finner det også en side med informasjon om slektsforskning på New Zealand: New Zealand Genealogy

FamilySearch informasjonsside om NZ

FamilySearch informasjonsside om NZ

 

Det finnes selvsagt flere kilder enn det jeg har vist over, men dette er de viktigste og mest brukte. Håper du finner noe hvis du har mistanke om eller vet at du har fordums slekt i New Zealand.

Lyn McOnie er profesjonell slektsforsker og tar gjerne på seg oppdrag. Du kan nå henne på e-mail her.

___________________________________________________________

Flere tips om å søke i andre land

FamilySearch: Hvordan søke etter slekt i andre land gratis

1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch Har du forfedre i fra Tyskland eller slektninger som utvandret til USA?

Ancestry.com en skattekiste for slektsgranskere med slekt i USA, England m.m.

Amerikabesøk av mors firmenning: En utvandret gren på besøk i hjemtraktene

jun29

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

På søndag fikk jeg en telefon ut av det blå. Det var en slektning i fra USA. Han var i Norge og lurte på om han kunne få stikke innom på mandag med sin kone. Selvsagt fikk han det. Jeg ringte sporenstreks til mor, fordi hun måtte jo være med på dette. Mor hadde jo hørt om denne fetteren til sin bestemor, som ble mormoner, dro til Salt Lake City i Utah (1909) og hadde mange koner. «Er du sikker på at han hadde mange koner» spurte min mor. Det var min oldemor Kaspara helt sikker på. Noe mer visste vi ikke på mange år. Men som så ofte var det en del sannheter i dette familiehistorieryktet også. Det stemte at oldemors fetter ble mormoner og dro til USA, men han hadde ikke flere koner.

Gary, min mor Anny og Diana

Gary, min mor Anny og Diana

For noen år siden fikk jeg kontakt med Gary Thomson som er barnebarn av denne fetteren til oldemor. Jeg ringte opplysningen utlandet, siden jeg visste navnet og byen de bodde i (se 14 tips til å finne levende slektninger). Vi har holdt litt sporadisk kontakt for å oppdateres når det gjaldt slekten, og når jeg har skrevet om familien deres og utvandringen. Den kan du lese under.

Slektskapsforholdet til min mor Anny og til Gary

Slektskapsforholdet til min mor Anny og til Gary

Jeg hadde selvsagt lagd kjøttkaker, med brun saus, nypoteter, surkål, tyttebær og grønnsaker. Til dessert hadde vi norske jordbær med vaniljesaus. (De hadde spist laks to dager på rad, så jeg måtte finne på noe annet :-))

Vi hadde en hyggelig stund sammen hvor de fortalte om sitt besøk i Vesterålen, hvor forfedrene våre kommer i fra. Gary hadde vært misjonær (for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige) her i Norge som ung fra 1961-1964, og snakket fremdeles litt norsk. Gary har ikke vært tilbake til Norge siden den gang. Derfor tok de nå en skikkelig rundtur som de begynte 2 juni. De hadde reist rundt i Norge langs hele kysten både i sør, vest og nord for å ta bilder av alle steder deres forfedre kom i fra. Jeg følte vi virkelig var i slekt da vi satt der å snakket om familiehistorie. Dette blir et fint minne å ta med seg.

Gary, meg selv og hans kone Diana.

Gary, meg selv og hans kone Diana.

Her kan du lese utvandringshistorien:

Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909

  1. Oldemors Kasparas tante og søskenbarn ble mormonere og dro til USA i 1909. Del 1
  2. Singer symaskin og Samer i Finnmark rundt 1900 – tallet
  3. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 2
  4. «Tante» Karen Ellingsens (1845-1938) familie som ble mormonere og dro til USA. Del 3
  5. Avslutningen på mormonerslektshistorien fra 1909 – kilder, informasjon og en telefonsamtale til Salt Lake City

14 tips til å finne levende slektninger

jun28

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Det finnes mange forskjellige grunner til å søke etter slektninger. Noen av disse inkluderer organisere en familiegjenforening, finne ut-av–kontakt slektninger, finne nye slektsopplysninger, lage slektsbok eller finne familieklenodier og bilder. Å gjøre denne typen forskning kan virke utfordrende, men de 12 trinnene beskrevet nedenfor vil hjelpe deg i din søken for å finne levende familiemedlemmer/slektninger.

Hvem skal jeg finne?

Nybegynner slektstre

1. Kartlegging
Begynn kartlegging av familiestrukturene i et etterkommer-tre. Marker slektslinjer som dør ut, de du har funnet, og de som trenger mer arbeid. I motsetning til å gå bakover der hvor hver nye generasjon bare legger til to personer, så kan det å gå fremover en generasjon, dramatisk øke antall mennesker du er ute etter.

2. Begynn med det du vet.
Lag en oversikt over hva du har av tanter, onkler, kusiner og fetter, og t.o.m tremenninger som du kjenner til. Få tak i kontaktinformasjon til disse, gjennom de i familien som har denne informasjonen.

3. Finn ut hvem du ønsker å få tak i
Kanskje du ikke har en navngitt person i etterkommerlinje, men du ønsker å få kontakt med noen i fra denne spesifikke etterkommerlinje. Hvis du vet om noen i det hele tatt i denne slektslinjen, er dette en god start.

Kontakte de som kanskje har den informasjonen du søker etter. Dette kan være familiemedlemmer, venner av familien, eller noen andre som kan vite.

4. Finn dødsinformasjon
Finne dødsinformasjon for hver generasjon er også nyttig. Se 15 måter å finne informasjon om forfedres død og Hvordan finne dødsannonser.

5. Gå bakover for å finne nålevende slektninger
Når din nærmeste familie ikke vet mer, så prøv å gå bakover, før du går fremover.  Prøv å lokaliser besteforeldres eller oldeforeldres barn.

6. Gå fremover
Her kan det bli vanskelig. Hvis dine oldeforeldres barn er født før 1930 så kan deres fødsel og dåp være registrert i kirkebøker. Men hva gjør vi videre med barn, barnebarn og oldebarn av våre besteforeldre, eller oldeforeldre.

Finn kontaktinformasjon

Telefoner en slektning

Telefoner en slektning

Jeg har hjulpet flere med å finne levende slektninger i USA og i Norge, og det er ikke alltid lett, særlig de som er født fra 1930 og oppover.

7. Søk på Google.com
Google og andre søkemotorer er også viktige verktøy for å finne familien. Prøv å Google ditt eget navn. Du kan bli overrasket over hva du kan finne ut om deg selv på nettet! For eksempel, et raskt søk etter navnet mitt bringer tilbake min Linkedin side, bloggen min, min twitter-konto, og selvfølgelig min Facebook-side–samt flere bilder av meg.  Så det finnes rikelig med informasjon om meg der ute i cyberspace. Hvis du er ute etter levende mennesker, vil du ha mye informasjon å søke gjennom. (Det var slik vi fant Carsten Arnholm, som er tippoldebarn til dagbokskriveren Adolf Carlsen, og som fikk sin tippoldefars dagbøker. Vi fant minneord om far til Carsten.)

8. Nekrologer og minneord på nett
Norge
Minneord kan du finne på nettet i Norge også hvis du Googler, og da kan det hende det står navn på familie der. I alle fall så står det på nekrologer (Obituaries) i USA.

USA
Nekrologer er uvurderlige dokumenter, særlig hvis du leter etter levende slektninger særlig i USA. Nekrologen vil ofte vise den avdødes barn og barnebarn etter navn. Dette er viktig informasjon for å hjelpe oss med å finne deres nåværende kontaktinformasjon.

I fjor kontaktet en dame meg fordi hun ville så gjerne vite om det fantes etterkommere av hennes oldefar som stakk av til USA. Etter en helg med gransking hadde jeg telefonkontakt med hennes tremenning pga. at familien var nevnt i en nekrolog.

Søke etter slekt i gamle US aviser og US nekrologer på nett

9. Søk i aviser
Aviser kan være nyttig i å finne dine levende familiemedlemmer også. Her kan det være nekrologer eller dødsannonser med navn til etterlatte. 
Søke i gamle aviser – jeg fant, jeg fant min far og oldefar – Hvordan gjøre enkle søk i Nasjonalbiblioteket
Hvordan finne dødsannonser

10. Søk i «telefonkataloger» på nett – F.eks. Gulesider, White pages
Norge
Hvis jeg har eksakt navn, så får jeg ofte tak i telefonnummeret på opplysningen eller på Gulesider. Hvis jeg ikke har en navnet på en person, men ETTERNAVN på denne slekten, har jeg ofte søkt etter et ETTERNAVN på Gulesider.no . Dette fungerer best om stedet er lite, eller om etternavnet er litt uvanlig. Jeg ringer da til alle sammen med dette etternavnet til jeg får et treff. På denne måten har jeg funnet mange av mine egne slektninger og andres slektninger. For at ikke folk skal tro at jeg er en selger, så sier jeg med en gang at jeg er på jakt etter slektninger. Slik har jeg truffet folk med uvurderlig informasjon eller gamle bilder, samt fått nye vennskap med fjerne levende slektninger. (Tror jeg må laget et eget blogginnlegg om dette da det er så mye jeg har opplevd med dette)

USA
For å få tak i telefonnummer til en navngitt person, ringer jeg opplysningen utlandet. Jeg har funnet flere personer i USA på denne måten eller jeg har søkt i WhitePages.com, Intelius.com, og PeopleFinder.com. Hvis jeg må betale for denne informasjonen så gjør jeg det med kredittkort. Det er ikke mange kronene det er snakk om. Disse er gode verktøy å bruke for å finne familiemedlemmer, men de kan være litt vanskelig å sørge for at du har den rette personen. Så noen bom-telefoner kan det bli. Men det er det verdt.

I dagens verden, er det lettere å finne noens Facebook-konto, e-postadresse og fysiske adresse enn det er å finne telefonnummeret – selv om det fortsatt er mulig.

11. Søk på FaceBook
Jeg blir gledelig forundret over hva folk legger ut på Facebook! Det er alle slags forhold-, steder og fødselinformasjon på Facebook-brukernes profiler. Noen statistikk sier at halvparten av verdens befolkning bruker Facebook. Det er en fantastisk ressurs for slektsgransking. Hvis profilen til en person er offentlig, kan du også se i listen over venner. For å finne mulige slektninger, bare skriv inn etternavnet på deres «venner» -side. Dette kan hjelpe deg bekrefte at du har rett person, og også hjelpe deg å finne de andre familiemedlemmene du søker etter. Send dem en privat melding.

På FaceBook har jeg «funnet» slektninger både i USA og Norge.

12. Seeiendom.no
På seeiendom.no kan finne hjemmelshaver for en eiendom (f.eks en familiegård) og personene fødselsdato. Du kan søke på adresse eller gårds- og bruksnr. Du kan  finne denne infoamsjonen ved å finne en eiendom i kartet og klikke på «Vis mer informasjon om eiendommen». Når du deretter klikker på «Vis» på  Grunnboksinformasjon, blir du koplet opp mot ID-porten. Du kan gjøre 10 søk i grunnboken per innlogging.

13. Birhday.no
På birthday.no kan du søke på navn, eller adresse, og du får opp fødselsdagsinfomasjon og adresse. Mitt navn sto ikke her, men resten av familien fant jeg.

Sverige. Det er en tilsvarende birthday.se for Sverige.

14. Hvis du blir sittende fast på én person, gå videre til neste
Du vil ofte finne en person ved å søke etter andre. Sørg for å holde styr på all informasjonen du samler, selv om det ikke synes relevant på den tiden. Jeg har en egen telefon- og kontaktinformasjonsbok kun for slektsgransking.
*********************************************
Dette er noen tips for å komme i gang i jakten på levende slektninger på slektstreet. Jeg er sikker på at dere lesere har prøvd andre ting også. Kom gjerne med tips.

Husk at når vi finner de pårørende vi leter etter, må vi være respektfull og forsiktig når vi kontakter dem. Vi har søkt etter dem, men de kan ikke vite hvem vi er og kan være skeptiske eller ikke være interessert i det vi ønsker. En kort vennlig budskap som innføring og et tilbud om å kommunisere videre er nyttig. Vi har gjort mye detektivarbeid for å finne dem, og kan føle en sterk familiær tilknytning til dem, selv om vi ennå ikke har møtt dem. Det er ikke sikkert at de føler det samme. Vår melding kan komme ut av det blå og få dem litt ut av fatning. Vi må ha dette i bakhodet når vi gjør en innsats for å få kontakt med dem.

Lykke til i din familie søk!

___________________________________________________

Flere tips for å finne slektninger

Bestefars Nordhals telefonregister  – Kan et slikt telefonregister være til hjelp i slektsforskning?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare bildebasene (Fylkesvis)

Stopper din slektsforskning opp? – 14 tips til hva du kan gjøre