Tag Archive | slektsforskning

Jakten på den mest korrekte («omformings»)kalender for slektsforskere, eller jakten på Olav Heskestads kalender

mar12
Kalender

Illustrasjonsbilde

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I går skapte jeg en lang (i cm nedover PC-skjermen) diskusjon på FaceBook om hva som er den beste og mest korrekte kalenderen å bruke for å omregne datoer i gamle kirkebøker. Slike diskusjoner synes jeg er bra, fordi det gjør oss mer bevisste i forhold til hvilke «redskaper» vi bruker i slektsforskning, samt at det ofte er folk som kan bidra med avklaringer (forhåpentligvis).

Foranledningen til diskusjonen er at jeg la ut et gammelt blogginnslag om kalenderen Bauer som jeg bruker når jeg omregner.

Det ble da opplyst at Olav Heskedals kalender var den mest korrekte «omregningskalenderen» for norske forhold men den var kun på arkivene. Dermed begynte min jakt på denne kalenderen.

Google.com
Først google jeg og fant kun en henvisning til denne kalenderen i et diskusjonsforum på arkivverket. Merkelig at denne kalenderen ikke var å finne noe sted?

Riksarkivet
DAG 1
Så da ringte jeg Riksarkivet. Sentralbordet hadde ikke hørt om denne kalenderen, men jeg skulle bli satt over til noen som helt sikkert visste det. 1. person jeg snakket med hadde aldri hørt om denne kalenderen men han visste helt sikker om en som ville vite det. 2. person jeg snakket med (som er en svært kunnskapsrik person, fordi jeg har snakket med han om andre spennede ting før) trodde de hadde en slik kalender, men han visste ikke helt hvor. Han søkte i deres baser, i BIBSYS interne baser (for alle bibliotekene) og fant ingen ting. Jeg fortalte at jeg hadde googlet. Dette begynte å bli mer merkelig! Person 2. anbefalte meg da å ringe en annen på Riksarkivet neste dag- dvs. i dag – for han ville helt sikkert vite noe om denne Heskedals kalender.

DAG 2
Person 3 på Riksarkivet hadde ikke hørt om Heskedals kalenderen. Han brukte  i sin forskning den samme kalenderen som jeg bruker og som var foranledningen til denne jakten, nemlig Bauers kalender. De brukte også en annen  – en Tysk en- som heter Grotefend. Han mente at disse kalenderne var de beste. Ja, ha tenkte jeg – her er jeg like langt. Person 3 påsto at person 2 ville være den som hadde mest kunnskap om denne kalenderen, men da han forsto at jeg allerede hadde snakket med person 2, så anbefalte han en dame (alle de tre andre var menn) på samme avdeling som person 2.

Person 4 husket at hun hadde hørt om denne kalenderen og var veldig forbauset over at ingen hadde funnet den. Hun sa at hvis person 2 ikke hadde funnet den så ville nok ikke hun finne kalenderen heller. MEN så kom hun på at denne Olav hadde et litt annet etternavn. Person 4 trodde han het Heskestad og det gjorde han. Han fantes i deres interne databaser og i BIBSYS. Jeg spurte om denne var den mest korrekte av alle «omformingskalendere» for Norske forhold og person 4 svarte da at det var denne alle slektsforskere brukte. (??)

Riksarkivet har 4 eksemplarer – 2 til utlån på Riksarkivet (ikke ta med hjem) og man kan ta kopi til eget bruk.

Nasjonalbiblioteket
Det beste hadde jo vært å kunne lage en søkbar kalender av Heskestads kalender, derfor så ringte jeg Nasjonalbiblioteket for å høre litt om kopirettigheter (selv om jeg nok visste svaret fra før – boken er jo utgitt i 1965 på privat forlag).

Jeg fikk snakket med en veldig hyggelig (alle jeg snakket med om denne saken har vært så hyggelige) veileder på Nasjonalbiblioteket. Han fortalte at Olav Heskestad ble født i 1914 og utgav boken i 1965. Han fant ikke ut når Olav Heskestad døde, men boken er beskyttet 70 år etter forfatterens død. Så uansett er det en stund til at det kan f.eks. lages en søkbar versjon

Nationalbiblioteket har 2 eksemplarer av boken og ingen er til utlån, men det kan tas kopi til eget bruk.

Flotte gladnyheter  – Heskestads bok skannes
Personen på Nasjonalbiblioteket sa at de holder jo på å skanne bøker, og det var ikke noe i veien for at Heskestads kalender kunne skannes og legges ut. Jeg fortalte da at 10 000 (medlemmer i DIS-Norge, Slekt og Data – måtte jo ta et tall et sted i fra) slektsforskere i Norge ville bli veldig glad om denne boken kunne skannes og legges ut. Og så sier denne herlige mannen, at siden det ikke var en så stor bok så kunne han få boken langt fremme i køen over bøker som skal skannes. Det ordnet han mens jeg snakket med han på telefonen, og fortalte at nå vil Olav Heskestads kalender ligge ute som skannet bok innen et par, tre uker. SÅ BRA!

Jeg mente at dette var en så flott nyhet at det burde de har på forsiden sin som nyhet, når den ble lagt ut. NasjonslbibliotekMannen sa at det skulle han bringe videre.

Dage(r)
Ellers så har jeg ringt Embla:
Dage – som var gratis nedlastbar før Embla kjøpte den er den danske versjonen.
Dage(r) – som nå har norsk språk og innstillinger har fremdeles en database som bygger på den Danske omformingen.
Dage(r) er bare for de som har kjøpt programmet Embla.

DINSLEKT.NO
Andre påstår at kalenderen på DINSLEKT.NO er veldig korrekt. Den er i alle fall enkel å bruke, og de retter opp feil hvis vi melder det.

Her må vi selv velge hvor nøyaktig vi skal være og hvor lett tilgjengelig det skal være.

___________________________________________________________

Så hyggelig om du vil følge med på nye innlegg i Barnas hjerter til fedrene.

 

Nytt styre i DIS-ØSTFOLD, og gjett hvem som er med?

mar9

Lørdag 8. mars var det årsmøte i DIS-Østfold og dermed valg av nytt styre. (Les intervju av avtroppende styreleder her.)

FV: Jan Moen, Laila S. Storli, meg, BV: Henning Pytterud, Kari Markrud Schiøtz, Liv Berger og vår nye styreleder Odd Marthinsen

FV: Jan Moen, Laila S. Storli, meg, BV: Henning Pytterud, Kari Markrud Schiøtz, Liv Berger og vår nye styreleder Odd Marthinsen

Gleder meg
Jeg ble forespurt på forhånd om jeg ønsket å være med styre, og siden jeg er et sted i livet mitt nå hvor jeg har anledning til dette og samtidig er en heftig og begeistret slektsforsker, svarte jeg ja. Jeg har ikke helt oversikt over hva jeg har gått til, i forhold til oppgaver og arbeidsmengde, men jeg er villig til å lære og til å arbeide. Heldigvis så er det folk i styret som har vært med på dette før, og ikke minst gleder jeg med til å samarbeide med den nye styrelederen Odd Marthinsen som var nestleder i styre før. Mitt verv er å være nestleder i denne perioden. Jeg gleder meg til å bli ordentlig kjent med de andre i styre, lære i fra dem og ikke minst være mer inne i et miljø med andre slektsgranskere.

Vi har noe å bidra med. Du har noe å bidra med!
Oppfordrer alle som er interessert i slektsforskning, slekt og familiehistorier som bor i Østfoldsområdet til å melde seg inn i DIS-Østfold og komme på møtene våre. Her vil du få masse verdifulle tips, ideer, hjelp, kunnskap og ikke minst være sammen med andre likesinnede. Kanskje du har noe å bidra med også?

Hva er DIS:
DIS-Norge, Slekt og Data er landets største organisasjon for slektsforskere, med over 10.000 medlemmer. DIS-Norge ble stiftet 12 januar 1990. Organisasjonens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge.

DIS 20 distriktslag og DIS-Østfold som jeg nå sitter i styret til er en av disse som dekker alle landets fylker, alle medlemmer er tilknyttet et distriktslag. Distriktslagene står for den lokale aktiviteten i organisasjonen, de arrangerer møter, temakvelder og kurs. Hvilke aktiviteter som foregår i det enkelte distrikt framgår av hjemmesiden for det enkelte distriktslag. De fleste distriktslagene har satt i gang med gravsteds- og kirkebokregistrering. Dette er et enormt dugnadsarbeid som gjøres for at vi alle skal få enklere tilgang til kildene. (Kilde: DIS-Norge, Slekt og Data)

 

Intervju med slektsforsker, DIS-leder, kurs- og foredragsholder, Anne Marie Sandhaug

mar7

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Første gang jeg var på DIS sine møter, møtte jeg Anne Marie Sandhaug. Hennes energi og begeistring som DIS-Østfolds leder vitner om en engasjert og kunnskapsrik leder. Anne er avtroppende leder i DIS- Østfold (valg til nytt styre er nå på lørdag den 8. mars), og jeg synes det derfor passer bra med et intervju av henne. Her får vi ta litt del i Annes historier, innsikt, kunnskap og råd om slektsforskning.

Anne Marie Sandhaug
Anne Marie Sandhaug begynte med slektsforskning for alvor for 20 år siden, og siden da har det gått slag i slag. Først var det bare hennes egen slekt hun forsket på, men etter hvert som  ble hun ble medlem i flere historielag, og var med å starte DIS-Østfold i 1998, så har det blitt slektsforskning for veldig mange andre enn seg selv. Anne har holdt utallige kurs og foredrag, både i historielag og i DIS, samt i rotaryklubber, idrettslag, husmorlag, m.m. Det siste foredraget holdt hun i går 6.mars i Sarpsborg soroptimistforening, noe hun gledet seg veldig over.

Anne Marie Sandhaug

Anne Marie Sandhaug

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Anne: Tja, si det!? Det var vel ønsket om å finne ut hvem jeg egentlig var, tror jeg.  Jeg startet allerede da jeg hadde små barn, men fant ut at det var for tidkrevende, og utsatte slektsgranskingen til  ungene var ”store”. Da støtte jeg på en ny bøyg, nemlig at min far ville ikke at jeg skulle forske. Jeg forsto ikke hvorfor, og da jeg ikke ga meg, måtte han fortelle meg at han var et såkalt uekte barn. ”Løsunge” kalte han det selv, og han hadde lidd mye av det i sin egen oppvekst. Han var født i 1912.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
For det første må vi snakke med de eldste i slekta, og få fram hverdagshistoriene. Se på gamle bilder sammen, bla i album og sette navn på personene som er avbildet. Skal vi enda lenger tilbake enn våre besteforeldre, så kan lokalhistoriske bøker og hefter være til nytte for å sette personene inn i de rette tidsrammene. Biblioteker har ofte avisutklippsarkiver, og her kan det være mye spennende stoff å hente.  Som et eksempel kan jeg fortelle at jeg helt tilfeldig  bladde i en utklippsbok og fant mine oldeforeldre avbildet i forbindelse med deres gullbryllup i 1929. Der fortalte de om det harde hverdagslivet de hadde levd, både i Rakkestad hvor de kom fra, og  i Fredrikstad hvor de bosatte seg. Dessuten fortalte de om hvor de forskjellige barna hadde flyttet, hva de jobbet med osv.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Den eldste slektningen min er min egen mor, som  går i sitt 93. år og bor på eldresenter. Ingen av mine besteforeldre eller tanter og onkler har blitt så gammel som mor er. Hun og jeg snakker ofte om gamledager, og når jeg tror hun ikke husker noe mer, så kommer det plutselig helt nye historier. Hun sier selv hun har levd et helt vanlig liv og mener hun ikke har noe å fortelle – men hun har tross alt levd i snart 93 år, opplevd store tekniske endringer, mistet sin første ektemann i sykdom under 2.verdenskrig, da de nettopp hadde fått sitt første barn og alt var veldig dramatisk.  Ikke tro på de som sier at de har levd et ”kjedelig” liv. Et levd liv kan  aldri bli kjedelig.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Uten tvil Digitalarkivet. Det er en gullgruve for slektsgranskere.  Dessuten begynner  jeg å like Facebook mer og mer, her er det lett å komme i kontakt med ”fjerne” slektninger som kanskje har noe å bidra med til å gjøre familiehistorien enda mer komplett, både med bilder og informasjon. Dessuten er bygdebøker på nett en fantastisk ting. Og ancestry.com hvor man kan søke  etter bl.a. emigranter, og så den svenske tjenesten AD online – svenske  husforhørslengder på nett – en fantastisk kilde for alle som har svenske aner.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Jeg håper og tror det. Nå som man har dataene så lett tilgjengelig har jeg merket større interesse fra de unge. Det er bare det at de unge tror at de kan finne alle mennesker på nett, men kirkebøker og folketellinger har 80 og 100 år sperregrense, det har de litt vanskelig for å skjønne poenget med.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg har store øyeblikk hele tiden – hver gang jeg finner en ane som jeg har brukt litt tid på å finne, er det 17.mai og julaften og alt på en gang, enten det er min egen ane eller andres. Det er så utrolig moro, og det er det som inspirerer meg hele tiden, jeg føler selv en stor glede ved å finne andres aner. Men jeg tror ingenting kan måle seg med den gangen jeg fant min egen fars dåpsinnførsel. Der sto det svart på hvitt hvem som var faren hans. Det rare var at jeg hadde hatt dåpsattesten hans i mitt eie i mange år uten å vite det. Far var sjømann,  og da han døde overtok jeg alle hans sjømannspapirer, og ikke visste jeg at det var vanlig å bruke baksiden av dåpsattesten til å skrive ned hvilke båter man hadde vært på osv. Så plutselig en dag snudde jeg dette slitte, gode sammenbrettede papiret, og der var dåpsattesten.

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Fordi jeg aldri fikk spurt min far om hans oppvekst, så ville jeg gjerne sett hvordan han hadde det da han var barn. Han hadde mange søsken, hans mor fødte 13 barn, men bare 8 vokste opp. Jeg vet at det var arbeidsomt både for barn og voksne å vokse opp i Fredrikstad  i begynnelsen av 1900-tallet, og jeg skulle veldig gjerne ha visst mer om min fars barndom og ungdom. Det er ingen igjen til å fortelle –  far og alle hans søsken er døde, og jeg var ikke flink nok til å spørre da jeg virkelig hadde anledning til det.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Gå på slektsforskningkurs. Vær helt sikker på at du har funnet rett ane! Sjekk alltid primærkilden! Stol aldri på noen andre enn deg selv. Ta vare på dine egne data. Kjøp deg et slektsregistreringsprogram – det holder orden for deg.
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Arranger et ”kaffeslabberas” med gamle tanter, besteforeldre og kusiner/fettere. Be dem ta med gamle bilder og album. F eks så sa min mor alltid at hun ikke husket noe særlig fra barndom og ungdomstiden. Jeg inviterte mor og hennes søster på kaffe samtidige, og skravla gikk og historier som de begge trodde de hadde glemt, dukket opp. Det var gull verdt!
  • For å starte med slektsforskning?
    Snakke med de gamle i slekta aller først. Plutselig er de borte. Et gammelt kinesisk ordtak sier: ”Når det menneske dør forsvinner et helt bibliotek”

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

Dokumentet bak gårsdagens oscarvinnende film «12 Years a Slave»

mar3

Slave-DocumentSlavedramaet «12 Years a Slave» fikk i går Oscar for beste film.

I «the National Archives»er det et dokument utstilt og en liten slektshistorie knyttes til. Historien om dette dokumentet leste jeg i en artikkel i Washington Post.

Følgende utdrag er fra en artikkel av Michel E. Ruane, publisert 27 februar, 2014 utgaven av the Washington Post.

Slavemanifestet for briggen Orleans på vei til Richmond denne tirsdagen I 1841, inkluderte en Plat Hamilton – mann, 26 år, høyde 5 fot 7 tommer , farge «gul».

Han var en av 41 menn, kvinner og barn som ble transportert, sammen med en last med tobakk til slavemarkedet i New Orleans.

Manifestet erklærte an transporten var lovlig, og at beskrivelsen av lasten, etter den har blitt undersøkt, var «korrekt».

Men dokumentet, som ble utstilt sist uke i «the National Archives», i Washington sentrum, inneholdt  mer enn detaljene for tobakk og slaver.

Torsdag ettermiddag nærmet Vera J. Williams seg forsiktig dokumentet, mens øynene hennes fyltes av tårer. Plat Hamilton var egentlig hennes tipptippoldefar, Salomon Northup, forfatter av boken « 12 Years a Slave» (12 år som slave).
(Fritt oversatt)

Les hele artikkelen. (er på engelsk)

Se hele dokumentet ved å trykke på dokumentbildet over.

Her skriver Norske medier om Oscarsutdelingen og øverst er en videosnutt som viser litt om filmen.
http://www.abcnyheter.no/nyheter/kultur/2014/03/03/oscar-beste-film-til-12-years-slave?autoplay=1

 

Fjernlån bygdebøker på ditt lokal bibliotek med en e-mail

feb26

Litt lite blogging for tiden. 200 års jubileet for grunnloven her i Moss og vinterferie har tatt all min tid. Men da jeg kom hjem lå det en bunke bygdebøker i fra biblioteket og ventet på meg. Spennende!

Denne gangen lånte jeg bygdebøker fra Meldal og Ordal

Denne gangen lånte jeg bygdebøker fra Meldal og Orkdal

Denne tjenesten fra våre lokale bibliotek er bare suveren. Jeg husker en tid da jeg måtte på Riksarkivet eller kjøpe bygdebøker for å forske i de.

Bestiller bygdebøkene hjemmefra
I flere år har jeg sitter hjemme når jeg bestiller bygdeboken på mitt lokale bibliotek. (Elsker alt som er tidsbesparende).

Hvis jeg f.eks. midt i min forskning finner ut at jeg trenger bygdebøker fra et spesielt sted går jeg inn på Slekt1 sin oversikt over bygdebøker for å se om de kanskje er tilgjengelig på nett. Er de ikke det går jeg ofte inn (selv om du finner den samme informasjonen på Slekt1) på DIS – sine nettsider med genealogiske ressurser for å kopierer og lime inn informasjonen om de bygdebøkene jeg skal låne. Der står bygdebøkene listet opp tett sammen og derfor lettere å kopiere og lime inn (tidsbesparende igjen).

For et par uker siden trengte jeg å låne bygdebøker i fra Rennebu og siden de ikke lå tilgjengelig på nettet, sjekket jeg DIS – Genelogiske ressurser – Sør-Trøndelag – Rennebu – Bygdebøker og tidsskrifter. Den informasjonen jeg fant der kopierte jeg og limte inn i en e-mail med standart tekst som vist nedenfor.

E-mailen jeg sendte mitt lokale bibliotek

E-mailen jeg sendte mitt lokale bibliotek

Noen dager senere fikk jeg en e-mail i fra biblioteket om at bygdebøkene var ankommet og at jeg kunne hentet de på biblioteket. Hvis jeg skal fornye lånet så må jeg ringe biblioteket siden det er et fjernlån. Kjekt ja!

Ukjent slektsbilde av dame fotografert av Sponland

feb18

I mitt gamle arvede fotoalbum har jeg dette bildet av en ung kvinne som jeg ikke vet hvem er. Det jeg vet er at hun er i fra min mormors familie Apelseth i fra Ålesund. Det kan være hun er inngiftet eller i fra en svigerfamilie, men en eller annen tilknytting til min mormors familie hadde hun.

Hvem var hun?

Hvem var hun?

Det ser ut som bildet er i fra 1930-årene, men det kan være senere også. Dette baserer jeg på klærne hun har på seg og fotoalbumet hun er i. Bildet er tatt av fotograf  Johannes Sponland (1881-1962). Jeg har sjekket sponlandarkivet, men jeg har ennå ikke funnet henne. Kanskje en dag kjenner noen henne igjen?

Flere slektsbilder av ukjent finner du her: Fotogalleri – hvem er dette?

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

Valentinsdag – 4 generasjoners kjærlighetsmøte

feb14

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

I anledning Valentinsdag i dag, har jeg samlet 4 generasjoners kjærlighetsmøte. Markeringen er en feiring av kjærlighet og romantikk og blir også kalt alle hjerters dag i Norge. Derfor har jeg valgt å skrive om min oldemors første møte med sin mann og 3 generasjoners til,  sitt møte med sin ektefelle – i direkte kvinnelinje ned til og med meg.

Kjærlighetsmøte 1 – En spasertur i 1889

Oldemor Anna Sophie Lønberg (1870-1927) og Ludvig Apelseth (1867-1950) sitt første møte
Det sies at oldefar Ludvig først så oldemor Anna Sophie da han var ute å spaserte i Bergen. (En viss tid på dagen spaserte man) Han hadde da sagt til Anna Sofie «Han kjæm ikkje i kveld», «Jau han gjør han så visst det,» hadde Anna Sofie sagt – og slik kom de i snakk. Han var svært stolt av sin vakre kone og skrøt fælt av henne til sin familie da de var nygift. De flyttet senere tilbake til oldemor Anna Sophies fødeby – Ålesund.

Forlovelsesbilde
Bryllupsbilde 20 jul 1890

(Kilden er Alma Eikevik som fotalte dette i 2005  til meg, da hun var 96 år. Hun hørte det av sin svigermor Andrine som var søster til Ludvig)

Landtur, Ludvig i fange til Anna

1927. Oldefar Ludvig 60 år, oldemor Anna Sophie 57 år

Bilde over fra en piknik i 1927 i Ålesundområdet, er mitt desiderte yndlingsbilde av alle mine slektsbilder. Ømheten de holder rundt hverandre med og måten min oldemor ser på min oldefar – er så vakkert. Min oldemor døde noen måneder etter at dette bildet ble tatt.
Du kan lese mer om min oldemor her: Gratulere med 144 -årsdagen oldemor

Kjærlighetsmøte 2 – Et ærend i 1929

Mormor Erna Apelseth (1905-1996) og bestefar Nordahl Rødsand (1906-1985)
Erna er oldemor Anna Sophie og oldefar Ludvigs sin 2. datter.
Min mormor som er født og oppvokst i Ålesund, var i Kristiansund for å hjelpe sin syke svigerinne som var hennes brors enke. Denne enken ble bestefars familie kjent med under Spanska (Spanskesyken) da hun ble stelt i hjemmet til min bestefars familie.

Erna og Nordahl 1929
Erna og Nordahl på båten han fikset på høsten 1929 i Kristiansund

Min mormor hadde hørt om min bestefar lenge før hun traff han. Alle fortalte at han var en slik fin, snill, god og kjekk fyr. Min bestemor Erna kunne ikke fordra han pga. av denne beskrivelsen, men det var før hun møtte han. (Min bestefar var faktisk en utrolig snill og omtenksom person. Jeg savner han han mye.) Hun var nok allikevel litt nysgjerrig. Første gang min mormor så min bestefar var da min bestefar kom opp Svendsenbakken sammen med sin far. De kom fra Island og bestefar haddde en sekk på ryggen. Mormor tror ikke at han la merke til henne.

Erna og Nordahls forlovelsesbilde 1929

Erna og Nordahls forlovelsesbilde 1929

Sommeren 1929 forliste «Kong Helge», skipet min bestefar jobbet på. (Om han var om bord eller skulle gå om bord – det vet jeg ikke.) Derfor var min bestefar hjemme på «ferie» i Kristiansund i 4 måneder og således god tid til å bli kjent med min bestemor. Første gangen de traff hverandre ordentlig, var da min bestefar Nordahl skulle gå et ærend for Laura – mormor Erna sin svigerinne som var syk. «Sia så blei det» sa bestefar. De var ringforlovet i to år fra 1929 til de giftet seg 29. august 1931.

Erna og Nordahls gullbryllup i 1981

(Kilde: Fortalt av Erna og Nordahl selv i et opptak gjort i 1972 av min bror Roger)

Kjærlighetsmøte 3 – St.Hans og kjæresteforviklinger i 1954

Anny  er mormor Ernas og bestefar Nordahls sin 2. datter.
I 1954 hadde mor Anny en bestevenninne som også het Anny. De skulle feire St.Hansaften sammen. Mor har fødselsdag St. Hansdag, så når klokken ville slå 24.00, begynte fødselsdagen hennes. De ble enig i at selv om de kunne bli bedt ut av en gutt, så skulle de allikevel feire St. Hans sammen. Dette var i Kristiansund hvor min mor ble født og vokste opp. Mor ville bli 17 år denne St.Hansdagen.

Anny 16 år
Anny 17 år
Anny 17 år

Min far Roar gikk på Styrmannsskolen i Kristiansund. Far hadde en god venn som het Sigurd. Før denne St.Hansaftenen hadde far nettopp gjort det slutt med kjæresten sin og han var 23 år gammel.

Far Roar Batteriveien 10 i Kristiansund
Far var tilsluttet Marinen da han møtte mor
Portrett fra Styrmannsskolen
Far spilte gjerne gitar

Sigurd likte mors venninne Anny og han ringte å ba henne ut på St.Hans. Anny som den gode venninne hun var sa at hun skulle være sammen med min mor Anny, fordi det hadde de lovt hverandre. Sigurd inviterte da mor med også, fordi han hadde en god kamerat som kunne komme. De dro på Grand Hotell på restauranten Palmetten.

Far kom sent denne kvelden fordi han prøvde å riste av seg sin ex kjæreste og tok derfor mange omveier rundt i Kristiansund. Mor hadde det så artig og hun var i utrolig godt humør da far kom inn i restauranten Palmetten. Han ble nok sjarmert av denne festlige jenta. Mor synes han var en av de flotteste typene hun hadde sett. Det ble sagt om min far at han var den flotteste mannen på Styrmannsskolen. Han danset også bra, samt at han spilte gitar og sang (hvordan kunne mor unngå å bli sjarmert). Mor og venninne Anny dro hjem i 01.00 tiden med fergemannen som rodde dem over til Innlandet (var ikke broforbindelse dengang) som er en av øyene som Kristiansund består av.

Sigurd, Anny, mor Anny og far Roar

Sigurd, Anny, mor Anny og far Roar

Noen dager sener ringte Sigurd igjen for å be med venninne Anny ut. Igjen inviterte han min mor med. Anny og Anny dro til hybelen til Sigurd og ventet der på min far Roar som også skulle komme. Han kom sent igjen, og igjen var det pga. ex. kjæresten. Det var avslutningsfest på Styrmannsskolen som min far nettopp hadde fullført. Han hadde for lenge siden bedt med seg sin daværende kjæreste på denne festen (som nå var ex), og hun forventet å få være med. Far hadde prøvd å unnslippe og han dro også i fra festen for å møte min mor. Mor og han tok drosje til Styrmannskolen, og far gikk inn alene for å se om ex-en fremdeles var der. Det var hun!. Far kom ut igjen i drosjen og fortalte hvordan det var. Mor bare så på ham, sa ingen ting og snudde seg bort. Drosjesjåføren hadde sikkert lange ører og han kvapp til da far ropte KJØR og en gang til KJØR. Slik ble de kjærester. De giftet seg Nyttårsaften 1954. Gjett hvem som var forlovere. Jo venninne Anny og venn Sigurd.

En nyttårsaften i 1960-årene
Roar og Anny danset så fint sammen

(Kilde: Fortalt av mor Anny)

Disse tre kjærlighetsmøtene er grunnen til at jeg er til. Så jeg evig og romantisk takknemlig for disse mine forfedres «kjærlighetsmøter».

Kjærlighetsmøte 4 – En fin sommer i 2004

Cathrine er Anny og Roar sin  2. datter.
Fortalt av Stein: Fra ungdomsårene vokste Cathrine og Stein opp i samme miljø og deltok ofte sammen på ulike arrangementer. Stein oppdaget Cathrines vinnende vesen og skjønnhet allerede da. Han hadde et godt øye til henne og var betatt av hennes personlighet og skjønne utstråling hver gang hun gjorde entré. Han var ganske forelsket og fortryllet av henne, selv om han den gang ikke forsøkte å erobre henne. Bildene nedenfor viser hvordan vi så ut da vi møtte hverandre første gang.

Cathrine syntes det var spennende at Stein som eldre gutt (hele 4 år) ved enkelte anledninger snakket med henne. Men det ble ikke noe mer mellom dem, den gangen.

De hørte om hverandres liv på hver sin kant men møttes ikke ordentlig igjen før 1. mai 2004. Da hadde de til sammen blitt 80 år og fått til sammen 7 barn på hver sin kant.

Erobringen – Mai 2004 ble en spesiell måned for oss. Vi begge møttes i ulike sosiale sammenhenger hvor vi fikk anledning til å snakke og danse sammen og oppleve hverandre. Fortryllelsen fra ungdomstiden ble vekket til live igjen i Stein som bestemte seg raskt for å erobre Cathrine, for henne ville han ha. Men Cathrine på sin side gjorde seg særdeles kostbar slik at Stein måtte jobbe og slite hardt for å vinne hennes oppmerksomhet. Men det gikk ikke så lang tid før Cathrine måtte gi etter for oppmerksomheten fra Stein. Vi gikk ut sammen, pratet og opplevde hverandre. Sommeren stod for døren og Cathrine uttrykte: «Dette tror jeg blir en fin sommer».

Cathrine og Stein 2004
Cathrine og Stein 2004

Forelskelsen – Sommeren var ikke kommet før vi dro på en helt spesiell ferie i form av en rundtur i noe av Norges peneste natur og landskap. Sammen fikk vi oppleve Valdres, tur med Fløybanen, Kvikne Hotel i Sogn og Fjordande, Stavang og Vevring der Cathrines forfedre kommer fra og til slutt fjordkrus i Geiranger. Deretter bar det rett til Skotland på en ukes familie tur sammen med Cathrines sønn Michael for å blandt annet oppleve steder der hans forfedre kom fra. Vi frydet oss i hverandres selskap og følte at dette var noe spesielt. Ikke rart at Amors piler traff oss begge og vi ble ganske så forelsket og fortapt i hverandre.


Kjærligheten – Hverdagen kom etter ferien og forelskelsen som hadde grepet fatt i oss begge, ble forvandlet til en dypere kjærlighet og et vennskap som ble større og større for hver dag som gikk. Ikke rart at det ble naturlig for oss å tenke giftemål og bryllup,  bryllupsforberedelser og forlovelsesringer.

Rett etter vielsen 1 juli 2005
Bryllupsfesten

Ringene sitter nå godt på hver vår høyre ringfinger også etter at vi inngikk ekteskap 1. juli 2005.

(Kilde: Nettsiden som ble opprettet for bryllupet vårt – skrevet av min mann Stein)

 

 

Kanskje du finner dine forfedre i en av disse søkbare billedbasene

feb11

Kube med forfedre

Dette er et blogginnlegg og er derfor IKKE OPPDATERT. Jeg har lagt ut en stasjonær bildebase som innholder det som er skrevet under samt oppdateringer. Trykk her for oppdatert oversikt over bildebaser.

Stor var min overraskelse og glede da jeg satt å tittet i Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal (ca. 8 år siden) og fant flere bilder av min mormor som barn og hennes familie. Det var bilder der som ingen i slekten før hadde visst om. Det var rene 17. mai og julaften på en gang. Helt spesielt var det å finne et familiebilde av min oldeforeldres familie som vi ikke hadde visst om før.

Nedenfor har jeg listet noen søkbare fotobaser som ligger på nettet. Kanskje du er like heldig som meg og finner bilder fra din familie.

MERK:

  • (Etter)navnene kan skrives på forskjellige måter: Som min families navn APELSETH fant jeg bilder under  Abelseth, Abelset og Apelset.
  • Let også litt rundt i arkivene etter forskjellige samlinger.
  • Noen av disse billedbasene består av en god del personer andre har mer historiske bilder. Flott å finne bilde av stedet noen ble født, eller en gammel kirke noen ble døpt i.
  • De største billedbasene er vel Oslobilder.no, Trondheimsbilder.no, UiB, Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, Nasjonalbiblioteket.

Agder (Aust- og Vest-)

Digitale bilder i Agder – Her finner du over 36.000 lokalhistoriske foto fra Agder

Akershus

Bærum bibliotek – tips fra Alexander Glasø: Velg «Bilder» under databaser, og så er det bare å søke i vei. Man kan sortere etter år, f.eks. eldste først, for å lettere finne det man er på jakt etter. Stor digital kopi kan bestilles gratis fra biblioteket og kommer som regel på e-post innen 24 timer. De setter også pris på hjelp med identifisering av personer. Som oftest har de ikke være identifisert med navn som har gjort dem søkbare, men jeg har søkt på fks «Stabekk skole» og funnet klassebilder hvor jeg kjenner igjen ansikter.

Romeriksbilder

Ski bibliotek – fotografibasen

Verneforeningen gamle Drøbak

Buskerud

Buskerud fylkesfotoarkiv – Fylkesfotoarkivets galleri – helt nederst – trykk på f.eks. Hønefoss.

Hordaland

Askhaug folkebibliotek

Austrheim i bilder

Bymuseet i Bergen – ca 1000 bilder av «Bergenske ansikter»

Bømlo folkebibliotek

Fjell fotosamling

Fotomuseum Bergen

Fusa folkebibliotek

Kvinnherad bibliotek

Mitt og ditt – bilder fra og omkring Bergen

Os i bilete

Tysnes sogelag

Universitetsbiblioteket i Bergen – Omfattende og stor billedbase. Søk i bildebasen (nederst), bruk så gjerne «Avansert søk»

Vossestranda sogelag

Landsdekkende

Digitalt museum – Omfattende og stor billedbase. F.eks. trykk på «portretter» (øverst til venstre, under «populære emneord»), eller du kan søke på kommuner/steder.

Nasjonalbiblioteket – Omfattende og stor billedbase. Søk i samlinger og blandt fotografer.

Flere av de «store» databasene som «Oslobilder.no» har bilder ikke bare i fra Oslo.

Møre og Romsdal

Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal Omfattende og stor billedbase.
1. SØK PERSON (Namn) (Venstre side – Prøver du etternavnet «Apelseth» finner du bilder av min familie).
2. SØK BILETE – trykk så på «AVANSERT SØK » og søk f.eks.på «fotograf» eller på «portrett 2 menn».

Ålesund er godt dekket i denne databasen, men også ellers i Møre og Romsdal.

Nordland

Ballangen folkebibliotek

Dønna bibliotek

Lurøy fotoarkiv

TjeldsundFoto

Oppland

Gausdal historielag – foto.

Oslo

Oslobilder.no – Omfattende og stor billedbase. Bruk gjerne «Detaljert søk».

Rogaland

Stavanger
Tasta historielag

Utsira folkebibliotek på nett.

Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane fylkesarkivet
1. Søk i fotoarkivet -trykk så på «AVANSERT SØK » og søk f.eks på «fotograf» eller på «motiv /stikkord»
2. Søk i avbilda personar– Skriv  inn etternavn på din familie.

Troms

Tromsø museums fotosamling – c.a 70 000 bilder fra 1850-tallet frem til i dag.

Trondarnes Distriktmuseum, Harstad – fotominner

Trøndelag (Sør- og Nord-)

Agdenes Historielags Fotoalbum

Hemne bygdemuseum ca. 2000 digitalisert bilder.

Trondheimsbilder.no ca. 50 000 digitaliserte bilder.

Overhalla historielags fotoalbum

Østfold

Halden- gamle bilder

Fredrikstad blad – historiske bilder

Galleri Nor – fotograf Anders B. Wilses motiver fra Østfold med mer

Flyfoto – Widerøe’s flyveselskap AS

Sarpsborg kommunes fotosamling

Sarpsborgs Arbeiderblad – gamle dager i Sarpsborg

Fagforeningens mannskor i Sarpsborg – gamle fotografier fra Sarpsborg

Fant du noe?

Fint å høre i fra noen som f. eks. finner bilder som er relevant for din slektsgranskning.
Jeg kommer etter hvert å lage en stasjonær tabell med søkbare fotoarkiv så gjerne tips meg om flere søkbare fotobaser med slektsbilder og historiske bilder.

NB Dette er kun et blogginnlegg. En stasjonær oppdatert bildebase har jeg lagt ut på menyen øverst.

________________________________________________________________________

Så hyggelig om du vil følge med på nye innlegg i Barnas hjerter til fedrene.

I anledning morsdagen: Ukens slektsbilde – ammende mor anno 1927

feb9

Dette slektsbilde med en ammende mor er tatt på pikniktur i Ålesundsområdet i 1927. Jeg synes det passet så godt på morsdagen.

Min oldemor Anna Sophie helt til venstre med "tante" Lilly som ammer i midten

Min oldemor Anna Sophie helt til venstre med «tante»
Lilly som ammer i midten

Gratulerer alle kvinner med morsdagen.

Flere bilder i fra denne pikniken i 1927
Ukens slektsbilde – piknik i 1920 årene

 

5 generasjoner damer på veggen

feb4

Min mann og jeg har bestemt at vi kun skal omgi oss med ting som betyr noe for oss og vår familie. Ingen ting passet derfor bedre enn å henge opp bilder av min matrilineære linje.

5 generasjoner bare

Anna Sophie, Erna, Anny, Cathrine og Ville Karine 5 generasjoner

Her ser dere et bilde som henger i stuen vår. Fra venstre ser dere min oldemor Anna Sophie som er 21 år på dette bilde, mormor Erna som er 15, mor Anny som er 15, jeg (Cathrine) som er 15 og min datter Ville Karine som er 15 år.

Hvem og hvordan
Ideen til å lage dette fikk jeg av min gode venninne Heidi. Hun har lagd slik for alle barna sine.  Jeg har kjøpt rammen på IKEA (den innholdt passepartout). Noen av originalbildene hadde en bruntone, ett var i farger. Jeg brukte bare et enkelt fotoprogram og gjorde alle bildene svart/hvite. Skrev så bildene ut på printeren min hjemme med et godt fotopapir som var av samme merke som printeren min. Det går også an å ha bare 4 generasjoner og kjøpe en ramme med plass til 4 bilder. Det som er hele meningen er at det skal være en direkte mannlig eller direkte kvinnelig linje. Kjempefin gaveide er det også. Jeg har lagd dette til flere i min familie.