Tag Archive | slektsfroskning

Graven i Roma: (1) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

mai21
Her står jeg ved siden av gravskriften til Olav Trondsson i San Agustino kirken i Roma

Her står jeg ved siden av gravskriften til Olav Trondsson i San Agustino kirken i Roma

Jeg har nettopp vært i Roma og besøkt kirken som bror til min 15. tippoldefar er begravet i. Erkebiskop Olav Trondsson (1439-1474) av Aspa-slekten, er bror til Arne Trondsson Huseby som skal være min 15. tippoldefar. Er dette helt sikkert? Går dette an å bevise, eller er det bare antakelser. (Del 2 av dette blogginnlegget vil gi svar på det).

Cui dederat sacram merito Norwegia sedem hic tegit Olavi frigidus ossa lapis. Obit Romae anno Salutis MCCCC LXXIIII die XXV Mensis Novembris.

Under denne gravskrift kvilte fordum her i Sankt Augustins kyrkje Nordmannen OLAV Throndsson 24de erkebiskop i Nidaros 1439-1474 Det apostoliske setes legatus i Norge
Ved hans lenge gløymde legstad sette landsmenn honom ein ny stein til minne i Herrens år 1924

Det var farmors fetter Ole Christian Aspen som nå er over 90 år gammel, som fortalte meg at erkebiskop Olav Trondsson  av Aspa-slekten, lå begravd i Roma i en kirke. Ole Christan trodde selv han var en etterkommer av Aspa-slekten, men dessverre så viser det seg at Aspen-navnet hans er bare fra samme sted på Nordmøre. Jeg fant senere ut at jeg gjennom min mors slekt med stor sannsynlighet kan være i slekt med Aspa-slekten. (Som sagt over – blogginnlegg del 2 om Olav Trondssson som jeg holder på å skrive).

I Roma på jakt etter graven til Olav Trondsson

Dette var min første gang i Roma, og et av mine store ønsker var å se hvor erkebiskop Olav Trondsson var begravd. Vi stilte med GPS (som ikke fungerte så godt mellom alle bygårdene) og kart og vi fant kirken ikke lang i fra Piazza Navona Jeg trodde kirken skulle være liten men det var den ikke. (Den hadde også et berømte kunstverk av Raphael og et meget berømt et av Carvaggio.) De personene vi traff inne i kirken som jobbet der, visste ingen ting om en begravd nordmann. De faktisk nektet for det 🙂 , men jeg visste det var en gravskrift på en av søylene, så vi begynte å lete.

Her i midskipet i San Augustino-kirken står jeg ved gravskriften til biskop Olav Trondsson

Her i midskipet i San Augustino-kirken står jeg ved gravskriften til biskop Olav Trondsson. Høy-alteret sees i midten bak.

Det tok litt tid å lete i hele kirken, men til slutt fant jeg søylen og gravskriften. Jeg synes det var både fint å litt stort å få se den, og visste at nå måtte jeg hjem for å finne ut helt sikkert om dette var en slektning av meg. Etterpå da vi gikk ut måtte jeg jo ringe Ole Christian for å fortelle hvor jeg var. Han ble så glad og rørt fordi jeg ringte. Ole Christian nevnte så at da han var i Roma for mange år siden, så fikk han fortalt at Olav Trondsson var begravd bak høy-alteret, men at han ikke fikk lov å gå inn der. Dermed så vinker jeg på min mann, og sa at vi skulle inn igjen for å spørre om vi kunne få lov til å gå bak høy-alteret.

Ringer her min farmors fetter Ole Christian for å fortelle hvor jeg var

Ringer her min farmors fetter Ole Christian for å fortelle hvor jeg var

Ble erkebiskop Olav Trondsson begravd bak høy-alteret i San Agustino – kirken?

Først fortalte jeg og viste gravskriften til Olav Trondsson, til personene som jobbet der, og at dette var bror til min 15. oldefar som var begravd her (selv om det må bevises først .-) ). Med Norsk – Italiens app på mobilen fikk jeg spurt om jeg kunne få komme bak høy-alteret, fordi det var visst der Olav Trondsson var opprinnelig var begravd. 12 år etter at Olav Trondsson døde i 1486 ble det lagt en gravstein på hans grav (ikke den vi fant over – den er fra 1924) hvor det sto:

Cui dederat sacram merito Norwegia sedem
Hic tegit Olaui frigidus lapis

Olav, som Norge med rett hadde gitt den hellige stolen, her er hans ben lagt under den kalde sten

Jeg var jo derfor litt spent på hva som fant seg bak høy-alteret, så inn dit ønsket jeg å komme. Mitt ønske ble oppfylt og personen som jobbet der åpnet ringen rundt høy-alteret og viste oss inn bak på siden.

Her er jeg på vei inn bak høyalteret i San Augustiono - kirken.

Her er jeg på vei inn bak høyalteret i San Augustiono – kirken.

Bak høyalteret var det mer eller mindre bare marmor og ingen indikasjon på hverken graver eller innskrifter. Det var jo litt skuffende, men jeg fikk i alle fall vært der å sett, i tilfelle det var der Olav Trondsson ble begravd.

Her er jeg bar høy-alteret. Det er mørkt der og vi fikk ikke bruke blitz, men det går an å skimte litt

Her er jeg bar høy-alteret. Det er mørkt der og vi fikk ikke bruke blitz, men det går an å skimte litt

 

Kilder:

Norsk biografisk leksikon: Olav Trondsson
Den katolske kirke: Olav Trondsson (1458-1474)
St Olav katolske Domsogn, Trondheim: Ved erkebiskop Olav Trondssons grav i Roma

Les fortsettelsen under:

Graven i Roma: (2) Er denne erkebiskopen, død 1474, min slektning?

Kopi av ættetavle som Gerhard Schøning samlet som forteller mye om Aspa- ætten.

__________________________________________________________________

Flere slektshistorier:

Materialdirektør Ole Christian Aspen (1871-1926)

Det kan lønne seg å høre på rykter og familiehistorier

På denne dag for 130 år siden ble oldemor Kaspara født – livshistorie del 1
Om min oldemor som fikk 17 barn.

 

Forsvunnede sjømenn, mitt møte med Jon Michelet og Ørkenen Sur

feb4

Jeg satt å sappet på TV-en dag i desember da jeg kom over en dokumentar på NRK som het Ørkenen SUR, som jeg vet flere av dere har sett. Denne tragiske og dramatiske historien om norske sjømenn, var et program det var umulig å ikke se ferdig.

Denne dokumentaren handlet for det meste om norske sjømenn som dro over Atlanteren, på jakt etter lykke og velstand. Men ikke alle fant det lovende land. Fra høsten 1929 rammet den økonomiske depresjonen flere tusen norske sjømenn i USA. Mange av dem slo seg ned på ei søppelfylling i Brooklyn. Mellom tønner, i rør og i bilvrak lagde de sine hjem, og der bodde de, sommer som vinter. Stedet utviklet seg til et eget lite samfunn som fikk tilnavnet «Ørkenen Sur». Nedenfor kan du se dokumentaren som ligger ute på YouTube.

https://www.youtube.com/watch?v=g1mBQ2QsoQM

Beboerne i Ørkenen Sur døde i hopetall – også nordmennene. De drakk seg i hjel på tresprit under flere drikkekalas, mens andre ble myrdet eller døde som følge av kulde eller sykdom. De kom fra Fredrikstad (3-4 stk), Moss, Oslo, Larvik, Arendal, Risør, Kristiansand, Flekkefjord, Lista, Søgne, Kvinesdal, Spangereid, Tvedestrand, Lillesand, Stavanger, Bergen, Tromsø og andre steder i landet.

Min venns «stebestefar» gikk til grunne
Dokumentaren gjorde et stort inntrykk på meg, og som slektsforsker tenkte jeg at her forsvant nok noen av de sjømennene som vi ikke hørte mer om. Faktisk så snakket jeg med en venn her om dagen som sa at det eneste de visste om bestemorens første mann var at han var sjømann som gikk til «grunne i USA» . Da ble denne historien enda nærmere og tragisk, men også en del av vår historie.

Illustrasjonsbilde. Min far i som ung sjømann i Hollywood

Illustrasjonsbilde. Min far i som ung sjømann i Hollywood

Mitt møte med Jon Michelet
En av de som kommenterte i dokumentaren Ørkenen Sur er Jon Michelet. Dagen etter Ørkenen Sur ble vist på TV, møtte jeg John Michelet i en bokhandel i Moss. Han satt rett utenfor for å signere sin siste bok i serien «En sjøens helt». Han kom litt brått på meg så før min hjerne fikk registrert at det var Jon Michelet som satt der, trodde jeg det var noen jeg kjente. (Sikkert fordi jeg hadde sett han kommentert på TV dagen før). Så før jeg fikk tenkt meg om så sa jeg: «Så her er du ja». Først etter at jeg hadde sagt det, så jeg at det slett ikke var noen jeg kjente, men en kjent person, Jon Michelet. Jeg hadde nok ikke snakket til ham hvis jeg  hadde gjenkjent ham, men nå var det ingen vei tilbake. Jeg fortalte at jeg hadde sett på programmet og han spurte ivirig: «Ja, hva synes du om programmet». Vi fikk oss en fin liten samtale om dokumentaren, og kom så inn på slektsforskning, fordi jeg penset det den veien i forhold til sjømenn fra slekter rundt om kring som ikke kom tilbake. Kunne noen være havnet i Ørkenen Sur? Ja, Jon Michelet hadde faktisk fått e-mail fra en slektsforsker som lette etter en sjømann i sin familie også. Ettersom jeg husker så hadde visst bymisjonær Karl Holm fra Gjesdal som støtte og hjalp disse normennene et eget register over disse folkene. «Tenkt om det kunne blitt skannet og digitalisert»: sa jeg. Det var visst barnebarnet (som vi så i dokumentare) til Karl Holm som hadde arkivet i dag, opplyste Michelet meg om. Vi avsluttet samtalen med at han minte meg på at Krigsseilerregisteret skulle lanseres 19. januar. Han måtte jo signere bøker, og jeg skulle julehandle. Jeg glemte jo å ta et bilde av oss 🙂 – fordi det hadde vært et så morsomt minne.

Kilder:
Wikipedia
På bunnen i Broklyn
Østfold historielag
NRK TV

_____________________________________________________________

Flere lignende blogginnlegg

Nasjonalt krigsseilerregister lanseres i dag

Søk etter falne eller deltakere fra 1. verdenskrig, norske m.m – 100 år siden krigen startet

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv (grandonkel Klemets eventyrlige liv)

 

Hva slags slektsforsker er du, og hva vil du prioritere i fremtiden?

okt11

Anetavler, personhistorier, systematisk kartlegging eller søskenbarntreff. Hva liker du å driver med?

Hvilken slektsforekser er du og fremtiden 11102015

Jeg gjennomfører et MOOC-kurset i slektsforskning på HIV for tiden. Der hadde vi en aktivitet hvor vi skulle skrive litt hvem vi kjente oss best igjen i av fire uttalelser (se under), og hva vi ønsket å prioritere i fremtiden.

Uttalelse 1: Handlet om gleden og begeistringen ved å samle på navn for å fullføre din anetavlen og samtidig se hvor langt du kommer tilbake. Altså å linke familiene sammen.

Uttalelse 2: Handlet om at man synes det er mest givende å bli «kjent» med sine forfedre og fordype seg i deres skjebne, og omgivelser.

Uttalelse 3: Handlet om systematisk kartlegging av f.eks husmannsplasser på et gitt sted, eller annen emne man kan fordypes seg i eller kartlegge.

Uttalelse 4. Handlet mer om levende slektning, at de forgagne aner blir litt fjernt, men at et søskenbarntreff o.l. er det som betyr noe for denne typen person

Mitt svar:

Slektsforskning har vært en så stor del av livet mitt lenge. Derfor var det fint å få en slik oppgave der jeg kunne gå inn i meg selv og grunne litt på hva som kjennetegner min slektsforskning og hva jeg ønsker å prioritere i tiden fremover.

Jeg kjenner meg nok mest igjen i uttalelse 1 og 2. Det er virkelig en fest når jeg greier å finne en av mine forfedre og linke de til min anetavle. Særlig når det er personer jeg har lett etter i flere år fordi det av forskjellige grunner var vanskelig å finne dem eller opphavet. Særlig der jeg måtte innhente mye informasjon i fra forskjellige kilder før jeg med sikkerhet kunne hevde at, ja – dette var min forfar.

Jeg prøver også som uttalelse 2 handler om å se for meg de enkelte menneskers skjebne, og da særlig hvordan det var å være kvinne før i tiden. Alle barnefødslene, dårlig hygiene, tidlig død , det harde arbeidet og ikke minst hvordan var det å miste flere barn som de ofte gjorde på denne tiden. Jeg har ofte stått på mine formødres bosted og sett ut over et vann eller en annen utsikt og tenkt; «Hadde min formor tid til å stoppe opp slik som jeg gjør nå og lot hun blikket gli utover vannet og tenkte sine tanker om sitt liv og sin familie. Kjente hun vinden på sitt ansikt en fin vårdag, og tenkte at livet er jo flott, tross alt.» Derfor skriver jeg disse enkeltmenneskenes historie der jeg har kilder nok og tid nok.

Uttalelse 3 om systematisk kartlegging resonerer i tanker jeg har om fremtiden. Det er et bildeprosjekt jeg ønsker å starte, men det er ikke ferdigtenkt ennå, så jeg vil ikke gå nærmere inn på det her.

Skulle gjerne vært litt mer som i uttalelse 4, men ønsker helst at andre lager søskenbarntreff og slektstreff. Jeg kommer gjerne.

Etter min menig så mangler det en uttalelse i oppgaven. Det er at slektsforskning for meg er også å hjelpe andre å lære seg til å finne slekten, linke sammen familiene og finne ut om hvem de var ut i fra de forskjellige kildene. Det er det stor slektsforskerglede i.

I fremtiden ønsker jeg å prioritere følgende fem ting:

  1. Fortsette å prioritere å hjelpe andre med å lære seg eller være interessert i slektsforskning. Særlig barn og unge da det er bevist at de har større motstandsdyktighet når f.eks bestefar eller bestemor forteller om sine forfedre og sitt liv. Se Slektshistorie gjør at barn og unge har større personlig styrke 
  2. Få mere faglig utdannelse i historie og slektsforskning. Gjerne linket til hvordan kvinner har hatt det gjennom tiden.
  3. Fortsette å spre slektsforskerglede gjennom min blogg.
  4. Mitt bildeprosjekt.
  5. Skrive en slektsbok om syv døtre et sted i Sogn og Fjordane hvor nesten alle der fremdeles er etterkommere av disse syv.

Så jeg gleder meg over å gjennomføre dette kurset og ta en eksamen i det. Jeg gleder meg til ta fatt på eller fortsette med punktene over. Fremtiden ser lys og spennende ut, selv om jeg tror punkt fem er noe jeg ikke vil få tid til før jeg er pensjonist:-)

Hvem kjenner du deg igjen i og hva ønsker du å prioritere i din slektsforskning fremover?

_________________________________________________

Relaterte blogginnlegg

Oldemor Kaspara som fikk 17. barn – hennes livshistorie

Genealogisk Bucket-liste – en ønskeutfordring!

9 familiehistorie-prosjekter du kan gjøre sammen med barn og unge