Tag Archive | transkribere

Intervju med Kristine Rakke Østby: Slektsforsker, konsulent i DIS og transkriberer

jun6

Første gang jeg så og hørte om Kristine Rakke Østby var da hun var på frokostTV på TV2 i 2013, og fortalte om hvorfor hun drev med slektsforskning – ung som hun var.  Jeg ble imponert og nysgjerrig på denne flotte jenta og ville gjerne vite mer om henne. Kristine jobber som konsulent ved DIS-Norge, Slekt og Data sitt kontor, så jeg har truffet henne på flere samlinger og møter som DIS-Norge har. Der DIS-Norge har møter og samlinger, der finner du også Kristine. Dessverre så har jeg ikke fått snakket så mye med henne, så derfor benyttet jeg muligheten da jeg traff henne på Tillitvalgtkonferansen som DIS holdt i april i år, til å spørre henne om jeg kunne få lov til å intervjue henne til bloggen min. Nedenfor «forteller» Kristine bl.a. om hvordan hun ble hektet på slektsforskning, hva hun husker om sin oldemor, hennes største slektsforskerøyeblikk m.m. Nok en gang blir jeg inspirert å lese om andre slektsforskere. Håper du også blir det.

Kristine Rakke Østby
Kristine ble født i Oslo i 1987. Hun har jobbet som konsulent i DIS-Norge, Slekt og Data siden 2013. Ved siden av dette driver hun med transkribering av kirkebøker og folketellingen 1875. Hun startet med slektsforskning i 2012 og har aner fra bla. Brandbu, Elverum, Hobøl, Bø, Bamble, Hvaler, Stavern, Kristiania, Bygdøy, Ullensaker og Sverige.

Kristin Rakke Østby

Kristin Rakke Østby

Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning?
Kristine: Interessen og nysgjerrigheten har jeg nok alltid hatt, men jeg visste faktisk ikke før i 2012 at det var kilder tilgjengelig for offentligheten i det hele tatt, i hvert fall ikke på nett! Jeg kom helt tilfeldig over en artikkel i en nettavis som henviste til folketellingen 1910. Der gjorde jeg et søk, fant, og ble hekta umiddelbart. I tillegg skulle det vise seg å være så mange andre fantastiske kilder tilgjengelig.

Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hva mener du er den beste    måten å grave dypere i en families fortid?
Jeg synes den beste måten er å snakke med folk som kjente den personen du forsker på, om det er mulig. Da får man et helt annet innblikk enn hva du får ved kun å søke i kirkebøker og folketellinger. For å grave dypere og få en bedre forståelse av personene, mener jeg at det er lurt å søke i så mange kilder som mulig og lage en tidslinje over hendelsene i familien.

Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen?
Den eldste slektningen jeg husker er min oldemor, Lina Kristine f. Willumstad i 1907. Hun døde i 1993 da jeg var seks år gammel. Det jeg husker best ved henne, var at hun hadde veldig langt, grått hår som hun kom hjem til farmor (hennes datter) for å stelle. Jeg kan ikke huske å ha sett henne med håret ned mer enn en gang, og dette har nok gjort veldig inntrykk på meg når det gjelder henne.

Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs?
Jeg har fått tips om at det finnes programmer på nett hvor man kan lage tidslinjer. Da kan man se forfedrenes liv opp imot andre historiske hendelser. Dette har jeg ikke satt meg helt inn i enda, men jeg tror det kan være veldig nyttig for å forstå verden slik som våre forfedre gjorde.

Ellers bruker jeg bærbar Mac, iPhone og printer/skanner.

Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor?
Selv om slektsforskning er noe som først og fremst interesserer eldre, tror jeg det finnes flere unge som kunne bli interessert om de visste mer om hvordan slektsforskning foregår i dag. Jeg tror vi må vise den yngre generasjonen hvor morsom og tilgjengelig slektsforskning er som hobby.

Jeg kan vel kanskje fortsatt tillate meg å kalle meg en ungdom, og når jeg snakker med folk som er på min egen alder, synes de fleste at slektsforskning virker spennende.

De fleste ungdommer i dag har god kjennskap til bruk av data og vil nok raskt lære seg hvordan man kan søke etter slekt på nett.

Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning?
Jeg er så heldig at jeg har mange å velge mellom. I fjor sommer var jeg på et slektsstevne med etterkommere av morfars (Knut Dag Torgersen) foreldre og kom over et bilde av morfars mormor – min tippoldemor Anna Marie Holm. Hun døde da min oldemor Lilly Amalie (morfars mor) bare var 2 år gammel, og Anna Marie selv bare var 23 år gammel. I og med at hun døde så ung, trodde jeg ikke at jeg kom til å finne noe bilde av henne. Jeg hadde lenge hatt som mål å ha bilder av alle mine tippoldeforeldre og nå hadde jeg endelig det!

Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært – og hvorfor akkurat da?
Da tror jeg at jeg ville tatt et besøk hjem til mine 3x tippoldeforeldre Johan Jensen Schiørbeck og Anna Jørgensdatter Brunbech ved folketellingen 1801. De bodde i Vestre Quarteer 302 i Kristiania i folketellingen 1801. Det ville vært veldig interessant å se hvordan de bodde og ikke minst fått litt mer informasjon om hvor de kom fra.

Hva er ditt beste tips for:

Være organisert og ta vare på opplysninger?
Ta deg tid til å legge inn all informasjon i et slektsprogram, det sparer deg i lengden mye tid og plass. Husk alltid å legge inn kildehenvisning på informasjonen! Denne feilen gjør nok de fleste innimellom i ivrige stunder, men det er en klassisk nybegynnerfeil å undervurdere viktigheten av dette. Det finnes flere slektsprogrammer som er gratis og nyttige for nybegynnere.

Få familiemedlemmer til å dele historier?
Hent fram bilder og del den informasjonen du selv har funnet.

For å starte med slektsforskning?
Begynn på et slektstre og før evt. rett inn i et slektsprogram. Før inn det du vet, og spør eldre familiemedlemmer om de vet noe mer. Ofte kommer man tilbake til oldeforeldre som ble født før 1910. Gå inn på digitalarkivet og søk i folketellingen for 1910. Der vil du finne fødselsdato- og sted. Deretter kan du se om du finner dåpen i kirkeboka, der vil foreldrenes navn stå.

Jeg vil selvfølgelig også trekke fram DIS-Norge, Slekt og Data (www.disnorge.no) sine nettsider. Registrer deg og bruk Slektsforum for å få hjelp av andre medlemmer til å søke etter slekt. DIS-Norge har også en stor database over graver, faktisk over 2.5 millioner gravminner. Dette er veldig nyttig for slektsforskere!

_________________________________________

Mer om intervjuer:

Intervju med en ung slektsforsker: Olav Flottorp – student og russ

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning

Intervju med slektsforsker, lærer, forfatter og hedersprismottaker fra DIS, Norun Lillian Klettum

Hjelpemiddel for avskrift av slektsdokumenter. Et Windows-basert program.

mar24

Håndskrevne dokumenter

Du har sikkert noen gamle håndskrevne brev, kirkebokmerknader eller andre dokumenter du har tatt bilde av eller skannet inn på din PC, som du gjerne vil skrive av. Ofte så ønsker vi som driver med slektsforskning å bruke disse avskriftene i en familiehistorie vi skriver, i en slektsbok vi holder på med eller for at det skal være mer leservennlig.

Før når jeg har skrevet av fra dokumenter jeg har digitalisert eller tatt bilde av, har jeg delt skjermen i to eller brukt to skjermer. Det tar tid å åpne begge programmene (bildeprogram og Word-program), justere de slik at de passer halve siden, å klikke frem og tilbake, flytte og lagre. Jeg har alltid ønsket meg en lettere måte å gjøre slik avskrift på.

Transcript – Windowsbasert

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

Transcript i bruk. Her er et brev fra en av mine forfedre som jeg har begynt å skrive av.

For litt siden kom jeg over et program som heter Transcript. Transcript 2.5 er en Windowsbasert-program som forenkler og forbedrer avskriftsprosessen. Transcript er ikke et OCR-program. Ingen tekst blir konvertert automatisk. Vi må legge inn all ny tekst manuelt, men dett programmet letter jobben. Programmet har en gratis versjon – det er den jeg bruker og holder for mitt bruk – og en PRO-versjon som koster 15 EUR. Det er kun privatpersoner som kan bruke gratis-versjonen.

Jeg har lastet ned programmet og prøvd det. Det er enkelt program som er en blanding av Word-funksjoner og enkle billedredigeringsfunksjoner.

Det er en Jacob Boerema fra Nederland som har lagd programmet. Han skriver selv om Transcript:

Transcript ble til på grunn av min misnøye med å bruke både et redigeringsprogram (som Word) og en bildeviser da jeg skulle transkribere bilder av gamle dokumenter. Jeg måtte alltid måtte bytte mellom editeringsprogrammet og min bildeviser, når jeg trengte å flytte bildet, slik at neste del ville bli synlig.

Jeg tenkte at det skulle bli lettere når alt dette kunne gjøres i ett program. Jeg kunne ikke finne en program som gjorde dette, så jeg bestemte meg for at jeg ville prøve å lage et slikt program selv, og her er resultatet.

Den grunnleggende ideen er veldig enkel. Dele skjermen i to deler. Øvre halvdel av bildet viser dokumentet og i den nedre halvdelen kan du kan redigere teksten. Fra og med versjon 2.4 er det også mulig å vise tekst og bilde ved siden av hverandre, men bare i den betalte versjonen. Størrelsen på disse vinduene kan endres etter ønske.

Fra editeringsdelen kan du flytte den synlige delen av bildet på mange måter ved å bruke snarveier. Du kan også bruke tastene for å flytte til forrige eller neste bilde i samme mappe. Foruten at det er selvsagt mulig å bruke de fleste av de vanlige editeringsfunksjoner som finnes i de vanlige editeringsprogrammene (som Word).

Transcipt har videre mange alternativer og ekstra funksjoner som er designet for å gjøre det enklere for brukeren å transkribere et bilde.

Som standard husker programmet den nøyaktige plasseringen hvor du var siste gang (og flere andre innstillinger) i tekst og bilde, og går tilbake til den posisjonen når du starter programmet.

Transcript har en omfattende hjelpefil. Bruk F1-tasten eller gå til Hjelp-menyen for å se denne hjelpefilen. Det anbefales i det minste å lese de viktigste elementene i denne hjelpefilen før du begynner å bruke programmet.

 Hvordan bruke Transcript

Det beste er å lese hjelpefilen som Jacob Boerema beskriver selv over, men å komme i gang er ganske enkelt.

Du laste ned programmer her. (her kan du også lese mer om programmet og også kjøpe PRO-versjonen hvis du ønsker det.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Slik ser programmet ut når du åpner det første gang.

Når du har lastet ned programmet så kan du åpne den. Da vil det være et stort grått felt hvor bilde av dokumentet skal være og et hvitt felt hvor du skriver inn teksten. Trykk så på File og så på Open imagefile. Da kan du hente bilde av brevet, kirkeboken, eller dokumentet du skal skrive av. så er det bare å begynne å skrive. Du kan juster feltene ved å la mustasten gå inntil feltet mellom bilde og teksten. Når mustasten forandrer seg fra pil til et annet bilde så trykk mustasten ned og dra til den størrelsen du ønsker på feltet.

Her holder jeg på skrive av et dokument hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Her holder jeg på skrive av et dokument hvor onkel Klemet sverger troskap til USA når han blir amerikansk statsborger

Jeg virkelige liker dette programmet, særlig det at dokumentet ligger over der jeg skal skrive. Dette er et program jeg vil fortsette og bruke.

___________________________________________________

Flere gode tips:

9 ting du kan gjøre eller lage med familie-/slektshistorier

Skriv din egen livshistorie – 31 spørsmål til hjelp

50 spørsmål du kan stille i et intervju av en slektning