Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.
Jeg traff Sigbjørn for første gang i august i år da vi var på de Svenska Släktforskardagarna. Noen hadde tipset meg om at jeg kunne få et par ideer av Sigbjørn når det gjalt foredrag på vårt eget lokallag – DIS-Østfold. Vi ble sittende en god stund å prate om masse annet som gjaldt slektsforskning og jeg forsto raskt at dette ville være en interessant person å intervjue. Jeg lærer alltid noe nytt eller blir mer inspirert av å intervjue andre slektsforskere. Dette intervjuet er ingen unntak. Kos dere!
Sigbjørn Elvebakken
Sigbjørn Elvebakken er 51 år gammel og har røtter først og fremst til Målselv og Nordreisa i Troms, Øksnes i Nordland og Levanger i Nord-Trøndelag. Han er i dag sekretær i styret i DIS-Oslo/Akershus, men har også vært varamedlem i styret i DIS-Norge, Slekt og Data i to år. Medlemskapet i DIS-Norge, Slekt og Data har han hatt siden 1996. Sigbjørn holder kurs i slektsforsking både for nybegynnere og mere avanserte sammen med Carl Birger van der Hagen. Han har skrevet en artikkel om en jernbanerallerfamilie til Slekt og Data og flere andre innlegg og reportasjer de siste årene. Hver høst deltar han med entusiasme i Svenska Släktforskardagarna på DIS-Norge, Slekt og Datas stand.
Sigbjørn Elvebakken
Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Sigbjørn: Historie har alltid vært en av mine store interesser. Min morfar i Målselv, Ivar Alapnes, hadde samlet mye materiale om sin familiehistorie tilbake til Melhus i Sør-Trøndelag og om den første bosettinga i Målselv, noe som jeg fikk overta når han gikk bort. Når jeg avtjente førstegangstjenesten på missiltorpedobåt i Nord-Norge i 1982-1983, hadde vi ofte landligge i ulike havner. Da tok jeg kontakt med søsken av mormor, Nelly Konstanse Reinholdtsen (død i 1948), som delte villig vekk sin historie. Disse minnene ville jeg ta vare på. Arbeidet ble liggende fram til mine barn ble født, men da ble jeg oppmuntret av barnas mor, til å ta det opp igjen og systematisere det jeg hadde.
Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Du må så fort som mulig snakke med de eldste i din egen slekt. Har du gamle bilder, få identifisert steder og personer, gjerne relatert til begivenheter, årstall og datoer. Hvis du vil konsentrere deg om enkeltpersoner og –hendelser, oppsøk gjerne arkivene. Mitt inntrykk er at de er svært villige til å hjelpe med å finne materiale som kan belyse historien. Lær å bruke Arkivportalen før du oppsøker arkivene, ta gjerne en telefon til arkivene og publikumstjenesten, de kan hjelpe deg å spisse søket. Pantebøker og rettsprotokoller er fantastiske kilder som er tilgjengelige på Digitalarkivet.
Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Morfar, Ivar Alapnes, var født i Målselv 26. september 1896. Han var møbelsnekker, kunstmaler og interessert i lokalhistorie. Det kom mange artikler i Jul i Målselv fra hans hånd. Politisk var han venstremann og avholdsmenneske. Materialet han etterlot seg, har jeg hatt stor nytte av. Ivar ble 95 år gammel og var klar i hodet hele tida.
Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske ressurs?
Innimellom kan det være nyttig å finne ting raskt, uten PC eller nettbrett tilgjengelig. For meg som nordmann er nok appene til Digitalarkivet og Aftenpostens arkiv de mest nyttige, men stadig flere kildetilbydere hiver seg på trenden. Familysearch, Ancestry og Arkivdigital er selvsagte på min telefon.
Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Ungdom av i dag er informasjonsbrukere og storbrukere av elektroniske dupeditter. På skolen er mye av undervisningen basert på søk og informasjonsinnhenting på nett. Hvis vi kan dreie historiefaget over på deres egen familie og plassere den i generelle historien, vil faget bli mer personlig og gi gevinst i interesse for egen families fortid.
Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det er et øyeblikk der et funn ga konsekvens for to av mine søskenbarns egen familiehistorie og knyttet kontakt med nær slekt. Min farmor Aagot Følling fikk en pike født utenfor ekteskap i Alvdal i 1927. Det har ikke vært kjent hvem barnefaren var, hverken farmor eller tante Molla ville snakke om det. Begge er borte i dag. Da jeg fant dåpen til Molla i kirkeboka fra Alvdal, tok jeg kontakt med ett av Mollas barn. Reaksjonen jeg fikk da jeg fortalte barnefarens navn var totalt uventet, gråt av glede over en bekreftelse er en ganske sterk reaksjon. I dag har vi oppretta kontakt med barnefarens slekt, de var fullstendig uvitende om at han hadde et barn.
Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville ha vært i Oslo i 1907, når farmor Aagot Følling ble satt bort på barnehjem av sine foreldre. Da hadde jeg funnet hvilket barnehjem hun bodde i og spurt hennes foreldre hvorfor de satte henne bort.
Hva er ditt beste tips for:
- Være organisert og ta vare på opplysninger?
Kildehenvisninger er svært viktige. De viser hvor du har hentet opplysningene fra. Det er også viktig å dokumentere hvor du ikke fant opplysninger, da slipper du å leite unødig i samme kilden. Sørg alltid for å ha ekstern backup av all data. Bruk et slektsforskingsprogram. - Få familiemedlemmer til å dele historier?
Med en moderne mobiltelefon har du alltid en mulighet til å ta opp en samtale. Forbered deg skriftlig med spørsmål du ønsker svar på, men la samtalen flyte fritt. Plutselig husker din slektning en detalj som kan ha stor verdi for å løse et problem. - For å starte med slektsforskning?
Begynn med det nære, ta vare på gamle bilder, brev og dokument. Scann de inn som digitale kopier til bruk i slektsforskingsprogrammet. Snakk med de eldre i slekta. Gå gjerne på nybegynnerkurs i slektsforsking eller oppsøk distriktslag av DIS-Norge, Slekt og Data.
Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere
