Tag Archive | slektsforskning

Dagboknotatene fra 1890-1909 del 2 – hvem er etterkommere til Adolf Carlsen – en er funnet!

jun12

Engasjerte lesere
Det er flere som har engasjert seg i blogginnlegget Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden. Blogginnlegget, forskning og engasjerte lesere resulterte i at jeg for litt siden hadde jeg en lengere og veldig hyggelig samtale med Adolf Carlsen sitt tippoldebarn, Carsten Arnholm. Slikt blir jeg så utrolig glad av! Så da har vi funnet en etterkommer som synes dette er veldig spennende.

Fortsettelsen på dagboknotathistorien

For å fortsette historien så er det et par ting jeg har tenkt å ta for meg i dette blogginnlegget.

  • Hvordan havnet dagbøkene i en brukthandler for 30 år siden?
  • Skriver Adolf noe om etterkommerne sine?
  • Hvilke etterkommere av Adolf har vi hittil «forsket» frem?

Hvordan havnet dagbøkene i en brukthandler for 30 år siden?

En teori vi har er at det yngste barnebarnet til Adolf – Anna Sofie Landmark f. 1906 – var i besittelse av Adolf sine Almanakker med dagboknotater.  Anna Sofie Landmark døde ugift og uten etterkommere, og derfor havnet almanakkene i en brukthandel i Oslo som en del av et dødsbo. Dette er kun en teori som Norunn og jeg kom opp med, fordi Norunn synes hun husket å ha sett at hun hadde pikenavnet sitt «Landmark» da hun døde. Dessverre så har vi ikke greid å finne tilbake til den kilden.

Hjemme hos Norunn hvor jeg får overrakt almanakkene med dagboknotater.

Hjemme hos Norunn hvor jeg får overrakt almanakkene med dagboknotater samt en del aneark med forskning hun allerede har gjort om etterkommerne til Adolf.

Skriver Adolf noe om etterkommerne sine?

Adolf fikk en datter og 4 barnebarn. Barnebarna kom hver sommer sammen med mor på besøk. Som oftes nevnes barna ved at «Anna og barna gjorde slik og slikt» og ikke noe særlig mer enn det. Alikevel har Adolf skrevet litt om barnebarna sine. Nedenfor er det gjengitt utdrag fra alle almanakkene om hva Adolf skrev om sine 4 barnebarn.

Adolf Landmark
Almanakken for det året Adolfs første barnebarn ble født (1891) har jeg dessverre ikke.

Den 8 Octbr (1895) sendtes en Blikktromme med «H.Wergeland» til Anne. (stakkars foreldre (eller barnepike))
25 Juli Adolf er snart 12 år) reiste Adolf alene med Banen til til Juvelands St. hvor en av Sönnerne mödte han for i Følge at gaa over Heien (10 Kilom.) til Eieland. Paa eieland forble Adolf til 5 August.

Adolf og Gerhard kom hertil med «Eidanger» Onsdag Eftermiddag kl. 5 den 5 Juli 1905. Gerhard kun lidt sösyg. Efterat have tilbragt sin Ferie i Chrsand med diverse Udflugter navnlig en Tur til Bygland sammen med flere Kammerater for at ligge i Telt som blev forstyrret av Regneveir fordreves Tiden med mindre Ture- og Lege inden Byen. Spesielt blev Dybingsholmen valgt til at tilbringe en Dag ad Gangen men den 3de Gang synes ikke Bestepapa om den. Afreisen herfra foregik med «Halden» den 19 Aug Kl. 6 om Morgenen. Bestemamma og B.papa var ikke tilfreds med Adolf denne Gang. (Adolf var snart 14 år og Gerhard var snart 13 år.)

I 1906 beskriver Adolf en flott landtur han hadde med sin svigersønn Landmark og sine to barnebarn Adolf og Gerhard. Onsdag Morgen (4 juli 1905) gik jeg imöde dem en 5 Kilometer hvor vi mödes og fulgtes ad til Granheim i det bedste Humör hvor vi alle spiste Middag sammen. Det står beskrevet litt mer hvordan de reiste for å komme hjem til Kristiansand. Senere da Anna og barna reiser hjem (Landmark ble bare en kort stund), skriver han videre om guttene og da særlig Adolf: Guttene tilfredsstillede mig ikke riktig, dog annerledes senne Gang end sidste Gang, især Adolf uden at jeg omtalte forrige Aars Opförsel, men det bedrövede mig at hans Skolegang havde været saadan han blev sat efter i den samme Klasse.

Den 6te Octbr 1907 | Söndag| blev Adolf Landmark confirmeret i Garnisionskirken af Pastor Hall.

Fra Oslobilder

Fra Oslobilder

1908 – Allerede Fredag den 7 Aug reiste Adolf hjemmefra (han er på besøk hos bestefaren i Kristiansand) sammen med en Ven Chr. Backer med Banen til Kongsberg hvorfra de paa Cykel lagde Veien gjennem Telemarken et par Dage sammen da Bachers Cykel ikke taalte videre anstrengelse maatte de skilles hvorfor B. tog Veien ned til Skien og videre til Horten. Adolf derimot tog Veien ned til Arendal og derfra hertil med Kong Sverre og andkom til Chrsand Kl. 8 Aftens hvor han fant os alle hjemme.

Gerhard Henrik Landmark
Den 23 October om Morgen Kl…..födte Anna en Sön i Holtegade No 32 4 Etage og den 24de gik Mama om bord i Arendal som afgik Kl. 4 Tirsdag Morgen den 25de/: for at være hos Anna. Mama gik i land i Laurvig og overnattede der hvorfra hun reiste Onsdag Morgen med Banen til Christiania hvor hun ankom Kl. 11.

Mama reiste fra Christiania Mandag Aften med Lindholmen og kom til Chrisand tirsdag aften Kl. 11 ½ den 22 Novb 1892
Söndag den 20 Nov döbtes Annas og L. Gut med «Gerhard Henrik» som Fadere var tilsted Sofie Carlsen, Fru Banch, Fröken Martha Usterud Blehn, Artellerilöitnant Jölster (1892)

Dagboknotatet om barnebarnet Gerhard sin fødsel i 1892

Dagboknotatet om barnebarnet Gerhard sin fødsel i 1892

1908 – Löerdag Aftens den 5 Juli kom Gerhard hjem fra Tobienborg hvor han havde været i 5 Dage i Höiaandsarbeide og derfor medbragte han 7 1/2 Krone som sin förste Fortjeneste med Krobsarbeide og vel tilfreds dermed.

Eva Sophie Charlotte
Den 12 Juli 1899.
Onsdag Middag kl. 12 födte Anna Landmark en Pige i Camilla Colletsvei 3. III i Christiania. Alt gik godt og vel. Barnet veiede 16 Mærker. (I Norge var en mark om lag 249 g frem til omleggingen til metersystemet i 1875, da den ble satt til å utgjøre 250 g. Dvs. at 16 Mærker er ca 4 kg – stor jente!)

Sôndag den 24 Septbr döbte Anna og Landmarks lille Pige med «Eva Sofie Charlotte» til Fadere var tilstede Bestemamma, Fröken Ragna Riis, Grossere Oscar Lund, Nicolay Landmark, Artellerikapt Bauch.

Adolfs innførelse av sitt barnebarn Eva Sofie Charlotte fødsel

Adolfs innførelse av sitt barnebarn Eva Sofie Charlotte fødsel

Fredag Morgen den 5 Mai (1905) kl. 6 reiste Anna og Eva tilbage med Exellense til Brevig. Veiret saa du til Forandring. Gik om bord Torsdag adten Kl. 11 men Eva gredende, hun vilde være hos Bestemamma. (Eva var da 6 år.)

1906 – betraktninger etter at Anna med barna hadde vært på besøk sommeren: Eva Sofie var en söde og snild liden Pige, men noget vilter formentlig föret formeget af Papa og Mama. Da Anna reiste hjem med barna denne sommeren hadde hun med seg 17 forskjellige Colly. Et av disse var til Eva: Af disse Colly var et stort Dukkeskab arbeidet af mine egne hövlede Bord af Snedker Rosenvold.

Dukkeskap - illustrasjonsfoto i fra Digitalt museum

Dukkeskap – illustrasjonsfoto i fra Digitalt museum

1908 – Den 19 Febr (Adolfs fødselsdag- 80 år) oprant…Allerede paa Frokostbordet traakke Bebi og Eva fram med Blomster …..  Söndag den 12 Juli Evas Geburstdag stor Stas. Fredag den 21 Aug blev Eva, Bebi samt Pigen Dagny vaksineret av Doktor Borge. Det viste sig at Vaksineringen slog kun du paa Bebi og Dagny.

1909 – Mandag 12te (Juli) Evas Geburstdag var vi alle hjemme for at holde den. Til Middag Laks og Koteletter. Om Aften ude og fiskede Vitting L. fik 24 Eva 6, Gr. 11 og Eilif 11. I alt 52 stk.

Anna Sofie Landmark
Söndag den 13 Mai 1906 döbtes Landmarks lille Pige i Garnisonskirken med Navnet «Anna Sofie» hun födtes den 7 Januar i Camilla Collletsvei No.3 Faderne vare Fru Kontorchef Clara Lund, Kontorshef Anton Lund, Fru Elise Lund, Cand. Thol Wilhelm Landmark. Ingenior Staib Block.

1906 – betraktninger etter at Anna med barna hadde vært på besøk sommeren: Anna Sofie som gjorde sin förste Indtræden til Bestepapa var et södt og elskværdig Barn,

25 August 1907. Det var Bebi anden Reise hertil denne Gang, hun var rask og frisk, talte godt efter sin Alder og forstod os godt. Adolf kalte hun Ada. Gerhard – Gegga, Eva – Ova og dukken – Dodo.

3de Juledag 1907 faldt lille Bebi ned av Pigen Thoras Fang og brak den ene Arm.

Hvilke etterkommere av Adolf har vi hittil «forsket» frem

Av disse 4 barnebarna til Adolf har vi hittil kun greid å finne etterkommere av Gerhard og Eva Sophie. Anna Sofie tror vi døde ugift mens Adolf var gift og kan ha etterkommere. Kanskje du som leser kan finne Adolf sine oldebarn og evt. deres barn? Alle bidrag mottas med takk.

Kartet med etterkommere under viser det vi har funnet hittil. Av disse er det Eva Sofies barnebarn Carsten Arnholm jeg snakket med i telefonen for litt siden. Norunn hadde forsket frem til ham, men det var en leser av bloggen min – Gunn Gjervoldstad fra styret i DIS- Kristiansand som først tok kontakt med Carsten og fortalte historien om dagboknotatene til hans tippoldefar Adolf, etter at hun hadde lest på bloggen min om denne historien.

Etterkommere av Adolf Carlsen mindre

Trykk på bildet for å få se en forstørret versjon.

Dette er hva Carsten selv skrev som kommentar på det forrige blogginnlegget mitt om disse dagboknotatene til Adolf:

Dette er helt fantastisk.

Adolf Carlsen var om jeg ikke går surr i tellingen min tipp-oldefar. Jeg har et gammelt krakkelert portrett-maleri av Anna Sofie Carlsen (født Møller) (1837-1905) hengende på veggen her hjemme. Likeledes har jeg et malt portrett av hennes datter Anna Sara Siegfrieda Landmark (født Carlsen) (1870-1933). Hennes datter igjen var Eva Sophie Charlotte Arnholm (født Landmark) (1899-1948), min bestemor.

Jeg vil gjerne bli kontaktet om historien, og vil bidra med det jeg har av informasjon

Vi har snakket sammen i telefonen, e-mailet og jeg har fått mer informasjon og bilder ut av dette samarbeidet som vil komme her på bloggen. Tusen takk Carsten.

Carsten Arnholm har også to barn. All informasjon som kommer til å legges ut om Carsten Arnholms familie har jeg fått tillatelse til å legge ut på bloggen min. Carsten Arnholm har også i sin besittelse en del arveklenodier som har med Adolf og han familie og gjøre, som vil bli vist senere i kommende blogginnlegg om disse dagboknotatene. Men finnes det fremdeles flere etterkommere av Adolf Carlsen?

Gikk du glipp av del 1 av historien kan du lese om den her:
Del 1 – Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

 

5 tips for sommertid og slektsforskning

jun11
Sommer og sol

Sommer og sol

Etter en masse familiesaker, sykdom og alt for fint vær til å sitte foran PC, har jeg endelig somlet med til å skrive et blogginnlegg igjen.

For noen mennesker er vinteren den beste tiden til å gjøre slektsforskning. Vi er nok mer hjemmekjære på vinteren og når sommeren kommer vil vi gjerne ut i sol, lys og varme (forhåpentligvis). Andre synes at sommeren er den beste tiden å drive med slektsforskning. Kanskje er det et slektsstevne som vil bli holdt, og som gir en gylden mulighet til å få de siste navnene på familietreet. Ferier kan inkludere gravsteder, besøke familiegårder/steder, eller byarkiver. Uansett når din favoritt-tid for å gjøre slektsforskning er, så kan du være forberedt for å få mest ut av din sommertid–genealogi med følgende 5 tips:

1. Slektsstevner/familiebesøk:
Hvis du er så heldig at du har blitt invitert på et slektstevne så er dette en gylden mulighet til å snakke med andre i familien som kanskje driver med slektsforksning, har historier om slekten eller husker en som har det. Hvis du ønsker å lage et slektstevne selv kan du sjekke Digitalarkivets Brukerforum tema nr 35449  og DIS-Norges slektsforum og brukerforum på Digitalarkivet.

Du kan også google ordene: «Slektsstevne» og «invitasjon» og få tips om invitasjoner.

Uformell slektstevne kan oppstå spontant fordi du besøker en slektning og så kommer flere av familien på besøk i fra dette området for å hilse på deg eller for bare å samles. Igjen mange muligheter til å samle informasjon.

Her er jeg på slektsstevene hvor jeg holder et lite foredrag om min oldefar fra Aspen-slekten.

Her er jeg på slektsstevne hvor jeg holder et lite foredrag om min oldefar fra Aspen-slekten.

2. Gravsted tips:
Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene. På nettsiden til DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner  kan du finne ut hvor graven er og er medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database. Disse databasene gir ofte opp koordinatene (plassen) til gravene. Hvis du vet hvor graven ligger kan du også ringe kirkegårdskontoret for den aktuelle kommunen og de kan som oftes hjelpe deg med koordinatene for graven.

Ønsker du å bidra i registreringsarbeidet for graver kan du ta kontakt med DIS- Norge pr e-post.

Jeg legger ved en link til et bilde fra Midge Frazel, fra bloggen «Granite in My Blood «. Her deler hun et bilde hvor hun viser hvilke vertøy hun har med seg når hun skal registrere graver. Trykk på bilde så får du det i større format. Hun deler også en serie som heter: «Learning Cemetery Research», med videoer her.

Noen gamle graver fra mine direkte aner - Stavang, Sogn og Fjordane.

Noen gamle graver fra mine direkte aner – Stavang, Sogn og Fjordane.

3. Reiser til forfedres eiendommer og steder
Planlegge en reise rundt i Norge hvor du besøker gårder, eller bygninger dine forfedre bodde på/i.  Kanskje hadde du slektninger som utvandret. På tide å besøke USA eller Australia?

Planlegging: Snakk gjerne med de som eier stedet nå før du kommer. Ofte er det slik at når du kommer på besøk,  har disse funnet frem aktuelle bilder og ting, eller noen de kjenner som kan fortelle mer om stedet og folkene. Hvis du bruker tid på å planlegge og snakke med eller e-maile folk før du kommer, så vil du få mye mer ut av opplevelsen.

På slektsforskerbesøk iSogn og Fjordane fikk vi se et pengeskrin/"kasseapparat" fra gjestegiveriet som mine forfedre hadde på sen 1700 tidlig 1800

På slektsforskerbesøk i Sogn og Fjordane fikk vi se et pengeskrin/»kasseapparat» fra gjestegiveriet som mine forfedre hadde på sen 1700- tidlig 1800-tallet. Sjekk hullene i lokket for mynter.

4. Familiefotografier –  jaktsommer
En sommer reiste mor og jeg til Nord-Norge for å besøke eldre slektninger som ikke hadde noe særlige digitale kunnskaper og heller ikke PC. Jeg hadde med PC, fotoscanner og kamera. Vi fikk rote i esker med bilder (i en av eskene fant vi et 60 år gammelt bilde av mor som 11-åring sammen med sin oldemor da hun var på besøk der sist), vi tok bilder av foto som hang i glass å ramme på veggen og vi fikk se i gamle fotoalbum. Flere generasjoner bakover med bilder var resultatet av denne reisen. Vi har også reist til Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal i samme ærend, og funnet mer enn vi drømte om. Dette anbefaler jeg virkelig.

Her sjekker vi gamle små bilder i et gammelt fotoalbum med en gammel slektning.

Her sjekker jeg gamle små bilder i et gammelt fotoalbum sammen med en gammel slektning.

5. Lesetips for sommeren
Hvis sommer for deg er å være på stranda under en parasoll med noe godt å drikke med en oppslukende roman så sjekk ut noen av de slektsrelaterte bøkene jeg har lest, liste over slektsromaner på norsk og slektsromaner på engelsk  -GoodReads liste med genealogy fiction!

Føttene våre soler seg. Resten av oss slapper av og leser. Jeg elsker å lese i ferien, helst under en parasoll i Karibien som her.

Føttene våre soler seg. Resten av oss slapper av og leser. Jeg elsker å lese i ferien, helst under en parasoll i Karibien som her.

Følger noen av disse tipsene så kan det hende du blir litt som i denne listen: Stevnemøte i dødsriket og 20 andre måter å leve med en besatt slektsforsker

Foredrag/opplæring i FamilySearch hos DIS-Mysen

mai21

I dag skal jeg holde foredrag/opplæring i FamilySearch på DIS-Mysen. Først og fremst skal jeg vise hvordan man søker og finner informasjon i Norske og andre skandinaviske baser på FamilySearch. FamilySearch har hjulpet meg flere ganger når jeg har stått fast i min egen slektsforskning. Se bla.  FamilySearch har hjulpet meg i jakten på forfedre som flyttet rundt.

DIS-Mysen FS 21052014

For mer informasjon på denne bloggen om FamilySearch se:

FamilySearch har flere søkbare kirkebokutdrag enn hva digitalarkivet har

Søkbare bygdebøker – Google navn og gård, eller søk direkte på nettsiden

Folketelling 1875 – FamilySearch har søkbare steder som ikke finnes i Digitalarkivet

1,2 mill. nye søkbare opplysninger i fra FamilySearch Har du forfedre i fra Tyskland eller slektninger som utvandret til USA?

Slektsordliste ENGELSK – NORSK (spesielt rettet mot FamilySearch, men også til generell bruk)

_____________________________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg

16 måter å finne informasjon om forfedre og slektningers dødsfall

mai19

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Når vi søker etter våre forfedre er en av de viktigste hendelser deres død. Å fastsette dato og sted for død er viktig når vi dokumentere hendelser i deres liv og for vår videre forskning.

Graver

Det finnes flere kilder du kan søke i for å finne noens død. Selvsagt er det de opplagte kildene men også mindre brukte kilder, er det godt å bli minnet på. Nedenfor har jeg samlet en liste over kilder hvor man kan finne dødsdato/begravelsesdato, eller får ledetråder til å nærmere bestemme når en person døde. En tipsliste.

15 måter å finne informasjon om forfedres død

  1. Falne under II verdenskrig: Se Roksarkivets egen nettside: Norske tap under andre verdenskrig informasjon og lenker til kilder over falne under II verdenskrig. Hvis du er medlem av DIS Norge, Slekt og Data, finnes en søkbar indeks til «Våre falne 1939-1945» .
  2. Krigsseilere under I og II verdenskrig: Sjømennenes Minnehall: Her kan du søke på skip og person i begge krigene. Se også Søk etter falne eller deltakere fra i 1. verdenskrig
  3. Folketellinger/manntall: Du vil ikke finne noens dødsdato eller begravelsesdato i folketellingene men du kan finne noen ledetråder. La oss si at Ola Normann og hans familie finnes i 1900-tellingen, og i 1910 tellingen er den samme familien der men Ola Normann er ikke nedtegnet sammen med dem. Hvis han hadde dødd ville hans kone sannsynligvis stå oppført med “e” for enke i «sivilstand» kolonnen. Dette betyr som oftest at Ola Normann døde en eller annen gang mellom 1900 – 1910. Da har du fått avgrenset søke ditt i kirkeboken slik at det sannsynligvis tar mye kortere tid å lete opp dødsfallet.
  4. Dødsattester: Hvis du kommer over slektningers dødsattester kan du finne informasjon som hjelpe til i din slektsforskning. Allikevel er bare dødsattester en avskrift fra kirkeboken eller dødsprotokollene.
  5. Gamle bibler: Mange familier skrev ned fødsels- og dødsdatoer i sin familiebibel.
  6. Kirkebøkene: Vi er jo så heldig her i Norge å kunne lete i skannede og i søkbare transkriberte kirkebøker på Digitalarkivet.
  7. FamilySearch: Database over Norway Burials 1666-1927– 7 747 213 innførsler – oppdatert 26 febr. 2013. Denne databasen kan være til stor hjelp hvis en person døde i prestegjeld enn det som først var antatt.
  8. Familiealbum: Jeg har gamle bilder både av begravelser, og av døde folk. Før i tiden var det helt vanlig å fotografere de døde familiemedlemmer som nettopp har gått bort. Bildene kan ha personer du kjenner på bildet, f.eks. en baby du vet hvem er og da kan du tidsfeste bildet i rundt den tiden denne babyen var født. Bildene kan også ha dato eller en tekst som kan gi deg informasjon som du trenger for å gå videre i din granskning.
  9. Graver: Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene eller du kan søke i DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner: www.disnorge.no/gravminner. Er du medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database. Gravferdsetaten i Oslo har også en søkbar side du kan finne graver ( i Oslo) og datoer for død.
  10. Bygdebøker: Bygdebøker er en stor hjelp i forskning på dødsfall i slekten din. Oftest så står det kun et årstall, men da kan du gå til kirkeboken for å finne dato. Slekt1 har en god oversikt over bygdebøker som er utgitt samt at de har link til de som allerede lesbare på nettet. Dvs. at de er skannet. Ellers så går det an å bestille bygdebøker direkte til ditt lokale bibliotek. Se her.
  11. Aviser: Dødsannonser og nekrologer finnes i avisene. Er du så heldig å finne en nekrolog får du mye informasjon om vedkommende. Noen har søkbare aviser på nettet (se Vidars slektsblogg om Søkbare aviser) mens andre aviser finnes på bibliotek, nasjonalbiblioteket, eller hos avisen selv. For utvandrede slektninger se også: Søke etter slekt i gamle US aviser og US nekrologer på nett – oppdatert med Canada
  12. Norsk Kundgjørelsestidende/Norsk lysingsblad: Holder på å digitaliseres. Kun 1918 er nå digitalisert. Resten finnes i papirform på Nasjonalbiblioteket og vil etter hvert bli digitalisert. En leser (Anne Lise Hovdal) opplyser at hun har fjernlånt mikrofilmer på sitt lokale bibliotek -sjekk ditt lokale bibliotek om dette er mulig hos deg også.
  13. Menighetsblad. Utgis svært mange steder. Her vil en kunne finne fødsel, dåp, konfirmasjon, vielse og død. Jeg har til og med lånt noen gamle menighetsblad fra et bibliotek i Oslo. Jeg skrev og fikk dem tilsendt i posten. Husker ikke hvilket bibliotek, men det var i nærheten av Solli plass. Der har de menighetsblad fra hele landet. (Info fra Harald Myhren)
  14. Prestekontorene. Jeg har flere ganger troppet opp på statskirkens prestekontorer og fått veldig mye nyttig informasjon fra kirkebøker som ikke er levert inn til statsarkivene. Min erfaring er at de på prestekontorene strekker seg veldig langt for å hjelpe. (Info fra Harald Myhren
  15. Skifteprotokoller/dødsfallprotokoller/dødsfallmeldinger. Skifteprotokollene ligger på Digitalarkivet her: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read. På venstre side under «GÅ TIL», ligger en bruksanvisning.
  16. Database over dødsannonser i Norge:  Vår Minner En nasjonale gratis database som til en hver tid er oppdatert og inneholder de aller fleste publiserte dødsannonser i Norge (+95%) fra 2006.

Skriv gjerne en kommentar hvis du vet om flere steder å finne forfedres dødsfall på, så putter jeg de inn i listen.

Se også 18 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

Dagboknotater fra 1890-1909, funnet i en bruktbutikk for 35 år siden

mai10

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

15 bøker med dagboknotater funnet i en brukthandel

I forbindelse med mitt intervju av Norunn Klettum, nevnte Norunn at hun for ca 35 år siden, da hun var på jakt etter en spesiell type porselen i forskjellige bruktbutikker, kom over en del almanakker i fra tidsrommet 1890-1909. Til hennes overraskelse så var det ikke bare en almanakk, men også dagboknotater i disse bøkene. Så i denne bruktbutikken lå det egentlig en slektsskatt. Men hvem var han/de som skrev og finnes det i dag noen etterkommere som er interessert i denne slektsskatte? For å finne ut av dette fikk jeg dagbøkene av Norunn for å skrive om dem her på bloggen min.

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Almanakkene med dagboknotater. Funnet i brukthandel for ca. 35 år siden

Hvem skrev disse dagboknotatene?

Det er 15 almanakker til sammen, 14 er skrevet av samme person og en er skrevet av hans datter. Det er trelasthandler Adolf Carlsen som noterer ting som skjer i livet sitt.  Adolf er født i Oslo i 1828, med far Rasmus Carlsen som ble kalt «Arbeidsmand». Adolf kom seg frem i verden og var en trelasthandler i Kristiansand, hvor han pleiet omgang med andre av sin «status».  23 juli 1863 gifter Adolf seg 35 år gammel med 25 år gamle Anna Sophie Møller. De får kun en datter Anna Sara Siegfrida Carlsen.  Da disse kalenderbøkene bøkene starter er Adolf 62 år og da bøkene slutter er han 81 år, og hele den tiden bor han i Kristiansand.

Etterkommere av Adolph Carlsen 2 gen

Hva inneholder dagboknotatene?

Adolf skriver om hvem som dør og hvem som gifter seg (både kjente og ukjente personer). Hvem som kommer på besøk og hvem han besøkte.  Han skriver om når hans eneste datter gifter seg og om når hans hustru Sofie dør. Han skriver alltid om sommeren fordi da kom han eneste datter Anna hjem på besøk fra Christiania sammen med etter hvert barna sine. Hun har alltid mange kolli med seg hjem fra foreldrene. Adolf er interessert i hva som skjer i rundt seg og skriver om Keiser Wilhelms besøk i Norge, kriger, kongefamiliens Nordlandsreise og om branner. Branner gjør inntrykk på han og ikke minst er det et lengere notat om brannen i Ålesund i 1904. Notatene er korte og skriver ikke så mye om følelsene hans, men innimellom får jeg et glimt av hva han egentlig føler, ved ordene han bruker. Dagboknotatene inneholder også en del pengemessige transaksjoner som Adolf gjør.

Utdrag fra dagboknotatene
Det første Adolf skriver i den første almanakken jeg har står det » Den 23 Januar (1890) döde Justistianus Hansteen», og det neste innlegget henviser til en almanakk fra 1889, men den var ikke blant denne samlingen. Dette året 1890, gifter hans eneste datter seg, og derfor omhandler det meste i denne almanakken denne begivenheten.

Originalen for avskriften under.

Originalen for avskriften under.

 Den 2 de Febr 1890 reiste Anna med Jonas Lie til Christiania hvor hun ankom Mandag Eftermidag Kl 4 den 3 de og forble hos Selsbak til (dato mangler) den (mangler) de. Reiste saa med Landmark (sin blivede mann) til Lensmand Faye Balnæs ved Fetsund Jernbanestation hvor hun skulde være for at lære Husholdning.

Lensmann Fayes kone var en Landmark og sikkert i familie med Michael Landmark – Annas blivende mann. Anne vokste opp med tjenestepiker, og hadde tjenestepiker selv (folketellingene viser det), så å «lære Husholdning», måtte sikkert også bestå i å organisere denne hjelpen.

 Söndag den 15 Juni kom Anna og Landmark hertil fra Christiania med Kong Carl.

DS Kong Carl - bildet er fra Digitalt museum

DS Kong Carl – bildet er fra Digitalt Museum

Den 15 August Kl 2 Morgen reiste Landmark til Christiania med Harald Haarfager.

Löerdag den 29 Novber. hos Stifteprosten og ordnede Lysningen for A + L. 1ste Søndag i Advents den 30 Novbr lystes förste Gang for Anna og Landmark 2den Söndag lyste Bikop Höegh. 3 de Söndag Pastor Tandberg.

Den 30 Novbr 1890 (1st Sondag i Advent) lystes förste gang for Landmark & Anna af Pastor Prine. Lövenlog var C. hos Prosten ordnede Lysningen hvor Premierlöitnantene Houge og Jölster blev opgivne som Forloverne. 2den Söndag i Advent lyste Biskop Hëgh for Anna + L da han (B.) predikede. 3de Sondag i Advent lyste Pastor Tandberg

Pastor Tandberg - bildet er fra Digitalt Museum

Pastor Tandberg – bildet er fra Digitalt Museum

Den 16 Decbr kom Landmark og Fröken K Steensbuk sammen hertil fra Christiania med Kong Haakon.

Den 18 Decbr om Morgen kom Fröken Kilbo og Löytnantene Jölster og Hauge hertil

Den 19 Decbr var Löitnantene med mig til Stiftsprosten som Landmarks Forlovere.

Den 20 Decbr havde Anna og Landmark Bryllup. Vielsen foregikk Kl 4 (Et annet notat skrives det)

Den 20 Decbr Kl.4 foregik Vielsen (Lanmark + Annas) i Domkirken ved Stiftsprosten. Brudeparet ledsagedes til Alteret af 11 Brudepiger alle kledt i Hvidt.

Dagny Grorud blev ikke med paa Grund af Moderens Död. Følgende vare tilstedes ved Brylupet. (Så står det dessverre ikke mer, så vi får ikke vite alle som var til stede)

Den 22 Decbr om Efdagen afreiste Lötnanterne Jölster og Houge til Chistiania igjen.

Den 22 Jan 1891 Kl. 6 morgen reiste Fröken K. Stenbuck til Christiania.

Den 3 Febr 1891 om Morgen kl. 6 reiste Anna og L med Kong Haakon til Christiania og kom dertil Kl. 4 Onsdag Morgen

Som dere ser så er Adfolf en som skriver faktaopplysninger, men det at han nevnte de 11 Brudepiger kledt i Hvidt viser hvor utrolig stolt han er av dette bryllupet, og at det var viktig for ham at det skulle være flott.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Rørt av levd liv
Etter å ha lest alle dagboknotatene ble jeg rørt av dette levde livet, og vemodig som jeg alltid blir når jeg tenker på hva som har vært. Allikevel så gir det et lite innblikk i et liv levd for over 100 år siden. Noe som er bare helt fantastisk å få være med på.

Neste blogginnslag – den videre jakten på etterkommerne til Adolf og Anna

Neste blogginnlegg om disse dagbøkene vil jeg skrive mer av hva Adolf skrev og samtidig vil jeg vise hva vi har allerede har funnet om etterkommerne, slik at det ikke blir gjort dobbeltarbeid, fordi jeg har nemlig tenkt å invitere leserne mine til å hjelpe meg i denne jakten på etterkommerne til Adolf Carlsens sine dagboknotater.  Jeg håper at vi kan finne noen etterkommere sammen med dere lesere, som virkelig ønsker å beholde disse dagboknotatene og vil anse de som en skatt, som familien vil ta vare på slik at de ikke havner i en brukthandel igjen.

 

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

mai7

clipart_babyslingboyPlease use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Når vi søker etter våre forfedre er fødselen deres en av de viktigste informasjonene vi finner. Det ligger jo i dagen at hadde ikke de blitt født, hadde ikke vi blitt født. Like viktig for oss er å finne ut dato for fødsel og hvor de ble født for å hjelper oss i videre forskning av denne personens liv og også videre slektsforskning av f.eks hans foreldre og søsken.

Det finnes flere kilder man kan søke i for å finne noens fødsel. Selvsagt er det de opplagte kildene men også mindre brukte kilder er det godt å bli minnet på. Nedenfor har jeg samlet en liste over kilder hvor man kan finne fødsler, eller får hjelp til å nærmere bestemme når en person ble født. En tipsliste.

19 måter å finne informasjon om forfedres fødsel

  1. Folketellinger/manntall: Der hvor alder er opgitt kan man regne seg tilbake for å finne omtrentlig årstall når de ble født. Mantallet 1663-1666 har alder oppgitt for noen. Mantall 1701 oppgir alder. 1801-tellingen oppgir alder, 1865-tellingen oppgir alder, 1875-tellingen oppgir år født, 1900-tellingen oppgir når år født, 1910-tellingen oppgir både dato og år født. Alle disse folketellingene og mantallene finnes på Digitalarkivet. (Se under flere søkeinnganger) Mantallene ligger i det «gamle digitalarkivet» som søkbar, men det ser ut for meg som om de bare ligger skannet i det «nye digitalarkivet»
  2. Dåpsattester: Mine besteforeldre hadde dåpsattesten sin i sine «viktige» papirer. Ofte så hadde folk med seg sin dåpsattest hvis de flyttet fra en kommune til en annen. En dåpsattest innholder vanligvis slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn, fødselsdato og fødselssted, dåpsdato og dåpssted, foreldres slektsnavn, fornavn og evt. mellomnavn
  3. Fødselsregister: Et register over fødte, ført i Norge fra 1916. Den norske Kirke var registerfører frem til 1982, da Skatteetaten overtok. I enkelte sogn fortsatte likevel kirken å være registerfører frem til tidlig på 90-tallet.
  4. Gamle bibler: Mange familier skrev ned fødsels- og dødsdatoer i sin familiebibel.
  5. Kirkebøkene: Vi er jo så heldig her i Norge å kunne lete i skannede og i søkbare transkriberte kirkebøker på Digitalarkivet.
  6. FamilySearch: Database over Norway, Baptisms, 1634-1927  – 7 637 924 innførsler – oppdatert 11 Mar 2012
  7. Familiealbum: Noen ganger står det dato på babybilder, eller t.o.m tekst
  8. Graver: Du kan selv besøke kirkegårder hvor familien din er gravlagt for å lete etter fødselsdatoer på gravsteinene eller du kan søke i DIS-Norge, Slekt og Datas Gravminner: www.disnorge.no/gravminner . Er du medlem i DIS-Norge kan du søke ytterligere i en database.
  9. Bygdebøker: Bygdebøker er en stor hjelp i forskning på fødsler i slekten din. Oftest så står det kun et årstall, men da kan du gå til kirkeboken for å finne dato. Slekt1 har en god oversikt over bygdebøker som er utgitt samt at de har link til de som allerede lesbare på nettet. Dvs. at de er skannet. Ellers så går det an å bestille bygdebøker direkte til ditt lokale bibliotek. Se her.
  10. Aviser: Dødsannonser, vielser, nekrologer og fødsler finnes i avisene. Noen har søkbare aviser på nettet (se Vidars slektsblogg om Søkbare aviser)  mens andre aviser finnes på bibliotek, nasjonalbiblioteket, eller hos avisen selv.
  11. Skoleprotokoller: I Byarkivene f.Feks.Oslo Byarkiv , Bergen byarkiv  kan du finne skoleprotokoller hvor fødselsdato for alle skolebare i en famile står. Renathes slektsblogg har skrevet litt om skoleprotokoller
  12. Fødselsmeldinger til helserådet: Dissefinnes i byarkivene og er arkivert kronologisk. Slikt materiale finnes hovedsakelig bare fra dette århundre.
  13. Fødsel for barn som ble adoptert/satt bort: Byarkivene i arkivene etter Mødrehjem, småbarnshjem, Helseråd, Fattigvesen/Forsorgsvesen/Sosialvesen og senere Vergeråd/ Barnevernsnemnd. Dette materialet brukes endel når det gjelder å oppspore barn som ble plassert i barnehjem eller fosterhjem rundt århundreskiftet. Noen ganger kan slike undersøkelser være svært arbeidskrevende. Barn kan også etterspores gjennom arkivet til Bidragsfogden.
  14. Bidragsprotokoller: Finnes på riks- og statsarkiver
  15. Norsk Kundgjørelsestidende/Norsk lysingsblad: Holder på å digitaliseres. Kun 1918 er nå digitalisert.  Resten finnes  i papirform på Nasjonalbiblioteket og vil etter hvert bli digitalisert. En leser (Anne Lise Hovdal) opplyser at hun har fjernlånt  mikrofilmer på sitt lokale bibliotek -sjekk ditt lokale bibliotek om dette er mulig hos deg også.
  16. Menighetsblad. Utgis svært mange steder. Her vil en kunne finne fødsel, dåp, konfirmasjon, vielse og død. Jeg har til og med lånt noen gamle menighetsblad fra et bibliotek i Oslo. Jeg skrev og fikk dem tilsendt i posten.Husker ikke hvilket bibliotek, men det var i nærheten av Solli plass. Der har de menighetsblad fra hele landet. (Info fra Harald Myhren)
  17. Prestekontorene. Jeg har flere ganger troppet opp på statskirkens prestekontorer og fått veldig mye nyttig informasjon fra kirkebøker som ikke er levert inn til statsarkivene. Min erfaring er at de på prestekontorene strekker seg veldig langt for å hjelpe. (Info fra Harald Myhren
  18. Skifteprotokoller. De skannede skifteprotokollene på nettet oppgis svært ofte alderen på arvingene og hvem de er gift med. Det er nyttig informasjon.
  19. Skattelister er også en god kilde. Nå ligger mange års skattelister på nett. Der vil en kunne fødselsår. F.eks i Stavanger byarkiv har de skatteprotokoller opptil 1964 hvor en finner fødselsdato. Disse er ordnet etter adresse, og må ses i arkivet. De er ikke scannet. Her ser du eksempler fra Digitalarkivet.

Skriv gjerne en kommentar hvis du vet om flere steder å finne forfedres fødsler på, så putter jeg de inn i listen.

Se også 15 måter å finne informasjon om forfedres død

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

Intervju med Odd Marthinsen: Slektsforsker, DIS-leder, foredragsholder, redaktør og skribent.

mai2

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Første gang jeg hadde kontakt med Odd var da han inviterte meg til å komme til DIS-Østfold å holde et foredrag om slektsforskerbloggen min blogging og sosiale medier. Snart ble jeg også spurt om å stille til valg i det nye styret i DIS-Østfold. Ettersom Odd ble valgt som leder og jeg som nestleder for DIS – Østfold, har jeg nå på kort tid blitt kjente med en engasjert DIS-leder, som alltid stiller opp, er oppriktig engasjert og har et ønske om å nå ut til alle de som er slektsinteresserte i vårt fylke. Hva passer da bedre enn å intervjue vår nye DIS-Østfold – leder for å høre om hva han har å si om slektsforskning!

Odd Marthinsen
Odd Marthinsen jobbet som avistypograf i 36 år før han pensjonerte seg for fire år siden. Interessen for slekt- og slektshistorien ble vekket i 1984 etter at hans far døde. Odd kom med i Borge Historielag også som leder og senere også leder av Østfold Historielag på 90-tallet. Han var redaktør av Runar i flere år. Det ble også mye kilderegistrering på data, blant annet ”Svenskeinnvandringen til Østfold” og ”1865-tellinga” for Borge som ble trykket som hefte og han utgav boka ”Vestenslekter” som omhandler slektene på sitt hjemsted. Han var med i DIS-Norge helt fra starten og er nå leder i DIS-Østfold.

Odd Marthinsen

Odd Marthinsen

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Odd: Interessen lå nok latent lenge, men først når min far døde satt jeg igjen med en del spørsmål som jeg ville ha svar på. Derfor måtte jeg finne andre kilder. Jeg fikk god kontakt med min fars tante Maja. Hun var eldst i en søskenflokk på 11 hvor fire emigrerte til USA og Canada. Jeg savner fortsatt de gode slektssamtalene med mine foreldre og besteforeldre. Alle mine besteforeldre døde da jeg var 7-13 år.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid?
Det beste er å snakke med de eldste i familien, ta gjerne en lydfil av samtalene. Bilder er også en viktig del av slektsforskingen, samle bilder og ikke minst navnsette personer, steder og årstall. Derfor er det stor fordel å komme i gang med slektsforskning i ung alder, da vi har mange av våre besteforeldre i live. Skiftemateriell gir mye ”kjøtt på beinet” som vi sier. I tillegg til folketellinger og kirkebøker finnes utallige interessante opplysninger i kommunearkiver, bygdebøker, aviser osv.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Jeg husker ingen av mine oldeforeldre, men alle besteforeldre, spesielt farmor som døde da jeg var syv år. Jeg husker jeg overnattet hos henne, hun hjalp meg med å klippe ut foreningslogoer i avisa og jeg limte dem inn i en kladdebok. Hun døde dessverre alt for tidlig. Jeg husker også farfar godt – han døde da jeg var 13 år. Han røyka mye – han tok vare på sigarettstumpene og rullet nye sigaretter av dem. Jeg synes det var dumt, husker jeg. Han døde av lungekreft.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Digitalarkivet er nr.1 for slektsforskere, gratis som det er. Med ny teknikk, jeg tenker på mobiltelefon som nå mer er en liten datamaskin. Nå kan man sitte på bussen å søke etter slekt. I hele tatt går utviklingen fort. Facebook er en plattform for å finne slekt og å holde kontakt med dem. Å ha mine slektninger i Canada og USA som ”venner” føler jeg å leve med dem hele tiden – gjennom tekst og bilder. Det er supert. Å fremheve andre resurser enn Digitalarkivet er håpløst, – det finnes uante mengder der ute – alt til sitt bruk.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Alle foreldre opplever at barna sitter som tente lys når vi forteller fra gamle dager eller fra militære. – ”Fortell mer a, pappa?” hører vi fra barna når vi vil avslutte. Barn og ungdom må påvirkes til å interessere seg for slektshistorien, – skrive ned og ta bilder. Muntlige tradisjoner er viktig i familien. Som eldre vil de ha stor glede av dette.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Det må være da jeg i flere dager satt på Riksarkivet og søkte i pakker fra Skifteretten. Store pakker med 10-20 skiftesaker og konkurser. Endelig fant jeg skiftepapirene etter mine tipptippoldeforeldre, Andreas Halvorsen Ruud og hustru Maria Olsdatter i Christiania på 1870-tallet. Skiftet gikk over flere år og inneholdt over hundre bilag, brev og notater. Lykketreff for meg!

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Jeg ville reist tilbake til Askim på tidlig 1800-tall. Der min nevnte tipptippoldefar Andreas Halvorsen Ruud ble født i 1819 på Sando, han var sønn av Halvor Kristensen Rom som døde i 1847. Halvor overtok Søndre Rom gård i Askim i 1788 for 1050 rdl. Han eide også en kornmølle ved Kykkelsrud. Vi vet at det var mye uår med mye sult og elendighet på den tiden, å se hvordan de levde ville jeg likt – mildt sagt.

Hva er ditt beste tips for:

  • Være organisert og ta vare på opplysninger?
    Bli med i slektsforening – for eksempel DIS-Østfold. Det er en del ting som med fordel bør læres i starten på din slektsforskning, slik at du ikke får mye oppretting senere. Jeg tenker på å kildesette opplysningene, navnetradisjoner osv. Skaff deg et bra dataprogram for slektsregistreringer. En pc er helt nødvendig i slektsarbeidet, – og husk backup
  • Få familiemedlemmer til å dele historier?
    Besøk slektninger eller be dem til deg for et lite treff. Det er utrolig hvor mye de husker nå de kommer sammen og praten går. Still spørsmål – så får du svar!
  • For å starte med slektsforskning?
    Snakk med de eldste i familien om slekten. Meld deg på slektskurs for nybegynnere. Kom på DIS-møtene – lær av andre – oppsøk DIS-Norges hjemmeside hvor det finnes lenker til de fleste resurser. Samle gamle bilder. Trene på å lese gotisk håndskrift og lær deg Digitalarkivet.

Du kan se flere intervjuer med andre slektsforskere her: Intervjuer med slektsforskere

 

14 tips til hvordan finne slekt i Finland

mai1

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Spennende og utfordrende å forske på slekter i Finland
Jeg har et oppdrag i å finne en norsk familie som dro til Finland i siste halvdel av 1800-tallet. Jeg forsker på sønnen i familien som ble født i Finland og giftet seg finsk. Jeg har greid å spore opp hans finske kone og forfedrene hennes. Jeg har dessverre ikke greid å finne ut hvem som er foreldrene til denne finskfødte sønnen av en norsk familie. Grunnen til dette er at kirkeboken for fødselen hans, som er i 1882, ikke ligger tilgjengelig på nett. Verken som søkbar eller som skannet kirkebok. Allikevel får jeg nå hjelp ved å anvende punkt 5 og punkt 12 nedenfor.

Finland_map

De 10 tipsene til DIS-Norge, Slekt og Data om å forske i Finland har vært til god hjelp, tips fra en venninne har vært til god hjelp, og noe har jeg funnet ut underveis. Google-oversetter har vært min faste følgesvenn fordi jeg kan ikke snakke eller lese finsk.

Nedenfor har jeg satt opp DIS-Norges enkle tips for å finne sin slekt i Finland. I rødt har jeg satt mine kommentarer og tillegg. Dvs. hva jeg har funnet ut når jeg søker i Finland.

  1. Snakk først med familie og få mest mulig av opplysninger. (Kommer ikke noe langt uten dette punktet)

  2. Det er mulig å slektsforske i Finland for oss som ikke behersker finsk, landet var en del av Sverige frem til 1809 og kirkebøkene er skrevet på svensk til bortimot 1860-80.

  3. Finn informasjon / Let i søkbare kirkebøker hos «Genealogiska Samfundet i Finland» (DIS Finland): http://hiski.genealogia.fi/hiski?se En gullgruve vedr alt innen slektsforskning. Svensk- og engelskspråklig. (Kirkebøkene er fra ca 1881 og bakover. Ikke alltid lett å vite hva «församlingen» i det aktuelle område het. For eksempel -Kotka som er en havneby sør i Finland finner jeg ikke på DIS Finland. Derfor brukte jeg Google.com til å finne ut hvilket område det ligger i eller lå i. Så Kotka tilhører Kymi -Kymminen församling. Samme med -Iisalmi. Brukte Google for å forstå at det var det samme som –Idensalmi – Iisalmen församlingen)

  4. Finn emigranter hos Migrationsinstitutet: http://www.migrationinstitute.fi/index_s.php

  5. Skriv til Pastorsexpeditionen (menighetskontor) i den forsamling du leter. Benytt svensk/engelsk språk. Vedr finsktalende forsamlinger: Er de/vi ikke så gode i språk forstår de/vi allikevel innholdet, finnene er hjelpsomme. Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland: http://evl.fi/evlsv.nsf. (Søk øverst i høyre hjørnet etter den forsamlingen du forsker på. De snakket verken svensk eller engelsk der jeg ringte, men de fikk til slutt tak i en som kunne engelsk. De tok muntlig imot min forespørsel, men visste ikke helt når de hadde tid, da de hadde mange slike henvendelser. Jeg foretrekker å skrive e-mail å ringe etterpå for at de ikke skal «glemme» meg)

  6. Meld deg på mailinglisten SUKU eller andre, Her kan du legge inn etterlysning på svensk:

  7. Har du skogsfinner blant anene så meld deg på Finnsam: http://www.finnsam.org eller Fennia: http://www.fennia.nu/

  8. Ta kontakt med en slektsforskerforening i området der du søker, hjemmesider oftest på finsk, men e-mail adresse til kontaktperson er oppført: http://www.genealogia.fi/yhdistyksetse.html

  9. En del linker her på engelskspråklige FinnLinks: http://www.genealogia.fi/finnlinks/

  10. Her kan du se det finske etterlysningsforum (ligner på det norske): http://suku.genealogia.fi/

  11. Er du ikke fortrolig med det finske språket kan Google-oversett brukes: https://translate.google.com/?hl=no&tab=oT#fi/no/ (Absolutt en stor hjelp. T.o.m. det jeg finner (som har ingen mening for meg) i de skannede kirkebøkene skriver jeg ordrett i Google-oversetter.)

  12. Nasjonalarkivet i Finland heter Arkivverket (eller Arkistolaitos på finsk). Arkivverket finner du her: http://www.arkisto.fi/sv/framsida (på svensk). Det er forskjellige arkivdistrikt. Kontaktinformasjon finner du her: http://www.arkisto.fi/sv/kontakt. Kymi som jeg forsker på tilhører arkivet i Mikkeli (St.Michaels landsarkiv). Denne informasjonen fikk jeg på menighetskontoret i Kymi (se punkt 5 over).  Jeg ringte arkivet (og fikk etter hvert snakket med noen som kunne engelsk). Rådet jeg fikk var å skrive en e-mail med min forespørsel. E-mailadressen til Arkvverket: arkivet@narc.fi  Denne e-mail adressen brukes uansett hvilket arkiv det gjelder – de videresender e-mail til riktig arkiv. Tjenesten de gjør kan koste noe, men ikke alltid: http://www.arkisto.fi/sv/tjanster/neuvonta-ja-konsultointi. Jeg hadde en forespørsel om foreldrene i en dåp hvor jeg allerede hadde fødselsdatoen og sted. Et slik enkelt søk kostet ingen ting.

  13. Familysearch.org har tre databaser for å søke i Finland. Se hvilke her: https://familysearch.org/search/collection/list?page=1&countryId=1927095

  14. Finlands släkthistoriska förening (FSHF), har skannede kirkebøker. Det er et pågående arbeid så det mangler en del kirkebøker (derfor må man noen ganger kontakte menighetskontoret- punkt 5, eller Arkivverket – punkt 12). Kirkebøker fra ca 1881 og bakover kan det letes  i gratis. For en sum på 27 EUR (ca 223,- kr) har du medlemskap i et år og kan da lete i nyere skannede kirkebøkene. Dessverre så gikk det ikke å betale på nett med kredittkort, men jeg fikk en e-mail med betalingsinformasjon og en e-mail med passord da de hadde registrert min betaling. Hele operasjonen tok en par-tre dager. Det var det verdt, fordi i disse nyere kirkebøkene fant jeg det jeg lette etter.  Kyrkoböcker under Bildearkiv er det alltid gratis å lete i, Sökdatabas under Medlemssidan er den som koster.

Gratis å søke i alle skannede kirkebøker (både nye og gamle) på Finlands släkthistoriska förening (FSHF) nå til helgen 3-4 mai 2014.

3 4 maj gratis FSHF

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.

 

Hvor kommer mitt etternavn Apelseth i fra?

apr28

Please use the language translator button on the top right hand corner if you don’t speak Norwegian.

Min oldefar Ludvig Mathias Apelseth (1867-1950) er den personen jeg har den første delen av etternavnet mitt i fra (Apelseth-Aanensen er mitt fulle etternavn – men Aanensen-delen har jeg i fra min mann). Navnet er i fra Sogn og Fjordane i Vevring kommune i fra gården Apalset. Apalset dukker første gang opp i kildene fra 1350. Navnet var da skrevet Apaldrssætre, der den første delen apaldr har betydningen apal, villepletre, andreleddet er setr som betyr bosted og kommer av å sitte. Senere former av navnet er Abbelsetter, Apildsetter. Gårdsnavn på set er tidsfestet fra vikingtiden eller litt før.

Utsikten i fra Apalseth-gården

Utsikten i fra Apalseth-gården

Min oldefar Apelseth

Min oldefar Apelseth

Utsikten til mine forfedre
Husene som står på Apalset-gården nå, er nyere enn da min familie bodde der. Derfor har jeg valgt å la bildet som er tatt fra hovedhuset være hovedbildet over. Dette var den utsiktensom mine forfedre så på. Pluss, minus, noen trær og asfaltert vei.

I 2004 da mannen min og jeg var «bare» kjærester tok han meg med på en overraskelsestur til Sogn og Fjordane. Han hadde aliert seg med min mors kusine som også bærer Apelseth-navnet og som bor i Sogn og Fjordane. Uten at jeg visste noen ting så hadde de arrangert denne turen til Apalset-gården i Vevring (også flere andre steder i Sogn og fjordane hvor slekten kom i fra, var det arrangert besøk til – men det er en annen historie). Ikke rart vi ble gift et år etter. Denne mannen visste hva som var mitt hjerte nært.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Les mer om gårdsnavns betydning: Norske gårds- og stedsnavn forteller 

Hvor kommer etternavnet ditt i fra og har det en betydning?

Kilde: Geir Kleiveland (1995): Naustdal bygdebok: Gards- og ættesoge, bind I, under gården Apalset, utgitt av Naustdal Sogelag.

 

48 Ancestry.com søketips e-bok (pdf) – last ned gratis fra nettet

apr25

48 tipsHvis du ønsker å forske i USA eller i Storbritania (også flere andre land er med) er Ancestry.com et veldig bra sted å bruke for å finne slektsinformasjon både om immigrasjon, skipslister og ikke minst folketellinger m.m. Det er mye å setter seg inn i så det kan være godt med tips.

Gratis e-bok (pdf) med tips om hvordan søke i Ancestry.com
Her om dagen kom jeg over en bok som var gratis å laste ned på nettet. Det heter 48 Ancestry.Com Search Tips eBook (48 Ancestry.com søketips e-bok). Den er fra Family Tree University og er skrevet av Nacy Hedrickson. (Hun kommer snart (ca. nov.2014) ut med en bok som heter Unofficial Guide to Ancestry.com)

48 Ancestry.Com Search Tips eBook  er en 20 siders liten bok med bra grafikk og tipsene er lærerike.

Boken er delt opp i følgende deler:

Ancestry.com Vital Statistics – An infographic
(Ancestry.com vitale statestikker – et grafisk informasjon)

Ancestry.com Quick Start Guide
(Ancestry.com oppstart -hurtigveiledning)

Public vs. Private Family Trees
(Offentlige kontra private familiestrær)

10 Easy Ways to Use Ancestry.com
(10 lette måter å bruke Ancestry.com på)

Cart Catalog Crash Course
(«Arkivskuff» – hurtigkurs)

Five Steps to Ancestral Immigration Records
(Fem steg for å lete i immigrationsdokumenter)

Unoffical Guide to Ancestry.com – a promotional page for the upcoming book
(Uofisiell guide til Ancestry.com – en PR-side for den kommende boken)

Maximize Your Ancestry.com Membership – a promotional page for an online video tutorialand a 4-week online course
(Maksimer ditt Ancestry.com medlemskap – en PR-side for nettbasert videolæring, et 4 ukers nettkurs)

Liten hjelp til å oversette den engelske boken
Hvis du ikke er helt stø i engelsk kan du bruke Google oversetter. (Jeg bruker ofte Google oversetter i min slektsforskning. Særlig nå når jeg forsker på Finland)

MERK at du vil få en e-mail etterpå som sier at du har er abbonert på en gratis «Family Tree Magazine». Dette kan du lett få bort ved å gå helt nederst (og da mener jeg helt i bunnen) og trykk på «one-click unsubscribe» (et-trykks avbestilling av abonnement)

_______________________________________________________________________

Sjekk ut siden min Nyttige tips, for mer om slektsforskning, eller ønsker du å vite mer om meg se Om meg.