Tag Archive | ukens skatt

Ukens skatt – bestefars medlemsbok med stempelet «Præsident Christie»

jan15
Bestefar medlemsbok.

Bestefar medlemsbok.

Jeg har en liten medlemsbok fra 1934 som tilhørte min bestefar Nordahl Rødsand. Den har flere stempler med «Præsident Christie» inne i seg. På forsiden og inni i medlemsboken står det «Trygdekasse». Inne i boken er det ført inn kvitteringer for trygdepremier som min bestefar betalte. Bla. 1 krone og 10 øre 29. januar 1934 og 5 kroner og 50 øre 9 april 1934. Bak alle er det stempel «Presidænt Christie.»Hva var det bestefar var medlem i?
Den 13 januar (2014) skrev jeg om reglement for kommunekontorister  1862-1871 . I det reglementet står det at de måtte spare privat til sykepenger og pensjon for å ha penger i tilfelle sykdom og til alderdommen. Det fikk meg til å husket min bestefars medlemsbok i Trygdekassen.

På Lovdata leste jeg at Folketrygden ikke ble innført før 1. januar 1967.

Folketrygden er et nasjonalt, sosialt forsikringssystem som ble innført 1. januar 1967

Lovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal videre bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkelte persons livsløp og mellom grupper av personer. Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp.

Så hva var det min bestefar betale premier på? Fikk ikke folk sykepenger før 1967?

Bestefar til høyre

Bestefar til høyre på 1930-tallet

Lover om sykeforsikring og trygdekasse
Den første lov om sykeforsikring av 1909 (i kraft juli 1911) innførte pliktig trygd for de lavest lønte arbeidstakere. Denne sikret arbeidstaker til en viss grad hvis de hadde ulykker på arbeidsplassen.

Lov om syketrygd av 6. juni 1930 for alle arbeidstakere var et stort gjennombrudd i sosialomsorgen. Alle lønnstakere var pliktige medlemmer i trygdekassen på det sted de arbeidet. Arbeidsgiveren pliktet å melde arbeidstakeren inn i trygdekassen. Trygdekassen var pliktig til å yte legehjelp under sykdom. Utgifter til transport til lege og sykehusopphold ble betalt, men legeutgiftene måtte dekkes av den enkelte. Loven gjaldt bare for personer med inntekt under et bestemt beløp.

Bestefar medlemsbok.
Min bestefars signatur
Hva måtte den trygdede gjøre

Ikke syk siden spanskesyken i 1918
Så det var etter syketrygdloven av 1930 min bestefar betalte premier inn til trygdekasse. Jeg tror ikke han noen gang fikk bruk for sykepenger selv, for som han sa da han fikk lungebetennelse i som nesten 90-åring; » Nei, æ hakje vært syk sia spanska» (Nei, jeg har ikke vært syk siden spanska (spanskesyken i 1918) .)

Stempelet «Præsident Christie»
Så var det dette stempelt på hver innbetalte premie inne i medlemsboken. Jeg forstår at det måtte dreie seg om Wilhelm Frimann Koren Cristie (1878-1849) som var med riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og som ble landets første stortingspresident i 1814. Alikevel døde Christie en god stund før vi fikk lover om sykeforsikring og syketrygd. Svaret kan være at Christie ble født i Kristiansund, og at Kristiansund æret sin store «Landsfader» ved å bruke dette stempelet. Bestefar bodde da i Kristiansund. Jeg vet ikke om noen annen forklaring enn dette.

Wilhelm F. K. Christie
Medlemsboken m/stempel

Artig å finne dette stempelet «Præsident Christie» i dette jubileumsår 2014,  200 år siden Christie var med i riksforsamlingen på Eidsvoll. Det er også opprettet en genalogisk side for å få lagt inn alle etterkommere etter Edsvold menn. Den heter Eidsvollsmennens etterkommere.

Kilder:
http://tidsskriftet.no/article/1838010/

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1997/nou-1997-7/12/2.html?id=140796

http://nn.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_F.K._Christie

__________________________________________________

Les om flere slektskatter her

Ukens skatt – farfars «halatre»

des14

Jeg har aldri kjente min farfar Ingevart Zahl Johnsen. Han døde i 1956 nesten 70 år gammel. I 2006 var jeg en tur på Nesna, hvor min farfar bodde hele sitt liv (selv om han ble født på Lurøy,).

Farfar Ingevarts åk

Farfar Ingevarts åk

«Halatre»
På hytta til min søskenbarn Jan Roar Johnsen hang dette åket som hadde tilhørt min farfar. Min far sa de brukte å kalle det for «halatre» (hale-tre), fordi de halte tunge ting med det. Farfar (og farmor) brukte det til å hente vann med i fra brønnen og bekken. Han hang en bøtte på hver side. Det kan jo hende han brukte det til å bære andre ting også, men det vet jeg ikke sikkert. Desverre så vet jeg så alt for lite om min farfar.

Min farfar Ingevart som ung mann

Min farfar Ingevart som ung mann

Farfars historie
Jeg har samlet litt informasjon her og der, fra tanter, onkler og søskenbarn. Jeg har som mål å skrive en liten biografi om han. Jeg trenger hjelp i fra mine søskenbarn for å samle alt de har hørt i fra sine foreldre. Jan Roger fortalte bl.a. at han husket at farfar bodde på et værelse hos dem de siste årene før han døde.

Dette er et minne i fra Ingevarts datter Hansine (samtale juli 2006)
«Han jobbet som snekker og var med på å bygge lærerskolen på Nesna. Han var også med på og sette opp hus»

Derfor er det ikke utenkelig at han farfar Ingevart lagde dette åket selv.

Fordi jeg fikk sett og tatt bilde av dette åket er det blitt min skatt Nå kan jeg forestiller meg hvordan min farfar brukte åket i sitt daglige liv. Så anderledes vårt liv er, hvor vannet kommer ut i fra kranen. Med dette lærer jeg å kjenne en liten del av farfars liv.

Ukens skatt – farmor Jonettes rokk

nov22

Jeg kjente aldri min farmor Jonette Marie Ivarine Evertsdatter (1889-1950) fordi hun døde bare 61 år gammel en god stund før jeg ble født. Men i mitt barndomshjem så langt tilbake som jeg kan huske sto farmors rokk til pynt.

Farmor Jonettes Rokk

Farmor Jonettes rokk

Far var yngst i en barneflokk på 8 (9) og var bare 19 år da hans mor døde. Min farmor Jonette er i samme generasjon som min oldemor på morsiden, så hun virket så fjern for meg. Selv om rokken var ment som pynt kunne ikke vi barna la være å tråkke på pedalen for å se hvor fort hjulet kunne snurre. Det fikk meg til å tenke på hvem hun var og å se på bilder av henne. Så jeg kan godt si at denne rokken var med på å bringe min farmor nærmere. Derfor er denne rokken en familieskatt for meg. Jeg er nå den heldige eier av denne rokken og den står hjemme hos meg som på bildet over.

Farmor ble født på Handå på Nesna, Nordland og bodde der i hele sitt liv.

Farmor Jonette

Farmor Jonette

Litt om rokk
Spinnerokk eller spinnrokk, også kalt hjulrokk eller bare rokk, er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Hovedprinsippet i all spinning er at fibrene trekkes ut og tvinnes så de henger sammen i en tråd.

Man kan bruke uttallige slags fiber til spinning. Det vanligste er ull fra sau. Forarbeidet er viktig, og kan gjøre på mange måter. Fibrene kan gres, eller kammes, for å spinne kamgarn. Men det vanligste er å karde ulla til kardegarn. Man kan karde ull med håndkarder (Sees på bildet over undr rokken) . Det er imidlertid krevendeSpunnet tråd og garn brukes særlig til å veve tekstiler og strikke klesplagg. Å lage tråd, tekstiler og tøy var svært tid- og arbeidskrevende før moderne masseproduksjon ble vanlig. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra 1500-tallet, lettet deler av dette arbeidet betydelig.

De vanligste hjulrokkene i Norge har et pedaldrevet svinghjul, et vannrett eller skråstilt brett (rokkebryst), en vinge (spindel) som spinner tråden og en snelle som samtidig spoler opp garnet. På enklere skottrokker settes drivhjulet isteden i sving med håndkraft. Der vindes også garnet opp på teinen i en egen prosess etter at det er spunnet.

Opprinnelig til ordet rokk, kan være i fraet gammelt indoeuropeisk ord for «å spinne».

Kilde: Spinnvilt og Wikipwedia om Rokk

Ukens skatt – et par gamle hullete «labba»

nov1

Ukens skatt – igjen fra Rødsandslekten

Labban mine som oldemor strikket av restegarn

 

Min oldemor på besøk til min bestefar

Min oldemor Kaspara Rødsand på besøk hos min bestefar

Min oldemor Kaspara Rødsand som jeg husker veldig godt strikket gjennom nesten hele sitt liv. Det sies til og med at hun gikk og strikket på gaten da hun skulle besøke naboer og venner (det samme gjorde hennes mor også), eller hun skulle i butikken å handle. Det er mange som har vært så heldig å få et par tykke sokker, eller “labba” som vi sa, som hun har strikket. Jeg har tatt vare på det siste paret hun strikke til meg – et par godt brukte “labba” strikket av restegarn. Den ene har hull på helen også. Selv om de fremdeles passer så ligger de heller i en minneboks.

Ukens skatt – bestefar Rødsands kjelke

okt26
Min bestefar Nordahl Rødsands kjelke fra 1917 på veggen hjemme

Min bestefar Nordahl Rødsands kjelke fra 1917 på veggen hjemme

På veggen hjemme har jeg en kjelke som min bestefar Nordahl Rødsand laget i 1917. Siden jeg har skrevet så mye om Rødsandslekten i det siste, så synes jeg at ukens skatt skulle være i fra den familien også.

Hjemmelagd kjelke fra 1917
Kjelken lagde han da han var 12 år gammel. Redskapene han hadde å hjelpe seg med var kun en kniv og en hammer, og selvsagt vedsaga. Jernet under meiene ble varmet i ovnene i vaskekjelleren og bøyet og formet med hammeren. Bestefar mente at kjelken hans gjorde like god fart om ikke mer fart en de moderne kjelkene. Både jeg og mine søsken har prøvd den, og pga. at den er tyngere enn mange moderne kjelker gjør den ganske god fart. Vi smurte selvsagt med sterinslys på meiene. Det lærte vi av bestefar.

Bestefar Nordahl med kjelken han lagde i 1917. Bildet er fra 1973 og tatt av avisen Tiden Krav

Bestefar Nordahl med kjelken han lagde i 1917. Bildet er fra 1973 og tatt av avisen Tiden Krav

Ukens skatt – Perlekjede av kinesisk bergkrystall fra Shanghai i 1920

okt15

Min mormor Apelseth hadde et spennende og vakkert perlekjede lagd av kinesisk bergkrystall, og jeg er nå den heldige eier av det.

Mormors perlekjede fra Shanghai

Mormors perlekjede fra Shanghai

Mormor fortalte at hun hadde fått det av sin storebror Klemet Apelseth til konfirmasjonen i 1920. Storebroren hun ikke husker å ha møtt da hun ble konfirmert. Han dro hjemmefra da hun var liten baby. Men mormor ble fortalt at hun satt på fanget hans.

Eventyr eller sant
Min mormor Apelseth fortale så mangt og vi visste ikke helt om vi skulle tro på henne. Historien om dette perlekjede fra Shanghai, inneholdt en Russiske prinsesse, to døde koner, overfall av røvere, den amerikanske regjering, militære forsyninger på Filippinene, angrep av innfødte, en ranch i USA, splint i magen i Frankrike, produksjon av fruktdrikker i Østen, salg av amerikanske kjøleskap i Kina og en japansk fangeleir m.m.

Dette var som et eventyr som ble fortalt meg som barn og som sagt så visste vi ikke helt hva vi skulle tro da jeg vokste opp, men jeg elsket dette perlekjede for «eventyret» og det vakre fargespillet. I et senere blogginlegg skal jeg avsløre mer om historien til gammelonkel Clemet Apelseth og hva han egentlig opplevde.

Det jeg har lært gjennom mitt slektsforskerliv er at det som oftes er en del sanne/riktige detaljer i fortellingene som blir fortalt. Min mormor Apelseth fortalte flere «utrolige» fortellinger og som oftes var det noe sant i de.

Bildet er tatt i 1926 da mormors søster Lilly giftet seg. Her er mormor med alle søstrene sine.

Bildet er tatt i 1926 da mormors søster Lilly giftet seg. Her er mormor med alle søstrene sine.

4 verdifulle og sjeldne perler til lillesøster
Min mormor Apelseth hadde en søster Anna som var to år yngere en henne. Hun ble visst lei seg da min mormor fikk dett kjedet. Derfor fikk hun 4 perler som det ble lagd hengene øredobber av – to perler på hver øredobb. Jeg tror en datter av henne arvet de, fordi jeg så de henge en gang på mors kusines ører. Denne samme kusine opplyste oss om at bergkrysstalperlene ble taksert hos en gullsmed en gang. Han sa det var en sjelden type krystall og meget verdifulle. Jeg er ikke helt sikker på denne historien heller, og jeg har ikke tenkt å undersøke det. Det er så mye mer spennende å tro at jeg har sjeldne, verdifulle gamle kinesiske bergkrystaller hengene rundt halsen.

Oppdatert informasjon 01.01.2014 Etter å ha snakket med datter (Marion) av overnevnte Anne fikk jeg vite at perlene var dekket med  (hvit) perlemor, men at dette flasset av etter hvert og frem kom den vakre rosa bergkrystallen Min mor bekreftet dette.

Mormors forlovelsesbilde med perlekjede fra Shanghai.

Mormors forlovelsesbilde med perlekjede fra Shanghai.

Dette var ukens skatt – og for en skatt det har vært for min mormor og nå meg. Men bare vent på historien om Klemet – den er som et eventyr.

Mer om onkel Klemet

Slektshistorie: Hvordan lage oversikt over et liv (grandonkel Klemets eventyrlige liv)

Klemet med Olga fra Russland

Grandonkel Klemets hjemkomstgave

Mary Lou, Klemets kone nr. 3, Klemet, grandtante Lilly og mormor Erna. 1957

Var grandonkel Klemet i Japan også?

Oldemors toalettsett – nærbilde av lokket