Tag Archive | slektsforskning

Søkbare bygdebøker – Google navn og gård, eller søk direkte på nettsiden

DEN SIDEN DET STÅR BESKREVET OM NEDENFOR ER DESSVERRE LANGT NED, MEN DE HAR OVERFØRT DETTE TIL ET ANNEN STED PÅ FAMILYSEQARCH. DET KAN DU LESE OM HER: Søkbare Norske bygdebøker er lagt til FamilySearch søkeside

Søk via Google
Noen bygdebøker har blitt indeksert og er dermed gjort søkbare av FamilySearch (se hvilke bygdebøker dette gjelder på listen nederst). Disse kan man enkelt søke i fra Google eller selve nettsiden som heter «FamilySearch Community Trees».

OBS: Jeg skrev før at søkesiden ikke kompatibel med de norske bokstavene -æ, -ø og – å, men jeg har nå prøvd både -Åse, -Pål og -Øystein, og alle gikk bra. Jeg snakket med en som har jobbet på dette prosjektet i 5 år og hun fortalte de la inn -æ, -ø og -å.

Se hva som skjer hvis jeg går rett på Google og søker etter navn og gård på en av mine forfedre fra Østre Slide. Det er viktig at gårdsnavnet blir med.

Søkebildet på Google

Søkebildet på Google

Så trykker jeg på navnet som kom opp, og får da et bilde opp i «FamilySearch Community Trees».

Inne på "FamilySearch Community Trees"

Inne på «FamilySearch Community Trees»

 

Velg språk øverst i høyre hjørnet – se rød ring. Da ser du hvilken informasjon du kan finne på denne siden. Bl.a. aner og etterkommere som er i denne bygdeboken for Østre Slidre.

Nå er siden på norsk

Nå er siden på norsk

Pek og tykk på «Aner» – se rød ring i bildet over.

Google søk i bygdebok 3

Anene til Knut slik de fremkommer i bygdeboken for Østre Slidre

Slik ser det ut når du trykker på «Aner». Hver av disse navnene kan du også trykke og gå inn på. Vil også minne om at dette er bygdebokutskrifter så skrivemåte på navn, fødsel osv. er ikke primærkilder. Jeg har derfor funnet mer informasjon i kirkebøkene i etterkant. Selvsagt kan man gå dirkete til «FamilySearch Community Trees», og søke der.

FamilySearch Community Trees" - SØKESIDE

FamilySearch Community Trees» – SØKESIDE

Søkesiden ser slik at. Avansert søk (se under søkefeltet), kan også gjøres. Jeg gledes over alt som kan gjøres søkbart og lette slektsforskningen, derfor deler jeg gjerne slikt i denne bloggen. Jeg har hørt (av Norunn Klettum som gav meg dette tipset) at det ligger mange tusen navn fra bygdebøker ferdig indeksert bare ventes på å legges ut også. Håper de kommer snart.

LISTE OVER BYGDEBØKER SOM ER SØKBARE på FAMILYSEARCH COMMUNITY TREES:

Akershus. Aurskog
Aust-Agder. Valle
Buskerud. Sandsvær
Oppland. Biri
Oppland. Dovre
Oppland. Etnedal
Oppland. Lom
Oppland. Nordre Land
Oppland. Skjaak
Oppland. Sør-Aurdal
Oppland. Søndre Land
Oppland. Sør-Fron
Oppland. Vang
Oppland. Vestre Slidre
Oppland. Østre Toten
Oppland. Vestre Toten
Oppland. Østre Slidre
Sogn og Fjordane. Hyllestad
Vest-Agder. Fjotland
Vestfold. Lardal
Vestfold. Tjølling
Østfold, Hvaler

Listen er hentet fra «FamilySearch Community Trees»:https://histfam.familysearch.org//learnmore.php

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

Mitt foredrag: «Slik deler du din slektsforskning gjennom blogging»

Velkommen til Roald Amundsens Minne, Vesten i Borge onsdag 9. april kl. 18.30 på DIS – Østfolds medlemsmøte.

Jeg ble spurt av DIS-Østfold om holde foredrag om bloggen min og hvordan og dele slektsforskning gjennom blogging. Dette var før jeg ble spurt om jeg ville stille til valg i styret. Smart trekk :-).

På onsdag vil jeg vil fortelle om mitt arbeid med bloggen min:

BloggingLitt om min blogg og hva du kan finne der

Hva må du bestemme deg for før du begynner å blogge?
Hvorfor ønsker du å blogge?
Hva ønsker du å formidle?
Hvem ønsker du å nå?
Hvordan skal bloggen se ut?

Hvilke bloggplattformer kan du velge mellom?
Blogspot/Blogger (gratis)
Wordpress (gratis)

Tips om blogging
Fortell hvem du er – vær deg selv
Bruk alltid illustrasjoner
Bygg nettverk – Inviter
Virkemiddel (Flere tips og ideer)
Søkeord (tags)
Glede og takknemlighet – sett pris på leseren dine
Fortsett og lære
Spør om hjelp

Bruk av sosiale medier ved slektsforskning (FaceBook, Twitter, Pinterest, Google+)

Linker til informasjon og hjelp for opprettelse av blogg

Vi vet det er mange slektsforskere som ønsker å starte sin egen blogg, så her er det mulig å lære mer om dette.

Velkommen til Roald Amundsens Minne, Vesten i Borge onsdag 9. april kl. 18.30 på DIS – Østfolds medlemsmøte.

FamilySearch har flere søkbare kirkebokutdrag enn hva digitalarkivet har

Forske i Østfold
Jeg holder på å forske på flere slekter i Østfold, og da oppdaget jeg at på FamilySearch var det flere søkbare kirkebokutdrag enn de jeg fant på Digitalarkivet. Dette letter min forskning og var mye mer tidsbesparende. På digitalarkivet (se hvordan finne kirkebøker på «nye» digitalarkivet her), fant jeg at det var 93 søkbare kirkebøker for Østfold.

UTVALG AV ET PAR STEDER JEG HODER PÅ Å SØKE I:
(Hvis du synes det er vanskelig å bildene helt klart kan du trykke på de og du vil da få opp en større versjon)

RAKKESTAD: 0 treff på Digitalarkivet, dvs at for Rakkestad var det ingen søkbare kirkebøker på digitalarkivet. (Se link over hvordan søke etter kirkebøker på digitalarkivet)

På FamilySearch:
Trykk på «Search» øverst i bildet, kommer du til dette hovedbilde for søking. (Se også mitt innlegg om å finne slekter i FamilySearch)

FamilySearch - Hovedbilde når du søker

FamilySearch – Hovedbilde når du søker

Her har jeg valgt meg MARIA (bare som et eksempel) og lagt henne inn på » First name»= fornavn (Hvis du trenger det: her er link til Slektsordliste ENGELSK  – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk). Så la jeg inn NORWAY på «Country». På «State or Province» la jeg inn ØSTFOLD. Så TRYKKET jeg på «Birth» under «Search With life event» og skrev RAKKESTAD. Til slutt tykket jeg på SEARCH nederst. Da fikk jeg opp følgende bilde:

Fra FamilySearch - søking

Fra FamilySearch – søking Rakkestad

Jeg fikk opp nesten 50. 000 treff på Maria og alle var i fra Østfold. De første treffene var i fra Rakkestad. Ved å HAK av ved siden av Rakkestad, får jeg KUN Rakkestad. Som dere da ser over er det 5,322 treff med Maria i Rakkestad. Her vil det da være DÅP, VIELSER, BEGRAVLERSER og fra  1875-tellingen. Jeg søkte med de opplysningene jeg hadde; f.eks. MARIA IVERSDATTER og fant da dåp, vielse, død, foreldre, søsken, besteforeldre og deres data på de personene jeg lette etter.

ETTERPRØVING I KIRKEBOKEN.
Etter at jeg hadde funnet alt det jeg søkte etter, sjekket jeg kirkeboken for Rakkestad og la inn kirkeboken som kilde. Innføringen i FamilySearch stemte helt på alle de jeg søkte etter, men det sto ikke hvilken gård de kom i fra. Så for å være helt sikker sjekket jeg det opp i kirkeboken med de datoene jeg fant på FAMILYSEARCH samt at jeg ønsker å bruke kirkeboken som primærkilde.

TIDSBESPARENDE
Jeg ble så glad da jeg fant ut dette. Jeg har spart så mye tid, men jeg anbefaler som sagt å sjekke i kirkeboken for å få flere opplysninger og for å etterprøve FamilySearch. Det er bare mennesker som har sittet og indexert her også og derfor kan det forekomme feil i forhold til kirkeboken. Allikevel vil du spare masse tid.

EIDSBERG
Her vil jeg gjøre det samme (som ovenfor) for Eidsberg.
Førts søk på Digitalarkivet (Se link øverst hvordan søke etter kirkebøker på digitalarkivet): 1 treff i Digitalarkivet og det var Ministerialbok for Eidsberg prestegjeld 1807-1814, Viede 1807-1814.

Fra digitalarkive - etter søking av kirkebøker i fra Eidsberg

Fra digitalarkive – etter søking av kirkebøker i fra Eidsberg

På FamilySearch: 
Gjorde som ovenfor og forandret «Birthplace» (se 2. bildet over) til EIDSBERG.

Fra FamilySearch - søking Eidsberg

Fra FamilySearch – søking Eidsberg

Igjen er det 3965 resultater for Maria i Eidsberg. Men på dette søket ser det ut som om bare dåp og 1875-tellingen er med.

SØK SELV
Det tar ikke lang tid å finne ut om FamilySearch har søkbare uttrekk fra den kirkeboken du holder på å søke i, når du søker på måten jeg viser over. Søk på de stedene du «mangler» søkbare kirkebøker i Digitalarkivet og se om du er så heldig som jeg var.

LYKKE TIL.

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

Fotografier og slektsforskning

Fotografier er blandt de mest verdsatte dokumenter for en slektsforsker. Et bilde sier mer en tusen ord – sies det. Det er i alle fall sant når det gjelder slektsforskning. Bilder viser hvordan dine forfedre så ut og hva slags forhold de levde under.

Interiør i 1920-30 årene Min oldemor ført på høyre side

Interiør i 1920-30 årene
Min oldemor først på høyre side

Noen ganger er baksiden av bildet mer viktig enn selve fotografiet. På baksiden kan du finne informasjon som f.eks. navn, dato og beskrivelse av plasser og mennesker.

Dette bilde er av min granonkle Klemet i Kina og hans kone, men hvem er de andre på bildet? Det sier baksiden noe om.

Fotografier er også nyttig som en «hukommelseoppfrisker» for familiemedlemmer.

Min mormor utkledd som Haremsdame. En dame på over 90 som var ingiftet i vår familie fortalte da hun så dette bildet et min mormor var så festlig og fant på så mange morsomme ting.

Min mormor utkledd som Haremsdame. En dame på over 90 som var ingiftet i vår familie fortalte da hun så dette bildet et min mormor var så festlig og fant på så mange morsomme ting.

Bilder kan hjelpe andre huske fortiden og bringe tilbake «glemte» minner. Noen ganger er minnene  gode andre ganger er de ikke så gode. Uansett gir dette nyttig informasjon til et helhetsbilde av enkeltpersoner og familier.

Oldeforeldrene min - sansynligvis forlovelsebildet.

Oldeforeldrene min – sansynligvis forlovelsebildet.

Bilde over fikk en flott gammel dame på over 90, til å fortelle om hvordan mine oldeforeldre møttes.

April måned vil jeg skrive en del blogginnlegg bildehåntering/arkivering mm. i slektsforskningsøyemed.

 

Ukjent bilde av mann i matrosuniform fra Kristiansund

Bildet nedenfor er tatt av fotograf Engvik (da var det vel Johan Osvald (1874- 1930) i Kristiansund og på uniformslua står det Eidsvold. Jeg har funnet ut at han da sannsynligvis tjenestegjorde/arbeidet på panserskipet  «Eidsvold». 

Hvem er dette?

Hvem er dette?

Bildet av mannen over sto i min bestemor Ernas fotoalbum fra Ålesund. Håper noen en dag kan kjenne igjen bildet?

Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Plan for familieturen: INGEN slektsforskning er tillat.
Plan for familieturen: INGEN slektsforskning er tillat.
  1. Familieferier er ikke for de levende. De er for å søke etter de døde
  2. Å posere sammen med en gravstein, er helt normalt.
  3. Soloppgang og solnedgang har ingen betydning for en slektsforsker. Det beste er å planlegge at genealogisten i huset legger seg langt etter midnatt og står opp før soloppgang.
  4. Glemmer at hun jobber på dagtid.
  5. Kjenner bedre til de forskjellige fylkenes biblioteker og arkiver enn kjøpesenter.
  6. Det at så mange feriebilder er i fra gravsteder, ruiner og fjerne øde steder, gjør at venninnen til datteren din mistenker dere er en goth-familie eller vampyrer.
  7. Telefonregningen er gjemt unna for andre, men ikke vær redd – den er alltid betalt.
  8. Slektsforskeren går rundt med et rart, fjernt blikk og mumler for seg selv.
  9. Det er normalt at når man besøker grandtante Magda en søndags ettermiddag, at man med seg, opptaker, videokamera, skanner, kamera og PC. Mannen forventes å opptre som tekniker.
  10. Kan virke døv noen ganger fordi hun ikke alltid hører barn og ektefelle. Gjerne kombinert med et blankt utrykk i ansiktet.
  11. Slektsforskeren har en «sykdom», men det rare er at jo sykere hun er desto mer nyter hun det.
  12. En perfekt date med Mannen er å være i «dødsriket» fredag kveld fra 22.25 (etter Skavland) til 03.00.
  13. Et svar leder til 10 nye spørsmål. Dermed utsetter det leggetiden (igjen).
  14. Bli vant til at om en tippoldefar fikk barn med samme dame som sønnen sin, så er det først og fremst spennende og ikke ille.
  15. Bare en slektsforsker anser at et skritt bakover er fremgang.
  16. Husk at; «Jeg trenger bare 15 minutter til» (for å sjekke ferdig kirkeboken, gå ut i fra en nettside, legge bort bilde av oldemor Kaspara osv.) egentlig betyr: Jeg vil bli ferdig om en time (eller to).
  17. En slektsforsker sitter aldri fast, hun er bare genealogisk utfordret (selv om denne utfordringen kan ta 30 år)
  18. Det slår aldri feil å kjøpe en PC-skjerm nr. 2 i julegave til slektsforskeren i familien.
  19. Et skuffet utrop kan komme av at det bare tok 5 minutter å finne en person i kirkeboken. Slektsforskere elsker selve søkingen.
  20. Forbered deg til å holde tungen rett i munnen når slektsforskeren i familien forteller om tanten, til tante Olga som ble gift med tippoldefars bror Olas onkel. Du blir helt sikkert hørt i dette slektskapsforholdet senere en gang.
  21. Besteforeldre. Barnebarn. Den beste gaven som finnes.

Jeg kjenner meg igjen i alle utenom punkt 7. Punkt 12 skjedde nesten gjennom hele det første året Mannen og jeg var gift.

Jeg har ikke funnet på alle disse punktene helt selv, selv om jeg kunne nok ha skrevet alle selv hadde jeg tenkt meg skikkelig godt om.
Her er kildene mine.
Egen erfaring
Pinterestfolderene mine
“ family history FUN” og «family history QUOTES» (må nok ha Pinterestkonto for å se de)
Twenty Tips for Living with the Obsessed Genealogist (her er flere jeg ikke tok med)
_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

For å illustrere overskriften vil jeg fortelle om en av de første gangene jeg oppdaget at rykter og familiehistorier har noe for seg.

Mormor Ernas «elleville» historie
Som barn da min bror og jeg samlet inn informasjon fra min mormor Erna om hennes familie, så fortalte mormor om sin farmor som het Janiche Martens og som kom fra en fin familie fra Bergen. Jeg skrev Janiche inn på mitt aneark (før PC-tiden), og der sto hun uten at jeg visste noe mer om hverken henne eller bakgrunnen hennes. Mormor skrøt (synes vi som hørte på) videre at det var skrevet en slektsbok om denne Martensslekten og at en av våre forfedre var oberst i den prøyssiske hær. «Ja, særlig»; tenkte vi, og gjorde ikke noe mer med den saken. Det var vel et for stort sprang i vårt sinn fra mormor på Innlandet i Kristiansund til en oberst i den prøyssiske hær.

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Brukte en av mine forfedre en slik hjelm?

Lette etter boken – innfall som 15-åring
Noen år senere, jeg var vel ca.15 år, satt jeg på Riksarkivet for å se gjennom noen kirkebøker på mikrofilm. Mens jeg satt der kommer tanken til meg at jeg kunne jo se om denne boken som mormor påsto var skrevet om hennes familie – Martens slekten – om den fantes.  Jeg sjekket kartotekkortene og fant noen bøker under Martens. Jeg bestilte alle opp fra arkivet. Jeg husker det var et par store gamle bøker og noen mindre bøker.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Mormor Erna i et typisk hverdagsøyeblikk. Klar til å fortelle en historie.

Jeg begynte med en av de mindre bøkene, som het: Stamtavle over slægten Martens i Bergen : med dens grene paa kvindesiden 1698-1897, samt «spredte» personer af samme navn i Norge  fra 1898 (Denne boken kunne før leses digitalt på Nasjonalbiblioteket, men etter at de begynte med et nytt digitaliseringsverktøy «mistet» de en del av de allerede skannede bøkene som de hadde. bl.a. denne boken). Den første og største delen handlet om Dietlef Martens og han etterkommere. Den mindre delen handlet om Ludvig Martens og hans etterkommer. Mens jeg bladde i Ludvigs sine etterkommerne så jeg plutselig navnene til 4 av min mormor Ernas brødre.

Utdrag av boken om Martens-slekten

Detre var et av de store slektsforskerøyeblikkene i mitt liv. Håret reiste seg på armen min og jeg ble så glad. Indianerdans på lesesalen på Riksarkivet passet seg ikke, men jeg danset denne dansen inne i meg alikevel. Ikke bare var det navn, på alle forfedrene på denne linjen, men det var også skrevet litt om noen av de. Alt jeg fikk oppleve og fant om denne Martensfamilien vil jeg ta for meg i et senere blogginnlegg.

Så var det denne obersten i den prøyssiske hær
Det jeg visste om Ludvig Martens var «opphav ukjendt»  og at han var «Kjøbmand og taxadør» i Bergen. Etter hvert som digitalarkivet la ut søkbare kilder fant jeg denne under Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 (link til «gamle digitalarkivet). Drenger innflyttet til Bergen 1671-1760 (søkbar 1671-1760) (link til «nye» digitalarkivet).

Ladewig flyttet innHer står det at Ludvig (Ludwig) Martens var Geselle og kom i fra Barnstorf. Det er i Diepholz som ligger i Niedersachsen i Tyskland.

Videre i  Gesellar i Bergen 1675-1763: (link til gamle digitalarkivet) Geseller i Bergen 1675-1763 (søkbar 1675-1763)  (link til «nye» digitalarkivet) står det:

Ludwig Martens Gesell

Ladewig (Ludwig) Martens kom sommeren 1689 til Bergen for å jobbe/tjene/utdanne seg til Gesell (en slags læregutt se linken). Før det hadde han tjent hos J. Leopoldius. Han arbeidet hos Peter Christopher Scharffenberg i Bredsgården i Bergen. Ludvig fikk sitt vitnemål 28.10.1695. Faren var skomaker!!! Hadde skomakere råd til å sende sin sønn til Norge som Gesell? Han var kanskje da en skomakermester og hadde flere lærlinger under seg? Dette er ting å finne ut av. Uansett så vitner ikke dette om en militærfamilie.

En annen ting er at Sachsen ikke er Preussen. Jeg gikk ut i fra at Bamstorf, Dipholz som ligger i nedre Sachsen er en del av Sachsen. Det tydet på at det ikke fantes noen  Oberst i den prøyssiske hær.

Tiden er en venn.

(Ordtak av Cathrine)

At tiden er en venn i slektsforskning har vi vel alle opplevd. Nye kilder bli mer tilgjengelig for alle, du treffer slektninger som vet mer o.l. Her om dagen (for et par uker siden) kom jeg over nettside som het Family Roots Publishing hvor de hadde mange «Kart guider» (Map Guides) til bl.a Tyskland. I hver bok finnes det en oversikt over alle steder som bokens områdte dekker. Jeg så gjennom stedsregistrene til flere av bøkene som innbefattet Sachsen og Preussen.

Utrag fra FamilyRottsPublishing - oversikt over kartbøker fra Tyskland

Utrag fra FamilyRottsPublishing – oversikt over kartbøker fra Tyskland

Ingen hadde stedet Barnstorf, Dipholz. Jeg Googlet og så at på kartet ligger Barnstorf, Dipholz i nærheten av Hannover. I Map Guide To German Parish Registers – Kingdom Of Prussia, Province Of Hannover I fant jeg Barnstorf og Dipholz.  Det viste seg at selv om det het Niedersachsen, så var dette en del av det gamle Preussen.

Hannofer Preussen

Ludvig Martens kom altså alikevel i fra Preussen.
Nesten alt mormor fortale oss har stemt. Det jeg ennå ikke har fått bekreftet eller avkreftet er at en av Martens-forfedrene mine var en oberst. Men nå sier jeg; «Kanskje det, ja» Jeg må vel ta meg en tur og sjekke arkivene i Tyskland, så kanskje dukker det opp et soldat eller en oberst i den Prøyssiske hær som en av mine forfedre?

Stol på rykter og familiehistorier til du får bevist det motsatte.

Jeg synes Anne Marie Sandhaug hadde et godt tips da jeg intervjuet henne:
Arranger et ”kaffeslabberas” med gamle tanter, besteforeldre og kusiner/fettere. Be dem ta med gamle bilder og album. F eks så sa min mor alltid at hun ikke husket noe særlig fra barndom og ungdomstiden. Jeg inviterte mor og hennes søster på kaffe samtidige, og skravla gikk og historier som de begge trodde de hadde glemt, dukket opp. Det var gull verdt!

Har du opplevd noe lignende?
Hørte du på et familierykter eller en slektshistoriehistorie som var sann? Legg gjerne igjen en kommentar om du har opplevd noe slikt.

Matematikken i dine slektskapsforhold – hvor mye slekt er jeg med min oldefars bror?

Nerden i meg som elsker matematikk og slektsforskning, koste seg skikkelig av en artig, informerende og interessant artikkel skrevet av Jeffrey Rosenthal (professor i avdelingen for statistikk på Toronto universitet). Artikkelen heter « The mathematics of your next family reunion» (Matematikken for ditt neste slektsstevne). Kort fortalt beskriver han her hvor mye slekt du er med andre i din familie.

Nedenfor er tabellen han bruker for å vise slektskapsforhold og den forventede fraksjon av vår slektninger gener som er lik våre gener.

http://plus.maths.org/content/mathematics-your-next-family-reunion

http://plus.maths.org/content/mathematics-your-next-family-reunion

For å få hele sammenhengen og forstå tabellen helt, bør du lese hele artikkelen. «The mathematics of your next family reunion»

Ukens skatt – mormors selvlagde nuperelleduk

Min mormor Erna drev med nupereller, særlig i sine yngre dager.  Jeg har en del «bånd» av nupreller som hun lagde men ikke noe særlig mer enn det. For et par år siden kom en av mormor svigerinner (takk (grand)tante Gunvor) med en nydelig liten duk som mormor hadde lagd og gitt til henne. Nå har jeg rammet den inn å hengt den på veggen. Er litt for å bruke slike arveklenodier i interiøret.

Mormor nuprelleduk hengt opp som et kunstverk

Mormor nuprelleduk hengt opp som et kunstverk

Jeg synes den er så vakker at den fortjener er slik hedersplass. Denne gamle duken, med en moderne ramme lager stilige kontraster. Jeg er for å omringe meg med det som betyr noe, og denne duken gjør jo det.

Illustrasjonsfoto: Sølvskyttel for å lage nupereller

Illustrasjonsfoto: Sølvskyttel for å lage nupereller

Mormor brukte en lignende skyttel som på bildet over. Hvor den er blitt av vet vi ikke sikkert. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde spurt mormor om å lære meg å slå nupereller.

Nupereller er en håndarbeidsteknikk hvor man lager blonder av ringer og buer som igjen er laget av knuter. Som oftest blir en liten skyttel benyttet, men det er mulig å lage slikt med en nål. Ved hjelp av en skyttel kan en lage ringer. Med en skyttel og tråden fra garnnøstet kan en lage ringer og buer. To skytler gjør det mulig å lage ringer på ringer. Det er best å bruka en fast tråd. Heklegarn er ofte godt egnet. Teknikken egner seg til blonder. Den kan brukes til bokmerke, duker o.l.
(Kilde: Wikipedia)

Du kan lese mer om min mormor her:  Valentinsdag – 4  generasjoners kjærlighetsmøte

Dele gleden ved slektsforskningsfunn

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

På nyåret skrev jeg litt om mitt slektsforskningsår i 2013, og hvordan jeg hadde oppsporet etterkommere til Glassblåseroldefaren som stakk til Amerika (se punkt 2 under linken) .

Hva har skjedd siden.
I dag ringte Damen som gav meg oppdraget og var så utrolig glad. Etter at jeg hadde oppsporet, e-mailet og snakket i telefonen med Damens tremenning i USA, hadde tremenningen sendt en kopi av slektsboken som er blitt skrevet om  etterkommerne til Damens oldefar. Så nå for første gang fikk Damen se bilde av sin oldefar. Flere bilder faktisk. Selv om han døde i 1920 i USA. Det var bilder av alle barna han fikk der borte, 6 stykker, og deres etterkommere også. Hele boken var full av bilder, anekdoter og slektsinformasjon. Damen og hennes søster boblet over av glede.

Superglad
Jeg er ikke i slekt med denne Damen – faktisk så har jeg aldri møtt henne. Bare snakket på telefon og fått brev fra henne. Allikevel var jeg like spent på denne slektsboken og jeg gledet meg veldig over denne telefonsamtalen. Fint å høre om alt hun hadde å fortelle om det som var i denne slektsboken. Jeg ble bare superglad – like glad som om det hadde vært min slekt. Nå har vi bestem oss for å møtes slik at jeg kan få se denne boken også.

Jeg synes det er like moro å finne andres slekt som min egen. Det er noe eget med mennesker som blir glad når de finner sin slekt. Det er å knytte Barnas hjerter til Fedrene.